Månad: august 2008

Paulus om tornen i kroppen

Det gamle bibelske uttrykket å ha ein torn i kroppen lever framleis i det norske språket, kanskje først og fremst i den gamle formen «tornen i kjødet» (frå bokmålsutgåva 1930). Ingen veit sikkert kva Paulus her siktar til, men det er tydeleg at det er noko som plagar han og som han gjerne skulle vore kvitt. Kanskje tvil og uro? Kanskje ein kronisk sjukdom?

Me er inne i eit Paulusår, og eg markerer det med eit kjent sitat kvar månad, eitt frå kvart av dei tretten Paulusbreva i NT.

Augustsitatet er henta frå Andre Korintarbrev (12,7-10):

Og for at eg ikkje skal gjera meg stor av dei høge openberringane, har eg fått ein torn i kroppen, ein Satans engel som skal slå meg, så eg ikkje skal bli hovmodig. Om denne bad eg Herren tre gonger at han måtte vika frå meg. Men Herren sa til meg: «Min nåde er nok for deg, for krafta blir fullenda i veikskap.» Difor vil eg helst vera stolt av veikskapen min, så Kristi kraft kan bu i meg. Og difor er eg, for Kristi skuld, glad når eg er veik, når eg blir mishandla, når eg er i naud, i forfølging og i angst. For når eg er veik, då er eg sterk.

Kommentarane frå bibelomsetjarane i NTR 2 til desse versa, gir ein del interessante bakgrunnsopplysningar om uttrykket:

torn i kroppen: Det har vært spekulert uendelig mye over hva «tornen i kjødet», som det het i eldre oversettelser, besto i. Det greske substantivet skólops betegner noe spisst. Det brukes bl.a. om en påle, som noe – også mennesker – kunne spiddes på. Og det brukes om en torn eller en splint. Noen fortolkere mener Paulus anvender ordet i overført betydning, og at det da kan betegne apostelens tvil og anfektelse og åndelige svakhet, andre mener ordet sikter til noe fysisk konkret, for eksempel en eller annen form for sykdom (epilepsi og øyensykdom har vært blant de hyppigste gjetninger). Hvis skolóps sikter til de lidelser Paulus må utholde som apostel i tjeneste for Kristus, kan ordet være brukt om både fysiske og psykiske belastninger som aposteltjenesten førte med seg, jfr skildringen i v. 10.

som skal slå meg: Oversettelse av verbet kolafízå, som kan bety «å slå med knytteneven», jfr Matt 26,67, eller mer generelt «å mishandle». Verbet er i presens og uttrykker dermed det vedvarende: Paulus er gjenstand for konstant mishandling.

Oppdatering: Eg har markert Paulusåret 2008-2009 med regelmessig å skriva litt i tilknyting til eit sitat frå kvart av dei paulinske breva:

Dødehavsrullane online

Dødehavsrullane blir lagt ut på nettet. Det kan ta eit par år før det er klart, for det er eit stort prosjekt. Men nyheten har dei siste dagane fått mykje omtale i ulike media. Vårt Land skriv om saka i dag:

Digitaliseringen av rullene startet som et bevaringsprosjekt, ifølge Pnina Shor, sjefskonservator hos den israelske riksantikvaren.

– Vi ville følge utviklingen på rullene og hvordan de ble forringet. Vi innså at vi måtte ta nøyaktige bilder for å følge prosessen. Siden skjønte vi at vi kunne gjøre alle bildene tilgjengelige på nettet for alle, sier hun ifølge den svenske avisa Dagen.

Nå skal fragmentene fotograferes både med digitalt og infrarødt kamera, og til slutt med et multi-spektralt kamera. Allerede har det infrarøde kameraet gjort synlig bokstaver som tidligere var umulige å tyde. (les meir)

The Guardian tar med litt om bakgrunnen:

Written around 2,000 years ago, the scrolls contain the oldest written record of the Old Testament. They contain almost all the Old Testament books, often with more than one copy of each, as well as other religious material that came afterwards and writings from a religious sect dating to the time of Jesus. They are written in Hebrew, Aramaic and Greek, mostly on parchment, with some written on papyrus, both of which are extremely fragile and brittle and which age and darken over time. (les meir)

Oppdatering 31.08.2008: PaleoJudaica har ein artikkel der fleire aviser som kjem med opplysningar om forventningane til avfotograferinga, blir siterte. Dessutan er det ein link til ei avis som har ein del biletmateriale. Sjå her.

Funn frå Davidsbyen

Her er den offisielle rapporten frå Israel Antiquities Authority med analyse av funna frå utgravingane i Davidsbyen i Jerusalem i 2007. BiblePlaces Blog har ein omtale av rapporten og trekk fram nokre av dei mest interessante avsnitta.

Sandvatn, enda ein gong!

Eg må til Sandvatn minst ein gong årleg! Denne turisthytta er ein av favorittstadane mine i fjellet. Nå i helga var Inger og eg der saman med venner her frå Bryne. Og faktisk traff me fleire andre kjende i løpet av helga, i tillegg til dei me hadde planlagt turen med. Me hadde ei flott helg!

Nå er det høgsesong på dei hyttene som ligg lett tilgjengeleg i fjellet. Me var ca 45 personar på hytta i natt!

Her er eit par avsnitt frå ein tidlegare bloggartikkel, faktisk noko av det aller første eg skreiv her på bloggen (datert januar 2005):

Skal eg ein kort tur på eit par dagar eller ei helg, står Sandvatn øvst på lista mi. Det er ein 3 timars tur inn til hytta frå Lortabu øvst i Hunnedalen. Når eg er framme på hytta, er eg i skikkeleg høgfjellsterreng 910 m.o.h. sjølv om det bare er nokre timar sidan eg var heime på Bryne.

(…)

Noko av det finaste med å gå i fjellet, er at eg kan leggja frå meg så mykje heime. Det gjeld både ting og tang (sekken bør jo ikkje vera for tung) og det gjeld mykje av det som opptar tankane på vanlege dagar. Derfor blir det god tid til å sjå, lytta, tenkja og prata. Det er kanskje det aller mest verdifulle ved denne turformen? (les meir)

Nytt frå Jesu barndom

Blant dei nytestamentlege apokryfane finn me to kjente barndomsevangelier; Jakobs Protevangelium frå ca år 150 og Thomas´ barndomsevangelium frå det andre eller tredje århundre. Dette er «fromme» forteljingar om Jesu oppvekst, forteljingar som var svært populære i oldkyrkja.

Nyleg fortalde den israelske avisa Ma’ariv om ein forskar som har omsett og publisert Det armenske barndomsevangeliet som han har funne i det armenske kvarteret i Gamlebyen i Jerusalem. I dette skriftet meiner han det er ein referanse til at Jesus som barn dreiv med ballspel ved Gennesaretsjøen!

Meldinga fann eg i Caspari Center Media Review 12.08.2008 under overskrifta «Early Christianity»:

Ma’ariv, August 11, 2008

According to research published by Armenian scholar Dr. Abraham Terian, Jesus may have played a game similar to cricket in his childhood in the Galilee. An ancient Armenian manuscript which he has analyzed suggests that Jesus played a game in which a ball is hit with a club. In his recently-published translation of the «Armenian Gospel of the Infancy,» a manuscript he discovered a decade ago at the Saint James Armenian Monastery in the Old City of Jerusalem, Terian has ostensibly identified a reference to Jesus playing with a ball with a group of friends. Instructed to watch his master’s house, the young apprentice runs off, «carrying a bat and ball in his hand,» to play with his friends «on the shores of the Sea of Galilee and thus demonstrated to them his ability to walk on water.

Oppdatering: Her finn du nøyaktig info om boka. Forlaget skriv:

  • An entirely new contribution to the study of New Testament Apocrypha, the first ever translation of a rare document in its entirety, based on the earliest extant Armenian manuscript of this gospel.
  • Annotated with extensive references to other Infancy Gospels and related texts within the Armenian tradition, providing the significant variants in translation.
  • An appendix provides a translation of three distinct Armenian versions of the Protevangelium of James, the earliest of the Infancy Gospels.
  • Contributes to the study of early Christian literature, highlighting popular traditions in the Early Church that were known in both the East and the West. The Armenian Gospel of the Infancy is a sixth-century translation from a Syriac text that no longer exists.

The various versions of the Infancy Gospels illustrate how stories about the Virgin and Child lend themselves to be told and retold – much like the stories in the canonical Gospels. This first translation of the full text of the Armenian Gospel of the Infancy, itself derived from a sixth-century Syriac text that no longer exists, provides two variants of the famous narrative and several recensions or ancient editions. Stories about Jesus, many of them unique to this gospel, are included to show how he exercised his sovereign and divine will even as a child.
This edition also contains three early Armenian versions of the Protevangelium of James, which with other ancient sources dependent on it (like the Infancy Gospel of Thomas and the Gospel of Pseudo-Matthew) constitute the basic tradition in the formation of the later Infancy Gospels. These writings are our earliest sources about the parents of the Virgin Mary (Joachim and Anne) and her miraculous birth. They also form the basis for the dogma of her Immaculate Conception and perpetual virginity after the birth of Jesus, and lay the ground for certain of the Marian feasts celebrated since the fourth century.
Terian’s engaging introduction and annotation of the texts place this rare document clearly in its cultural and historical context and provide extensive references to the surrounding textual tradition. These extraordinary stories will appeal to all with an interest in the early church.

Readership: Scholars and students of new testament apocryphal texts; of Armenian language and culture

David si borg i Jerusalem?

Jerusalems 10 på topp #6

I den eldste delen av Jerusalem er det dei siste åra grave fram nokre imponerande og svært gamle murar. Desse murane var alt 200 år gamle då kong David gjorde Jerusalem til hovudstad i riket sitt ca 1000 f.Kr.!

Det er i dag mange fagfolk som seier at dette truleg har vore delar av støttemurane til kongeborga som er nemnt i GT:

«Men David tok Sion-borga, som no er Davids-byen. (…) David slo seg ned i borga og kalla henne Davids-byen.» (2. Sam 5,7 og 9).

Dei gamle murane blir kalla The Stepped-Stone Structure. Dei ligg i Davidsbyen, i området sør for tempelplassen. Om det ikkje kan seiast sikkert at dette er restar frå Sionborga, er det i alle høve eit spennande funn som viser at Jerusalem inneheldt mektig arkitektur i så gamal tid, altså i tida før og under Davids overtaking av byen.

Eg har tidlegare skildra ein tur i Davidsbyen i samband med haustferien i fjor, og eg har også anbefalt nettsida City of David. I denne omgang tar eg dette stoffet fram fordi The Stepped-Stone Structure er rangert som nr 6 på lista over Jerusalems 10 på topp. Eg håper eg gjennom denne serien kan inspirera fleire til å utforska Jerusalem, som eg meiner er blant dei aller mest interessante og viktige byane i verda.

Her er heile lista over Jerusalems 10 på topp:

Olivenpresse funnen i Galilea

Arkeologar har nyleg grave fram ei interessant olivenpresse i vestre Galilea. Anlegget er truleg frå 500- eller 600-talet.

Her er eit utdrag frå IAA si pressemelding:

A unique and impressive complex for producing oil that dates to the Byzantine period, which is also one of the largest uncovered in the country so far, was discovered recently during trial excavations conducted by the Israel Antiquities Authority in Moshav Ahihud, in the Western Galilee. The excavations are being carried out as part of a development plan to enlarge the village.

(…)

Two built containers that were used to store the oil were exposed next to the oil production installations. The containers have a combined capacity of approximately 20,000 liters. The containers were paved with mosaic floors and treated with plaster. The top of the wall that separates the two containers was paved with a mosaic, part of which is adorned with a geometric decoration and part bears an inscription that has not yet been deciphered.

Så, mot slutten av pressemeldinga, kjem informasjon om at olivenpressa kanskje kan knytast til ei kyrkje eller eit kloster:

This very formidable and rare olive press and the inscription on the mosaic floor suggest that the complex was not built at the initiative of a local individual.
Among the artifacts recovered during the course of the excavations are numerous remains of roof tiles, a marble colonnette, two fragments of a marble chancel screen, many stem lamps, an imported plate with a figure carrying a child carved in its base and a bronze chain used to suspend a lamp. These items indicate that a church stood nearby and therefore the excavators believe that the olive press could be situated inside a Byzantine monastery.

Les heile pressemeldinga her. Nyhetssida Arutz Sheva omtaler funnet her. Begge artiklane har gode bilete frå staden.

Tur til Helberghytta

August 2008:

Det er befriande å koma seg til fjells, det er ein av dei beste ferieformene som kan tenkast.

Eg var nyleg (sommaren 2008) på tur til Helberghytta, ein enkel og lite krevande tur. Me køyrde til Rjukan, tok Krossobanen til fjells og gjekk inn til hytta. Då var me faktisk, på ein lettvint måte, komne inn på Hardangervidda. Me låg to netter på Helberghytta og fekk dermed tid til ein dagstur opp til Storfjellet (1314 moh). Sjølv om turen verken var lang eller tung, opplevde me mykje og hadde det fantastisk i det strålande sommarveret.

Bildet er tatt på veg tilbake frå Storfjellet til hytta. Du ser Gaustatoppen i bakgrunnen.

Krossobanen er ei oppleving for seg sjølv. Banen blei i si tid bygd av Norsk Hydro som ei gåve til innbyggarane i Rjukan for at dei skulle få sjå sola også om vinteren! Den går opp til Gvepseborg (886 moh). Der er det ei fantastisk utsikt over Rjukan, Gaustatoppen og Vemork. Spesielt Gaustatoppen, der me var i fjor (her), tiltrakk seg oppmerksomheten vår. Frå denne sida ser me godt kor spiss toppen er.

Helberghytta er ei relativt lita og sjølvbetjent turisthytte. Det betyr at me steller oss sjølve og at det er mat til sals. Det er hyttevert til stades det meste av sommaren, og verten sørger for at alt fungerer på hytta. Kurt Vidar og systera Berit gjorde ein framifrå jobb som hyttevertar, også på det sosiale planet! (Takk for oss, viss de les dette!). Eg kan jo også ta med at hytta ligg på ca 1100 moh, like ved Våervatnet. På turkartet Hardangervidda Øst 1:100000 står det at dette vatnet ligg 989 moh, noko som er 100 m feil! Hytta tilhøyrer DNT Oslo og Omegn.

Hytta er oppkalla etter Claus Helberg. Då kan det passa å ta med eit lite utdrag frå eit intervju med han:

«Det fineste ved å være i naturen er at du selv betyr så lite. Har en sorger og bekymringer, kan en bare stresse det av seg; slikt betyr lite i fjellet. Og så er det stillheten som er så fantastisk, sier Claus Helberg.»

Skrik på ein stein

Stavanger Aftenblad har nå i sommar omtalt funnet av ein stein «som har skapt mye moro blant venner og familie». Denne opplysninga gjer det naturleg å nemna steinen også her på bloggen. Det er nemleg svigerforeldra mine som har funne den, og eg er blant dei som har late oss underhalda.

Kva er så det spesielle ved steinen? Jo, den er er ei hittil ukjent forsteina utgåve av Munchs Skrik.