Evangelisten Lukas sin dag

18/10/2017

Evangelist_Luka_pishustchiy_ikonu

Bildet viser evangelisten Lukas som ikonkunstnar. Han målar ifølge tradisjonen det første ikonet av jomfru Maria.

Det er Lukas sin dag i dag (18. oktober). Eg viser til to tidlegare notat her på bloggen:

  • Evangelisten Lukas fortel om eit par innhaldsmessige særtrekk ved Lukasevangeliet i forhold til dei andre evangelia.
  • Avslutninga av notatet Klosteret i Thiva fortel om tradisjonen om Lukas si grav i Thiva (Theben) i Hellas.
Advertisements

Biblical Studies Carnival 9/2017

09/10/2017

Biblical Studies Carnival for september 2017 er nå publisert på bloggen Reading Acts. Dette er ei oversikt over lenker til faglege bibliobloggar i september om GT, litteratur frå det andre tempelets tid, NT, teologi, bibelske språk, bokmeldingar med meir.

Her er det mykje eg får lyst til å sjå nærare på. Interessa mi for reiseliv til Israel og dei palestinske områda blir for eksempel vekt av denne notisen:

Ferrell Jenkins has a nice post on Barclay’s Gate at the Western Wall.

Men først og fremst gjeld karnevalet fagleg arbeid med Bibelen. Eg merkar meg for eksempel denne omtalen av ein serie bloggnotat om Hebrearbrevet:

Michael Kok (The Jesus Memoirs) has started blogging through Hebrews, the link goes to the first post in the series. So far he has touched on external evidence for authorship, internal evidence for authorship, the date of Hebrews, and the audience of Hebrews. This is an extremely high quality series of posts and I look forward to reading Michael’s work as I prepare to teach Hebrews in the spring semester.

 


Magnar Kartveits avskjedsforelesing

24/10/2016

img_3698

I dag kjenner eg meg inspirert og berika. Då professor Magnar Kartveit hadde si avskjedsforelesing på VID Misjonshøgskolen i dag, blei det invitert til eit ope arrangement. Til og med dei tilsette sitt kakeselskap med helsingar til jubilanten blei opna opp. Og eg som ein bibelfagleg interessert prest, tok imot invitasjonen. Magnar var min første lærar i GT då eg starta som hospitant på (det som den gong heitte) Misjonsskulen i 1976, og eg har alltid sidan sett pris på han som person og bibelforskar.

Magnar heldt ei glimrande forelesing over spørsmålet Kva skal me med Det gamle testamentet? I tillegg var det mange helsingar med gode ord til han og om han. Han delte raust ut manuset då forelesinga var ferdig. Eg fekk også kjøpt med meg festskriftet Jerusalem, Samaria og jordens ender som blei gitt ut til hans 65-årsdag i 2011. Av ein eller annan grunn skaffa eg meg ikkje dette då det var nytt.

Forelesinga vil nok bli publisert fullstendig i ein eller annan samanheng. Eg tar her bare med hans ti punkt med innsikter og tankemønster som me har fått gjennom GT, og som hovuddelen av forelesinga var bygd opp over:

  1. Lineær tid, motsett syklisk tid
  2. Gud: monoteisme
  3. Sekularisert naturforståing
  4. Sjudagars-skjemaet
  5. Geografisk forståing
  6. Synd og sjukdom
  7. Sosial tenkjing
  8. Mot korrupsjon
  9. Maktfordelingsprinsippet
  10. Djupnene i Gud

Før desse punkta hadde han ei innleiing der han nemnte mange som sikkert ville ha blitt forarga over spørsmålet Kva skal me med Det gamle testamentet? Her var både Bob Dylan, settlarane på Vestbreidda og hans eiga bestemor nemnt.

Etter dei ti punkta hadde han nokre kloke ord om koss me skal tolka GT. Han viste til at GT både inneheld viktige idear og tankar som me som kristne kan overta direkte, og tekstar som me må ta imot med ettertanke og filtrera gjennom NT.

I avslutninga framheva han at bibelfagleg arbeid med GT vil gje innhald, form og farge til Guds kjærleik, som NT så flott skildrar i 1. kor 13. Dermed blei dette dei siste orda: Så blir dei verande desse tre: tru, von og kjærleik. Og størst av dei er kjærleiken.


Erik Gunnes: NT

03/10/2016

gunnes-nt-framside

 

I bokhylla mi står to eksemplar av Erik Gunnes si utgåve av Det nye testamentet.

Det eine eksemplaret er godt brukt. Dette var det nytestamentet eg brukte mest då eg ca 16-17 år gamal blei ein aktiv bibellesar. Den slitte pocketboka betyr derfor mykje for meg, den er ein del av mi personlege bibelhistorie.

Nå syns eg det er ganske interessant å sjå tilbake på koss eg som tenåring las Bibelen. Eg kan gjennom slitne sider og mange understrekingar i teksten sjå kva tekstar eg den gong merka meg som spesielt viktige. Og klistremerket eg hadde på framsida er typisk for 1970-talets kristne ungdomskultur.

Det andre eksemplaret er ubrukt. Eg kom nyleg over boka på loppemarknad og kjøpte den i pur glede over å finna eit reint eksemplar av den same bibelutgåva.

Til konfirmasjonen i 1971 hadde eg fått ein skinninnbunden Bibel av fadrane mine. Dette var den klassiske bibelomsetjinga frå 1930, med eit språk som på 70-talet var veldig gamaldags. Eg hadde også den såkalla Ungdomsoversettelsen av NT. Men det var Gunnes si omsetjing av NT eg likte best. Bare det at den var gitt ut som pocketbok med eit spennande Jesusbilde på framsida, gjorde at eg opplevde den utruleg moderne.

Erik Gunnes (1924-1999) var professor i historie på Universitetet i Oslo. Han hadde bakgrunn som katolsk prest, og gav ut si eiga omsetjing av Det nye testamentet i 1968. Denne omsetjinga er nå online tilgjengeleg her.

Eg tar også med baksida av pocketboka. Eg har ikkje tenkt over det før, men ser nå at eg kanskje alt som tenåring kan ha fått interesse for å lesa Bibelen i forskjellige utgåver og på ulike språk.

gunnes-nt-bakside


Bibelmanuskript i Cambridge

17/08/2016
Utstillinga Lines of thought. Foto: Arne Berge 2016

Utstillinga Lines of Thought. Foto: Arne Berge 2016

I sommar fekk eg med meg to svært interessante bibliotekbesøk i Cambridge, begge relatert til gamle og viktige bibelske manuskript.

Cambridge University Library er 600 år i år (1416-2016) og har laga jubileumsutstillinga Lines of Thought: Discoveries that Changed the World. Her viser biblioteket fram nokre av dei aller største skattane i den enorme samlinga. Utstillinga er delt inn i seks tema:

Heile utstillinga er svært interessant. For meg står likevel synet av bibelmanuskriptet Codex Bezae frå ca år 400 i ei særstilling. Dette er eit av dei aller viktigaste handskrifta til Det nye testamentet. Her er informasjonsteksten ved manuskriptet i utstillinga:

Codex Bezae

?Beirut, late fourth or fifth century CE

Codex Bezae Cantabrigensis, which was written in the fourth or fifth century, occupies a unique place among manuscripts of the New Testament. Greek and Latin versions appear on facing pages, and the manuscript provides a very different form of text to what preserved in almost every other version of the Greek New Testament. A number of biblical parables are found only in Codex Bezae and the version of the Acts of the Apostles it contains differs significantly from other manuscripts. The Church reformer Theodore de Bèze gave his name to the Codex and in 1581 presented it to Cambridge University Library for safekeeping.

MS Nn.2.41, ff. 67v-68r

Du kan lesa ein enkel og grei innføring i bibelmanuskript og tekstkritikk i Store Norske Leksikon. Codex Bezae er her nemnt i gjennomgangen av dei viktigaste greske handskrifta til Det nye testamente.

Nettversjonen av jubileumsutstillinga gir elles bakgrunnsstoff til alle dei seks delane av utstillinga. Her er eit eksempel: ein liten film til temaet Beginning with the Word: communicating faith.

Mens Universitetsbiblioteket gav meg opplevinga av svært viktige dokument i ei moderne utstilling, gav Parker Library på Corpus Christi College meg eit fascinerande møte med eit historisk bibliotek (bildet under). Biblioteket er berømt for å ha mange verdifulle manuskript frå mellomalderen og renessansen og mange tidlege trykte bøker.

IMG_3492

Her fekk eg blant anna sjå Augustins evangeliebok eller The Canterbury Gospels frå slutten av 500-talet, utstilt i den lyssette monteren bak meg.

Dette er eit manuskript som blir knytt til Augustin av Canterbury. Han kom som misjonær til dei britiske øyane i 597 og som blir rekna som grunnleggjaren av den engelske kyrkja.

The Gospel Book of St Augustine, also known as the ‘Canterbury Gospels’, is an illuminated manuscript copy of the four Gospels in Latin produced in Italy in the late 6th century. It is the oldest illustrated copy of the Gospels in the European tradition.

The Gospel Book was almost certainly brought to Canterbury as part of the mission to England led by St Augustine in 597, which was sent by Pope Gregory the Great. St Augustine became the first Archbishop of Canterbury. Throughout the Middle Ages, the Gospel Book was preserved as a relic of the saint at St Augustine’s Abbey in Canterbury. At the Reformation, the book entered the collection of Archbishop Matthew Parker, who gave it to Corpus Christi College.

(Les meir)

Augustins evangeliebok har ein heilt spesiell posisjon i engelsk kyrkje-historie og boka blir rekna som den største skatten i Parker Library. Den blir bare vist fram éin dag i månaden; den første torsdagen kvar månad.

Sjå også bloggen til Parker Library.


Bibelfagleg studieveke

07/08/2016

Summer Biblical Study in Cambridge 2016  

Westminster College, Cambridge. Foto: Arne Berge 2016

Westminster College, Cambridge. Foto: Arne Berge 2016

Gresktime etter frukost. Deretter forelesningar i GT og NT. Og ikkje nok med det: om kvelden lesing av hebraiske og greske bibeltekstar saman med dei som hadde hatt forelesningar tidlegare på dagen. Eg har nyleg kome heim frå ei studieveke på Summer Biblical Study in Cambridge.

Det var heldigvis også nokre ettermiddagstimar utan program. Éin dag nytta eg den tida til punting på elva Cam, ein annan dag gjekk eg bare rundt og såg på alle dei flotte college-bygningane. Éin dag var eg på utstillinga Lines of thought på universitetsbiblioteket. Og enda ein annan dag fekk me tilbod om omvising på det historiske Parker Library. Eg trur eg vil skriva meir om desse ettermiddagane seinare.

Studieveka blei arrangert av Vacation Term for Biblical Study (VTBS). Dei leigde dette året lokale på Westminster College (bildet). VTBS arrangerer to studieveker etter kvarandre, og ein kan delta på éi eller på begge. Dei presenterer kurset slik:

… an annual summer school for all who wish to develop their understanding of the Bible through academic study. It is known for the academic quality of its courses, and has been addressed by many biblical scholars of national and international repute. From its earliest days, VTBS has enabled teachers, students, ministers and laity to deepen their understanding of the biblical literature and to keep abreast of current scholarship.

Eg hadde lese om kurset på Larry Hurtado´s Blog, men visste eigentleg ikkje mykje om det då eg reiste. Det viste seg å vera ei tradisjonsrik samling der mange av deltakarane kjem igjen år etter år (og dermed heller ikkje var «heilt unge»). Me var ca 30 deltakarar, og det var bare tre utlendingar; ein amerikanar, ein kinesar og meg. Resten var engelske. Men det var slett ikkje første gong det var nordmenn der, – og eg kjente meg svært velkomen.

Det var kjekt å vera saman med mange andre med interesse for bibelfag ei slik veke. Så vidt eg veit finst det ikkje eit tilsvarande tilbod i Norge. Sjølv hadde eg mest glede av forelesningane over Johannes-evangeliet ved dr. Wendy Sproston North (jfr boka hennar om Joh) og av språkgruppa med nytestamentleg gresk. Men også dr. Johanna Stiebert sine forelesningar om fedre og døtre i GT, var svært interessante (jfr boka hennar om temet).

Og Cambridge var jo ein flott by for ei sommarveke! Men det kjem eg altså tilbake til.


Israels Konge-Sogur

30/05/2016

Det Norske Bibelselskap 200 år

Koss kan eg best heidra 200-års jubilanten her på bloggen?

Bibelselskapet har feira jubileet med stor bibelfestival i Oslo denne helga. Eg har ikkje hatt høve til å delta då eg har vore opptatt med eit anna og meir lokalt jubileum. Men Bibelselskapet er viktig for meg. Eg nyt kvar dag av frukta av deira arbeid gjennom lesing i Bibel 2011.

Det eg sjølvsagt først og fremst ønsker å seia, rett nok litt forseinka, er dette: Gratulerer med jubileet! Det Norske Bibelselskap er viktig, det er svært økumenisk, det tar del i internasjonal bibelmisjon og det har gitt oss den etter mitt skjøn beste bibelomsetjinga me pr i dag har her i landet.

Eg vil likevel markera jubileet på ein litt meir nerdete måte enn med bare å seia «gratulerer». Eg hentar derfor fram éi av dei mest spesielle bibelutgåvene eg har i bokhylla mi; Israels Konge-Sogur. Dette er ei gamal utgåve som inneheld Samuelsbøkene og Kongebøkene frå Det gamle testamentet, omsett av professor Alexander Seippel og utgjeven «hjaa Det Norske Bibel-Sellskape» i 1930. Boka har eg kjøpt på Nynorsk Antikvariat.

Israels Konge-Sogur 3_0001

Israels Konge-Sogur 1

 

Seippel var ein tidleg pioner når det gjeld nynorsk bibelspråk. Sylfest Lomheim skriv slik om han i Norsk Biografisk Leksikon:

Kva slags bibelstil skapte Seippel? Det som slår ein lesar, er dei dristige stilspranga – poetisk der grunnteksta var det, kvardagsleg der grunnteksta var det. Og venleiksdyrkande som han var, nytta Seippel til fulle treklangen i midlandsmålet (endevokalar på a, i, u) – “læresveinane”, “Israels-ættine”, “kvinnune”. Som omsetjar var han nådelaust profesjonell. Han omsette ikkje Jesu bøn med “Fader vår”, men “Far vår, i himmelen” (Matt 6,9). Først i revisjonen av Nyetestamentet (2004) ser det ut til at dette kan bli løysinga. Men han gjekk stundom vel langt i å gjera bibeltekstene heimlege, til dømes valde han “ein av sokneformennan” (Matt, 9,18), endå det burde ha stått “ein av synagogeformennene”. I vår tid kan Seippel verka gamalvoren og orddyrkande. Men synsvinkelen lurer oss: Han var radikal og nyskapande – i si tid. Og hans løysingar lever: “Dette er sonen min, han som eg elskar, han som eg hev hugnad i” (Matt 3,17).

(Les meir)

Eg tar med eit sitat frå Israels Konge-Sogur for å visa språket til Seippel. Avsnittet er  henta frå Salomos bøn ved tempelvigsla i 1. Kongebok 9:

Men er det no i røyndi so at Gud bur paa jordi? – Sjaa himmelen og alle himlar i himmelen rømer deg inkje, langt mindre dette huse, som eg hev bygt! Like-vel vil du visst snu deg aat bønine og dei audmjuke ynski mine, Herre min Gud; du vil visst høyre paa det rope og den bøni som tenaren din ber fram for di aasyn i dag, og vaka yver dette huse natt og dag – yver den staden som du sa det um: «Eg vil sjøl bu der» – so du høyrer paa dei bønine som tenaren din ber fram med augo vende mot denne staden. Du vil visst høyre paa dei hjarte-sukkane som din tenar og Israel, folke ditt, sender hit til denne staden; du vil høyre dei paa den staden du bur – i himmelen; du vil høyre og til-gjeva.

Til samanlikning er ordlyden i Bibel 2011 slik:

   27 Men bur Gud verkeleg på jorda? Sjå, himmelen og himlars himmel kan ikkje rømma deg, langt mindre dette huset som eg har bygd! 28 Vend deg mot bøna til tenaren din og ropet hans om nåde, Herre, min Gud! Høyr ropet frå tenaren din og den bøna han i dag bed for ditt andlet! 29 Hald auga dine opne over dette huset natt og dag. Vak over den staden der du har lova at namnet ditt skal bu. Høyr dei bønene som tenaren din ber fram, vend mot denne staden! 30 Ja, høyr den bøna om nåde som tenaren din og Israel, folket ditt, bed, vende mot denne staden! Høyr dei i himmelen der du bur, høyr og tilgjev!

Dette avsnittet er ikkje veldig krevjande i Seippel si språkdrakt. Det finst andre avsnitt som språkleg sett er mykje meir vanskelege. Mange vil nok i vår tid til og med seia totalt uforståande. Ikkje alt som var «radikalt og nyskapande» i 1930, er gangbart i dag.

Eg tar med eit eksempel. I starten av Salomo si bøn (vers 12-13), står det slik hos Seippel:

Daa kvad Salomo:
Paa himmel-kvelven sette Herren soli bjart,
Sjøl etla han i skodde-myrkre bu –
Bygt hev eg no eit hus til heim for deg,
Ein bu-stad der du gjenom ævun´ une kann.

Bibel 2011 formulerer seg enklare (men her startar teksten med det som er andre linje i Seippel sin tekst):

Då sa Salomo:
Herren har sagt
at han vil bu i ei mørk sky.

Men no har eg bygd deg ein staseleg bustad,
ein stad der du kan bu i all tid.

Seippel har også med fotnoter med forklaringar, nokre gonger kommenterer han norske ord og uttrykk, andre gonger kommenterer han grunnteksten eller andre vitskaplege spørsmålsstillingar.

Bibel 2011 følgjer her den hebraiske (masoretiske) teksten, mens Seippel følgjer den greske omsetjinga (Septuaginta) som har med ei ekstra linje. Seippel kommenterer tekstvalet sitt i dette siste eksemplet i ein fotnote (som heller ikkje er enkel å forstå i dag):

Paa himmel (-kvelv)en sette Herren soli (bjart), soleis den græske teksti (i v. 53). Heile denne reiti vantar hjaa Massora; men det kann inkje lett tenkjast at Salomo skulde ha kvedi eit uheilt vers.

«Eit uheilt vers»? Visste ikkje Seippel at versinndelinga historisk sett er relativt ung?

Språk og omsetjing er spennande saker! Og Bibelselskapet er og har vore ein profesjonell aktør med brei kulturell og fagleg kompetanse. I 1930 var Seippel ein av dei fremste språkforskarane innan semittiske språk, og han hadde også ry på seg for å vera ein ordkunstnar på norsk. I dag er det vår tids forskarar og litteratar som saman har arbeidd seg fram til teksten i Bibel 2011.


%d bloggarar likar dette: