Kristen helsing AD 230

22/07/2019
papyrus_1000x500

Foto: University of Basel

Dette er eit privat brev frå ein kristen familiesamanheng i Egypt i 230-åra. Brevskrivaren Arrianus skriv om daglegdagse ting til broren Paulus, og han avsluttar med ei helsing om å leva i Herren. Brevet dokumenterer vanleg kristent liv i ein landsby i det sentrale Egypt på denne tida. Og brevskrivaren kjenner tydelegvis den nytestamentlege formuleringa i Herren.

Universitetet i Basel, som har det spesielle brevet i samlingane sine, omtalar det faktisk nyleg som The world`s oldest autograph by a Christian.

Texttafel_EN_1200x642

Omsetjing av P.Bas. 2.43. Universitetet i Basel

Universitetet sende for eit par veker sidan ut ei pressemelding om dokumentet. Eg syns det er interessant å lesa koss brevet blir omtalt:

The world`s oldest autograph by a Christian is in Basel

A letter in the Basel papyrus collection describes day-to-day family matters and yet is unique in its own way: it provides valuable insights into the world of the first Christians in the Roman Empire, which is not recorded in any other historical source. The letter has been dated to the 230s AD and is thus older than all previously known Christian documentary evidence from Roman Egypt.

The earliest Christians in the Roman Empire are usually portrayed as eccentrics who withdrew from the world and were threatened by persecution. This is countered by the contents of the Basel papyrus letter P.Bas. 2.43. The letter contains indications that in the early third century, Christians were living outside the cities in the Egyptian hinterland, where they held political leadership positions and did not differ from their pagan environment in their everyday lives.

The papyrus P.Bas. 2.43 has been in the possession of the University of Basel for over 100 years. It is a letter from a man named Arrianus to his brother Paulus. The document stands out from the mass of preserved letters of Greco-Roman Egypt by its concluding greeting formula: After reporting on day-to-day family matters and asking for the best fish sauce as a souvenir, the letter writer uses the last line to express his wish that his brother will prosper “in the Lord.” The author uses the abbreviated form of the Christian phrase “I pray that you fare well ‘in the Lord’.”

“The use of this abbreviation – known as a nomen sacrum in this context – leaves no doubt about the Christian beliefs of the letter writer,” says Sabine Huebner, Professor of Ancient History at the University of Basel. “It is an exclusively Christian formula that we are familiar with from New Testament manuscripts.” The name of the brother is also revealing, Huebner goes on to explain: “Paulus was an extremely rare name at that time and we may deduce that the parents mentioned in the letter were Christians and had named their son after the apostle as early as 200 AD.”

By means of extensive prosopographical research, Huebner was able to trace the papyrus to the 230s AD. This makes the letter at least 40-50 years older than all other known Christian documentary letters worldwide. It also provides important details on the social background of this early Christian family: Arrianus and his brother Paulus were young, educated sons of the local elite, landowners and public officials.

The location of the papyrus was also successfully reconstructed: It comes from the village of Theadelphia in central Egypt and belongs to the famous Heroninus archive, the largest papyrus archive from Roman times.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)

Advertisements

Undersjøisk kyrkjeruin i Nikea

09/09/2018

IMG_4557Her står eg ved Izniksjøen i Tyrkia på eit bilde frå 2005. Under vatnet her ligg staden der kyrkjemøtet i Nikea blei halde i 325. Nå les eg at det nyleg er oppdaga ein kyrkjeruin ute i vatnet, 2-3 meter under overflata og bare 50 meter frå land. Det er den russiske nettstaden rt.com som skriv om dette. Dersom det er korrekt, er det mest utruleg at kyrkjeruinen ikkje er funnen før!

Archeologists find one of Christianity’s most important sites & plan to open underwater museum

A chance discovery by a team of archeologists in Turkey may have revealed one of the most significant sites in the history of Christianity after years of fruitless searching. And they’re now planning an underwater museum.

Les meir

(via facebooksida til Holy Scriptures Forum – Forum for hellige skrifter)

Det var ei veldig spesiell oppleving å stå på stranda i Iznik den gongen. Gruppa frå Bryne kyrkjelyd hadde truvedkjenninga og kyrkjemøtet i 325 som tema for besøket i byen, sjølv om me veldig godt visste at den endelege utforminga av Nicenum først skjedde på konsilet i Konstantinopel drøyt 50 år seinare.

Den tyrkiske guiden som me hadde med oss, visste sjølvsagt ikkje noko om kyrkjeruinen. Det me høyrde om, var det gamle sentatspalasset som hadde lege her, og som nå låg under sjøen. Det blei sagt at murane me ser ut i vatnet, var restar etter dette palasset som var staden for kyrkjemøtet. Det treng sjølvsagt ikkje vera nokon motsetnad her. Saman med eit palass kan det godt ha vore ei kyrkje, og den har i så fall naturleg nok vore viktig når biskopar frå den verdsvide kyrkja samla seg til møte.

Les også denne artikkelen som eg skreiv etter turen:

Nikea

Biskopane som kom saman i Nikea på forsommaren 325, hadde nok mykje å snakka om! For ei kjensle av fridom dei må ha kjent på! For første gong kunne leiarane for dei kristne kyrkjelydane rundt i Romarriket samlast ope, og det til og med på invitasjon frå keisaren!

Kristendomen var på dette tidspunktet nyleg blitt lovleg religion i den austre delen av det romerske riket. Det var keisar Konstantin som hadde skapt dei grunnleggjande endringane og som nå kalla saman alle biskopane til konsil i Nikea. Forskarane fortel at det var om lag 250-300 biskopar som deltok på møtet. Dei fleste kom frå det austlege middelhavsområdet. Det var nok ei ganske spesiell forsamling. Mange av dei var prega, både med indre og ytre sår, etter tida med forfylging og undertrykking.

Denne artikkelen vil ta deg med til den tyrkiske byen Iznik …

Les meir

Her er nokre fleire bilde frå staden:

IMG_4555

Izniksjøen. Foto: Arne Berge 2005

IMG_4558

Ved Izniksjøen. Foto: Arne Berge 2005

IMG_4560

Izniksjøen. Foto: Arne Berge 2005

Relatert notat: Historisk kyrkje blir moské (2011) og «Eg skal i Oldkyrkja i kveld» (2007).

Oppdatering:

Her er meir stoff om funnet av kyrkjeruinen:


Hurtado om Megiddo-mosaikken

05/03/2018

Professor Larry Hurtado skriv at det er fagleg debatt om dateringa av mosaikken som er funnen i Megiddo. Godt at dei sensasjonsprega avisoppslaga får litt fagleg motstand!

Den israelske arkeologen som har hatt ansvar for funnet, meiner mosaikken kan vera frå ca år 230, ei oppsiktsvekkjande tidleg datering med tanke på det tydelege kristne innhaldet. Hurtado peiker på at andre fagfolk meiner mosaikken er vesentleg yngre. Her er eit utdrag frå bloggen hans:

The Megiddo Mosaics . . . Again?
The archaeologist in charge of the dig, Dr Yotam Tepper of the University of Haifa, has continued to insist that the mosaics are early 3rd century CE, which would make them among the earliest Christian epigraphy, and would make the room/church in which the mosaics were placed the earliest Christian structure known. (The Dura Europos church is dated sometime before 256 CE, when the city was sacked.)

But the date of the mosaics is contested, with others placing them anytime from the late 3rd through the 5th century CE. To my knowledge, we still don’t have the full archaeological analysis of the dig, for which numismatic evidence would be crucial for dating. So, it’s a bit surprising that the authorities have chosen to put the mosaics on show, and flog all the news coverage about them. And it’s disappointing that the news stories (which, apparently, are based on news feed from the exhibitors) make no mention of the scholarly debate about the date of the items.

Les meir

Relaterte notat: Megiddo-mosaikken skal bli tilgjengeleg (2018), Kyrkjefunnet ved Megiddo (2009) og Fangar fann gamal kyrkje (2005).


Megiddo-mosaikken skal bli tilgjengeleg

04/03/2018
1.5866475.1557383653

Foto: Dr. Yotam Tepper

Megiddo-fengselet i Galilea skal avviklast. Dette opnar for at staden kan bli gjort om til ein arkeologisk park. Her er det funne ein stor golvmosaikk som skal vera frå ca år 230, med tekst som omtalar Jesus som Gud.

Det var avisa Haaretz som denne veka kom med nyheita om at Megiddo-mosaikken skal bli gjort tilgjengeleg. Eg ser fram til å kunna reisa innom denne staden!

Funnet av mosaikken er svært interessant sett frå kristent perspektiv. Kanskje dreier det seg om eit tidleg kristent kyrkjebygg. Kanskje dreier det seg heller om ei såkalla huskyrkje, eit rom for kristen tilbeding i eit privathus. Og ikkje nok med det; funnet skal i følgje skribenten også visa at romerske soldatar eller offiserar her kanskje kan ha vore opne kristne allereie på 200-talet.

A Jew, an Early Christian and a Roman Meet in Archaeological Park to Be Built on Evacuated Prison

‘God Jesus Christ’ mosaic, ancient Jewish-Samaritan village of Othnay and Roman command center in Galilee park replacing Megiddo Prison; inmates to move to huge new facility

A prison built by the British on an archaeological site in northern Israel in the 1940s is finally going to be evacuated. The walls and barbed wire of Megiddo Prison will be replaced with an archaeological park featuring one of the earliest-known houses of Christian worship, which was found in the ancient Jewish village of Kefar Othnay (a.k.a. Kfar Otnai), as well as the remains of a vast Roman army base across the Qeni river, Megiddo Regional Council announced this week.

(…)

The salvage excavation, following earlier surveys and conducted from 2003 by Tepper (then affiliated with Tel Aviv University) and the Israel Antiquities Authority – identified ruins in the prison grounds as the Jewish and Samaritan village of Othnay, mentioned in Jewish sources as existing from the first to the fourth centuries, and a large structure that seems to have been a pre-church house of Christian worship, as well as unexpected clues about the complicated nature of early Christianity. Such as, maybe the Roman army wasn’t entirely negative about the upstart religion after all.

(…)

Dated to the year 230, very early in the Christian era, the mosaic bears three inscriptions in ancient Greek – one explicitly calling Jesus a deity.

The god-loving Akeptous has offered the table to God Jesus Christ as a memorial,” the writing says, in black tesserae letters 7.5 to 9 centimeters in height. Akeptous is believed to be the name of a woman who paid for a communion table that probably served for the Eucharist ceremony.

Les meir

Eg har tidlegare skrive om funnet, men ikkje hatt håp om at det skulle bli gjort tilgjengeleg. Sjå notatet Kyrkjefunnet ved Megiddo frå 2009, med lenker til tidlegare notat.

Oppdatert 04.03.2018


VG om Jesu grav

01/12/2017
Jesu grav i Gravkyrkja

Frå Jesu grav i Gravkyrkja. Foto: Arne Berge 2005

Det er ikkje kvardagskost at VG skriv om arkeologi knytt til Jesus og Det nye testamentet. Men funnet av mørtel frå 300-talet i Jesu grav i Gravkyrkja i Jerusalem er utan tvil så spesielt at det fortener omtale i dei større media, også her i Norge.

Eg syns artikkelen gjengir saka på ein god måte. Det er riktig nok ikkje vanleg å omtala tradisjonen om Jesu grav i Gravkyrkja som «legende», men dette er ei ubetydeleg sak i den større samanhengen.

Bildet er tatt inne i grava, som i dag er som eit lite kapell. Her er det ein tom benk med lys. Teksten på teppet, xristos anestæ, betyr Kristus er oppstaden. Benken er omtalt som hylle i VG-artikkelen.

Bakgrunnen for artikkelen i VG er at National Geographic denne veka offentleggjorde arkeologisk forsking som viser at mørtel som er funne i grava, kan tidfestast til 300-talet. Dette er svært interessant fordi det bekreftar den kristne tradisjonen om staden. Eg har tidlegare referert til saka i notatet Spor frå 300-talet i Gravkyrkja.

Her er eit utdrag frå VG-artikkelen:

National Geographic: Nye bevis for at Jesu grav faktisk ligger i Gravkirken
Testresultater av steinprøver fra Den hellige gravs kirke i Jerusalem skal bevise at krypten er den som ble funnet av romerne i år 326.

(…)

En prøve av mørtel, hentet fra mellom den originale kalksteinen og en marmorplate som dekker den, har blitt datert til cirka år 345, skriver tidsskriftet. Det samsvarer rimelig nært med de originale historiske nedtegningene om at en romersk delegasjon ble sendt til Jerusalem, lokaliserte graven og bygget et alter rundt den omkring år 326.

(…)

Det mest fremtredende med gravkammeret er en avlang hylle, som ifølge legenden var stedet hvor Jesu legeme ble lagt etter korsfestelsen. Slike hyller er typiske for gravkamre tilhørende rike jødiske familier fra det første århundre, skriver National Geographic.

På denne hyllen lå en marmorplate, som er antatt å ha blitt lagt der senest i 1555, og muligens så tidlig som midten av 1300-tallet. Men da forskerne gikk inn i gravkammeret i 2016, fant de også en eldre, ødelagt marmortavle som lå direkte på kalksteinen grotten var gravd ut i. På denne eldre platen var det risset inn et kors, og man antok ifølge National Geographic at den kunne ha blitt lagt der rundt Det første korstog. Andre foreslo at den allerede lå der da kirken ble revet i 1009.

Men ingen turte gjette at marmorplaten altså ble sparklet på plass på midten av det fjerde århundret, etter ordre fra Konstantin den store.

– Denne dateringen treffer åpenbart blink for uansett hva det var Konstantin gjorde. Det er svært bemerkelsesverdig, sier arkeologiprofessor Martin Biddle ved University of Oxford til National Geographic.

(Les meir)

(oppdatert 01.12.2017 med bilde og meir tekst)


Kyrkjefunn, Aluma i Israel

25/01/2014

Denne veka har israelske arkeologar presentert eit nytt kyrkjefunn frå bysantinsk tid. Funnet er gjort i Aluma, 50 km sør for Tel Aviv.

Eg syns det er interessant å følgja med i pressemeldingane frå Israel Antiquities Authority (IAA). Det er mange arkeologiske utgravingar i Israel kvart einaste år, og mange av funna kan relaterast til Bibelen eller den eldste kristne kyrkja.

Kyrkja som nå er funnen, er ca 1500 år gamal. Den er relativt stor, 22 x 12 meter. Det er gjort interessante funn av mosaikk med kristen symbolikk i kyrkjegolvet. Dei viktigaste mosaikkane vil bli stilt ut for publikum, elles vil funnet av kyrkja og staden bli dekt til igjen og bevarast for seinare generasjonar.

Live Science skriv om funnet i artikkelen: Ancient Church Mosaic With Symbol of Jesus Uncovered in Israel.

Her er eit utdrag frå IAA si pressemelding:

Discovery of a major church with a splendid mosaic from the Byzantine period

(…)

Impressive archaeological finds including a major church some 1,500 years old with a magnificent mosaic and five inscriptions were uncovered during Israel Antiquities Authority salvage excavations, prior to the construction of a new neighborhood at Moshav Aluma in Shafir Regional Council, near Pelugot Junction.

(…)

An impressive basilica building was discovered at the site, 22 meters long and 12 meters wide. The building consists of a central hall with two side aisles divided by marble pillars. At the front of the building is a wide open courtyard (atrium) paved with a white mosaic floor, and with a cistern. Leading off the courtyard is a rectangular transverse hall (narthex) with a fine mosaic floor decorated with colored geometric designs; at its center, opposite the entrance to the main hall, is a twelve-row dedicatory inscription in Greek containing the names Mary and Jesus, and the name of the person who funded the mosaic’s construction.

Les meir


Dei eldste kristne symbola

30/09/2013

Dei eldste kristne symbola var truleg T-forma kors, fisk – både som bilde og som ordspel – og (den gode) gjetaren.

Professor Larry Hurtado, Edinburgh, har arbeidd mykje med dei første kristne hundreåra. Nå har han nyleg vore her i Norge og halde foredrag om “Early Christian Writers on Christian Symbols” på ein konferanse på Universitetet i Oslo.  Han gjengir i dag hovudinnhaldet på bloggen sin:

Earliest References to Christian Symbols
I’ve just returned from a mini-conference held in Oslo, “Between Image and Text: The Early Medieval ‘Iconology’ of Graphic Representational Signs.” As the title suggests, the participants were pretty much all people with expertise in the medieval period . . . with me being a conspicuous exception! But the principal investigator of the funded research programme behind the conference generously invited me to contribute from within the limits of my own competence, thinking it helpful to have some input from my own very early period of Christianity.

My paper was on “Early Christian Writers on Christian Symbols,” and within the time allotted I focused on Christian texts of the late second and early third centuries. In these texts I was able to find references to the Christian use of the cross-symbol (typically referred to as having a T-shape in these early texts), fish-symbols (sometimes symbolizing Christians and sometimes Jesus), the acrostic of the Greek word for “fish” (ΙΧΘΥΣ = “ichthus”, representing “Jesus Christ God’s Son Saviour”), and the (good) shepherd image.

Les meir

Her er UiO sine sider om konferansen.


%d bloggarar likar dette: