Ein tur ned Wadi Qelt

14/11/2018
IMG_6698

Wadi Qelt med St Georgsklosteret. Foto: Arne Berge 2018

Ein av planane for haustferien i Israel og dei palestinske områda, var å gå ned Wadi Qelt til St. Georgsklosteret. Det blei ein flott tur. I løpet av dagen blei turen også utvida slik at Inger og eg gjekk vidare ned til Jeriko, og fekk oss ein ettermiddag i sentrum av den palestinske byen.

Den tronge dalen med det gamle gresk-ortodokse klosteret blir knytt til fleire bibeltekster, for eksempel forteljinga om den miskunnsame samaritanen. Jesu likning handlar jo om ein mann som var på veg frå Jerusalem til Jeriko og som fall i hendene på røvarar (Luk 10,30 ff). Det er heller ikkje unaturleg å sjå for seg Wadi Qelt som bakgrunn for desse orda i Salme 23:

Om eg så går i dødsskuggens dal,
er eg ikkje redd for noko vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav,
dei trøystar meg. (Salme 23,4)

Me var ein del dagar i Jerusalem, og éin av desse dagane brukte me til dagsturen til Wadi Qelt. Me tok buss frå Jerusalem ned mot Dødehavet og gjekk av i krysset der vegen går inn til Mizpe Yeriho.

Foto: Arne Berge 2018

Herfrå gjekk me på sidevegen ned mot Wadi Qelt. Me hadde følge med eit polsk par som hadde same planar som oss. Det var dei som som gav oss det som burde vore ein opplagt tanke, at det både var lettare og meir interessant å gå vidare ned til Jeriko etter klosterbesøket, enn å gå tilbake (og i motbakke) til dette vegkrysset. Ikkje minst sidan gradestokken viste 30 gradar.

Me følgde vegen til den første plassen me kunne sjå klosteret. Her er det plassert eit stort kors. Så gjekk me vidare på åsryggen til eit flott utsiktspunkt. Her såg me klosteret frå denne vinkelen:

IMG_6711

St Georgsklosteret. Foto: Arne Berge 2018

Frå dette utsiktspunktet gjekk me ned igjen til vegen der det er parkeringsplass og sti vidare ned til klosteret. «Stien» var eigentleg ein bratt og smal veg med fast dekke. Det var stadig trafikk med esel fram og tilbake. Ein stad arbeidde ein svartkledd munk saman med nokre arbeidsfolk med å bygga ein mur, – og dei hadde ein liten traktor til disposisjon. Elles var dette eit område for folk som gjekk til fots. Som oss.

Klosteret er ope for gjestar nokre timar kvar føremiddag. Men dessverre var det mange låste dører då me var der. Eg skulle for eksempel gjerne fått sett kyrkja til desse munkane! Dermed er det som sit igjen hos meg som det mest spesielle ved klosteret, den heilt utrulege plasseringa i den tronge ørkendalen. Rett skal vera rett, me fekk koma inn i grotta som ein gamal tradisjon knyter til profeten Elia. Denne tradisjonen seier at det var her Elia var då Gud sende ramnar som gav han mat, sjølv om bibelteksten seier at dette skjedde ved ein bekk aust for Jordan (1 Kong 17,2-6). Wadi Qelt ligg vest for Jordan.

Etter besøket i klosteret gjekk me tilbake til parkeringsplassen ved vegen. Her blei det litt handel som eigentleg var heilt unødvendig, før me gjekk vidare nedover vegen mot Jeriko. Dette stykket var vegen i vesentleg dårlegare forfatning. Den var ikkje lenger vedlikehalden og dimensjonert for turistbussar. Handelen på parkeringsplassen bestod i nypressa og nydeleg granateplesaft og eit kvitt tørkle til hovudet mitt. Palestinarane som dreiv handel der, meinte det var heilt uhaldbart at eg skulle gå vidare med ein heilt vanleg caps.

Som du forstår, valde me ein enkel variant av turen ned Wadi Qelt, i og med at me følgte vegen ned dalen. Ein stad mellom klosteret og Jeriko blei me til og med innhenta av ein bil. Sjåføren stoppa og spurte om alt var ok med oss. Det var det. Men spørsmålet sette me stor pris på, der me var ute og gjekk i ørkenen.

Det er også mogleg å gå på sti gjennom denne dalen. På det neste bildet ser me tydeleg koss stien følgjer den bratte fjellsida. Det ville vera ein meir krevjande tur som måtte vera betre planlagt. Det får bli til ein annan gong!

Wadi Qelt. Foto: Arne Berge 2018

Her har me kome til ein stad med god utsikt over Jeriko nede i Jordandalen. Jeriko er eigentleg ein stor oase, og derfor ein grøn by midt i ørkenen. Byen ligg 250 muh og er den lågastliggjande byen i verda.

IMG_8951

På veg ned mot Jeriko. Foto: Inger Bakke Berge 2018

Etter ei tid kom me ned i bebyggelsen. Det var framleis tidleg på ettermiddagen, og me såg ingen grunn til å ta raskaste veg tilbake til Jerusalem. Me gjekk derfor inn i sentrum av byen. «Velkomen til Jeriko!» var det mange smilande menneske som sa til oss. Etter kafebesøk og nokre kilometers trasking i bygater, tok me taxi til Almog Junction. Der gjekk det ikkje mange minutt før det kom ein buss som kunne frakta oss tilbake til Jerusalem, 1000 høgdemeter opp frå Jordandalen.

Les meir om klosteret her.

Advertisements

«Jerusalem» skrive i stein

09/10/2018

I dag blei eit interessant arkeologisk funn presentert i Jerusalem. Det dreier seg om ein stein frå ca Jesu tid med inskripsjonen «Jerusalem». Steinen blei funnen sist vinter og har sidan vore til grundig fagleg vurdering.

Her er utdrag frå pressemeldinga (som også har med bilde av inskripsjonen):

Second Temple Period stone inscription noting the full spelling of Jerusalem found
The unique stone inscription, found this last winter, dates to the Second Temple Period (first century CE) and mentions Jerusalem for the first time using the Hebrew spelling as we know it today.

(…)

The most important discovery was a stone column drum, reused in the Roman structure, upon which the Aramaic inscription appears, written in Hebrew letters typical of the Second Temple Period, around the time of Herod the Great’s reign. The inscription reads: Hananiah son of Dodalos of Jerusalem

(…)

Dr. Yuval Baruch, Jerusalem Regional Archaeologist of the Israel Antiquities Authority, and Prof. Ronny Reich of Haifa University, who read and studied the inscription, note that «First and Second Temple period inscriptions mentioning Jerusalem are quite rare. But even more unique is the complete spelling of the name as we know it today, which usually appears in the shorthand version. This is the only stone inscription of the Second Temple period known where the full spelling appears. This spelling is only known in one other instance, on a coin of the Great Revolt against the Romans (66-70 CE). The unusual spelling is also attested to in the Bible, where Jerusalem appears 660 times, with only 5 mentions – of a relatively late date – having the full spelling (Jeremiah 26:18, Esther 2:6, 2 Chronicles 25:1, 2 Chronicles 32: 9, and 2 Chronicles 25: 1).»

Les meir

Tidfestinga er underleg nok litt uklar til å vera ei kunngjering på dette nivået. I ingressen nyttar ein først uttrykket Second Temple Period og definerer det i dette tilfellet til det første hundreåret (altså før tempelet fall i år 70). Seinare i artikkelen står det, truleg litt meir upresist, om Herodes den stores regjeringstid. Herodes regjerte i åra 37-4 f. Kr. På denne bakgrunnen vel eg i innleiinga av notatet her å seia at steinen er «frå ca Jesu tid».

Det blei også presentert eit par andre arkeologiske funn, blant anna ein gresk tekst frå 500-talet. Dette var i bysantinsk tid i Jerusalem, dvs den 300-årige kristne perioden av byens historie.

Beside the unique inscription, two additional finds will be on display at the Israel Museum, beginning tomorrow. The first is a Greek mosaic inscription of the 6th Century CE, exposed near Damascus Gate, commemorating the construction of a public building in Jerusalem in the Byzantine period – likely a hostel – by the emperor Justinian and an abbot by the name of Constantine. Both are mentioned together in another inscription commemorating the construction of the grand Nea Church, exposed in the Jewish Quarter excavations in the 1970’s, already displayed in the Israel Museum. Both attest to the development of the city some 1,500 years ago by the empire, as part of the mass pilgrimage of Christians to the Holy Land in this period.

(via PaleoJudaica)


I Jesu fotspor, tur mai/juni 2019

28/09/2018
Klippemoskeen. Foto Arne Berge 2009 (1)

Gamlebyen i Jerusalem. Foto: Arne Berge

Eg inviterer lesarar av bloggen på tur til Israel og dei palestinske områda i perioden 30. mai til 10. juni 2019, det vil seia 12 dagar inklusiv Kristi Himmelfartsdag og pinsehelga.

Det blir ein tur med vekt på Jesu liv, bibelske stadar, kulturhistorie, naturopplevingar og friluftsliv, – og møte med kristne på jødisk og palestinsk side. Me sluttar turen med ei rolig pinsehelg i Tel Aviv. Eg skal vera reiseleiar saman med Inger, kona mi.

Her er Plussreiser sin informasjon om turen med program og annan informasjon: I Jesu fotspor.

Til informasjon planlegg me også ein tur i oktober 2019, då med fire dagars pilegrimsvandring langs turløypa Jesus trail frå Nasaret til Gennesaretsjøen i Galilea.

Og her er nokre bilde frå tidlegare turar me har hatt:

IMG_4198 (1)

Utsikt over Gennesaretsjøen frå Arbelfjellet

Galilea 2012 554

Kapernaum, «Jesu eigen by». Foto: Arne Berge

IMG_2190

Tursti langs Gennesaretsjøen. Foto: Arne Berge

Ein Gedi. Steinbukk (1)

Steinbukk i Ein Gedi ved Dødehavet. Foto: Arne Berge

IMG_5986 Getsemane. Oliventre

Getsemane. Foto: Arne Berge

Vestmuren

Vestmuren, Jerusalem. Foto: Arne Berge


Øy i Gennesaretsjøen

15/09/2018

Det er nå så lite vatn i Gennesaretsjøen at ei øy har dukka opp i sørenden av sjøen. Les om dette og sjå bilde på bloggen til Luke Chandler:

Island appears in the Sea of Galilee

The land of Israel is undergoing one of its periodic droughts, to the point that an island has appeared in the receding Sea of Galilee.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)


Undersjøisk kyrkjeruin i Nikea

09/09/2018

IMG_4557Her står eg ved Izniksjøen i Tyrkia på eit bilde frå 2005. Under vatnet her ligg staden der kyrkjemøtet i Nikea blei halde i 325. Nå les eg at det nyleg er oppdaga ein kyrkjeruin ute i vatnet, 2-3 meter under overflata og bare 50 meter frå land. Det er den russiske nettstaden rt.com som skriv om dette. Dersom det er korrekt, er det mest utruleg at kyrkjeruinen ikkje er funnen før!

Archeologists find one of Christianity’s most important sites & plan to open underwater museum

A chance discovery by a team of archeologists in Turkey may have revealed one of the most significant sites in the history of Christianity after years of fruitless searching. And they’re now planning an underwater museum.

Les meir

(via facebooksida til Holy Scriptures Forum – Forum for hellige skrifter)

Det var ei veldig spesiell oppleving å stå på stranda i Iznik den gongen. Gruppa frå Bryne kyrkjelyd hadde truvedkjenninga og kyrkjemøtet i 325 som tema for besøket i byen, sjølv om me veldig godt visste at den endelege utforminga av Nicenum først skjedde på konsilet i Konstantinopel drøyt 50 år seinare.

Den tyrkiske guiden som me hadde med oss, visste sjølvsagt ikkje noko om kyrkjeruinen. Det me høyrde om, var det gamle sentatspalasset som hadde lege her, og som nå låg under sjøen. Det blei sagt at murane me ser ut i vatnet, var restar etter dette palasset som var staden for kyrkjemøtet. Det treng sjølvsagt ikkje vera nokon motsetnad her. Saman med eit palass kan det godt ha vore ei kyrkje, og den har i så fall naturleg nok vore viktig når biskopar frå den verdsvide kyrkja samla seg til møte.

Les også denne artikkelen som eg skreiv etter turen:

Nikea

Biskopane som kom saman i Nikea på forsommaren 325, hadde nok mykje å snakka om! For ei kjensle av fridom dei må ha kjent på! For første gong kunne leiarane for dei kristne kyrkjelydane rundt i Romarriket samlast ope, og det til og med på invitasjon frå keisaren!

Kristendomen var på dette tidspunktet nyleg blitt lovleg religion i den austre delen av det romerske riket. Det var keisar Konstantin som hadde skapt dei grunnleggjande endringane og som nå kalla saman alle biskopane til konsil i Nikea. Forskarane fortel at det var om lag 250-300 biskopar som deltok på møtet. Dei fleste kom frå det austlege middelhavsområdet. Det var nok ei ganske spesiell forsamling. Mange av dei var prega, både med indre og ytre sår, etter tida med forfylging og undertrykking.

Denne artikkelen vil ta deg med til den tyrkiske byen Iznik …

Les meir

Her er nokre fleire bilde frå staden:

IMG_4555

Izniksjøen. Foto: Arne Berge 2005

IMG_4558

Ved Izniksjøen. Foto: Arne Berge 2005

IMG_4560

Izniksjøen. Foto: Arne Berge 2005

Relatert notat: Historisk kyrkje blir moské (2011) og «Eg skal i Oldkyrkja i kveld» (2007).

Oppdatering:

Her er meir stoff om funnet av kyrkjeruinen:


Sommer i Jesu fotspor

01/09/2018

«Eg har hørrt at det va ein lam mann som kunne gå igjen etter å ha snakka med Jesus her i byen i dag». En 13-åring fra Hinna leker seg som tenkt TV-reporter like etter at underet i Kapernaum hadde skjedd (Mark 2,1-12). Hun stiller spørsmål som «hva tenkte du?» til de ulike personene i fortellingen.

Denne sommeren har jeg vært reiseleder for en gruppe barn og unge fra Hinna på reise til Det hellige land. Vi besøkte mange av stedene som er knyttet til Jesu liv. Mange steder dramatiserte vi bibeltekster, slik som i Kapernaum. Det er spesielt å lese fra Bibelen på stedene fortellingene omtaler, og dermed få et geografisk perspektiv på de kjente historiene. Det gir et levende og annerledes møte med tekstene.

I Getsemane hadde vi først en kort gudstjeneste med tekst om Jesu bønnekamp. Så laget vi stillbilde med Jesus i bønn ett sted i hagen og en gjeng sovende disipler under et oliventre et annet sted i hagen. Både Jesus og disiplene var ungdommer fra Hinna. Etterpå gikk vi inn i den store, halvmørke kirken med mosaikkbilder over den samme historien. Her kunne vi knele ved den flate steinen som markerer stedet der Jesu bønnekamp fant sted ifølge tradisjonen.

Vi hadde også flotte natur- og kulturopplevelser, både ved Gennesaretsjøen, i ørkenen og i Jerusalem. Det israelske og palestinske samfunnet er mangfoldig og vi ble litt mer kjent med jødisk og arabisk kultur og historie. Jerusalem er en hellig by både for kristne, jøder og muslimer, – og en svært interessant by å besøke.

Møtet med mennesker er alltid viktig. De som lever i tro på Jesus, er de «levende steinene» i sitt nærmiljø i dag (1 Pet 2,4-5). Vi møtte mennesker som tror på Jesus, både på israelsk og palestinsk side. Vi møtte et par unge representanter for den messianske bevegelsen, det vil si jøder som tror at Jesus er Messias. De tilhører en liten minoritet i det jødiske samfunnet. For oss var det viktig å møte dem og oppleve deres engasjement for forsoningsarbeid. Vi hadde også et spennende møte med Det Palestinske Bibelselskapet i Betlehem på Vestbredden. Organisasjonen driver aktivt arbeid innen den kristne minoriteten og i den muslimske majoritetskulturen, for eksempel gjennom skolebesøk.

«Dette vil vi alltid huske!» var en av kommentarene etter turen.

Dette notatet blei skrive for Kirkehilsen 3/2018, som i desse dagane kjem i postkassene i bydelen. Kirkehilsen er menighetsbladet for Hinna og Gausel. I bladet er det også ei side med bildegalleri frå turen.

Oppdatering: Her kan du lesa menighetsbladet. Du finn bildegalleriet på side 8.


Cæsarea, historisk stad i utvikling

20/08/2018
Promontory Palace, Caesarea

Promontory Palace / Oddepalasset, Cæsarea. Foto: Arne Berge 2015

Cæsarea ved havet (Caesarea Maritima) er ein viktig og svært interessant historisk stad i Israel. Nå melder Haaretz at det er store prosjekt på gang for vidareutvikling av staden.

Det er 700.000 besøkande i Caesarea National Park i løpet av året, og talet er veksande. Eg satsar på å bli med i den statistikken før året er omme, – og neste år satsar eg på å ha staden med på programmet for ein av turane som Inger og eg er reiseleiarar for.

På Jesu tid var dette hovudstaden der Pontius Pilatus budde. Byen var hovudstad i Palestina heilt fram til 600-talet, altså i romersk og bysantinsk tid. Det var under Herodes den store byen fekk si tyding. Han bygde opp den opp i løpet av bare 12 år, frå 22 til 10 f. Kr., med teater, amfiteater, tempel, palass og ikkje minst ei viktig hamn.

I forrige veke (16.08.2018) hadde Haaretz eit stort oppslag om vidareutvikling av den historiske staden:

Can Caesarea Become the Acropolis of Israeli Tourism?
In one of Israel’s most expensive restoration projects ever, the city’s ancient theater will be revealed, together with about 90 percent of the old city and the port.

(…)

Sarig explains the process: The Antiquities Authority has done mapping in the 500-dunam historical space. There are 26 focal points that are worthy of restoration. Seven of them are phenomenal — such as the aqueduct, the Herodian wall, the arches in the port and the towers along the Crusader wall. The current major project is development of the huge arches, which were used as storehouses 2,000 years ago; 87 million shekels (about $23.5 million) are now being invested in this project. It’s hard to find a precedent in Israel for a similar project on an ancient site.

(…)

As part of the restoration of the arches, impressive remains of the Temple of Rome and Augustus were exposed. This is part of the temple platform built by Herod in the first century CE, which overlooked the entire city.

(…)

In addition to restoration of the arches, the wall promenade, a vestige from the Crusader period, is now being developed. On the wall, which is eight meters tall and three meters wide, there were 16 towers. At the northern end of the site the ancient synagogue from the period of the Great Revolt, which is mentioned in the Talmud and the writings of Josephus Flavius, is now being excavated.

Les meir

(Artikkelen er i utgangspunktet bak ein betalingsmur. Men ein kan, ved å registrera seg, få gratis tilgang til nokre artiklar pr månad.)

Som det kjem fram i utdraget av artikkelen, har byen vore viktig i fleire ulike tidsepokar.

Kyrkjehistorisk hadde byen si store tyding i oldkyrkja ved at Origenes flytte hit på 230-talet. Han bygde opp eit bibliotek som blei det nest største i verda etter Alexandria. Hans elev Eusebius blei biskop i Cæsarea i 314. Han er kjent som den første kyrkjehistorikaren og den første som arbeidde systematisk med bibelsk geografi.

Byen fekk ny tyding i korsfarartida, og det er store og imponerande restar av korsfararbyen på staden.

Men Cæsarea har ein viktig plass allereie i Det nye testamentet. Her blei Kornelius døypt, som den første ikkje-jøden (Apg 10). Her var hamna Paulus brukte under misjonsreisene sine (Apg 18,22). Her sat Paulus i fengsel (Oddepalasset, bildet) og her heldt han den store forsvarstalen sin for kong Agrippa (Apg 23,23 til 27,1).

Sjå også notatet Kor døydde Herodes Agrippa? (2010).

Les meir om Cæsarea:


%d bloggarar likar dette: