Jul på bloggen

11/12/2017

Rembrandt. Adoration of the Shepherds

 

Her er ei oppdatert oversikt over eit utval tidlegare bloggnotat relatert til jula.

Bildet er The Adoration of the Shepherds av Rembrandt (eller ein av hans elevar). Legg merke til lyset som kjem frå barnet i krybba, – «det sanne lyset» (Joh 1,9).

 

Advertisements

VG om Jesu grav

01/12/2017
Jesu grav i Gravkyrkja

Frå Jesu grav i Gravkyrkja. Foto: Arne Berge 2005

Det er ikkje kvardagskost at VG skriv om arkeologi knytt til Jesus og Det nye testamentet. Men funnet av mørtel frå 300-talet i Jesu grav i Gravkyrkja i Jerusalem er utan tvil så spesielt at det fortener omtale i dei større media, også her i Norge.

Eg syns artikkelen gjengir saka på ein god måte. Det er riktig nok ikkje vanleg å omtala tradisjonen om Jesu grav i Gravkyrkja som «legende», men dette er ei ubetydeleg sak i den større samanhengen.

Bildet er tatt inne i grava, som i dag er som eit lite kapell. Her er det ein tom benk med lys. Teksten på teppet, xristos anestæ, betyr Kristus er oppstaden. Benken er omtalt som hylle i VG-artikkelen.

Bakgrunnen for artikkelen i VG er at National Geographic denne veka offentleggjorde arkeologisk forsking som viser at mørtel som er funne i grava, kan tidfestast til 300-talet. Dette er svært interessant fordi det bekreftar den kristne tradisjonen om staden. Eg har tidlegare referert til saka i notatet Spor frå 300-talet i Gravkyrkja.

Her er eit utdrag frå VG-artikkelen:

National Geographic: Nye bevis for at Jesu grav faktisk ligger i Gravkirken
Testresultater av steinprøver fra Den hellige gravs kirke i Jerusalem skal bevise at krypten er den som ble funnet av romerne i år 326.

(…)

En prøve av mørtel, hentet fra mellom den originale kalksteinen og en marmorplate som dekker den, har blitt datert til cirka år 345, skriver tidsskriftet. Det samsvarer rimelig nært med de originale historiske nedtegningene om at en romersk delegasjon ble sendt til Jerusalem, lokaliserte graven og bygget et alter rundt den omkring år 326.

(…)

Det mest fremtredende med gravkammeret er en avlang hylle, som ifølge legenden var stedet hvor Jesu legeme ble lagt etter korsfestelsen. Slike hyller er typiske for gravkamre tilhørende rike jødiske familier fra det første århundre, skriver National Geographic.

På denne hyllen lå en marmorplate, som er antatt å ha blitt lagt der senest i 1555, og muligens så tidlig som midten av 1300-tallet. Men da forskerne gikk inn i gravkammeret i 2016, fant de også en eldre, ødelagt marmortavle som lå direkte på kalksteinen grotten var gravd ut i. På denne eldre platen var det risset inn et kors, og man antok ifølge National Geographic at den kunne ha blitt lagt der rundt Det første korstog. Andre foreslo at den allerede lå der da kirken ble revet i 1009.

Men ingen turte gjette at marmorplaten altså ble sparklet på plass på midten av det fjerde århundret, etter ordre fra Konstantin den store.

– Denne dateringen treffer åpenbart blink for uansett hva det var Konstantin gjorde. Det er svært bemerkelsesverdig, sier arkeologiprofessor Martin Biddle ved University of Oxford til National Geographic.

(Les meir)

(oppdatert 01.12.2017 med bilde og meir tekst)


Spor frå 300-talet i Gravkyrkja

30/11/2017
IMG_4259

Bygningen over Jesu grav i Gravkyrkja. Foto: Arne Berge 2017

I 2016 blei Jesu grav i Gravkyrkja i Jerusalem vitskapleg undersøkt for første gong. Det blir nå meldt at mørtel funne i gravkammeret, er frå 300-talet. Den kristne tradisjonen har til alle tider lokalisert Jesu grav her, men kyrkja har hatt ei dramatisk historie. Det har derfor også blitt stilt spørjeteikn ved om dette er den autentiske plassen.

Funnet bekreftar truleg at The Edicule, den litle bygningen eller kapellet (bildet) som står over grava inne i Gravkyrkja, er plassert på staden der dei kristne lokaliserte Jesu grav på keisar Konstantin si tid. Dette var starten på bygginga av den første Gravkyrkja.

Haaretz skriv:

Mortar Found in «Tomb of Jesus» Cave Dates to Constantine Era
One mystery surrounding the tomb had been the origin and date of the marble slab at the bottom of the Church of the Holy Sepulchre

Mortar found in the limestone cave at the bottom of the Church of the Holy Sepulchre in Jerusalem has been dated to the time of Emperor Constantine, who reigned in the 4th century C.E., National Geographic reported on Tuesday.
Chemical tests of the mortar between the limestone and the marble slab covering the purported tomb date it to around 345 C.E., NatGeo reports. It certainly could be the tomb found by envoys of Emperor Constantine and the Holy Roman Empire around 20 years earlier.
read more: https://www.haaretz.com/archaeology/1.825467

National Geographic skriv blant anna:

While it is archaeologically impossible to say that the tomb is the burial site of an individual Jew known as Jesus of Nazareth, who according to New Testament accounts was crucified in Jerusalem in 30 or 33, new dating results put the original construction of today’s tomb complex securely in the time of Constantine, Rome’s first Christian emperor.

(les meir her)

BiblePlaces Blog kommenterer oppslaget til National Geographic slik:

Elsewhere the article several times mentions “surprises” from the investigation. But I think those are best understood either as journalistic editorializing or perhaps the researchers trying to justify the expense. The best word for this study is “confirmation.” We now have physical evidence for what historians have long thought: the Church of the Holy Sepulcher was first built in the 4th century over a tomb believed to have been used by Jesus.

Les også det tidlegare notatet Restaurering av Jesu grav.


Filippi – gresk by og romersk koloni

07/11/2017

Forum i Filippi. Foto: Arne Berge 2008

Eg har nettopp lese artikkelen How “Roman” Was First Century Philippi? på bloggen Reading Acts. Phil Long som skriv bloggen, gir eit nyansert svar på spørsmålet og konkluderer slik:

At the time of Paul’s visit to the city, Philippi was a moderately sized Greek city with a strong Roman influence.

Eg syns det er interessant å arbeida med Paulus sin misjonsverksemd i Filippi, der han grunnla den første kristne forsamlinga i Europa ca år 50 (Apg 16,11 ff), og med brevet til filipparane, skrive nokre få år seinare. Eit av dei første notata her på bloggen (datert januar 2005) handla om inntrykk frå ein tur til Filippi.

Eg fann fram Phil Longs artikkel då eg i dag kikka gjennom Biblical Studies Carnival for October 2017 på bloggen Doug Chaplin. Musings of a Christian humanist.

Bildet over er frå det romerske torget (Forum) der Paulus og Silas blei ført fram for dei romerske domarane (Apg 16,20). Torget er ein stor hellelagt plass på ca 100 x 50 meter. Bak torget ligg dei mektige ruinane etter ei kyrkje frå ca 550 (Basilika B).

Eg tar også med nokre fleire bilde frå Filippi. Det neste bildet viser den steinsette romerske hovudvegen Via Egnatia som går langs torget (til venstre i bildet).

Via Egnatia, ved Forum i Filippi. Foto: Arne Berge 2008

Så tar eg med eit par bilde frå «Lydias dåpsplass» vest for ruinane etter byen, der Via Egnatia kryssa Gangites-elva. Her kom Paulus til ein bønestad (evt ein synagoge), jfr Apg 16,13 ff. Nå er det laga ein fin dåpsstad med amfi på staden, og det er også eit dåpskapell like ved.

Lydias dåpsplass, Filippi. Foto: Arne Berge 2008.

Lydias dåpskapell, Filippi. Foto: Arne Berge 2008

Sjå óg notatet Paulus som misjonær.


Minnesamværet i kristent perspektiv

02/11/2017

Eg las nyleg ein vakker tekst om kor fint det kan vera å delta i minnesamvær etter ei gravferd. Det er bibelforskaren Kenneth Bailey som skriv om dette i ein kommentar til Jesu ord: «Sæle dei som sørgjer, dei skal bli trøysta» (Matt 5,4). Bailey trekk tråden tilbake til ein annan bibeltekst (Forkynnaren 7,2-4) og skriv:

For decades I have pondered these words, wondering what they meant. I still ponder them. Recently I attended the funeral of a dear friend and companion along the pilgrim way. A number of people who knew the departed saint told stories of how he had encouraged and influenced them. As they spoke, and as we remembered his life, the atmosphere among the mourners began to soar in a majestic way. There was an open mike where friends could give their unscheduled witnesses to remembered courage, faith, loyalty, love and vision. Yes, there were tears and some laughter, but all of us heard the great bells of faith ringing in our minds and hearts, and in a strange, indescribable way, there “the heart was made glad … in the house of mourning,” as the Beatitude took on fresh meaning. (Kenneth E. Bailey: Jesus Through Middle Eastern Eyes. Cultural studies in the Gospels. SPCK 2008. Side 71)

Frå gamal tid har det vore vanleg å samlast etter ei gravferd. Denne skikken er det mange som fører vidare også i vår tid. Midt i sorga er det godt å vera ein del av eit fellesskap. I mange tilfelle er det også naturleg at familie og venner tar ordet og seier noko fint om den avdøde, slik Bailey skildrar det. Her kan det seiast meir enn det som fekk rom i sjølve gravferda, og fleire stemmer kan få sleppa til. I eit kristent perspektiv vil eg seia det kan vera ei velsigning å delta i eit minnesamvær.

Dette notatet blei først trykt i Kirkehilsen 4/2017, som i desse dagane kjem i postkassene i bydelen. Kirkehilsen er menighetsbladet for Hinna og Gausel.

Les meir om Matt 5,1-12 i tekstgjennomgåinga eg har skrive her på Den Norske Israelsmisjons tekstverkstad.


Victor Sparre om glaskunsten i Hinna kirke

28/10/2017

Frå den lokale kyrkjehistoria på Hinna, del 3

Golgata. Jesu kors

Victor Sparre (1919-2008) er kunstnaren bak den store glaskunsten i Hinna kirke. Kunsten var  ferdig til vigslinga av kyrkja 29. oktober 1967. Dette var første gong kyrkjekunst blei støtta av det relativt nye Norsk Kulturråd. Størstedelen av utgiftene på kr 120.000 til kunsten blei likevel gitt frå lokale deltakarar i «kirkeringene», dette var kvinner som var aktive i foreiningar som arbeidde for å bygga kyrkja på Hinna.

Eg har tidlegare skrive om glaskunsten, sjå: Victor Sparre: Golgata. Her er det fleire bilde og lenke til meir informasjon om kunstnaren (som i 1967 framleis heitte Victor Smith, – han skifta familienamn i 1971).

Sparre har ein interessant tekst i årboka Fedrane kyrkje i Rogaland 1968: Kirkens kunst og Hinnakirkens glassmaleri. Her er det nokre setningar som er vesentlege for forståinga av tankegangen hans, samtidig som dei er til å undra seg over (og ikkje forstå!):

Golgatascenen er tom. Det er langfredag aften. Kristi legeme er tatt ned, men tilbake på korset er det et avtrykk, som aldri kan viskes ut av vår verden.

Her er heile artikkelen:

V Sparre 1967, s 59

V Sparre 1967, s 60.jpg

V Sparre 1967, s 61.jpg


Edvard Eikill om bygginga av Hinna kirke

27/10/2017

Frå den lokale kyrkjehistoria på Hinna, del 2

jubileumlogo

Då kyrkjeklokkene skulle testast dagen før vigslinga, var det ingen lyd å høyra! Edvard Eikill har skrive historia om då Hinna kirke blei bygd i 1967. Edvard var allereie då aktiv i kyrkjelyden. Han fortel både om forhistoria til kyrkja og om sjølve vigslingshelga for nøyaktig femti år sidan.

Hinna sokn blei i 1966 skilt ut frå Hetland prestegjeld. Det hadde lenge vore regelmessige gudstenester med dåp og nattverd på bedehuset Betlehem, som blei godkjent til kyrkjelege bruk ved kongeleg resolusjon allereie i 1913. Dette bedehuset står i dag på Norsk Folkemuseum på Bygdøy (her). Dei siste åra før 1967 var det gudsteneste annankvar søndag på Betlehem og på Hetland gymnas.

Les heile historia i heftet som er gitt ut til jubileumshelga, sjå her.

Tilbake til den manglande klokkeklangen over Hinna. Edvard fortel historia frå laurdag 28. oktober 1967 då leiaren i byggekomiteen ville prøva kyrkjeklokkene for første gong:

Men da Trygve Brekke ville prøve ringeutstyret og få de første tre ganger tre – slagene til å runge over Hinna, ble det en rungende taushet. Hva var galt? Ingen kunne finne det, og utpå kvelden gikk et nødrop til klokkestøperiet Olsen Nauen i Vestfold. Innehaveren, Olsen Nauen selv, satte seg i bilen og var på Hinna tidlig søndag morgen. Da klokkene skulle ringe, ringte de for fullt.


%d bloggarar likar dette: