Jesus på flukt til Egypt

27/12/2013

Notat til søndagens tekst: Matt 2,13-15

Matteusevangeliet fortel at Josef og Maria flykta med barnet Jesus til Egypt.

Bildet viser ei vanleg koptisk gjengjeving av dette motivet. Josef går, Maria sit med barnet på eit esel, dei går langs Nilen og i bakgrunnen ligg det nokre pyramidar.

For oss kan forteljinga vera ei påminning om at Jesu barndom ikkje bare handlar om eit barn i ei krybbe, men også om vondskap og ei dramatisk flukt.

Eg har dei siste åra, etter ein studietur til Kairo i 2008, interessert meg spesielt for den koptiske kyrkja si bruk av denne historia.

Her er bibelteksten:

Då dei (vismennene) var farne, synte Herrens engel seg for Josef i ein draum og sa: «Stå opp, ta barnet og mora med deg og røm til Egypt, og bli der til eg seier frå! For Herodes kjem til å leita etter barnet og vil drepa det.» Han stod opp, tok barnet og mora og drog til Egypt same natta. Der vart han verande til Herodes døydde. Slik skulle det oppfyllast, det Herren har tala gjennom profeten: Frå Egypt kalla eg son min. 

Uttrykket Frå Egypt kalla eg son min, som evangelisten Matteus har henta frå profeten Hosea i GT, er naturleg nok eit populært bibelvers blant dei kristne i Egypt. Dei legg stor vekt på at Jesus var i Egypt som barn. Hos Hosea er dette eigentleg ikkje ein profeti, men eit uttrykk for Guds kjærleik til Israelsfolket med tilvising til exodus, Israels utferd frå Egypt: Då Israel var ung, fekk eg han kjær, frå Egypt kalla eg son min (Hos 11,1). Matteus let orda vera ein profeti som blei oppfylt då Jesus måtte flykta til Egypt.

Samtidig ligg det mange andre interessante bibelske samanhengar i teksten, blant anna tankegangen om Jesus som den nye Moses; Moses måtte som barn reddast frå Farao. Dessutan var Egypt kjent som tilfluktsstad frå mange periodar i Israels historie (f. eks. 1 Kong 11,40; 2 Kong 25,26; Jer 26,21 og 43,1-7).

Teksten seier ikkje noko om kor lenge den heilage familie var i Egypt, heller ikkje noko om kvar i Egypt dei søkte tilflukt. Men her har det vakse fram ein rik tradisjon blant egyptiske kristne. Tradisjonen fortel at dei var i Egypt i tre år og seks månadar, vidare at dei reiste rundt i Nildeltaet og opp til Øvre Egypt. Delar av turen gjekk i båt på Nilen. Det finst mange forteljingar om underfulle ting som skjedde på reisa deira rundt i landet. Desse forteljingane blir knytt til spesielle stadar, som dermed har blitt heilage og utgangspunkt for pilegrimstradisjonar. I notatet Theophilus» Openberring skriv eg om nokre av kjeldene for desse koptiske tradisjonane.

Dei koptiske kristne er den største kristne minoriteten i Midt-Austen. Dei står midt i ei vanskeleg tid og fortener all vår omsorg og forbøn.


Det sanne lyset

25/12/2013

Rembrandt. Adoration of the ShepherdsDet er juledag (2013), og eg vil gjerne helsa alle lesarar av bloggen God jul med bildet The Adoration of the Shepherds av Rembrandt (eller ein av hans elevar).

Det sanne lyset,
som lyser for kvart menneske,
kom no til verda. (Joh 1,9)

For Gud, som sa: «Lys skal stråla fram frå mørkret», han har late det skina i våre hjarte, så kunnskapen om Guds herlegdom i Jesu Kristi andlet skal lysa fram. (2. Kor 4,6)


Julekrybbe i tova ull

23/12/2013

Julekrubbe frå BetlehemDen nyaste julekrybba heime hos meg, er ei krybbe i tova ull frå Betlehem. Den er enkel og vakker, syns eg.

Julekrybba er laga av menneske med utviklingshemming i fellesskapet Saman for livet (arabisk:  Ma’an lil-Hayat), ein del av  L’Arche-bevegelsen.

Professor Ingunn Størksen skreiv denne veka om julekrybber i Aftenbladet. Det vil seia, ho skreiv eigentleg om historiene våre og om koss me skriv vår eiga livshistorie. Siste del av artikkelen handla om historiene me kan lesa ut av ulike julekrybber, sjå artikkelen Historiene våre i serien Liv og levebrød. 

Krybba i tova ull har ei viktig historie å fortella. Historia handlar om korleis ein organisasjon med kristent verdigrunnlag og menneskesyn er med og løfter menneske som elles fell utanfor i samfunnet:

Members of Ma’an lil-Hayat make felted-wool ornaments, nativity sets, and  other gift items from the wool of Bethlehem sheep. The raw wool is purchased from women in a village on the outskirts of Bethlehem.

The work and production at Ma’an lil-Hayat are not ends in themselves but  are a means toward the healthy integration of people with intellectual  disabilities into the local community as well as an aid to changing the vision of society toward people with disabilities.

Les meir


Frå Red til Dead

11/12/2013

DødehavetDenne veka blei det underteikna ein avtale med tanke på å føra vatn frå Rødehavet til Dødehavet.

Her viser israelske, palestinske og jordanske myndigheiter at dei faktisk kan samarbeida om eit positivt prosjekt. Bra!

Vatn er viktig i Midt-Austen. Avtalen er viktig både for det unike Dødehavet, og for den totale vatnforsyninga til regionen.

Bildet er tatt frå Masada i Israel. Me ser over Dødehavet til Jordan. Dødehavet ligg mellom Israel, Vestbreidda og Jordan.

The Washington Post skriv:

New project to create drinking water from the Red Sea will also boost shrinking Dead Sea

The Dead Sea has been rapidly disappearing for 50 years, one of the world’s natural wonders careening toward ecological collapse in a region more often focused on political conflict.

On Monday, Israel, Jordan and the Palestinian Authority agreed on an ambitious plan to begin refilling the ancient salt lake with briny water pumped from the Red Sea — and relieve local shortages of fresh water at the same time.

(…) The first drop of brine would probably not be deposited into the Dead Sea before 2017.

Les meir og sjå kart

(via BiblePlaces Blog)


Berekraftig reiseliv, Nasaret

09/12/2013

Fauzi Azar Inn, NasaretEg har vore innom gjestehuset Fauzi Azar Inn fleire gonger dei siste to åra. Kvar gong blir eg slått av kor entusiastisk folka der fortel om betydninga som staden har fått i Nasaret.

Det spesielle gjestehuset blir drive i eit 200 år gamalt arabisk herskapshus.

Eg skreiv første gong om staden i notatet Nye opplevingar i Nasaret.

Nå har staden igjen fått positiv omtale, denne gong gjennom ein svensk/israelsk studie om kva betydning denne etableringa av har hatt i Nasaret.

How one business in Northern Israel becomes a global model for sustainable tourism

Sustainable tourism is a buzz-word being thrown around throughout the world when it comes to talking about new developments in the tourism industry. But far away from the images of eco-resorts being developed in the Amazon, in the city of Nazareth in northern Israel, famous as the hometown of Jesus, one Inn has had an impact on the local community which has now been named as a model case for community based sustainable tourism development in a joint research paper published by Israeli and Swedish academics.

The Fauzi Azar Inn, which was founded in 2005 by a Jewish tourism entrepreneur and a local Arab family, in Nazareth, Israel’s largest Arab city, was groundbreaking in the levels of cooperation between communities it created. However, the impact has gone far beyond just that. The Inn is set in the center of Nazareth’s Old City, an area which, at the time of opening had no tourist accommodation despite the city’s global reputation and its location just minutes from major Christian sites such as the Basilica of the Annunciation and Mary’s Well.

The opening of the Fauzi Azar Inn, in an Ottoman Mansion which was previously derelict and a breeding ground for drug dealers, first brought a trickle of tourists into the city. Over time, that trickle turned into a stream, and could now be described as a river. In fact, the flow of tourists into Nazareth’s Old City is so strong that alongside the FauziAzar are now five new guesthouses, fully owned and operated by local Nazarethites with the full support of the founder of the Fauzi Azar, Maoz Inon.

Les meir

Nå er Inger og eg sjølve eksempel på at det har skjedd noko med reiselivet i Nasaret. Fram til i fjor hadde me aldri sove i byen, bare vore innom på korte stopp for å sjå Bodskapskyrkja og Nazareth Village. I fjor sommar (2012) overnatta me to netter på Fauzi Azar Inn før vandringa på Jesus trail. Etter dette har eg kome tilbake til Nasaret fleire gonger, nå også for å overnatta. Det foreløpig siste opphaldet i byen var i haustferien, då Inger og eg var reiseleiarar for ei gruppe av venner og venners venner på pilegrimsvandring på Jesus trail.

Sjå gjestehuset si heimeside her.

Her er nokre fleire av bildene våre frå staden:

Fauzi Azar Inn, foto Berge 2012

Fauzi Azar Inn, foto Berge 2012

Den beskjedne inngangen til Fauzi Azar Inn, foto Berge 2012


Mariapilegrim i Jerusalem

08/12/2013

Eg sit på Oljeberget og ser utover Jerusalem. Det er fint å vera her og å oppleva alle dei heilage stadane. Samtidig så urimeleg gale at byen er prega av ufred og rivaliserande grupper og folkeslag. Her på Oljeberget gret Jesus over byen og sa: ”Hadde du berre på denne dagen skjøna, du òg, kva som tener til fred!”

Eg reiser meg og går ned bakkane til Getsemane. Der har eg ei stille stund i hagen med gamle oliventre. Så går eg ned i Marias grav, eit stort krossforma gravkammer opplyst av utallige oljelampar. Her i botnen av Kedrondalen trur dei ortodokse kristne at Maria blei lagt, før ho blei tatt opp til himmelen.

Vidare går eg opp på andre sida av dalen og inn i Gamlebyen. Der følger eg Via Dolorosa, andaktsvegen som fører fram til Gravkyrkja. Eg vil knela på Golgata og ved Jesu grav. Vegen er bygd opp omkring fjorten stasjonar. Plutseleg er det som om eg er der, på Jesu tid. Ved fjerde stasjon møter han mora si. Blikka deira møtest. Ho er full av sorg og gret høgt. Ho greier bare så vidt å bli med i følgjet på veg ut av byen til Golgata.

Nei, nå er eg tilbake i vår tid. Eg er ein moderne pilegrim, slett ikkje ein samtidig av Jesus. Men i tankane var eg visst der ein augeblink…

Dette er den siste av fem pilegrimstekstar som blei framført i Mariakonserten for eit år sidan, i november 2012. Eg skreiv desse tekstane om ein tenkt pilegrim som reiser i Marias fotspor. Dei er skrivne på bakgrunn av eigne reiser i bibelske landskap i Nasaret, Betlehem, Kairo, Kana og Jerusalem.

Sjå tekstane om Mariapilegrimen her: NasaretBetlehemKairo, Kana og Jerusalem.


Konflikt på Sionshøgda

06/12/2013

Det er for tida dessverre konfliktfylte  forhold mellom kristne og jødar på Sionshøgda i Jerusalem. Her ligg heilage stadar tett i tett: den jødiske «Davids grav», den kristne «Nattverdssalen» og det kristne klosteret Dormition Abbey. Det skulle likevel vera mogleg å leva side ved side og å visa respekt for kvarandre og for ulike heilage stadar!

Caspari Center Media Review rapporterer denne veka slik frå ein artikkel i Maariv 26.11.2013:

The area surrounding King David’s tomb on Mount Zion has become a conflict zone between Christians and Jews, reports Ari Galhar. The monks from Dormition Abbey, which is adjacent to the tomb, claim that the Jews who frequent the place “spit on priests and nuns, spray-paint graffiti on the walls, stand in front of the church and curse the Christians, calling out ‘Death to Christians and Jesus is a monkey,’ and hold events on Saturday evenings with loud music.” The Jews, on the other hand, claim that a secretary and priest from the Abbey, both from Germany, “harass the Jews in that place for anti-Semitic reasons, especially because of the priest’s German background.” They also claim that Christians removed two mezuzot from the entrance to the tomb and also removed prayers books, which they then threw away “in order to hurt us.”

An effort has been made to mediate between the two sides in recent weeks. One mediator explains that much of the blame can be placed on both Jewish and Christian delinquent youth who have been stirring up trouble on purpose. The church held a special meeting on Monday with representatives from the president’s office, the mayor’s office, the Ministry of Interior, and the police, where they expressed their grievances. According to the mayor’s office, the next step will be to hold a similar meeting with the Jews who frequent the tomb.

(via BiblePlaces Blog)


%d bloggarar likar dette: