Øy i Gennesaretsjøen

15/09/2018

Det er nå så lite vatn i Gennesaretsjøen at ei øy har dukka opp i sørenden av sjøen. Les om dette og sjå bilde på bloggen til Luke Chandler:

Island appears in the Sea of Galilee

The land of Israel is undergoing one of its periodic droughts, to the point that an island has appeared in the receding Sea of Galilee.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)

Advertisements

Undersjøisk kyrkjeruin i Nikea

09/09/2018

IMG_4557Her står eg ved Izniksjøen i Tyrkia på eit bilde frå 2005. Under vatnet her ligg staden der kyrkjemøtet i Nikea blei halde i 325. Nå les eg at det nyleg er oppdaga ein kyrkjeruin ute i vatnet, 2-3 meter under overflata og bare 50 meter frå land. Det er den russiske nettstaden rt.com som skriv om dette. Dersom det er korrekt, er det mest utruleg at kyrkjeruinen ikkje er funnen før!

Archeologists find one of Christianity’s most important sites & plan to open underwater museum

A chance discovery by a team of archeologists in Turkey may have revealed one of the most significant sites in the history of Christianity after years of fruitless searching. And they’re now planning an underwater museum.

Les meir

(via facebooksida til Holy Scriptures Forum – Forum for hellige skrifter)

Det var ei veldig spesiell oppleving å stå på stranda i Iznik den gongen. Gruppa frå Bryne kyrkjelyd hadde truvedkjenninga og kyrkjemøtet i 325 som tema for besøket i byen, sjølv om me veldig godt visste at den endelege utforminga av Nicenum først skjedde på konsilet i Konstantinopel drøyt 50 år seinare.

Den tyrkiske guiden som me hadde med oss, visste sjølvsagt ikkje noko om kyrkjeruinen. Det me høyrde om, var det gamle sentatspalasset som hadde lege her, og som nå låg under sjøen. Det blei sagt at murane me ser ut i vatnet, var restar etter dette palasset som var staden for kyrkjemøtet. Det treng sjølvsagt ikkje vera nokon motsetnad her. Saman med eit palass kan det godt ha vore ei kyrkje, og den har i så fall naturleg nok vore viktig når biskopar frå den verdsvide kyrkja samla seg til møte.

Les også denne artikkelen som eg skreiv etter turen:

Nikea

Biskopane som kom saman i Nikea på forsommaren 325, hadde nok mykje å snakka om! For ei kjensle av fridom dei må ha kjent på! For første gong kunne leiarane for dei kristne kyrkjelydane rundt i Romarriket samlast ope, og det til og med på invitasjon frå keisaren!

Kristendomen var på dette tidspunktet nyleg blitt lovleg religion i den austre delen av det romerske riket. Det var keisar Konstantin som hadde skapt dei grunnleggjande endringane og som nå kalla saman alle biskopane til konsil i Nikea. Forskarane fortel at det var om lag 250-300 biskopar som deltok på møtet. Dei fleste kom frå det austlege middelhavsområdet. Det var nok ei ganske spesiell forsamling. Mange av dei var prega, både med indre og ytre sår, etter tida med forfylging og undertrykking.

Denne artikkelen vil ta deg med til den tyrkiske byen Iznik …

Les meir

Her er nokre fleire bilde frå staden:

IMG_4555

Izniksjøen. Foto: Arne Berge 2005

IMG_4558

Ved Izniksjøen. Foto: Arne Berge 2005

IMG_4560

Izniksjøen. Foto: Arne Berge 2005

Relatert notat: Historisk kyrkje blir moské (2011) og «Eg skal i Oldkyrkja i kveld» (2007).

Oppdatering:

Her er meir stoff om funnet av kyrkjeruinen:


Sommer i Jesu fotspor

01/09/2018

«Eg har hørrt at det va ein lam mann som kunne gå igjen etter å ha snakka med Jesus her i byen i dag». En 13-åring fra Hinna leker seg som tenkt TV-reporter like etter at underet i Kapernaum hadde skjedd (Mark 2,1-12). Hun stiller spørsmål som «hva tenkte du?» til de ulike personene i fortellingen.

Denne sommeren har jeg vært reiseleder for en gruppe barn og unge fra Hinna på reise til Det hellige land. Vi besøkte mange av stedene som er knyttet til Jesu liv. Mange steder dramatiserte vi bibeltekster, slik som i Kapernaum. Det er spesielt å lese fra Bibelen på stedene fortellingene omtaler, og dermed få et geografisk perspektiv på de kjente historiene. Det gir et levende og annerledes møte med tekstene.

I Getsemane hadde vi først en kort gudstjeneste med tekst om Jesu bønnekamp. Så laget vi stillbilde med Jesus i bønn ett sted i hagen og en gjeng sovende disipler under et oliventre et annet sted i hagen. Både Jesus og disiplene var ungdommer fra Hinna. Etterpå gikk vi inn i den store, halvmørke kirken med mosaikkbilder over den samme historien. Her kunne vi knele ved den flate steinen som markerer stedet der Jesu bønnekamp fant sted ifølge tradisjonen.

Vi hadde også flotte natur- og kulturopplevelser, både ved Gennesaretsjøen, i ørkenen og i Jerusalem. Det israelske og palestinske samfunnet er mangfoldig og vi ble litt mer kjent med jødisk og arabisk kultur og historie. Jerusalem er en hellig by både for kristne, jøder og muslimer, – og en svært interessant by å besøke.

Møtet med mennesker er alltid viktig. De som lever i tro på Jesus, er de «levende steinene» i sitt nærmiljø i dag (1 Pet 2,4-5). Vi møtte mennesker som tror på Jesus, både på israelsk og palestinsk side. Vi møtte et par unge representanter for den messianske bevegelsen, det vil si jøder som tror at Jesus er Messias. De tilhører en liten minoritet i det jødiske samfunnet. For oss var det viktig å møte dem og oppleve deres engasjement for forsoningsarbeid. Vi hadde også et spennende møte med Det Palestinske Bibelselskapet i Betlehem på Vestbredden. Organisasjonen driver aktivt arbeid innen den kristne minoriteten og i den muslimske majoritetskulturen, for eksempel gjennom skolebesøk.

«Dette vil vi alltid huske!» var en av kommentarene etter turen.

Dette notatet blei skrive for Kirkehilsen 3/2018, som i desse dagane kjem i postkassene i bydelen. Kirkehilsen er menighetsbladet for Hinna og Gausel. I bladet er det også ei side med bildegalleri frå turen.

Oppdatering: Her kan du lesa menighetsbladet. Du finn bildegalleriet på side 8.


Cæsarea, historisk stad i utvikling

20/08/2018
Promontory Palace, Caesarea

Promontory Palace / Oddepalasset, Cæsarea. Foto: Arne Berge 2015

Cæsarea ved havet (Caesarea Maritima) er ein viktig og svært interessant historisk stad i Israel. Nå melder Haaretz at det er store prosjekt på gang for vidareutvikling av staden.

Det er 700.000 besøkande i Caesarea National Park i løpet av året, og talet er veksande. Eg satsar på å bli med i den statistikken før året er omme, – og neste år satsar eg på å ha staden med på programmet for ein av turane som Inger og eg er reiseleiarar for.

På Jesu tid var dette hovudstaden der Pontius Pilatus budde. Byen var hovudstad i Palestina heilt fram til 600-talet, altså i romersk og bysantinsk tid. Det var under Herodes den store byen fekk si tyding. Han bygde opp den opp i løpet av bare 12 år, frå 22 til 10 f. Kr., med teater, amfiteater, tempel, palass og ikkje minst ei viktig hamn.

I forrige veke (16.08.2018) hadde Haaretz eit stort oppslag om vidareutvikling av den historiske staden:

Can Caesarea Become the Acropolis of Israeli Tourism?
In one of Israel’s most expensive restoration projects ever, the city’s ancient theater will be revealed, together with about 90 percent of the old city and the port.

(…)

Sarig explains the process: The Antiquities Authority has done mapping in the 500-dunam historical space. There are 26 focal points that are worthy of restoration. Seven of them are phenomenal — such as the aqueduct, the Herodian wall, the arches in the port and the towers along the Crusader wall. The current major project is development of the huge arches, which were used as storehouses 2,000 years ago; 87 million shekels (about $23.5 million) are now being invested in this project. It’s hard to find a precedent in Israel for a similar project on an ancient site.

(…)

As part of the restoration of the arches, impressive remains of the Temple of Rome and Augustus were exposed. This is part of the temple platform built by Herod in the first century CE, which overlooked the entire city.

(…)

In addition to restoration of the arches, the wall promenade, a vestige from the Crusader period, is now being developed. On the wall, which is eight meters tall and three meters wide, there were 16 towers. At the northern end of the site the ancient synagogue from the period of the Great Revolt, which is mentioned in the Talmud and the writings of Josephus Flavius, is now being excavated.

Les meir

(Artikkelen er i utgangspunktet bak ein betalingsmur. Men ein kan, ved å registrera seg, få gratis tilgang til nokre artiklar pr månad.)

Som det kjem fram i utdraget av artikkelen, har byen vore viktig i fleire ulike tidsepokar.

Kyrkjehistorisk hadde byen si store tyding i oldkyrkja ved at Origenes flytte hit på 230-talet. Han bygde opp eit bibliotek som blei det nest største i verda etter Alexandria. Hans elev Eusebius blei biskop i Cæsarea i 314. Han er kjent som den første kyrkjehistorikaren og den første som arbeidde systematisk med bibelsk geografi.

Byen fekk ny tyding i korsfarartida, og det er store og imponerande restar av korsfararbyen på staden.

Men Cæsarea har ein viktig plass allereie i Det nye testamentet. Her blei Kornelius døypt, som den første ikkje-jøden (Apg 10). Her var hamna Paulus brukte under misjonsreisene sine (Apg 18,22). Her sat Paulus i fengsel (Oddepalasset, bildet) og her heldt han den store forsvarstalen sin for kong Agrippa (Apg 23,23 til 27,1).

Sjå også notatet Kor døydde Herodes Agrippa? (2010).

Les meir om Cæsarea:


Biblical Studies Carnival 149

02/08/2018

Biblical Studies Carnival for juli 2018 er nå publisert på bloggen til Karen R. Keen med tittelen Biblical Studies Carnival 149 Has Come to Town!

Karnevalet er ei oversikt med lenker til faglege bibliobloggar den siste månaden. Karen R. Keen forklarar konseptet slik:

… there are a lot of scholars out there on the internet writing insightful things (or making an attempt anyway), so each month we have a Carnival to highlight what folk have been saying over the past few weeks. (…)  The material is divided into the following sections:

Hebrew Bible/Old Testament
Early Jewish Texts (extra-Biblical)
New Testament
Bible and Culture
Manuscripts/Textual Criticism (General)
Pedagogy
Book Reviews
Announcements
Bonus: List of Women Scholar Bloggers

Eg har med ujamne mellomrom hatt tilvising til denne månadlege oversikta her på bloggen. Éin gong har eg faktisk også registrert at eit notat her på bloggen har vore nemnt (her). Eg hadde då skrive om mosaikken som er funnen i Megiddo.


Bilde av St. Olav i Fødselskyrkja

29/07/2018

Dette eldste kjente bildet av St. Olav er måla på ei av søylene i Fødselskyrkja i Betlehem. Bildet har lenge vore svært utydeleg. Eg var innom Fødselskyrkja tidlegare i sommar, og fekk sjå at bilda på søylene nå er under restaurering i samband med det store prosjektet The Restoration of the Church of Nativity – Bethlehem.

Sjølv har eg bildet frå eit kalenderblad frå 1941, utgitt av Dreyers grafiske anstalt i Stavanger. Her blir bildet tidfesta til 1165-1180. Historikaren Trond Norén Isaksen daterer bildet til rundt 1150-1160 i boka Hellig krig om Norges krone (s. 160). Eg har lånt ut bildet frå kalenderbladet til denne boka.

St. Olav, The Church of Nativity, Bethlehem

Olav den heilage i Fødselskyrkja, bilde frå Dreyers kalender 1941

 


Anidri: kyrkje, ravine og strand

26/07/2018

Agios Georgios, kyrkja i Anidri. Foto: Arne Berge 2018

Anidri er ein liten landsby nær Paleochora på Kreta. I området her er det mykje fint å sjå og oppleva. Inger og eg valde ein enkel variant; me tok taxi frå Paleochora opp til landsbyen. Her blei det besøk i tavernaen og kyrkja, før me gjekk stien ned Anidriravinen til den flotte sandstranda Gialiskari og vidare på grusvegen tilbake til Paleochora.

Dette er ein enkel og lite krevjande tur, men det blei ein fin dag med gode opplevingar. Turen starta i tavernaen i den nedlagde skulen (i drift 1933-1971). Frå den overbygde terrassen er det flott utsikt ut mot havet. Under oss ligg kyrkja og ravinen som me skal gå ned.

Anidri. Foto: Arne Berge 2018

Like nedanfor tavernaen ligg kyrkja Agios Georgios, altså St. Georg. Kyrkja er frå 1323 og har fresko-måleri frå denne tida. Freskoane er måla av Ioannis Pagomenos. Det er alltid interessant å møta kunst som viser St. Georg, som eg som gamal speidar har eit spesielt forhold til.

Agios Georgios, Anidri. Foto: Arne Berge 2018

Etter besøket i den gamle kyrkja begynte me på stien nedover mot havet. Den første delen av stien går innanfor bebyggelsen. Her møtte me ulike formar for jordbruk og dyrehald.

Frå Anidriravinen. Foto: Arne Berge 2018

 

Frå Anidriravinen. Foto: Arne Berge 2018

Turen ned ravinen er bare ca 2 km lang. Høgdeforskjellen er ca 200 meter. Det er ein lett sti å gå. Éin stad er det ein skrent der det er lagt ut taustige.

Anidriravinen. Foto: Inger Bakke Berge 2018

 

Anidriravinen. Foto: Inger Bakke Berge 2018

Etter ein snau times vandring i lett terreng, kom me fram til den innbydande sandstranda Gialiskari. Her blei me verande nokre timar.

Sandstranda Gialiskari. Foto: Arne Berge 2018

Tidleg på kvelden gjekk me tilbake til Paleochora, ein tur på ca 4 km på grusveg langs havet.

Eg skreiv at me valde ein enkel variant då me tok taxi opp til Anidri. Det er også mogleg å gå på sti opp til landsbyen, sjå turbeskrivelse hos Paleochora Nature.

Inger og eg gjekk ned to ravinar i ferien på Kreta, ein kort og ein lang. Sjå også notatet På tur ned Samariaravinen.

 


%d bloggarar likar dette: