Langfredag i Hinna kirke

26/03/2018

Golgata. Jesu kors

Nå i den stille veka har eg lyst til å visa fram Victor Sparre sin store glaskunst i Hinna kirke enda ein gong.

Les om kunsten her: Victor Sparre: Golgata.

Du kan også lesa kunstnaren sin artikkel Kirkens kunst og Hinnakirkens glassmaleri her: Victor Sparre om glaskunsten i Hinna kirke.

Advertisements

Victor Sparre: Golgata

24/03/2016

Golgatascenen er tom. Det er langfredag aften. Kristi legeme er tatt ned, men tilbake på korset er det et avtrykk, som aldri kan viskes ut av vår verden.

Golgata. Jesu kors

Hinna kyrkje har ein heil vegg med monumental glaskunst av Victor Sparre (1919-2008). Kunstnaren har utsmykning i 25 kyrkjer. Han var aktiv som kunstnar, debattant og menneskerettsforkjempar.

Victor Sparre ville at glasveggen i Hinna kyrkje skulle vera «ein del av den liturgiske aksjon». Nå er eg ein av prestane som får gjera altarteneste framfor dette sterke påskemotivet. Og eg opplever at kunsten hans gir farge og liv til gudstenesta og kyrkjerommet.

Men det er ein underleg – og samtidig spennande – tanke kunstnaren har: Det me ser som Jesus, er eigentleg eit avtrykk som står igjen etter at Jesus er tatt ned frå korset. Er det mogleg? Kva er det Victor Sparre vil seia oss med eit slikt perspektiv?

Her er kunstnaren si eiga skildring av glaskunsten i årboka Fedrane kyrkje i Rogaland 1968:

Hinna kirke har et lavt kor i hele rommets bredde. Betongglassmaleriet fyller veggen mot øst. I skjæringspunktet mellom ute og inne strekker tre kors på Golgata ut sine armer. Gjennom soningsstedets mørke trenger lyset frem til menigheten. Glassmaleriet er tenkt som en del av den liturgiske aksjon. Golgatascenen er tom. Det er langfredag aften. Kristi legeme er tatt ned, men tilbake på korset er det et avtrykk, som aldri kan viskes ut av vår verden. Stigen er reist – lendekledet er kastet over korsarmen – på den andre siden spydet og stokken med eddikssvampen. Tiden står stille mellom død og oppstandelse.

Det er et kors hvor han hang som vi bare kjenner fra et utbrudd av spott og fornektelse. Han eksisterer bare som siluett mot lyset – som en negasjon. På det tredje kors henger den angrende. Lyset begynner å trenge igjennom så han får et ansikt.

Golgata. Forbrytaren som spotta

Golgata. Forbrytaren som angra

Dette er bibelteksten om Jesus og dei to forbrytarane på Golgata:

To andre forbrytarar vart òg førte bort og skulle avrettast saman med Jesus. Og då dei kom til den staden som heiter Hovudskallen, krossfeste dei både han og forbrytarane, den eine på høgre sida hans, den andre på venstre. (…) Den eine av forbrytarane som hang der, spotta han og sa: «Er ikkje du Messias? Frels deg sjølv og oss!» Men den andre tala han til rette og sa: «Har du ikkje ærefrykt for Gud, endå du er under same dommen? For oss er dommen rettferdig, vi får berre att for det vi har gjort. Men han har ikkje gjort noko urett.» Og han sa: «Jesus, kom meg i hug når du kjem til ditt rike!» Jesus svara: «Sanneleg, eg seier deg: I dag skal du vera med meg i paradis.» (Luk 23,32-33 og 39-43)

Alfred Hauge skreiv om vigslinga av kyrkja 29. oktober 1967 i den same årboka, Fedrane kyrkje i Rogaland 1968. Her skriv han at glaskunsten er det første kyrkje-kunstverk som fekk stønad av Norsk Kulturfond (som var blitt oppretta i 1965). «Ved dette markeres at man her står overfor et kunstverk av utsøkt kvalitet», kommenterer Hauge.

Victor Sparre heittte i 1967 framleis Victor Smith. Seinare (1971) skifta han namn ved å ta mora sitt slektsnamn Sparre. Les meir om Victor Sparre i Norsk Biografisk Leksikon. Her er eit lite utdrag av leksikonartikkelen:

Som maler høstet Victor Sparre bred, internasjonal anerkjennelse. Som glasskunstner utførte han utsmykningsarbeider som alene ville kvalifisert ham som sentral. Og som uredd menneskerettighetsforkjemper talte han dissidentenes sak med utgangspunkt i en kristen humanisme.


Barluzzi-kunst i Gravkyrkja

10/09/2015

Arkitekten Antonio Barluzzi laga flott mosaikk-kunst i det latinske kapellet på Golgata i Gravkyrkja då han restaurerte dette kapellet på 1930-talet. Motiva er knytt til at Jesus blir festa til korset. Han viser også til gamaltestamentleg bakgrunnsstoff for dette. Utgangspunktet hans er ein liten medaljong med mosaikk bevart frå korsfarartida.

Barluzzi er kjent som Det heilage landets arkitekt. Han bygde kyrkjer som mange set pris på, f eks Englekapellet på Hyrdemarkene i Beit Sahour utanfor Betlehem, Dominus Flevit på Oljeberget og kyrkja på til minne om saligprisningane i Galilea. For meg var det ukjent at han også hadde arbeidd i Gravkyrkja i Jerusalem.

Nå har den israelske guiden Shira Elazary skrive eit bloggnotat med ein presentasjon av denne mosaikken til Barluzzi: Calvary Hill Mosaics. Neste gong eg kjem til Gravkyrkja, vil eg studera dette kapellet grundigare enn eg har gjort før. Takk for interessant bakgrunnsstoff, Shira!

Golgataklippa er bygd inn i bygningsstrukturen i Gravkyrkja. Over Golgata er det bygd ei plattform som ligg 4,5 meter over golvet i kyrkja. Denne plattforma er delt i to; eit latinsk (dvs romersk-katolsk) kapell og eit gresk-ortodokst kapell. Kapellet med Barluzzi-mosaikken markerer 11. stasjon på Via Dolorosa. Men for den som ikkje grundig følgjer heile Via Dolorosa, er det dessverre lett å oversjå dette kapellet på veg til staden for Jesu korsfesting, som blir markert i det gresk-ortodokse kapellet.


Påskekunst: Golgata

02/04/2015

Golgatascenen er tom. Det er langfredag aften. Kristi legeme er tatt ned, men tilbake på korset er det et avtrykk, som aldri kan viskes ut av vår verden.

Golgata. Jesu kors

Hinna kyrkje har ein heil vegg med monumental glaskunst av Victor Sparre (1919-2008). Kunstnaren har utsmykning i 25 kyrkjer. Han var aktiv som kunstnar, debattant og menneskerettsforkjempar. Les meir


Utgravingar nær Golgata

24/01/2013

Det er gjort arkeologiske utgravingar under The Church of the Redeemer, den lutherske kyrkja som ligg like ved Gravkyrkja i Jerusalem. Utgravingane er nyleg opna for publikum. Dette var eg ikkje klar over då eg var i Jerusalem i forrige veke. Dermed har eg altså program klart for neste besøk i denne fascinerande byen.

DW skriv:

Never been anything like this in Jerusalem

Two-thousand years of biblical history lay buried 14 meters beneath the Lutheran Church of the Redeemer in Jerusalem. German archeologist Dieter Vieweger led the excavation of the site.

A Herodian quarry, the remains of Golgotha, buildings from the period of the Roman Emperor Hadrian, mosaics from the Church of Saint Maria Latina: At the end of 2012, the Archaeological Park was opened under the Lutheran Church of the Redeemer in Jerusalem, giving visitors the chance to take a tour of these locations and understand the city’s colorful past. German archeologist Dieter Vieweger spent three years building the park together with a team of students and experts.

(…)

The archaeological park makes 2,000 years of history in Jerusalem visible – from Herod to the Crusaders to today. As a biblical archeologist, which chapter in history do you find most interesting?

For me, of course, the oldest layers are the most interesting – those buried 14 meters (46 feet) under the Church of the Redeemer. That’s where we found a stone quarry built by Herod the Great. You can actually walk around it and see how thick the stones were carved out, sawn and broken. The quarry was used to expand the city to the east of the site at Herod’s instruction. But not all of the stone was taken from the ground where the Church of the Redeemer now stands. This area was later called Golgotha, the location where Jesus was crucified. In this section of the archeological park, visitors come very close to Christian and Jewish history.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)


Oversikt over Jesu lidingshistorie

04/04/2012

Nå i den stille veka er det tid for å lesa Jesu lidingshistorie, som er detaljert skildra i Det nye testamentet. Historia kan delast inn på denne måten:

  1. Jesus bed og blir arrestert i Getsemane på Oljeberget
  2. Jesus overfor dei jødiske leiarane
  3. Jesus overfor Pilatus, den romerske guvernøren
  4. Jesus blir korsfesta og døyr på Golgata, og blir gravlagt i nærleiken

Men under kvar av desse fire overskriftene, skjular det seg ei forteljing med mange detaljar. Full oversikt over lidingshistoria kan du få i notatet Detaljar i Jesu lidingshistorie. Og sjølve teksten, – den finn du altså i NT.


Gravkyrkja

21/08/2011

Jerusalems 10 på topp #2

Gravkyrkja er meir fascinerande enn inspirerande, skriv Jerome Murphy-O’Connor i det han plasserer den viktige kyrkja på andreplassen på lista over The Top Ten Sites in the Holy City.

Gravkyrkja i Gamlebyen i Jerusalem er relativt sikkert bygd over Golgata og Jesu grav. For den som er opptatt av heilage stadar, må dette vera den viktigaste kristne heilagstaden i verda. Men sjølv om kyrkja er spesiell, er den verken spesielt stor eller spesielt vakker. Innvendig er den mørk, utvendig er den innebygd i ein uoversiktleg bygningsmasse. Den har ikkje eitt samlande kyrkjerom, men består av mange små kapell. Prestane og munkane som gjer teneste i kyrkja, har det oftast travelt. Og dei er ikkje spesielt imøtekomande.

Det er mange som har skrive om Gravkyrkja. Det er gjennomgåande at menneske frå vesten gjerne ville at kyrkja skulle vore annleis. Den skulle vore slik me meiner ei kyrkje skal vera. Mange har blitt skuffa, støtte eller provoserte over koss kyrkja som er bygd over Golgata og Jesu grav, tar seg ut.

Den skildringa som har gjort sterkast inntrykk på meg, har Sven Kærup Bjørneboe skrive i boka Jerusalem. En sentimental reise (som er alt anna enn sentimental). Han skriv først eit kapittel der han utbroderer alt det negative. Deretter skriv han eit kapittel som er heilt annleis. Det begynner slik:

Førsteinntrykket av en helligdom, det første møtet når du trer inn fylt av forventning, betyr alt. Om positivt eller negativt er det dette du tar med deg, det gror eller visner i ditt sinn.

Men i Gravkirken opplever jeg noe annet. Jeg går dit flere ganger og for hver gang mildnes skuffelsen; jeg er forberedt, mine forventninger små. Litt etter litt endrer stedet karakter.

Kan det være slik at dette helligste sted i kristenheten på en måte beskytter seg mot førsteinntrykket? Ved hjelp av glitteret og det heslige? Et sterkere og sterkere nærvær gror opp i meg. Jeg er på stedet, jeg ser ikke hesligheten mer. En ”fettet”, ”geskjeftig”, ”intrigant” prestemunk slår korsets tegn idet han går forbi – han sletter mine skjellsord.

(…)

I ettertid er det som om jeg førte meg selv bak lyset. Jeg glemte dette ene: Stedet, åstedet. La så være at slik stedets helligdom fremstår i dag, må troen på Kristi oppstandelse bli desto mer absurd. Men det absurde har ingen grader. Da korsfestelsen fant sted, kan en oppstandelse neppe ha virket mindre absurd. Og mindre absurd bør det heller ikke være for oss.

Sven Kærup Bjørneboe fekk Brageprisen for boka (i 1996). Eg gjer ikkje noko forsøk på å gjera hans ord til mine. Men eg registrerer at eg som han, etter mange besøk i kyrkja, ser forbi det forstyrrande og opplever at eg er på heilag grunn.

Då eg var på ferie i Jerusalem tidlegare i sommar, hadde eg ei flott oppleving i Gravkyrkja. Eg kom åleine dit ei tidleg morgonstund. Framfor Jesu grav var menneske samla til gudsteneste. Dei feira Jesu oppstode på staden der det skjedde. Eg stilte meg først forsiktig i bakgrunnen ved ei søyle, for å sjå på. Etter ei tid blei lengselen etter å delta ganske sterk. Då dei andre knelte, knelte eg óg.

Dette notatet er ein del av ein serie om Jerusalems 10 på topp. Gravkyrkja er altså rangert som nr 2.

Oppdatering: Her er lenker til heile serien over Jerusalems 10 på topp:


%d bloggarar likar dette: