Brannen i Gravkyrkja 1949

23/03/2019

Det var brann i kuppelen i Gravkyrkja i 1949. Brannen blei dokumentert med bilde av ein norsk soldat som var FN-utsending i Jerusalem på denne tida. Sidan har brannen vore lite omtalt, og eg hadde ikkje høyrt om denne historia før Vårt Land denne veka (19.03.2019) hadde ein reportasje om saka og gjengav eit par av bilda frå brannen.

Det er Eivind Luthen som har delt bilda og historia om brannen, som faren hans opplevde, med journalisten frå Vårt Land.

Bilder av en ukjent brann

For 70 år siden, midt i den betente kampen om Jerusalem som internasjonal by, sto Den hellige gravs kirke i en brann få har hørt om.

(…)

Brannen i 1949 var ikke påsatt. Skaden skjedde paradoksalt nok under en reparasjon av en annen skade. Ved et uhell skal gnister fra gass-sveising ha satt fyr på innsiden av kuppellen. Det er heller ikke første gangen Den hellige gravs kirke sto i flammer.

(…)

De som fotograferte brannen i 1949 fikk apparatene sine beslaglagt og bildene ødelagt av det jordanske politiet, forteller Luthen.

– Men far slapp unna fordi han hadde uniform, legger han til.
– Tror du ikke det finnes andre bilder?
– Jeg har ikke funnet noen.

(…)

Brannen i 1949, var et uhell, og forteller oss derfor ikke så mye om spenningene som ulmet i luften i Jerusalem på den tiden. Snarere er det hvordan brannen ble håndtert som er mest fortellende om Jerusalem for 70 år siden. Selv om det er lite litteratur å finne om brannen, har Raymond Cohen et kapittel om den i sin bok Saving the Holy Sepulchre fra 2008.

Skildringene beskriver fult kaos. Begrenset vanntilgang, et ikke-fungerende brannvesen. At Kong Abdullah av Jordan møtte opp sammen med sin kristne stabssjef, var en viktig politisk handling, ifølge Cohen. Kong Abdullah uttrykte et ønske om å bevare kirken, og dette ble et vendepunkt.

Les meir og sjå bilda

Dette var interessant. Artikkelen er elles dessverre prega av den vanlege vektlegginga på strid og uro mellom dei ulike kristne kyrkjesamfunna som har ansvar for kyrkja. Dette har så vidt eg forstår, ikkje noko med brannen å gjera.

Les andre notat om Gravkyrkja på bloggen her

Advertisements

Kjent og ukjent hjarteflimmer

18/03/2019

Denne veka skal Trygve disputera for den medisinske doktorgraden ved Universitetet i Oslo. I denne samanhengen er eg først og fremst stolt far! Det dreier seg om forekomsten av kjent og ukjent hjarteflimmer, og eg gleder meg både til å læra meir om dette og til å vera med på prøveforelesing, disputas og fest!

Forskingsprosjektet som han er ein del av, presenterer disputasen slik:

Første doktoravhandling fra ACE 1950-studien

trygve-2783

Lege og stipendiat Trygve Berge skal forsvare sin doktoravhandling med disputas 21. mars 2019 i Oslo. Forekomst av kjent og ukjent atrieflimmer er hovedtemaet i den første doktoravhandlingen som utgår fra Akershus hjerteundersøkelse (ACE) 1950-studien.

Trygve Berge har vært lege og doktorgradsstipendiat i studien siden den startet, og også fungert som prosjektkoordinator i studien. Han skal nå forsvare sin avhandling for graden PhD (Philosophiae Doctor) ved Universitetet i Oslo torsdag 21. mars.

I hans avhandling presenteres først ideen bak ACE 1950-studien og hvordan den skulle gjennomføres (artikkel I). Videre presenteres data på forekomst av kjent atrieflimmer, risikofaktorer og annen hjerte- og karsykdom blant de 3 706 deltakerne i studien (artikkel II). Forekomsten av atrieflimmer var 4,5%, høyere enn tidligere rapportert i denne aldersgruppen, og høyere hos menn enn kvinner. Atrieflimmer var assosiert med overvekt, kroppshøyde, høyt blodtrykk og annen hjerte- og karsykdom.

Ca. 1 500 av deltakerne i ACE 1950-studien deltok også i en screening for ukjent atrieflimmer. I denne studien brukte vi et håndholdt EKG-apparat (‘tommel-EKG’), der deltakerne utførte gjentatte målinger av hjerterytmen over en 2-ukersperiode (artikkel III). Studien er den første som har gjennomført screening for atrieflimmer blant 65-åringer, og vi fant ca. 1% udiagnostisert atrieflimmer i denne aldersgruppen.

Disputasen er offentlig, og åpen for alle interesserte. Arrangementet foregår 21. mars i Gamle festsal, i universitets lokaler på Karl Johans gate (sentrum). Først avholdes en prøveforelesning om atrieflimmer og fysisk trening kl. 10.15 – 11.15. Deretter er det en pause før selve disputasen starter kl. 13.15 (varighet ca. 2,5 – 3 timer). Begge deler foregår på norsk.

Trygve Berge har mottatt doktorgradsstipend fra Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Og her er universitetet sin omtale av disputasen:

Cand.med. Trygve Berge at Institute of Clinical Medicine will be defending the thesis “Atrial fibrillation: Epidemiology and screening at 65 years – Design and cross-sectional analysis of the Akershus Cardiac Examination (ACE) 1950 Study cohort” for the degree of PhD (Philosophiae Doctor). Les meir


Kan Neakyrkja bli opna for publikum?

15/03/2019
Madaba_map_Nea

Neakyrkja på Madabakartet, frå Wikipedia Commons

Restane etter den store Neakyrkja ligg godt skjult i det jødiske kvarteret i Gamlebyen i Jerusalem. Eg er blant dei som har leita meg fram til murrestane som det i dag er mogleg å koma fram til. Nå har ein israelsk NGO bede om at staden blir opna for publikum. Det ville vera flott om det som er igjen av Neakyrkja, fekk koma fram i lyset.

Al-Monitor skreiv i går (14.03.2019) om saka:

Decades after discovery, Jerusalem’s Byzantine masterpiece may open to public

One of Jerusalem’s great archaeological wonders, long closed to the public, may soon be open to visitors for the first time since it was excavated in the 1970s. The New Church of the Theotokos, commonly referred to as the Nea Church, was a large Byzantine church constructed in sixth-century Jerusalem that has sat in ruins for a thousand years.

Les meir

Neakyrkja blei bygd av keisar Justinian på 500-talet og var ein viktig bygning på slutten av Jerusalems bysantinske periode. Det var viktige arkeologiske utgravingar på staden på 1970-talet, leia av Nahman Avigad.

Bildet viser eit lite utsnitt frå Madabakartet frå slutten av 500-talet. Neakyrkja er markert med rød ramme. Kartet er ei viktig kjelde til kunnskap om Jerusalem i bysantinsk tid, byens kristne periode frå ca 325 til 638.

Det er organisasjonen Emek Shaveh som nyleg har kome med forslag om å opna restane etter Neakyrkja. Eg kjenner ikkje organisasjonen frå før, men les at den presenterer seg slik:

Emek Shaveh is an Israeli NGO working to defend cultural heritage rights and to protect ancient sites as public assets that belong to members of all communities, faiths and peoples.

Les meir

 


Nikolai Astrup: Getsemane

12/03/2019

Eg har stor sans for kunsten til Nikolai Astrup (1880-1928). Her har han måla eit særprega Getsemane-bilde der bibelhistoria er plassert rett inn i norsk natur.

Det bibelske Getsemane er hagen ved foten av Oljeberget i Jerusalem, der Jesus var inne i ein djup bønekamp og der han blei arrestert og ført bort kvelden før korsfestinga.

Einar Lexow skreiv om Astrup sitt bilde i Kunst og Kultur 1928:

Han har her fantasert over motivet ”Getsemane have” og har nådd et merkelig og betagende resultat. I hjørnet nederst tilhøire kneler en ung pike, som er blitt grepet av Kristi lidelse og nu i ekstatisk drømmetilstand ser det hele utspilles i de hjemlige omgivelser, den eneste natur hun kjenner. Månen lyser over Jølstervannet, men i haven er det ikke lenger gårdens folk som beveger sig, men yppersteprestens tjenere som kommer for at gripe Frelseren. … (Les meir)

Katalogen i Øystein Loge si bok om Astrup frå 1986 har ei meir nøktern skildring av kva me ser:

Sommerlandskap, månelys. I forgr. renner en bekk gjennom en hage med bed og trær. Th. kneler en jente i kjole, tv. ligger tre mannsskikkelser på jorden. I mellomgr. kneler en mann i rød kjortel med en lysende sirkel om hodet. En svartkledd mann er kommet bort til ham, fulgt av en rekke fakkel- og lansebærende menn som marsjerer inn i hagen. I bakgr. th. tre kors på en høyde, tv. små hus ved et vann. Haugens venstre side er formet som et ansikt. Bak vannet fjell; på himmelen en fullmåne. (Øystein Loge: Gartneren under regnbuen. Nikolai Astrup. Oslo 1986. Side 310)

Bibeltekstane som handlar om Getsemane, finn du i Matteus 26, Markus 14, Lukas 22, Johannes 18 og Hebrearbrevet 5.

Notat relatert til Getsemane her på bloggen:


Hebrearbrevet om å bli bønhøyrd

11/03/2019

Kva betyr det å bli bønhøyrd? Hebrearbrevet i Det nye testamentet gir eit overraskande svar på dette spørsmålet. Dette kjem i ein omtale av Jesu bønnekamp i Getsemane:

Då Jesus levde som menneske, bar han fram bøner og naudrop, med høge skrik og tårer, til han som kunne berga han frå døden, og han vart bønhøyrd fordi han var gudfryktig. Endå han var Son, lærte han lydnad ved å lida. (Hebr 5,7-8)

Eg har streka under orda om at Jesus blei bønhøyrd. Koss kan me seia det, når han ikkje slapp unna lidinga, men blei korsfesta? Det er vel meir naturleg å seia at han ikkje blei bønhøyrd?

Avsnittet frå Hebrearbrevet var ein del av lesetekstane i gudstenesta i går på Første søndag i fastetida. Sjølv er eg ikkje ferdig med dette ennå, og tar her med eit avsnitt om temaet frå Per Lønning si bok Kristen tro:

Hva forstår vi ved «bønnhørelse»? Det ordet som brukes i NT (gresk: eisakúein, egentlig: lytte oppmerksomt på), brukes bare i passiv form: å bli bønnhørt. Den greske oversettelsen av GT hadde brukt ordet i denne mening, men bruker det også i betydningen «høre på, adlyde». Uttrykket «bli bønnhørt» forekommer fire ganger i NT (Matt 6:7, Luk 1:13, Apg 10:31, Her 5:7). I de tre første tilfellene betyr det tydelig nok å få noe man har bedt om. Det fjerde tilfelle er imidlertid overraskende. Det heter om Jesus at han «bad og bønnfalt … med høye rop og tårer ham som kunne berge ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig. Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led». Ved et første blikk synes dette selvmotitsigende. Jesu bønn om at den bitre kalk måtte tas fra ham, ble jo nettopp ikke tatt til følge. Altså ville vi ut fra vanlig språkbruk si: Han ble ikke «bønnhørt», Gud hørte ikke hans bønn. At han lærer lydighet av bønnen, må bety at hovedsaken ikke er at Gud hører på ham, men at han hører på Gud. Ordene «bønnhørelse» og «lydighet» er på gresk avledninger av den samme ordstamme (eis-akué og hyp-akué, av akué = hørsel). Bønnhørelsen vendes altså i dette tilfellet om til å lære i bønn å høre på Gud og å rette seg etter hans vilje.

(Per Lønning: Kristen tro. Universitetsforlaget. Oslo 1989. 2. opplag. Side 244)

Relatert på bloggen: Bibelhistorier: Getsemane


Det gode kornet er dei som er born av riket

11/02/2019

Søndagens tekst for såmannssøndagen / Bibeldagen:
Matt 13,24-30

Wheatfield with a Reaper.
Vincent van Gogh, September 1889.
Van Gogh Museum, Amsterdam (Vincent van Gogh Foundation)

Preiketeksten er henta frå Matteus si samling av likningar om himmelriket. Likninga har ei litt anna vinkling på vekstmotivet enn dei andre såmannslikningane til Jesus. Her er såkornet Guds barn, ikkje Guds ord: «Det gode kornet er dei som er born av riket». Det er eit hovudpoeng i teksten at kveiten og ugraset må få veksa side om side til hausten.

Vekstmotivet er eit samlande tema for bibeltekstane denne søndagen, gjerne kombinert med tydinga av trusopplæring. Dei to lesetekstane handlar begge om trusopplæring med utgangspunkt i ein jødisk kontekst.

Eg har skrive om preiketeksten i Israelsmisjonen sitt Prekenverksted. Tekstgjennomgangen er skriven med tanke på dei som skal preike denne søndagen, men andre som vil førebu seg til gudstenesta, kan nok òg ha interesse av den.

Her er bibelteksten:

24 Så sette han fram for dei ei anna likning og sa: «Himmelriket kan liknast med ein mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. 25 Men medan folket sov, kom fienden hans og sådde ugras i kveiten og gjekk sin veg. 26 Då kornet voks opp og skaut aks, kom ugraset òg til syne. 27 Tenarane gjekk til jordeigaren og sa: ‘Herre, sådde du ikkje godt korn i åkeren din? Kvar kjem då ugraset frå?’ 28 ‘Det har ein fiende gjort’, svara han. ‘Vil du vi skal gå og riva det opp?’ spurde dei. 29 ‘Nei’, svara han, ‘for når de riv opp ugraset, kunne de samstundes koma til å riva opp kveiten. 30 Lat dei begge veksa side om side til hausten. Og når tida for innhaustinga kjem, vil eg seia til dei som haustar inn: Sank først saman ugraset og bunt det i hop til å brennast. Men kveiten skal de samla i låven min.’» (Matt 13,24-30)

Bloggen Dwelling in the Word skriv om teksten:

There is a) the potential of the wheat; b) the problem of the weeds; c) the patience of the farmer; and d) the promise of the harvest.


Salomos steinbrot eller Sidkias grotte?

27/01/2019
IMG_8866

Sidkias grotte, Jerusalem. Foto: Arne Berge 2018

Det er fascinerande å gå innover og nedover dette gamle steinbrotet, som går 230 meter inn under bebyggelsen i det muslimske kvarteret i Gamlebyen i Jerusalem. Det er fleire namn og teoriar knytt til grotta, dessutan er det også mange tradisjonar og ein del mystikk knytt til staden. Dette siste heng nok saman med at frimurarordenen har vore opptatt av grotta.

Mange meiner at allereie kong Salomo tok ut stein her, då han bygde det første tempelet på 900-talet f. Kr. Ein tradisjon knyter grotta til kong Sidkia som var konge dei siste ti åra før Jerusalem fell i år 587 f. Kr. Det som i alle fall er sikkert, er at staden var eit viktig steinbrot på det andre tempelets tid, altså sånn cirka på Jesu tid.

Det er kanskje ikkje så underleg at det store og gamle steinbrotet har blitt knytt til kong Salomo og bygginga av det første tempelet, for det skal ikkje store fantasien til for å lesa denne teksten frå Første Kongebok inn i denne grotta:

Salomo hadde sytti tusen berarar og åtti tusen steinhoggarar i fjellet og i tillegg arbeidsformennene som stod under futane hans. Dei var tre tusen tre hundre i talet og hadde oppsyn med arbeidsfolket. Kongen baud at dei skulle bryta store og kostbare steinar, så grunnvollen til tempelet kunne leggjast med hoggen stein. (1 Kong 5,15-17)

Inngangen til grotta er under bymuren litt aust for Damaskusporten. Eg tar med Jerome Murphy-O´Connor sin omtale av staden. Den er ikkje oppdatert etter dei arkeologiske undersøkingane i 2000-2002, men inneheld likevel mykje interessant informasjon. (Opningstidene som står her skal du ikkje stola på, dei er i alle fall ikkje oppdaterte!)

Murphy-O`Connor: The Holy Land. 4. utg 1998. Side 142.

Murphy-O`Connor si bok er anerkjent, og kom i si tid ut i serien Oxford Archaeologcal Guides. Han meiner tradisjonen med å knyta staden til kong Salomo kan vera historisk korrekt. Men mi utgåve av boka hans er altså frå 1998, og dei første arkeologiske undersøkelsene her blei gjort i 2000 og 2002. Informasjonstavla inne i grotta legg i dag vekt på at steinbrotet blei sterkt utvida i det andre tempelets tid, og at «Kong Salomos steinbrot» er eit kallenamn på staden (sjå bildet nedanfor). Her finn du ein arkeologisk rapport som truleg er den faglege bakgrunnen for denne informasjonen.

IMG_6684

Frå Sikias grotte, Jerusalem. Foto: Arne Berge 2018

Eg skreiv at frimurarane har sine tradisjonar knytt til denne grotta. Dette kan du lesa meir om på Wikipedia sin artikkel om staden her.


%d bloggarar likar dette: