Charlesworth om essearane

Debatten omkring Rachel Eliors kontroversielle teoriar om Dødehavsrullane, rullar og går i ulike samanhengar. Artikkelen Dead Sea Scrolls’ origins spark debate er interessant, blant anna fordi den gjengir synspunkt frå professor James Charlesworth: Charlesworth, whose own work focuses on editing and translating the Scrolls from Aramaic, Greek and Hebrew, said he is convinced that theLes meir «Charlesworth om essearane»

Kontroversielt om essearane

Den israelske professoren Rachel Elior har vekt oppsikt med svært kontroversielle teoriar om opphavet til Dødehavsrullane. Eg har tidlegare skrive om at dette er eit tema for debatt. Nå blussar denne debatten opp igjen. Eliot hevdar at essearane truleg aldri har eksistert og at Dødehavsrullane truleg har bakgrunn blant saddukearane i Jerusalem. Biletet viser ei avLes meir «Kontroversielt om essearane»

Framtid for Dødehavet?

Dødehavet er ein svært spesiell stad. Det er det lågaste punktet på jorda, vatnet har ein spesiell konsistens på grunn av alle mineralane i vatnet, og naturen rundt er vill og vakker. Ved nordenden ligg byen Jeriko, som av nokre blir omtalt som den eldste byen i verda. I Bibelen blir innsjøen oftast kalla Saltsjøen.Les meir «Framtid for Dødehavet?»

Israel Education Forum

Messianske jødar og arabiske kristne i Israel har gått saman om å danna Israel Education Forum. Eg syns det er flott at trua kan skapa gode relasjonar mellom folk som i ein konfliktfylt situasjon lett kunne hatt eit negativt bilete av kvarandre. Dei ser at dei har felles utfordringar og at skulane deira kan haLes meir «Israel Education Forum»

Kyrkjefunn frå bysantinsk tid

A church that dates to the Byzantine period which is paved with breathtakingly beautiful mosaics and a dedicatory inscription was exposed in an archaeological excavation the Israel Antiquities Authority is conducting near Moshav Nes-Harim, 5 kilometers east of Bet Shemesh (at the site of Horvat A-Diri), in the wake of plans to enlarge the moshav.Les meir «Kyrkjefunn frå bysantinsk tid»

Om tidebøn

Efrem forlag sin omtale av ei bok med tidebøner: Tidebønn har sin opprinnelse i den jødiske tradisjons bønnetider og ble videreført av den tidlige kirke. Både Jesus og disiplene ba de gammeltestamentlige bønnene fra Salmenes bok. Apostlenes gjerninger, skriftet i Det nye testamentet som omhandler den første menighet, vitner om hvordan de første kristne, iLes meir «Om tidebøn»

Om messianske jødar i Jerusalem Post

Jerusalem Post hadde for nokre veker sidan ein magasinartikkel om fenomenet messianske jødar, altså jødar som trur på Jesus. Eg syns det er interessant å lesa koss dei messianske jødane, som eg reknar som søsken i trua, blir omtalt og forstått av ein israelsk kommentator. Skribenten Lerry Derfner har i arbeidet med artikkelen hatt kontaktLes meir «Om messianske jødar i Jerusalem Post»