I Jesu fotspor, tur mai/juni 2019

28/09/2018
Klippemoskeen. Foto Arne Berge 2009 (1)

Gamlebyen i Jerusalem. Foto: Arne Berge

Eg inviterer lesarar av bloggen på tur til Israel og dei palestinske områda i perioden 30. mai til 10. juni 2019, det vil seia 12 dagar inklusiv Kristi Himmelfartsdag og pinsehelga.

Det blir ein tur med vekt på Jesu liv, bibelske stadar, kulturhistorie, naturopplevingar og friluftsliv, – og møte med kristne på jødisk og palestinsk side. Me sluttar turen med ei rolig pinsehelg i Tel Aviv. Eg skal vera reiseleiar saman med Inger, kona mi.

Her er Plussreiser sin informasjon om turen med program og annan informasjon: I Jesu fotspor.

Til informasjon planlegg me også ein tur i oktober 2019, då med fire dagars pilegrimsvandring langs turløypa Jesus trail frå Nasaret til Gennesaretsjøen i Galilea.

Og her er nokre bilde frå tidlegare turar me har hatt:

IMG_4198 (1)

Utsikt over Gennesaretsjøen frå Arbelfjellet

Galilea 2012 554

Kapernaum, «Jesu eigen by». Foto: Arne Berge

IMG_2190

Tursti langs Gennesaretsjøen. Foto: Arne Berge

Ein Gedi. Steinbukk (1)

Steinbukk i Ein Gedi ved Dødehavet. Foto: Arne Berge

IMG_5986 Getsemane. Oliventre

Getsemane. Foto: Arne Berge

Vestmuren

Vestmuren, Jerusalem. Foto: Arne Berge

Advertisements

Øy i Gennesaretsjøen

15/09/2018

Det er nå så lite vatn i Gennesaretsjøen at ei øy har dukka opp i sørenden av sjøen. Les om dette og sjå bilde på bloggen til Luke Chandler:

Island appears in the Sea of Galilee

The land of Israel is undergoing one of its periodic droughts, to the point that an island has appeared in the receding Sea of Galilee.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)


Vinpresse i Zippori

11/06/2018
IMG_4099

Frå sisternene i Zippori. Foto: Arne Berge 2017

Eg har fleire gonger dei siste åra vore innom utgravingane etter den historiske byen Zippori/Sepphoris i Galilea, blant anna som viktig plass for ein lang og god pause når eg går pilegrimsvandring på Jesus trail. Sjå bilde av landskapet her.

Nå les eg om eit nytt arkeologisk funn på staden; det er funne restar etter to interessante vinpresser frå bysantinsk tid. Arkeologen som uttaler seg, meiner dette er eit teikn på omfattande vinhandel i byen i denne perioden (4. til 7. hundreår). Funna er gjort nede i dei store sisternene like utanfor byen. Eg har tidlegare skrive om desse sisternene her: Sisternene i Zippori.

Her kan du lesa ein artikkel i The Times of Israel (10.06.2018) om funnet og sjå bilde av vinpressene:

Unique Byzantine-era winepresses unearthed in roofed water cistern in Tzippori.

The only examples of their kind discovered to date, they are a testament to a flourishing wine trade in the interfaith city

Zippori / Sepphoris har ei rik historie gjennom forskjellige historiske epoker. Herodes Antipas bygde den opp på nytt som hovudstad i riket sitt på Jesu tid. Og artikkelen i The Times of Israel omtaler den bysantinske tida i byen slik: «Tzippori was home to a flourishing mixed pagan, Christian and Jewish community during the 4th-7th centuries CE.»

(via PaleoJudaica)


Peter ved bålet

07/04/2018

Notat til søndagens tekst: Joh 21,15-19

IMG_6347 Tabgha, Peterskyrkja,

The Church of the Primacy of St. Peter. Foto: Arne Berge 2005

Etter påske møtte Jesus Peter ved eit bål i strandkanten ved Tiberiassjøen (Gennesaretsjøen). Her fekk Peter fornya kallet sitt. Denne kyrkja er bygd på staden der dette etter tradisjonen skal ha skjedd. Den fransikanske kyrkja, eg ville vel heller sagt kapellet, blei bygd i 1933 over restane av ei kyrkje frå 300-talet.

Evangeliet etter Johannes fortel at Peter og seks andre disiplar var ute og fiska på Gennesaretsjøen etter påsken. Dei var nok framleis både usikre og forvirra etter det som var hendt med Jesus.

Då det tok til å lysna av dag, stod Jesus på stranda, men læresveinane visste ikkje at det var han. (…) Då dei kom i land, fekk dei sjå eit bål der, og det låg fisk og brød på glørne. (…) Jesus sa til dei: «Kom og få mat!»

(Utdrag frå Joh 21,1-14).

Den flate kalksteinen framfor altaret i kapellet i Tabgha blir etter tradisjonen kalla Mensa Christi, Jesu bord.

IMG_1503

Mensa Christi, Tabgha. Foto: Arne Berge 2011

Etter måltidet fornya Jesus kallet til Peter og stadfesta at han satsa vidare på disippelen. Tre gonger spurde han Simon Peter om hans kjærleik, tre gonger fekk han eit (forsiktig) bekreftande svar og tre gonger gav han Peter eit tydeleg kall til leiarskap. Det er dette som i år er søndagens tekst på 2. søndag i påsketida:

15 Då dei hadde halde måltid, seier Jesus til Simon Peter: «Simon, son til Johannes, elskar du meg meir enn desse?» «Ja, Herre», svara han, «du veit at eg har deg kjær.» Jesus seier til han: «Fø lamma mine!» 16 Og han seier til han andre gongen: «Simon, son til Johannes, elskar du meg?» «Ja, Herre», svara Peter, «du veit at eg har deg kjær». Jesus seier til han: «Gjet sauene mine!» 17 Så seier han tredje gongen: «Simon, son til Johannes, har du meg kjær?» Peter vart sorgfull då Jesus tredje gongen spurde: «Har du meg kjær?» Og han svara: «Herre, du veit alt, du veit at eg har deg kjær.» Jesus seier til han: «Fø sauene mine! 18 Sanneleg, sanneleg, eg seier deg: Då du var ung, batt du sjølv beltet om deg og gjekk dit du ville. Men når du blir gammal, skal du retta ut hendene, og ein annan skal binda beltet om deg og føra deg dit du ikkje vil.» 19 Det sa han for å syna kva slag død han skulle æra Gud med. Då han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»

Dette er ein tekst som seier mykje om koss Jesus møter oss. Han vil gje oss nye sjansar når me har svikta. Han vil fornya kallet me fekk i dåpen. Han vil at me skal følga han. Og han kallar oss til å høyra saman i eit fellesskap.

Det er nokre som har kalla dette Peter sin konfirmasjon. For Jesus bekrefta sin kjærleik til han, og Peter fekk også bekrefta at han framleis ville vera saman med Jesus, trass i at han hadde svikta så grovt. Andre har kalla det for den første ordinasjonssamtalen i kyrkja. Altså den personlege samtalen biskopen har med den som skal bli prest. Uansett samanlikning: Jesus bekrefter kjærleiken, fornyar tilliten og kallet til tenesta.

Det er vanleg å tenka at Jesu tre spørsmål har samanheng med Peters tre fornektingar før korsfestinga. Sviket skjedde etter at Jesus var arrestert, ved eit bål på gardsplassen i øvstepresten sitt hus. Johannes skildrar situasjonen slik:

Det var kaldt, så tenarane og vaktmennene hadde tent eit bål og stod og vermde seg ved glørne. Peter vart òg ståande der saman med dei og vermde seg.

Eg syns det er ein interessant detalj at Johannesevangeliet knyter saman Peters fornekting før korsfestinga med Jesu kall etter oppstoda, også på den måten at det blir nytta eit relativt spesielt gresk ord for bål på begge desse stadane (Joh 18,18 og 21,9). Det er ordet he anthrakiá som betyr eit bål av kol med glør i. Dette får den norske Bibelen 2011 fram på ein fin måte ved begge stadane å knyta saman orda bål og glør.

Det er flott å koma til The Church of the Primacy of St. Peter i Tabgha og stå på stranda der tradisjonen seier at dette skjedde; Jesus møtte Peter med tilgjeving og ny start.

IMG_6342 Tabgha, Peterskyrkja, skulptur

Jesus og Peter, Tabgha. Foto: Arne Berge 2005

Oppdatert 07.04.2018


Hurtado om Megiddo-mosaikken

05/03/2018

Professor Larry Hurtado skriv at det er fagleg debatt om dateringa av mosaikken som er funnen i Megiddo. Godt at dei sensasjonsprega avisoppslaga får litt fagleg motstand!

Den israelske arkeologen som har hatt ansvar for funnet, meiner mosaikken kan vera frå ca år 230, ei oppsiktsvekkjande tidleg datering med tanke på det tydelege kristne innhaldet. Hurtado peiker på at andre fagfolk meiner mosaikken er vesentleg yngre. Her er eit utdrag frå bloggen hans:

The Megiddo Mosaics . . . Again?
The archaeologist in charge of the dig, Dr Yotam Tepper of the University of Haifa, has continued to insist that the mosaics are early 3rd century CE, which would make them among the earliest Christian epigraphy, and would make the room/church in which the mosaics were placed the earliest Christian structure known. (The Dura Europos church is dated sometime before 256 CE, when the city was sacked.)

But the date of the mosaics is contested, with others placing them anytime from the late 3rd through the 5th century CE. To my knowledge, we still don’t have the full archaeological analysis of the dig, for which numismatic evidence would be crucial for dating. So, it’s a bit surprising that the authorities have chosen to put the mosaics on show, and flog all the news coverage about them. And it’s disappointing that the news stories (which, apparently, are based on news feed from the exhibitors) make no mention of the scholarly debate about the date of the items.

Les meir

Relaterte notat: Megiddo-mosaikken skal bli tilgjengeleg (2018), Kyrkjefunnet ved Megiddo (2009) og Fangar fann gamal kyrkje (2005).


Megiddo-mosaikken skal bli tilgjengeleg

04/03/2018
1.5866475.1557383653

Foto: Dr. Yotam Tepper

Megiddo-fengselet i Galilea skal avviklast. Dette opnar for at staden kan bli gjort om til ein arkeologisk park. Her er det funne ein stor golvmosaikk som skal vera frå ca år 230, med tekst som omtalar Jesus som Gud.

Det var avisa Haaretz som denne veka kom med nyheita om at Megiddo-mosaikken skal bli gjort tilgjengeleg. Eg ser fram til å kunna reisa innom denne staden!

Funnet av mosaikken er svært interessant sett frå kristent perspektiv. Kanskje dreier det seg om eit tidleg kristent kyrkjebygg. Kanskje dreier det seg heller om ei såkalla huskyrkje, eit rom for kristen tilbeding i eit privathus. Og ikkje nok med det; funnet skal i følgje skribenten også visa at romerske soldatar eller offiserar her kanskje kan ha vore opne kristne allereie på 200-talet.

A Jew, an Early Christian and a Roman Meet in Archaeological Park to Be Built on Evacuated Prison

‘God Jesus Christ’ mosaic, ancient Jewish-Samaritan village of Othnay and Roman command center in Galilee park replacing Megiddo Prison; inmates to move to huge new facility

A prison built by the British on an archaeological site in northern Israel in the 1940s is finally going to be evacuated. The walls and barbed wire of Megiddo Prison will be replaced with an archaeological park featuring one of the earliest-known houses of Christian worship, which was found in the ancient Jewish village of Kefar Othnay (a.k.a. Kfar Otnai), as well as the remains of a vast Roman army base across the Qeni river, Megiddo Regional Council announced this week.

(…)

The salvage excavation, following earlier surveys and conducted from 2003 by Tepper (then affiliated with Tel Aviv University) and the Israel Antiquities Authority – identified ruins in the prison grounds as the Jewish and Samaritan village of Othnay, mentioned in Jewish sources as existing from the first to the fourth centuries, and a large structure that seems to have been a pre-church house of Christian worship, as well as unexpected clues about the complicated nature of early Christianity. Such as, maybe the Roman army wasn’t entirely negative about the upstart religion after all.

(…)

Dated to the year 230, very early in the Christian era, the mosaic bears three inscriptions in ancient Greek – one explicitly calling Jesus a deity.

The god-loving Akeptous has offered the table to God Jesus Christ as a memorial,” the writing says, in black tesserae letters 7.5 to 9 centimeters in height. Akeptous is believed to be the name of a woman who paid for a communion table that probably served for the Eucharist ceremony.

Les meir

Eg har tidlegare skrive om funnet, men ikkje hatt håp om at det skulle bli gjort tilgjengeleg. Sjå notatet Kyrkjefunnet ved Megiddo frå 2009, med lenker til tidlegare notat.

Oppdatert 04.03.2018


Monumentet på Hattins horn

04/07/2017

Heilage stadar bør bli vist respekt av alle menneske, uavhengig av religion. I særleg grad gjeld dette kyrkjer, synagogar, moskear og andre gudshus. Men eg syns også at andre og mindre monument bør få stå i fred. Det er naturleg for meg å respektera andre religionar sine heilage stadar. Og eg forventar som kristen tilsvarande respekt tilbake.

Det var derfor ein skuffelse å koma til det kristne monumentet ved Hattins horn då eg gjekk fottur på Jesus trail i mai 2017. Eg hadde ikkje vore på staden sidan hausten 2013. Staden var blitt endra på desse åra ved at det var sett opp eit nytt monument, ein svart stein som etter mitt skjøn ikkje passa inn i terrenget slik det gamle monumentet gjorde. Mi vurdering av dette er likevel uvesentleg. Det som gjorde meg trist var at det var gjort grovt hærverk på det nye monumentet, slik at all tekst var uleseleg.

Det er truleg brukt vinkelslipar eller liknande for å gjera teksten uleseleg. Eg syns det er veldig trist at nokon kan gjera noko slikt. Eg veit ikkje kven som har gjort dette og vil ikkje spekulera i kven det kan ha vore.

Eg har tidlegare skrive om staden i notatet Jesus på fjellet Hattins horn? Her er det bilde av det gamle monumentet (tatt i 2012). I dette notatet skriv eg om tidlegare teoriar om at det var her Jesus heldt bergpreika. Eg har også med nokre sitat frå litteratur knytt til staden og til temaet. La meg med ein gong ta med at for meg blir dette spekulasjon. Eg syns likevel det er interessant at kristne har knytt Jesus til staden.

Då eg skreiv dette tidlegare notatet, kjende eg ikkje historia til staden. Det viser seg at det er ei internasjonal pinsekyrkje som i 1962 sette opp det første monumentet og som i 2014 erstatta dette med eit nytt. Informasjonen om dette har eg funne på nettsida Israel and You. Nettsida har bilde både av det gamle og det nye (før det blei vandalisert) monumentet. Denne kyrkja lokaliserer visstnok framleis Jesu bergpreike til denne staden, slik det for 100 år sidan var meir vanleg å tenka.

Det er sikkert ulike meiningar om slike monument skal få stå i ein nasjonalpark. Og det kan sikkert også diskuterast om eit slikt monument treng reknast som «ein heilag stad». Eg meiner likevel at ein skal respektera eit religiøst monument og la det få stå i fred, på same måte som eg meiner at kyrkjer, synagogar og moskear skal visast respekt, jfr Universal Code of Conduct on Holy Sites:

The Universal Code maps out a practical code of conduct and policy for sacred places worldwide, aiming to improve the protection of holy sites and promote inter-religious reconciliation. Completed in 2011 after a three-year development process, the Universal Code is now endorsed by senior religious leaders from over ten faiths and numerous religious institutions. Field projects implementing the Universal Code in local contexts are being implemented in several countries around the world.

Les meir


%d bloggarar likar dette: