Holy Land Photos

27/04/2006

Holy Lands Photos er ei fotosamling med hovudvekt frå bibelske stadar i Israel, Hellas og Tyrkia. Samlinga inneheld pr idag 2627 bilete frå 256 stadar og det blir opplyst at det stadig blir lagt inn nye bilete. Bileta har også forklarande tekstar.

"The purpose of HolyLandPhotos.org is to make images from the lands of the Bible available free to the general public. Our emphasis is upon the images. The text accompanying the image is meant to be helpful in identifying what one is looking at in the image and to comment briefly about the significance of the image, but the text is not intended to be exhaustive. The interested person should pursue avenues of interest in relevant dictionaries and encyclopedias."

Dei to som står bak sida, Carl Rasmussen og Jesse Gavin, ønskjer å gjera dette biletstoffet tilgjengeleg og dei opnar for ei fri bruk av stoffet (med visse begrensningar).

Advertisements

Naturligvis 4/2006

26/04/2006

Eg har nyleg mottatt ei ny utgåve av Naturligvis, nyhetsbrevet til Naturlig Menighetsutvikling (tidlegare Naturleg Kirkevekst). Brevet inneheld desse oppslaga:

  • Oase 2006
  • Anerkjennes og benyttes
  • Kurs 12. og 13. juni for erfarne menigheter
  • Tre nye lederbøker
  • Look to Drammen
  • Begeistring for grupper
  • Hvordan øke gudstjenestedeltakelsen?

Bryne kyrkjelyd har vore knytt til Naturlig Menighetsutvikling gjennom fleire år, og har gjennomført to kyrkjelydsprofilar. Det har vore lærerikt og utviklande å vera med i ein prosess omkring dette. Eg vil gjerne anbefala det for andre kyrkjelydar.


Armenarane

24/04/2006

Eg blei i kveld gjort merksam på at dagen i dag, 24. april, er internasjonal minnedag for folkemordet på armenarane i 1915. Armenarane hevdar at det blei drept 1,5 millionar armenarar og dei nyttar omgrepet genocide (folkemord) om denne delen av historia si.

Les resten av dette innlegget »


Klimaet på Jesu tid

24/04/2006

Før påske (2006) meldte NTB, og dermed fleire norske aviser, at Doron Nof, ein amerikansk professor i oseanografi, meinte at Jesus gjekk på isen på Gennesaretsjøen, ikkje på vatnet (Mark 6,45-52 med parallelltekstar). Midt i påskeførebuinga mi fekk eg ikkje gjort anna enn å klippa ut artikkelen som stod i Vårt Land, med tanke på at dette var godt og underhaldande stoff til eit eller anna seinare høve.

Men i staden for å harselera over meir eller mindre umoglege rasjonalistiske bortforklaringar av bibelske tekstar, har artikkelen skapt eit spørsmål i meg: Kva veit eg eigentleg om klimaet i Palestina på Jesu tid? Eg har bladd litt i bøker i bokhylla mi, og finn svært lite stoff om dette. Dei bøkene som uttaler seg om klimaet i Det heilage landet, skildrar det som om det skulle vera dagens situasjon dei er ute etter. Og Daniel-Rops slår faktisk også fast (utan forutgåande drøfting): «Landskapet har altså ikke endret seg særlig i de siste tyve århundrene, og klimaet enda mindre.» (Daglig liv i Palestina på Jesu tid, Gyldendal Norsk Forlag 1969, s 19).

Doron Nofs utgangspunkt er at han «bygger sin teori på gammel statistikk over vær og vannforhold i regionen. På bakgrunn av dette mener Nof å kunne fastslå at det var betydelig kaldere i området for mellom 1.500 og 2.000 år siden, med andre ord da Jesus skal ha (!) levd der. Så kaldt tror professoren at det var, at det la seg is på vestsiden av Genesaretsjøen der Jesus angivelig var ute og gikk, skriver NTB.»

Vårt Land spør så NT-professor Karl Olav Sandnes, for øvrig ein av lærarane mine frå studietida på MF, koss han vil kommentera dette med is på Gennesaretsjøen. «Sandnes vet ikke om noe sted hvor is er nevnt i Bibelen. – Jeg har heller ikke vært borti andre antikke kilder som sier noe om det. Jeg vil ikke benekte at det har vært kaldt nok til at det har lagt seg noe is på vannet, men ikke så mye at det hadde vært mulig å gå på, sier han.»

Den som vil undersøkja bakgrunnen for Doron Nofs teoriar, kan finna eit samandrag av artikkelen hans her.

Er det nokon som har noko interessant stoff om klimaet i Palestina på Jesu tid?

Oppdatering: Les vidare her.


Kristenkall til blogging

24/04/2006

Det er ikkje alle medieoppslag om blogging som er like interessante. Det var derfor gledeleg å lesa Eivind Skeie sine tankar i artikkelen Kristenkall til blogging i Vårt Land i dag (24.04.2006). Det viser seg til og med at den dyktige skribenten har eigen blogg! Det var meir enn kva eg hadde fått med meg. Eivind Skeie kan smykka seg med mange titlar. Han er blant anna både prest og diktar. Nå er han altså også blitt bloggar.

Blogging sprer seg over den verdensvide webben. Eyvind Skeie mener kristne bør blogge mer. Den kjente presten og dikteren har selv opprettet sin egen bloggside på internett. Her legger han ut sine betraktninger om livet, troen og kunsten. Han opplever stadig å få tilbakemeldinger fra folk som leser det han legger ut. – Nettet er på mange måter et sted for masker. Mange framstår med et dekknavn, og skjuler hvem de er. Nettet kan brukes til forførelse på mange nivåer. Det er et spindelvev hvor det er lett å sette seg fast. Jeg ser det som et kristent kall å være nærværende på en autentisk måte som seg selv, sier han.

(Les meir)


St. Georgsdagen

23/04/2006

Den internasjonale speidardagen skal også få sin omtale her på bloggen. Eg begynte som speidar i 25. Stavanger KFUM då eg var åtte år gamal. Frå då av var eg meir eller mindre aktiv speidar i ca 30 år, og har vore med på markering av mange St. Georgsdagar. Den gamle legenda om St. Georg og draken la me ikkje så stor vekt på, men den var der som bakgrunn for dagen.

Slik blir dagen forklart: St. Georgsdagen er 23. april. På denne dagen fornyer speiderne sitt speiderløfte. Dagen feires til minne om helgenridderen St. Georg. Et gammelt sagn forteller at han kjempet mot en ildsprutende drage for å redde livet til en vakker prinsesse. Dette er symbolet på St. Georgs kamp mot det som er dårlig og ondt (dragen), og for det som er godt, edelt og sant (prinsessen).

Nå ser eg at dagen i år (2006) blir markert felles av Norges KFUK-KFUM speidere og Norges Speiderforbund, og at organisasjonane presenterer ein St. Georgsdags-bodskap om å bry seg om medmenneske og om å vera ein god venn. Det er bra!

Men sjølv om årets bodskap til speidarane handlar om noko viktigare og meir aktuelt enn gamle helgensagn, så la oss ikkje heilt gløyma St. Georg. Den som er interessert, kan finna ein meir omfattande helgenbiografi på Den katolske kyrkja sine nettsider. Her les eg blant anna at St. Georg ikkje bare er viktig for den internasjonale speidarrørsla. Han blir nemleg presentert slik:

«Englands og Georgias nasjonalhelgen, skytshelgen for Venezia, Genova, Portugal, Hellas, Russland og Katalonia; for soldater, riddere, bueskyttere, våpensmeder, bønder, slaktere, salmakere, bøttkere, bergverksarbeidere, kunstnere, vandringsmenn, sykehus og fanger, guttespeidere og speiderbevegelsen, for Georgsridderordener; for hester og kveg; mot pest, spedalskhet, feber, hudsykdommer og syfilis; i alle slags kamper, mot krigsfare, mot fristelser, for været. En av de fjorten nødhjelperne.»

Slett ikkje dårleg!


Framleis god påske!

23/04/2006

Påsken er slett ikkje over ennå! I følgje kyrkjeåret varer påsketida heilt fram til pinse, og det er Jesu oppstode som er det store og viktige tema i denne utvida påskefeiringa.

Påsken er den eldste kristne høgtida og heile kyrkjeåret er bygd opp med utgangspunkt i påsken. Den første kristne påskedagen var den dagen då Jesus stod opp av grava og dette gav den første vekedagen ei unik tyding for dei første kristne. Kvar søndag er eigentleg ein påskedag.

Frå byrjinga blei den kristne påsken feira i direkte tilknyting til den jødiske påsken, som kvart år fell på 14. Nisan (etter jødisk kalender). Men denne dagen fell sjølvsagt bare sjeldan på ein søndag som dei kristne ville feira som oppstodedagen. Dette var utgangspunktet for den såkalla påskestriden der striden gjekk om påsken i kristen samanheng skulle feirast på 14. Nisan eller på den følgjande søndagen. Den vesterlandske tradisjonen med å leggja påskedagen til søndagen seira, og på kyrkjemøtet i Nikea blei det slått fast at påskedagen skulle feirast første søndag etter første fullmåne etter vårjamndøgn. Den 14. Nisan er nemleg fullmånedøgnet etter vårjamndøgn i den jødiske kalenderen.

Sjølve ordet påske har hebraisk opphav. Det kjem av det hebraiske ordet pesach som kjem frå verbet pasach som betyr å gå forbi. Dette ordet står i 2. Mos 12,13 der det blir skildra koss Herren gjekk forbi jødane sine heimar då han drepte alt førstefødt i Egypt. Den arameiske formen av pesach er paska som har blitt bevart i det greske ordet pascha og i vårt ord påske. Det er interessant å merka seg at det engelske ordet for påske, passover, er ei direkte omsetjing av det hebraiske pasach.

Jesu oppstode er det store feiringsemnet i påsken. I tilknyting til dette blei også andre feiringsemne tidleg lagt til påsken. Dåpen inneber at den døypte blir delaktig i Jesu død og oppstode, og dermed blei påsken den fremste dåpstida alt i urkyrkja. I gudstenesta påskenatt blei katekumenane døypt, då blei dåpsvatnet vigsla og då blei dåpsløfta fornya. Dette er bakgrunnen for at me i vår påskenattgudsteneste les tekstar som knyter dåpen og vatnet saman med frelsa og at me har dåpspåminning i denne gudstenesta. Dersom det passar, ønskjer me også å ha dåp i denne gudstenesta.

I oldkyrkja gjekk dei nydøypte i kvit dåpsdrakt heile den følgjande veka, og veka etter påskenatt blei derfor i enkelte samanhengar kalla «den kvite veka».

Dei femti dagane mellom påske og pinse blir kalla påsketida. Søndagane blir kalla første, andre, tredje søndag etter påske osv. I løpet av denne tida blir det førtiande dagen etter påske markert spesielt som Kristi Himmelfartsdag (som dermed alltid fell på ein torsdag).

Etter så mykje bakgrunnsstoff, vil eg gjerne slutta med enda ein gong å peika på grunnen til den kristne påskefeiringa. I gudstenesta i dag skal me blant anna syngja denne lovsongen som handlar om dette:

Han er oppstanden. Halleluja! Lov ham og pris ham! Halleluja! Jesus, vår frelser, lenkene brøt. Han har beseiret mørke og død. Lov ham og pris ham, vår Frelser og venn, han som gir synderen livet igjen! Halleluja! Vi skyldfrie er. Halleluja! Vår Jesus er her!

(bakgrunnsstoffet om påsketida er fritt gjengjeve frå Carl Henrik Martling: Mitt i verkligheten, bind 1)


%d bloggarar likar dette: