Alfred Hauge: Lidelsens veier

13/04/2015

Lidelsens veier er kjærlighetens veier. Alfred Hauge 100 år.

Dette var temaet for kulturkvelden i Hinna kyrkje i forrige veke. Me hadde eit allsidig kulturprogram, mellom anna med diktlesing, song og musikk ved Hauges barn, barnebarn og oldebarn. Men temaet “lidelsens veier” var først og fremst ivaretatt av professor Jan Inge Sørbø, som hadde eit godt og innhaldsrikt foredrag om Hauges teologiske tenking med utgangspunkt i dette Haugesitatet.

For meg blei det ein kveld som sette i gang mykje mimring. Eg las mange av bøkene til Alfred Hauge på 70- og 80-talet. Nå har eg funne fleire av dei fram igjen. Eg hugsar forfattaren som fast deltakar i  gudstenestelivet i Hinna kyrkje frå ungdomsåra mine i kyrkja på 1970-talet.  Og sist, men ikkje minst, var mimringa knytt til vennskapet med Jan Inge, som eg blei kjend med siste året på gymnaset. I åra som følgde, hadde me blant anna fleire gode fjellturar saman i Ryfylkeheiane. Nå var det kjekt å treffa han igjen.

Men mimringa var likevel ikkje det viktigaste med denne kvelden. For meg, og sikkert for mange andre, skapte den ei fornya interesse for Hauge sine salmar og bøker. Kulturutvalet i Hinna kyrkjelyd hadde gjort eit godt arbeid med å setja saman programmet. I tilegg til det som alt er nemnt, var det felles salmesong, song ved menighetskoret og eit innslag ved Edvard Eikill, som var venn av Hauge. Sjølv fekk eg gleda av å leia kvelden.

Jan Inge bygde foredraget på kulturkvelden opp omkring dei fire salmane Hauge har i Norsk salmebok (2013):

  • Når stride stormar mot deg jagar (1940), nr 477, i avsnittet Trengsel og trøyst
  • Opna deg, hjarte! (1967), nr 556, i avsnittet Søndag og kyrkjegang (skriven til vigslinga av Hinna kyrkje)
  • Alle dei fuglar som flaug under himmelen blå (1970), nr 775, i avsnittet Ved senga
  • Du er Gud over år og tider (1966, 1972), nr 850, i avsnittet Åremålsdagar

Gudstrua sitt forhold til lidinga i verda er eit viktig tema i Hauge sitt forfattarskap. Han ville skriva sant om det vanskelege. Ein annan som høyrde foredraget, kollega Jostein Vestbø, samanfatta det slik på facebook: “smerte og medliding, tryggleik og kjærleik i Hauges forfattarskap og teologiske tenking”. Ja, for det dreidde seg slett ikkje bare om liding. Her var det også humor og lyse historier.

Sjølv om foredraget tok utgangspunkt i dei fire salmane, er temaformuleringa henta frå romanen Mysterium. Den handlar om liding og medliding. Hovudpersonane er Victor, som har mista hukommelsen, og professor Oneiropompos. I eit avsluttande kapittel trer forteljaren, altså Alfred Hauge sjølv, inn i boka. Eg tar med eit avsnitt som også blei sentralt mot slutten i Jan Inges foredrag:

Men med hensyn til den verden han (dvs Victor) har sett inn i, og de billeder han bruker: Den som leser og har kunnskap alene, vil lite kunne tyde og tolke dem. Den som dertil eier visdom, vil kunne tyde mer. Har han dertil kjærlighet, vet han å tyde alt. For der hvor det finnes kjærlighet, der er alltid lidelsen og lidelsens visjon til stede, og der hvor lidelsens visjon er til stede, der strømmer større kjærlighet til – som de hvite blodlegemer til et sår. Der hvor kjærligheten er, der er legedommen, også legedommen mot døden.

Hvilke ord er det fortelleren drister seg til å bruke?

Han vet bedre enn noen annen at når Victor denne morgenen reiser fra klosteret, da er det nettopp døden – den uovervinnelige – han vil stilles overfor. Hans hustru er kanskje allerede gått bort. Og lever hun fremdeles, er hun trolig hinsides bevissthetens grense, i en verden som kanskje ligner den Victor har gjennomstreifet, eller mer grufull, eller mer skjønn, eller hun er inne i en stor hvile og glemsel. For ved livets veier ligger gehenna og paradisene, og også ved dødens veier. Og portene til den store stillhet åpnes langsomt.

Eller om hun er ved bevissthet, så vil hennes pine være som et instrument hvor hver streng vibrerer. Og hennes pine er Victors pine. Det kan ikke annerledes være.

Og som deres lodd er, slik er menneskenes lodd i verden. Også leserens lodd, også fortellerens lodd. Kan summen av all lidelse i verden være større enn summen av to menneskers lidelse? Fortelleren tør ikke svare.

Men midt i lidelsen står han som profeten vitner dette om: “Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg og våre piner har han båret.” Dette er også fortellerens vitnesbyrd, grunnet på erfaring. Derfor skal det stå nedskrevet her, innen Victor trer ut av vår historie.

Dette betyr visselig at gjennom Kristus går det veier ut av lidelsen. Men det betyr også at gjennom ham, den velsignede, går det veier inn i lidelsen, for lidelsens veier er kjærlighets veier.

Jan inge skriv om denne boka i artikkelen om Alfred Hauge i Norsk biografisk leksikon:

Det visjonære krevde etter hvert større plass i Hauges litteratur, og i Mysterium fra 1967 handler det nesten bare om syner og drømmer; romanen er en vandring i menneskets indre liv, samtidig som den på en ny måte setter lidelsesproblematikken i fokus. Fra og med denne boken var Hauges bøker knyttet sammen i Utstein Kloster-syklusen med det gamle klosteret som et geografisk og idémessig senter. Les meir

Les meir om Haugejubileet her: Ryfylke Livsgnist.


Shalom = helse!

06/04/2015

Det gode livet. KM 2015

I bibelsk forstand betyr helse helhet og velvære, og at alle gode relasjoner er intakte. Det er dette som ligger i ordet shalom som i vår bibel gjerne er oversatt til «fred». Det ser vi for eksempel i fortellingen om Josef. Da han spør brødrene om hvordan det står til med faren (1 Mos 43,26), bruker den hebraiske Bibelen her shalom, mens den jødiske oversettelsen til gresk (Septuaginta) har «er han frisk?». Relasjonen til slekten og den nære familie er av grunnleggende betydning.

Kyrkjemøtet 2015, som begynner denne veka, skal blant anna drøfta ei sak om kyrkje og helse. Avsnittet om det hebraiske ordet shalom også kan bety helse, er på ingen måte hovudtema i sakspapira til denne viktige saka. Likevel vil eg her på bloggen henta fram nettopp desse linjene. Dei seier oss at den kristne trua har jødiske røter også i dette; at helse betyr “helhet og velvære, og at alle gode relasjoner er intakte”. (Bibeltilvisinga skulle vel elles vore 1 Mos 43,27 om ein skal vera pinleg nøyaktig).

Saka er faktisk også hovudtema for Kyrkjemøtet 2015, under overskrifta Det gode livet. Eg blei klar over omfanget og innhaldet i saka då eg i januar deltok på ein konferanse om kyrkje og helse. Her hadde professor Kjell Nordstokke, som har vore sentral i forarbeidet med KM-saka, eit foredrag der han presenterte temaet.

Eg opplever at “saksframlegget gir teologisk innsikt og tar opp helsefaglige utfordringer”, slik det blir lova i innleiinga til det store hovuddokumentet. Me er mange kyrkjelege medarbeidarar, både løna og uløna, som kan ha god nytte av å lesa dette.

Kyrkjemøtet si nettside Litt om nokre av sakene gir ein kortversjon av kva saka handlar om:

Sak KM 09/17 Kyrkje og helse
Hovudtemaet for Kyrkjemøtet 2015 er òg ei sak på sakslista. I denne saka er er Kyrkjemøtet invitert til å se nærare på korleis helsespørsmål meir og meir sett preg på mediebilete og politiske debattar. Samstundes løftar saksframstillinga fram det helserelaterte arbeidet i kyrkja.
Gjennom eit stort spekter av diakonale institusjonar, og i arbeidet i kyrkjelydane, vert det utført eit omfattande arbeid innanfor helse og omsorg. Kyrkjemøtet er nå utfordra til å styrkje denne delen av verksemda til kyrkja. Den aktuelle samfunnsmessige konteksten blir løfta fram i saksframstillinga.
Til dømes syner ein til at Samhandlingsreforma og Omsorgsreforma utfordrar kyrkjelydane og dei diakonale institusjonane til ny innsats.
Saksframstillinga har eit eige kapittel om ”Kyrkja i den offentlege debatt om helse”. Her seier ein at kyrkja kan bidra til at det blir tala sant om livet og om døden i det offentlege rom. Det vert òg advara mot at stereotype oppfatningar av perfekt helse kan føre til ei nedtoning av menneskeverdet til den som ikkje svarar til dette idealet. ”I verste fall kan det grunngi praksisar som inneber eit steg i retning av sorteringssamfunnet sitt menneskesyn”, heiter det i dokumentet.
I framlegget til vedtak vert norske styresmakter utfordra til å se til at verdiar og etiske spørsmål får auka gjennomslag i helse- og sosialpolitikken. Ved prioriteringar i helsebudsjetta, bed ein styresmaktene vere særleg merksam på menneske i sårbare livssituasjonar og deira rettigheiter.

Du kan lesa heile saksframlegget til KM-saka her. Eg siterer eit lite avsnitt frå innleiinga, som seier noko om kor vidt kyrkja tenkjer når ein nå tar opp denne saka:

Saksdokumentet tematiserer kirkens helserelaterte tjeneste i vid forstand: som forebyggende helsearbeid, som hjelp til livsmestring, som medisinsk behandling og som omsorg for syke. Dokumentet drøfter helsebegrepet i lys av aktuelle forståelsesmåter. Intensjonen er å etablere en dypere forståelse som bekrefter at vi som kirke deler visjonen om å utføre denne viktige tjenesten i verden. Saksframlegget gir teologisk innsikt og tar opp helsefaglige utfordringer. På den måten kan den være en felles referanse for ulike deler av det kirkelige helsearbeidet. Framlegget er et ressursmateriale som kan bidra til å øke samhørigheten mellom de ulike arbeidsformene, og gi inspirasjon i arbeidet. Derfor retter forslagene til vedtak seg til både diakonale institusjoner, menigheter og til Kirkerådet.


Anastasis

05/04/2015

God påske 2015 

Bildet er tatt i Jesu grav i Jerusalem. Her er det ein tom benk med lys og anna utsmykning, typisk for gresk-ortodokse kyrkjer. Teksten på teppet, XRISTOS ANESTÆ (transkribert til vårt alfabet), betyr: KRISTUS ER OPPSTADEN.

Jesu grav i Gravkyrkja

“Grava” er i dag ei bygning eller eit kapell inne i Gravkyrkja, under den store kuppelen. Grava har vore øydelagt nokre gonger gjennom historia, men er kvar gong bygd opp på ny på den same plassen.

Me vestlege kristne kallar kyrkja Gravkyrkja, The Church of the Holy Sepulchre. Dei ortodokse kristne har eigentleg eit mykje finare namn på kyrkja; Anastasis (ανάστασις), oppstode.

(Her kan du lesa meir om historia bak staden: Golgata og Jesu grav)

Eg tar i dag fram Johan Nordahl Brun sin gamle og monumentale påskesalme:

Jesus lever, graven brast!
Han stod opp med guddoms velde.
Trøsten står som klippen fast:
at hans død og blod skal gjelde.
Lynet blinker, jorden bever,
graven brast, og Jesus lever!

Jeg har vunnet, Jesus vant,
døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt,
jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet,
Jesus vant, og jeg har vunnet!

Denne påskesalmen passar innhaldsmessig spesielt godt til evangeliet etter Matteus, som er preiketekst på påskedag dette året. Her er det lyn og jordskjelv ved Jesu oppstode:

1 Då sabbaten var til ende og det tok til å lysna første dagen i veka, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å sjå til grava. 2 Då kom det brått eit kraftig jordskjelv, for ein Herrens engel steig ned frå himmelen, gjekk fram til grava, rulla steinen ifrå og sette seg på han. 3 Han var som eit lyn å sjå til, og kleda hans var kvite som snø. 4 Vaktmennene skalv av redsle for han og vart liggjande som døde. 5 Men engelen tala til kvinnene og sa: «Ver ikkje redde! Eg veit at de leitar etter Jesus, den krossfeste. 6 Han er ikkje her; han er stått opp, som han sa. Kom og sjå staden der han låg! 7 Skund dykk av stad og sei til læresveinane hans: ‘Han er stått opp frå dei døde, og no går han føre dykk til Galilea; der skal de få sjå han.’ – No har eg sagt det til dykk.»
 8 Då skunda dei seg bort frå grava, redde, men jublande glade; og dei sprang av stad for å fortelja det til læresveinane. 9 Og sjå, Jesus kom imot dei og sa: «Ver helsa!» Då gjekk dei fram, tok om føtene hans og tilbad han. 10 Og Jesus sa til dei: «Ver ikkje redde! Gå og sei til brørne mine at dei skal fara til Galilea. Der skal dei få sjå meg.» (Matt 28,1-10)


Påskekunst: Golgata

02/04/2015

Golgatascenen er tom. Det er langfredag aften. Kristi legeme er tatt ned, men tilbake på korset er det et avtrykk, som aldri kan viskes ut av vår verden.

Golgata. Jesu kors

Hinna kyrkje har ein heil vegg med monumental glaskunst av Victor Sparre (1919-2008). Kunstnaren har utsmykning i 25 kyrkjer. Han var aktiv som kunstnar, debattant og menneskerettsforkjempar. Les meir


Ny guidebok om tempelhøgda

28/03/2015

jerusalem-the-temple-mount-a-carta-field-guide

Denne veka fekk eg tilsendt den rykande ferske guideboka om tempelhøgda i Jerusalem. Eg hadde bestilt boka frå forlaget, slik at eg skulle få den så snart som mogleg. Boka blir omtalt slik:

JERUSALEM—THE TEMPLE MOUNT is the first modern guide  to the Temple Mount for visitors of all religions. (…) The authoritative text of JERUSALEM: THE TEMPLE MOUNT contains priceless information and is richly documented with detailed maps, plans and stunningly evocative reconstructive illustrations. An artistic masterpiece in itself, this important addition to the scant literature on the Temple Mount will be equally appreciated by Jerusalem residents, tourists and armchair travellers.

Eg har så vidt begynt å bla i boka. Ho ser svært interessant ut. Her er mykje informasjon, gode foto og ikkje minst: flotte teikningar i kjent Ritmeyer-stil. Den som vil gjera seg kjent med teikningane hans, kan følga bloggen Ritmeyer Archaeological Design. Eg ser fram til å lesa boka, og ikkje minst til å ha den med meg neste gong eg skal til Jerusalem!

Sist gong eg var oppe på tempelplassen, var på ein studietur i 2013. Då var eg med i ei gruppe som fekk omvisning av ein muslimsk guide, faktisk også inne i Al-Aqsa-moskéen og Klippedomen. Det var ei spesiell oppleving; omvisninga handla bare om islam og muslimsk kulturhistorie, og guiden gav ikkje uttrykk for at han kjente til noko jødisk tempel på staden! Det er i den samanhengen interessant at den forrige guideboka til tempelhøgda, gitt ut av The Supreme Moslim Council i 1925, visstnok tydeleg stadfesta samanhengen tilbake til Salomos tempel (her).

Tempelhøgda er viktig for tre religionar; jødedomen, islam og kristendomen. Her stod Salomos tempel i kongetida (Det gamle testamentet). Her stod Det andre tempelet (Herodes´ tempel) på Jesu tid. Og her var det naturlege sentrum i Jerusalem for Jesus og disiplane, når dei var i byen i samband med dei store høgtidene. I dag er staden prega av muslimsk kultur og arkitektur. Erling Rimehaug skreiv nyleg om staden i Vårt Land, i ein serie om viktige stadar der religionar møter kvarandre: Steiner med hellige spor.

Det er mange kjente bibeltekstar som viser til at Jesus ofte heldt seg på tempelplassen når han var i Jerusalem. Men det er også mange mindre kjente “overgangsavsnitt” som ikkje blir lagt merke til på same måte. Eg skriv dette laurdag før palmesøndag. Derfor tar eg med eit slikt avsnitt som høver godt nå i tida før påske:

Dei leita etter Jesus, og medan dei stod på tempelplassen, sa dei til kvarandre: «Kva trur de? Kjem han ikkje til høgtida?» Overprestane og farisearane hadde gjeve påbod om at den som fekk vita kvar han var, skulle seia frå, så dei kunne gripa han. (Joh 11,56-57)

Sjå også tidlegare notat om staden, for eksempel desse: Klippedomen og Vestmuren.


Caspari Center 3/2015

26/03/2015

Caspari Center i Jerusalem har lagt ut den norske utgåva av sitt nyheitsbrev for mars 2015.

Tematisk tar dei denne gongen utgangspunkt i den jødiske høgtida Trea sitt nyttår og har fleire artiklar knytt til temaet tre og røter. Dei brukar dette til å fortelja om korfor Caspari Center er opptatt av å undervisa om den kristne trua sine jødiske røter.

Her er eit utdrag:

Trær for eksempel spiller en viktig rolle i Bibelen: fra Treet til kunnskap om godt og ondt i 1. Mosebok til Livets tre i Johannes’ åpenbaring, og midt i Bibelen finner vi mandeltreet hos profeten Jeremia. I Daniels bok og i Salmene finner vi trær som mer symbolske illustrasjoner – for ikke å glemme trærne i Jesu lignelser og i Paulus’ undervisning om oliventreet.

Et av de grafiske symbolene som Caspari senteret ofte bruker, er et tre. Hvorfor? Hadde det ikke vært like overbevisende ganske enkelt å ha bilder av klasserom, bøker eller lærere på våre kurs? Er det ikke et overforbruk av bilder av planter og trær?

Men det er noen biologiske fakta som ganske tydelig kan forbindes med utfordringer i Guds menighet i dag. Ingen forventer at det skal bli frukt på et tre som har fått røttene sine kappet av. Uten røtter: død. Slik vil det alltid være. Likevel finnes det kristne som tror at det ikke er nødvendig å kjenne kristendommens røtter. Erstatningsteologien overser det faktum at greinene som hungrer etter Gud, ikke får næring hvis det ikke er forbindelse til røttene.
Derfor må vi ha illustrasjoner som viser at røttene bærer greinene. Og derfor sørger Caspari senteret for undervisning om den kristne tros jødiske røtter. Vi trenger røtter, slik trærne gjør det.

Sjå også Caspari Center si heimeside: www.caspari.com


Helsing til kretsmøtet 2015

22/03/2015

Kretsårsmøte 22. mars 2015 i Den Norske Israelsmisjon, Stavanger krets

Her er helsinga eg som kretsstyreleiar har skrive til årsmeldinga:

Det er ei glede å kunna invitera til Kretsmøtet 2015. Den Norske Israelsmisjon vil i ord og handling vera med på å bringa evangeliet om Jesus Messias tilbake til det jødiske folket. Samtidig vil me gjerne bidra til større forståing i den kristne kyrkja for at trua har djupe jødiske røter. Dette er eit viktig og interessant arbeid å vera ein del av.

Høgdepunktet for meg i kretsarbeidet i 2014 var kontakten med Bridgebuilders. Konferansen var lokalisert til Strand, og i etterkant var deltakarane gjestar i kyrkjelydar og heimar i Stavanger, Sandnes og på Jæren. Kretsen hadde ikkje direkte ansvar for Bridgebuilders, men me var likevel sterkt involvert i dette viktige arbeidet. Avslutningssamlinga i ei fullsett Bryne kyrkje var ei sterk oppleving og ei av dei største DNI-samlingane i 2014, også om me ser det i eit nasjonalt perspektiv.

Bridgebuilders sitt arbeid for fred og forsoning er viktig for oss i Israelsmisjonen. Deltakarane er blitt utrusta til å vera sendebod for Kristus, – som fredsagentar i nærmiljøet sitt, i Israel og dei palestinske områda og her i Norge.

Det er viktig å følgja med i økonomien i organisasjonen vår. Kretsstyret ønskjer å bidra til at DNI kan arbeida målretta og godt, både utanlands, for eksempel i den spennande nysatsinga i Tel Aviv, og i arbeidet her heime. Det gleder meg at me i 2014 har hatt ei svært god utvikling når det gjeld testamentariske gåver. Det gir all grunn til å vera takknemleg! Samtidig er det urovekkjande at det er ein litt fallande kurve på dei faste personlege inntektene. Dette kan me gjera noko med, kvar på vår plass!

Årsmeldinga viser at det er stor aktivitet og ikkje minst mange dyktige medarbeidarar i kretsen. Kretsstyret har lagt vekt på å vidareføra arbeidet med undervisningssamlingar for ambassadørane og andre medarbeidarar. Me trur at me alle treng stadig påfyll av ny kunnskap og at me gjennom dette kan få eit stadig fornya engasjement for formålet vårt.

Nå har me begynt å sjå framover mot 2016, året då Stavanger krets kan markera sitt 100-års jubileum. Me trur det vil bli eit godt høve til å markera oss her i landsdelen og me håper jubileet vil føra til fornya glede og frimod i tenesta.


Følg

Få alle nye innlegg levert til Innboksen din.

Join 314 other followers

%d bloggarar likar dette: