Synagogen i Nasaret

27/11/2009

Notat til søndagens tekst: Lukas 4,16-22a

Synagogen i landsbyen Nasaret i Galilea var staden der Jesus heldt programtalen sin. Herrens Ande er over meg, for han har salva meg til å forkynna ein god bodskap for fattige las han frå profeten Jesaia, og la til: I dag vart dette skriftordet oppfylt medan de høyrde på.

Jesus var godt kjent i landsbyen. Her hadde han vakse opp og truleg også hatt tilhald som ung vaksen mann. Nå hadde han vore borte frå Nasaret ei tid, og ryktet fortalde at han drog rundt i bygdene i Galilea og underviste i synagogane. Folk var nysgjerrige og undrande. Koss skulle dei forhalda seg til denne mannen som dei hadde kjent frå han var liten og som nå stod fram som ein utsending frå Gud? Forkynninga hans vekte motstridande reaksjonar. Det heile endte med at han blei jaga frå heimstaden sin. (Kom han forresten nokon gong tilbake?)

Nasaret på Jesu tid

Nasaret var ein liten landsby. Oppslagsdelen i NT05 seier at det truleg budde 120-150 menneske her. Fartein Valen-Sendstad reknar med at det budde omlag 200-400 menneske her, dvs nokre storfamiliar (Palestina på Jesu tid, s 202). Landsbyen låg 6-7 km frå den viktige byen Tsippori, der det er gjetta at Josef (og dermed kanskje også Jesus under oppveksten) arbeidde som bygningsarbeidar. Det er påvist at Nasaret hadde jødisk befolkning, ved at arkeologar har dokumentert spor etter fire viktige indikatorar på jødisk busetnad (reinsingsbad, steinkar, jødiske gravskikkar og mangel på spor etter gris).

Nazareth Village

Nasaret er i dag ein arabisk by. Midt i byen er det bygd opp ein rekonstruert landsby, Nazareth Village, som skal visa tilreisande koss staden kan ha sett ut på Jesu tid. Staden er bygd på YMCA sin eigedom, som må vera den einaste grøne lunga i byen. Dei evangeliske kristne som driv staden, meiner dei har bygd den opp på vitskapleg grunnlag. Synagogen dei har bygd, er forma med utgangspunkt i utgravingane av synagogane i Gamla og på Masada, som begge er frå denne tida.

Based on solid New Testament scholarship and the most up-to-date archaeology, Nazareth Village brings to life a farm and Galilean village, recreating Nazareth as it was 2,000 years ago. (Les meir)

Synagogar på Jesu tid

NT fortel om at Jesus forkynte i synagogen i Nasaret. Vidare finst det fleire tekstar som fortel om at han var aktiv i synagogen i Kapernaum. Forskarar er likevel ueinge om kva form og funksjon synagogane hadde på Jesu tid. Det er ikkje funne mange spor av synagogebygningar frå denne tida.  Det er likevel vanleg å seia at synagogen var ein viktig institusjon i jødisk kultur heilt tilbake til tida etter heimkomsten frå fangenskapen i Babylon 538 f.Kr.

(Nokre få synagogefunn blir datert til det første hundreåret, sjå f eks notatet om synagogen i Magdala.)

Oppslagsdelen i Studieutgåva av NT skriv bl a:

Det er usikkert når man begynte å sette opp egne synagogebygg; muligens var det på NTs tid. I det første årh. e. Kr. fantes det synagoger alle steder det bodde jøder, både i Palestina og i øvrige deler av Romerriket. Synagogene ble brukt til gudstjenester, skriftstudium og skole.

Fartein Valen-Sendstad byggjer si framstilling på arkeologar som meiner at det neppe var eigne synagogebygningar i landsbyane i Galilea på denne tida. Han skriv:

Begrepet synagoge betydde da heller ikke på Jesu tid en fast religiøs institusjon og en bestemt bygning med klassiske kjennetegn. Det skjedde først etter at tempelet falt i år 70 e. Kr. Termen synagoge refererte til offentlige sammenkomster. Folk kom regelmessig sammen på ulike plasser som større husrom, åpne områder, eller gårdsrom. Her ble det inngått ekteskap, utført omskjæringer og oversatt skrifter høyt fra hebraisk til arameisk, og eldre ble rådført og tradisjonene diskutert. (Palestina på Jesu tid, s 205)

Jesus og den jødiske gudstenesta

Teksten i Luk 4 gjev eit levande bilde av at Jesus var jøde og heilt naturleg deltok i jødisk gudstenesteliv:

Han kom òg til Nasaret, der han var oppvaksen, og på sabbaten gjekk han inn i synagogen, som han brukte å gjera. Han reiste seg for å lesa frå Skrifta, og dei gav han boka til profeten Jesaja. Han opna bokrullen og fann den staden der det står: (…) Så rulla han bokrullen saman, gav han til synagogetenaren og sette seg. Og alle som var i synagogen, heldt auga feste på han. (Luk 4, 16-17 og 20)

Studieutgåva av NT forklarer:

Til gudstjenesten i synagogen hørte tekstlesning fra den hebraiske Bibelens to første deler, loven og profetene, etterfulgt av en fri oversettelse til folkespråket og en skriftutlegning tilsvarende vår tids preken. Disse oppgavene kunne i prinsippet overlates til hvilken som helst jødisk mann (jf Apg 13,15). Den som ble kalt fram, stod under skriftlesningen, mens skriftutlegningen ble gjort sittende (v 20-27). Luk 4,16-28 er den eldste kjente beretningen fra en synagogegudstjeneste.

Jesu forkynning

Kva var det Jesus forkynte, og kva var det folket i Nasaret reagerte så sterkt på? Lukas gjengjev dessverre ikkje heile talen hans. Men teksten gjev oss nokre interessante utsegn i versa 21 og 23-27. Dessutan er sjølvsagt Jesu høgtlesing frå profeten Jesaia svært viktig (v 18-19).

Det kan sjå ut som om forkynninga dreidde seg om to tema:

  • Jesus forkynner at han sjølv representerer oppfyllinga av frelsesløftene i GT (v 21). Sitatet frå Jes 61 er viktig. Det gir uttrykk for Jesu syn på seg sjølv og på tenesta som Messias, han som er salva. Det er også interessant at Jesus seier oppfyllinga skjedde der og då, mens han tala.
  • Jesus forkynner at Guds omsorg går ut over det utvalde jødiske folket og han antyder truleg ved dette at ikkje-jødar kan ta i mot bodskapen hans (v 23-27). Her brukar han to kjente gamaltestamentlege historier som eksempel; enkja i Sarepta (1. Kong 17,7 ff) og syraren Na’aman (2. Kong 5,1 ff).

Underleg nok verkar det som om det andre punktet var meir provoserande enn det første!


Immanuelkyrkja, 11/2009

25/11/2009

Den danske biskop Steen Skovsgaard har nyleg vore på besøk i Immanuelkyrkja i samband med visitas i Israel. Her er eit utdrag frå presten Christian Rasmussen sin blogg om besøket:

Det var en fornøjelse at have besøg af Skovsgaards. Det er flot, at der bliver afsat tid til at kigge herned, og når vi så ydermere har en biskop, der ikke skal overbevises om en missional dagsorden, men selv har erfaring med og pro-aktivt arbejder i mission, så bliver det samtale, man glæder sig til, i og over.

For alle danske medarbejdere her var det en opmuntring at blive set, hørt og ja, mødt fra officielt dansk-kirkeligt hold og opleve fællesskab i tjenesten. Fællesskab i at vi dybest set har samme job, fordi vi har samme arbejdsgiver med den samme ene målsætning. I dét arbejde tror jeg, jeg kan sige, at vi den dag var medarbejdere på hinandens glæde.

Les meir

Neste store nyheit frå Immanuelkyrkja nå i november, er at restaureringa av tårnet snart er ferdig. Det er også ei interessant sak at kyrkjetårnet igjen, etter mange år, har fått kors på toppen. Johannes Kleppe skriv om restaureringsarbeidet på return2sender:

Nylig kom også korset på plass øverst i tårnet. Det er flere ti-år siden det originale korset falt ned. Det fortelles om en israeler som for mange år siden kom inn i kirken. Han var ingen troende, men mente at korset måtte på plass igjen. ”Denne kirken betyr mye for alle i Tel Aviv”, sa vedkommende, før han ga en gave til kirken og forsvant. Mens korset i tårnet sier noe om vår identitet, er vi opptatt av at korsets budskap skal formidles klart til de som kommer til kirken.

Les meir


Muter

18/11/2009

Er mute eit ord som er kjent og forståeleg på moderne norsk? Eg tvilar på det, sjølv om ordboka fortel at dette er eit ord som finst både på nynorsk og bokmål, og det både som verb og substantiv.

I kveld (18.11.2009) har eg sett på nokre tekstar i 5. Mosebok. Eg har blant anna samanlikna nokre tekstar i Bibelen min (1978/85-utgåva) og i prøveteksten til den nye bibelomsetjinga.

Her er eit avsnitt henta frå prøveteksten til den nye omsetjinga:

I alle dei byane Herren din Gud gjev deg, skal du setja inn dommarar og tilsynsmenn for stammane dine, og dei skal dømma folket med rettferdige dommar. Du skal ikkje vrengja retten og ikkje gjera skilnad på folk. Du skal ikkje ta imot muter, for mutene gjer vise menn blinde og øydelegg saka for den som har rett. Rettferd, ja, rettferd skal du jaga etter. Då skal du få leva og ta i eige det landet som Herren din Gud gjev deg. (5. Mos 16,18-20)

Ordet mute er ei omsetjing av det hebraiske shokhad. På bokmål nytter ein her ordet bestikkelser som er eit godt og forståeleg ord. På nynorsk held altså bibelomsetjarane på ordet mute. Eg syns ikkje me skal gå inn i framtida med eit så konservativt nynorsk bibelspråk. Kan me ikkje omskriva det med så enkle og forståelege ord som hemmelege gåver?

Mitt forslag til omsetjing av den aktuelle setninga i 5. Mos 16,19 blir då:

Du skal ikkje ta imot hemmelege gåver, for slike gåver gjer vise menn blinde og øydelegg saka for den som har rett.

Kva seier du, Anders?

Oppdatering 19.11.2009:

Eg har i dag testa ordet på venner og familie. Eg har ikkje truffe nokon som veit kva muter betyr. I lunchen avslørte eg tydinga av ordet og testa ut forslaget om å omsetja det med hemmelege gåver. «Men dette har ikkje nødvendigvis den same negative klangen som bestikkelser«, var reaksjonen eg fekk. Me prøvde oss fram med ulike uttrykk, – og det beste (og mest folkelege) forslaget var nok «du skal ikkje ta imot smøring». Konklusjonen rundt lunchbordet var at det må vera mogleg å finna ei god omskriving av setninga. Her har Bibelselskapet ein jobb å gjera!


Time kyrkje 150 år

15/11/2009

I dag har me feira kyrkjejubileum her i Time. Time kyrkje blei vigsla 2. november 1859 og er dermed 150 år. Dette er sjølvsagt ikkje nokon spesielt høg alder for ei kyrkje, men likevel: kyrkja har stått her og betydd mykje i mange generasjonar. Og før denne kyrkja, har det stått tre tidlegare kyrkjebygg på staden.

Kyrkja ligg like utanfor Bryne. Og sjølv om Bryne fekk si eiga kyrkje i 1979 og blei eige sokn i 1990, har gamlekyrkja framleis ein stor plass i hjarta til folket her. Det er også eit tett samarbeid mellom dei to sokna, – mellom anna blir mest alle gravferdene haldne i Time, der det er kyrkjegard. Personleg har eg eit nært forhold til begge kyrkjene, frå perioden eg var prest her (1993-2007).

I dag har me hatt jubileumsgudsteneste i Time kyrkje, med besøk av biskop Erling Pettersen og med mykje flott song og musikk. Deretter var det kyrkjekaffi i Bryne kyrkje. Den nye biskopen preika om Jesus med utgangspunkt i dagens tekst i 1. Tim 2,1-6a, med vekt på desse orda:

For Gud er éin,
og éin mellommann er det mellom Gud og menneske,
mennesket Kristus Jesus,
han som gav seg sjølv som løysepenge for alle.

Heidi Strand Harboe hadde skrive ein fin jubileumssalme. Salmen blei brukt for første gong i gudstenesta i dag, med melodi av Johanne Ur Sæbø. Det er flott å ha lokale kunstnarar som kan skapa slike ting! Salmen heiter Eg kjem til deg med glede, og refrenget er slik:

Til ditt heilage hus tek eg med mine dagar,
for alt det eg lever er ditt.
Eg vil vera hos deg, vera heil vera ekte,
hit kjem eg med livet mitt.

Både tekst og melodi fungerte flott. Eg opplever at teksten er typisk for Heidi si salmedikting (som eg set stor pris på), for eksempel ved orda om å vera heil og ekte i Guds nærleik.  Les heile salmen på Heidi sin blogg.

Elles har jærbu og historikar Lisabet Risa skrive jubileumsboka På kyrkjeveg som er gjeven ut av Time sokneråd og Time kyrkjelege fellesråd. Eg kjøpte sjølvsagt boka i dag og gleder meg til å lesa den.

Oppdatering: Sjå også Altartavla i Time kyrkje.


Oliventre frå 2500 f.Kr.

15/11/2009

Oliventre kan bli svært gamle. Og desse trea har vakse i landskapet rundt Middelhavet svært lenge. Men kor langt tilbake kan ein følgja desse trea?

Egyptiske forskarar meiner dei nå har funne indisium på at oliventreet var kjent i Egypt ca 2500 f.Kr.! Men dei er usikre på om trea i så fall hadde vakse der eller om treverket var importert.

Researchers at Ancient Egypt Research Associates, Inc., the premier non-profit organization conducting original archaeological research and educational programs in Egypt, have discovered new evidence suggesting that olive wood was present in ancient Egypt as early as 2551- 2523 BCE, between 500 to 700 years before previously believed, a find that may provide new insights into the life of the pyramid builders.

The discovery, made by AERA charcoal analyst Rainer Gerisch, suggests that olive wood was at least present, if not grown, in Egypt as early as the time of Pharaoh Menkaure (about 2551-2523 BCE), builder of the third Giza pyramid. Until now, the earliest known traces of olive were fruit pits found in 12th Dynasty deposits at Memphis. Even then, there are almost no other archaeological finds of olive until the 18th Dynasty (about 1569-1081 BCE).

The first definitive evidence that Egyptians were growing olives dates from the Graeco-Roman era (305 BCE-337 CE). With AERA’s new evidence, scientists can now conclude that the olive wood is genuinely part of the Old Kingdom settlement remains, dating at least 500 years earlier than any other known specimens in Egypt.

(Les meir)

(via BAR)


Jødisk kultur i dagens Egypt

15/11/2009

Det er ikkje ofte eg høyrer noko om jødar og jødisk kulturhistorie i dagens Egypt. Det er derfor interessant å lesa koss leiaren for arbeidet med å ta vare på historiske skattar i landet, denne veka har svara på anklagar om manglande oppfølging av viktige jødiske synagogar og kulturminne. Han har, ikkje uventa, eit behov for å framstilla den egyptiske staten som ansvarleg og rettferdig i forhold til religiøse minoritetar. Han uttaler blant anna:

The undisputable truth is that all Jewish historical monuments, including synagogues and historical sites are part of Egypt’s larger history.

Dette lyder jo bra, dersom det følgt opp. Men det eg har høyrt om tilsvarande saker i kristen samanheng, gjennom kontakt med egyptiske kristne, gjer meg nok noko skeptisk!

Her er eit større utdrag av artikkelen:

On account my of position [as head of the Egyptian Supreme Council of Antiquities], I had no choice but to visit the Maimonides synagogue with members of the press and news reporters in order to show the reality of what was taking place inside the synagogue. We reached Bab al-Nasr [Gate of Victory] in Cairo…everybody rode through the narrow alleyways of the slums in electric buggies until we reached the Jewish Quarter. This is the area where Jewish Egyptian families lived prior to 1960. There are still around 120 Egyptian Jews living in Cairo, they are looked after by a special Jewish association headed by Mrs. Carmen. Mrs. Carmen worked in the garment industry, and lives amongst Egyptians – both Muslim and Christian – without suffering any religious prejudice. Moreover, many Jewish women in Egypt are married to Muslim men.

The undisputable truth is that all Jewish historical monuments, including synagogues and historical sites are part of Egypt’s larger history. Any attempt to destroy or abuse this heritage would be nothing more than an attempt to remove part of Egypt’s history. Any country which attempts to forget or ignore its own history is committing a crime against its future generations, and will unmistakably face a number of historical problems that cannot be solved other than by reviving the history that has deliberately been excluded.

Egyptian antiquities, whether they are Islamic, Coptic, or Jewish, suffered equally from the impact of the 1992 earthquake that left a number of ancient mosques, churches and synagogues in an architectural state of disrepair. (Les meir)

(via PaleoJudaica)


Om øvstepresten sin familie

08/11/2009

Denne veka blir det opna ei ny utstilling i Jerusalem Archaeological Garden like sør for tempelplassen. Her blir det vist fram gjenstandar som ikkje tidlegare har vore vist fram for publikum, blant anna eit sarkofaglokk som kan knytast til øvstepresten sin familie i det første hundreåret.

Jerusalem Post skriv:

The Israel Antiquities Authority is presenting a new exhibition which includes ancient coins uncovered at the Temple Mount and a 2,000-year-old sarcophagus lid. The new display will open on November 11 at the Davidson Center and in the Jerusalem Archaeological Garden, just south of the Temple Mount. Many of the artifacts have not previously been shown to the public.

(…)

According to a report released by the Israeli Antiquities Authority, the sarcophagus lid was found just north of Jerusalem. The lid is «engraved with an inscription in square script that is characteristic of the Second Temple period.»

The inscription «Son of the High Priest» most likely refers to a High Priest who officiated at the Temple between 30 and 70 CE.

«This is the first time that we have been able to locate a manor house of the high priest of Judea during the first century, during the time of the Jewish rebellion,» Har-Even told The Jerusalem Post on Thursday. «We found a huge settlement from the Second Temple Period, in which there are a lot of burial caves that were probably used by the family of the High Priest.» (Les meir)

(via PaleoJudaica)


%d bloggarar likar dette: