Paulus kjem til Makedonia

17/11/2019
IMG_1968

Kavala. Foto: Arne Berge 2019

Apostelen Paulus kom til Makedonia ca år 50. Han kom då med båt frå Troas i Lilleasia, ei sjøreise han brukte to dagar på. Paulus og reisefølget hans gjekk i land i Neapolis, byen som i dag heiter Kavala.

Dette er omtalt slik i Apostelgjerningane (Apg):

Vi la ut frå Troas og segla beint til Samotrake, og dagen etter kom vi til Neapolis. (Apg 16,11)

Eg var innom Kavala då eg tidlegare i haust reiste i Paulus´ fotspor. Kavala ligg nordaust i Hellas, i den greske regionen Makedonia.

Paulus reiste frå Troas i Lilleasia til Neapolis i Makedonia og han kom dermed for første gong til det me kallar Europa. Det er slett ikkje sikkert at dette blei opplevd grensesprengande på Paulus si tid. Både Troas og Neapolis låg jo i Romarriket. Samtidig: Apg fortel faktisk at Paulus drog til Makedonia på bakgrunn av ei spesiell openberring, eit syn, som formidla nettopp denne reisa som eit kall:

8 Så drog dei gjennom Mysia og kom ned til Troas.  9 Om natta hadde Paulus eit syn. Han såg ein makedonar som stod og kalla på han og bad: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» 10 Då han hadde hatt dette synet, prøvde vi straks å fara til Makedonia, for vi skjøna at Gud hadde kalla oss til å forkynna evangeliet der. (Apg 16,8-10)

Var Paulus si forkynning i Makedonia den første forkynninga av det kristne evangeliet «på europeisk jord»? Det veit me ikkje. Men det var i alle høve første gong Paulus sjølv var på det me i dag kallar det europeiske kontinentet. Det er elles ikkje kjent når det for første gang kom kristne til Roma. Paulus skreiv få år seinare (ca år 57) Romarbrevet til ei allereie etablert kristen forsamling som ikkje hadde utgangspunkt i verksemda hans.

Tilbake til synet som blei opplevd som eit kall til å forkynna i Makedonia. Det neste bildet viser eit Paulusmonument utanfor ei kyrkje i sentrum av Kavala. Mosaikken framstillar den sovande Paulus (til venstre), synet av makedonaren (i midten) og Paulus som går i land på eit nytt kontinent (til høgre). Makedonaren er framstilt i romerske klede.

Teksten om då Paulus følgte kallet og reiste til Makedonia, er det første av fleire «vi-avsnitt» i Apostelgjerningane, sjå Apg 16,10 i det siterte avsnittet. Betyr det at Lukas, som truleg skreiv Apg, her skriv om ei reise han sjølv var med på? Er det mogleg å tenka seg at Lukas, som var grekar, har skrive seg sjølv inn i teksten her?

IMG_1971

Paulus-monumentet i Kavala. Foto:Arne Berge 2019

Kavala er ein flott by med ei god hamn. Byen kan blant anna visa fram ein gamal og imponerande akvedukt som går rett gjennom sentrum. Men obs: akvedukten er ikkje frå romersk tid, slik det står i nokre oppslagsverk. Den blei bygd under sultanen Suleiman den store på 1500-talet. Byen er elles mest kjent for sin omfattande tobakk-produksjon og for å vera heimstaden til Mohammed Ali (1769-1849) som grunnla eit dynasti i Egypt på 1800-talet.

IMG_1973

Akvedukten i Kavala. Foto: Arne Berge 2019

Hamna i Kavala. Foto: Arne Berge 2008


Fotturar i Israel

11/11/2019
IMG_6752

Frå Nahal Amud. Foto: Inger Bakke Berge 2018

Eg likar å vera ute i naturen. Og eg syns det er interessant å bli kjent med kulturen i eit land til fots. Det gjeld også i Israel.

Det var derfor kjekt å oppdaga den nye nettsida Israel By Foot. Her er det mykje interessant stoff om ulike fotturar under kategoriane Self-Guided Hikes, Bible Walks, Multi-Day Trekking, Scenic Road Trips, Guided Hiking Tours og Rappelling & Extreme. Eg kom nyleg over nettsida via ein artikkel på BiblePlaces Blog.

Sjølv har eg dei siste åra, saman med Inger, fleire gonger leia grupper på Jesus Trail i området mellom Nasaret og Gennesaretsjøen. Det er mange notat her på bloggen knytt til denne turløypa, sjå her. Men eg har også skrive om andre turar, for eksempel turen ned Nahal Amud (bildet).


Trappevegen frå Siloadammen

01/11/2019

Det er diskusjon om alderen på pilegrimsvegen som er under utgraving under Davidsbyen i Jerusalem. Det har lenge vore sagt at den blei bygd av Herodes den store, som døydde i år 4 f Kr. Nå seier ein forskings-rapport at den er bygd ca år 30, altså under Pilatus. Mens den fremste eksperten på tempelhøgda i Jerusalem meiner den er bygd av kong Agrippa II på slutten av 50-talet. Det er funn av myntar som kan daterast nøyaktig som blir brukt i diskusjonen, og ulike forskarar tolkar og vektlegg funna på ulik måte.

Den breie trappevegen var truleg ein viktig pilegrimsveg og den avsluttande etappen for dei som var på veg opp til tempelet. Om den var ferdig bygd på Jesu tid, er altså foreløpig eit ope spørsmål.

Vegen går frå Siloadammen til Robinson´s Arch ved tempelplassen. Det er ein imponerande trappeveg som i dag ligg under jorda, hovudsakleg under gata El-Wad. Det vil truleg gå fleire år før heile vegen kan bli opna for publikum, men under denne vegen går det ein trang avløpskanal (der det også er mange trapper), og den har vore open i nokre år nå. Eg har gått den fleire gonger, seinast i haustferien i år.

National Geographic har nyleg publisert ein artikkel som fortel om vegen og om diskusjonen om datering. Artikkelen er illustrert med eit flott bilde av vegen. Artikkelen fortel også om kritikken frå palestinsk hald mot dette arkeologiske arbeidet, som foregår under det som i dag er eit palestinsk bustadområde.

Road built by biblical villain uncovered in Jerusalem
A long-buried street that led pilgrims to the Jewish Temple 2,000 years ago was commissioned by Roman governor Pontius Pilate. (National Geographic 20.10.2019)

The Gospel Coalition følger opp med ein artikkel som presenterer hovudsynspunkta i artikkelen over, men som også lar Leen Ritmeyer, spesialist på tempelhøgda, sleppa til med ei alternativ datering:

Was the Road in Jerusalem Discovered by Archaeologists Really Built by Pontius Pilate? (The Gospel Coalition 22.10.2019).

Eg avsluttar med eit bilde frå avløpskanalen som altså går under den store trappevegen som er under utforsking.

IMG_8899

Avløpskanalen under trappevegen i Davidsbyen.
Foto: Inger Bakke Berge 2018


Jesus Trail og Jerusalem 2019

31/10/2019

Frå vandringa på Jesus Trail. Foto: Inger Bakke Berge 2019

Eg var tidlegare i haust på ein elleve dagars tur i Israel og dei palestinske områda. Inger og eg var reiseleiarar for gruppa som deltok på turen Jesus Trail og Jerusalem 2019.

Det er ei spesiell oppleving å oppleva eit land og kulturen der til fots. Me ser andre ting enn når me er i bil eller buss. Me kjenner lukter, treff menneske, ser blomar og tre på nært hald. Vandringa på Jesus Trail, ei merka turløype i Galilea, har derfor blitt ein viktig del av programmet på mange av turane våre. Jesus Trail går i eit terreng der Meisteren sjølv gjekk.

På slike turar har eg ansvar for forkynning og undervisning, saman med dei ulike guidane som me samarbeider med. Eg syns det er flott å få formidla bibelkunnskap som er «jordfesta» i den bibelske geografien og historia. Det neste bildet er tatt i ein slik formidlingssituasjon, på Hattins Horn. Her er det flott utsikt over store delar av Galilea. På bildet skimtar me Gennesaretsjøen langt nede i bakgrunnen.

På Hattins Horn. Foto: Inger Bakke Berge 2019

Det var nå fjerde gongen me gjekk denne turen, med litt ulike variantar frå gang til gang. Me budde på kristne arabiske gjestehus og på jødiske kibbutzhotell. Det israelske samfunnet er verkeleg samansett!

Dagane i Jerusalem og området rundt byen inneheldt også mange besøk på stadar og i kyrkjer som er knytt til den bibelske historia. På det neste bildet står eg på det flotte utsiktspunktet på Oljeberget, med Jerusalem bak meg.

På Oljeberget. Foto: Inger Bakke Berge 2019

Me fekk også oppleva Yom Kippur, den store forsoningsdagen, i Jerusalem. Dette er ein viktig heilagdag i den jødiske kalenderen og då stansar heile det jødiske israelske samfunnet opp. Me kan f eks gå midt i gata i det som elles er travelt trafikkerte vegar.

Stille gater i Jerusalem under Yom Kippur. Foto: Arne Berge 2019

Her er eit kort resyme av programmet på denne turen:

  1. Reisedag
  2. Morgonbad i Middelhavet. Deretter reise til Nasaret med Nazareth Village og kyrkjebesøk i Bebudelseskyrkja. Nokre tok også turen innom den gresk-ortodokse St. Gabriels kyrkje.
  3. Vandring på Jesus Trail frå Nasaret via Zippori National Park til Kana.
  4. Vandring på Jesus Trail frå Kana til Kibbutz Lavi.
  5. Vandring på Jesus Trail frå Kibbutz Lavi over Hattins Horn, innom Nebi Shueib, ned Duedalen til Magdala. Transport til Kibbutz Ginosar.
  6. Morgon på Mount of Beatitudes. Busstur ned Jordandalen, innom Qasr-al-Yahud  (Jesu dåpsstad etter tradisjonen) og vidare til Jerusalem.
  7. Vandring omkring i Jerusalem, hovudsakleg i Gamlebyen der me gjekk gjennom dei fire kvartera; det armenske, det jødiske, det muslimske og det kristne kvarteret. Me var ved Vestmuren, me gjekk delar av Via Dolorosa, og me besøkte Golgata og Jesu grav i Gravkyrkja. Me var også i Gravhagen i Aust-Jerusalem; der hadde me nattverdgudsteneste.
  8. Besøk på Caspari Center, Den Norske Israelsmisjons studie- og ressurssenter i Jerusalem. Deretter besøk i holocaustmuseet Yad Vashem. Så drog me til den eldste delen av Jerusalem; Davidsbyen. Her gjekk dei fleste av oss gjennom Hiskias tunnell og dei andre interessante tunnellane. Me kom opp til Jerusalem Archaelogical Park og såg på gater frå Jesu tid og dei store trappene på sørmuren av tempelplassen. Lysshowet The Night Spectacular om kvelden.
  9. Utsiktspunkt på Oljeberget, kyrkja Dominus Flevit og vidare ned bakkane til  Getsemane med Alle Nasjonars kyrkje. Samling i den avlukka hagen. Deretter buss til Qumran ved Dødehavet der Dødehavsrullane blei funne. Dagen blei avslutta med bading i Dødehavet.
  10. Dagstur til Betlehem. Me besøkte Det Palestinske Bibelselskapet, og var deretter i Fødselskyrkja som er bygd over Jesu fødestad. På ettermiddagen var me på «hyrdemarkene» og konsentrerte oss om koss me skal forstå forteljinga om Jesu fødsel.
  11. Reisedag tilbake til Norge.

Filips grav i Hierapolis

27/09/2019
IMG_1529

Apostelen Filips grav. Foto: Arne Berge 2019

Eg var nyleg på studietur i Vest-Tyrkia, og ein av stadane me besøkte, var Hierapolis / Pamukkale. Eg hadde vore her eit par gonger før, men det var så langt tilbake som i 2005. Etter den tid er det her gjort eit arkeologisk funn som eg syns er svært interessant; i 2011 blei apostelen Filips grav funnen i ein kyrkjeruin nær Filips martyrium, staden der han etter tradisjonen blei korsfesta.

Filips martyrium og gravkyrkje ligg i bakkane ovanfor det romerske teateret i den gamle byen Hierapolis.

Den kristne misjonen nådde tidleg fram til Lykosdalen med dei tre nabobyane Hierapolis, Laodikea og Kolossai. Allereie på 50-talet, ca 25 år etter Jesu død og oppstode, er byane omtalt i Kolossarbrevet (Kol 4,12-13). Epafras hadde truleg møtt den kristne trua hos Paulus i Tyrannusskulen i Efesos (Apg 19,8-10). Epafras blir av nokre kalla Lykosdalens «apostel».

Det er likevel apostelen Filip som først og fremst blir knytt til den tidlege kyrkja i Hierapolis. Han kom kanskje hit på slutten av 60-talet eller på 70-talet, og tradisjonen seier at han blei martyr ved å bli korsfesta opp-ned i år 80.

Ruinane etter bygningen som blir kalla Filips martyrium, har lenge vore kjent. Fagfolk rekna også med at sjølve grava var innanfor denne ruinen. Men i 2011 fann arkeologer grava i ein kyrkjeruin like nedanfor martyriet.

Les Biblical Archaeology Society sin omtale av funnet og staden: Tomb of Apostle Philip Found.

NRK viste i desember 2011 ein dokumentar om funnet av grava. Her kjem det fram at norske arkeologar var aktivt med i utgravingane. Les NRKs omtale av programmet: Se NRKs unike bilder fra apostelen Filips grav.

For dei spesielt interesserte: Det omtalte seglet med bilde av Filip mellom grava og martyriet, er interessant. På informasjonstavla på staden (på eitt av bilda under) og i Biblical Archaelogy Society sin omtale av funnet, blir det oppgitt at det er frå 6. hundreår. Men Virginia Museum of Fine Arts, som har originalen, oppgir at det er koptisk og frå 8. hundreår! Her er det noko eg ikkje forstår!

IMG_1515

Steinbenkane i gravkammeret. Foto: Arne Berge 2019

 

IMG_1527

Apostelen Filips martyrium. Foto: Arne Berge 2019

Eg tar også med teksten på eit par av informasjonstavlene på staden, med omtale gravkyrkja og martyriet.

IMG_1513

Informasjonstavle, Filips gravkyrkje. Foto: Arne Berge 2019

IMG_1519

Informasjonstavle, Filips martyrium. Foto: Arne Berge 2019


Mishkan om Jerusalem

16/08/2019

Tidsskriftet Mishkan, som gis ut av Caspari Center i Jerusalem, har nyleg kome med eit temanummer om Jerusalem. Eg har foreløpig lese dei to første artiklane og syns dei er interessante. Eg blei spesielt nysgjerrig då eg såg artikkelen om byen på Egerias tid, sidan eg sjølv tidlegare har lese og skrive om pilegrimstekstar frå bysantinsk tid i Jerusalem (325-638).

Tidskriftet ligg ope på nettet. Sjå Mishkan nr 81, temanummer om Jerusalem.

Her er innhaldslista:

  • “The Roots of Jerusalem” by Andreas Johansson
  • “Jerusalem as Egeria Saw it” by Anni Maria Laato
  • “A Catholic Reflection from the Midst of the Conflict” by Rev. Dr. David Mark Neuhaus SJ
  • “The Besorah, Jerusalem, and the Jewish People” by Mark S. Kinzer
  • “On the Political Rhetoric of Toponyms” by Judith Mendelsohn Rood

Og her er Caspari Center sin omtale av tidsskriftet:

Mishkan is a unique international journal that provides a forum where issues related to the Gospel and the Jewish people are raised. Mishkan explores the critical issues facing Jewish evangelism, Hebrew-Christian/Messianic-Jewish identity and Jewish-Christian relations. Bringing academic excellence and contemporary relevance, expert contributions from both scholars and ministry leaders create a lively dialogue of theory and practice, giving unique insight into these issues.

As of 2014, Mishkan has solely been published online. You can view previous Mishkan issues in our archive, below. Printed journals are also available for purchase at the Caspari Center office in Jerusalem.


Kristen helsing AD 230

22/07/2019
papyrus_1000x500

Foto: University of Basel

Dette er eit privat brev frå ein kristen familiesamanheng i Egypt i 230-åra. Brevskrivaren Arrianus skriv om daglegdagse ting til broren Paulus, og han avsluttar med ei helsing om å leva i Herren. Brevet dokumenterer vanleg kristent liv i ein landsby i det sentrale Egypt på denne tida. Og brevskrivaren kjenner tydelegvis den nytestamentlege formuleringa i Herren.

Universitetet i Basel, som har det spesielle brevet i samlingane sine, omtalar det faktisk nyleg som The world`s oldest autograph by a Christian.

Texttafel_EN_1200x642

Omsetjing av P.Bas. 2.43. Universitetet i Basel

Universitetet sende for eit par veker sidan ut ei pressemelding om dokumentet. Eg syns det er interessant å lesa koss brevet blir omtalt:

The world`s oldest autograph by a Christian is in Basel

A letter in the Basel papyrus collection describes day-to-day family matters and yet is unique in its own way: it provides valuable insights into the world of the first Christians in the Roman Empire, which is not recorded in any other historical source. The letter has been dated to the 230s AD and is thus older than all previously known Christian documentary evidence from Roman Egypt.

The earliest Christians in the Roman Empire are usually portrayed as eccentrics who withdrew from the world and were threatened by persecution. This is countered by the contents of the Basel papyrus letter P.Bas. 2.43. The letter contains indications that in the early third century, Christians were living outside the cities in the Egyptian hinterland, where they held political leadership positions and did not differ from their pagan environment in their everyday lives.

The papyrus P.Bas. 2.43 has been in the possession of the University of Basel for over 100 years. It is a letter from a man named Arrianus to his brother Paulus. The document stands out from the mass of preserved letters of Greco-Roman Egypt by its concluding greeting formula: After reporting on day-to-day family matters and asking for the best fish sauce as a souvenir, the letter writer uses the last line to express his wish that his brother will prosper “in the Lord.” The author uses the abbreviated form of the Christian phrase “I pray that you fare well ‘in the Lord’.”

“The use of this abbreviation – known as a nomen sacrum in this context – leaves no doubt about the Christian beliefs of the letter writer,” says Sabine Huebner, Professor of Ancient History at the University of Basel. “It is an exclusively Christian formula that we are familiar with from New Testament manuscripts.” The name of the brother is also revealing, Huebner goes on to explain: “Paulus was an extremely rare name at that time and we may deduce that the parents mentioned in the letter were Christians and had named their son after the apostle as early as 200 AD.”

By means of extensive prosopographical research, Huebner was able to trace the papyrus to the 230s AD. This makes the letter at least 40-50 years older than all other known Christian documentary letters worldwide. It also provides important details on the social background of this early Christian family: Arrianus and his brother Paulus were young, educated sons of the local elite, landowners and public officials.

The location of the papyrus was also successfully reconstructed: It comes from the village of Theadelphia in central Egypt and belongs to the famous Heroninus archive, the largest papyrus archive from Roman times.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)


%d bloggarar likar dette: