Olsok og Olavsfestdagane

29/07/2010

Det er olsok (29. juli) og me er tilbake i Trøndelag. På denne tida av sommaren er det verkeleg flott å vera i Trondheim; her er det omfattande olsokfeiring i ramma av Olavsfestdagane. Me har valt ut ein del av det kyrkjelege programmet i og rundt Nidarosdomen, eller Kristkyrkja som den også blir kalla. Men det blir også ein tur til Stiklestad og Spelet om Heilag Olav på sjølve olsokkvelden.

I går føremiddag fekk me med oss opninga av Olavsfestdagane og den historiske marknaden i borggarden i Erkebispegården.

I går kveld var me i Nidarosdomen der 1000 menneske hadde samla seg for å høyra ein samtale! Det dreidde seg om ein samtale med utanriksminister Jonas Gahr Støre og kronprinsesse Mette-Marit om Tro, håp og kjærlighet. Den første snakka mest om tru og håp, den andre om tru og kjærleik. Dei to hadde, saman med ektefellene sine, vandra som pilegrimar eit par dagar før dei kom til Trondheim.

Prest og forfattar Per Arne Dahl leia samtalen. Det kom fram mykje interessant. Eg la spesielt merke til koss utanriksministeren, som ikkje hadde ei barnetru å byggja på, midt i ei krevjande kvardag hadde kome fram til at han trong ei tru for å få livet til å gå opp. Vidare koss kronprinsessa omtalte kyrkja som ein heim og dessutan fortalde personleg og flott om kva kjærleiken til kronprins Haakon har betydd for henne.

Etter samtalen i kyrkja var me på salmekveld i Borggården i Erkebispegården, vidare utover kvelden og natta hadde me ein god prat med venner og deretter var me innom Olavsvaka i kyrkja.

I dag har eg vore på Olsokhøgmesse. Ikkje verst å kunna samla nesten fullsett katedral til høgmesse ein torsdag kl 11! Det var ei flott gudsteneste med song av Skruk og preike ved ein gjestande svensk biskop. Etter gudstenesta var det bekransning av statuen av Heilag Olav på Vestveggen (med lift!). Deretter var eg innom besøkssenteret og kjøpte meg ein liten godbit; Til Romaborg og Jorsal (reiseguide frå 1100-talet om ei reise til Roma og Jerusalem). Den tok eg med meg og las mens eg tok meg kyrkjekaffi i Pilegrimsgarden.

Alt snakket om «Olavsarven» er nok først og fremst ei trøndersk greie, men det er like fullt mykje flott å få med seg i Trondheim under Olavsfestdagane. Dette er innhaldsrike og givande feriedagar. I strålande sommarver.

(Oppdatert 1. august 2010)

Advertisements

Petter Dass-museet

29/07/2010

Måndag var eg ein dagstur frå Vega til Petter Dass-museet på Alstahaug. Det nye hovudbygget, teikna av Snøhetta AS, er eit kvalitetsbygg som eg har sett fram til å besøkja. Sist eg var på staden, var det under bygging. Bygget svarte til forventningane!

Hovudutstillinga var også interessant, sjølv om den gjekk mindre i djupna på Petter Dass sitt forfattarskap enn eg hadde rekna med. Dette trekket var enda meir tydeleg i omvisninga me fekk i utstillinga. Me fekk heldigvis med oss ein bildeserie som var god. Deretter følgde me ein guide som var flink på å fortelja om bygget og om koss utstillinga var bygd opp, vidare også om Borgny Farstad Svalastog sin kunst som var stilt ut i museet. Veldig bra!  Men guiden hadde lite å seia om Petter Dass. Det verka som om ho var mest opptatt av at han som ung huslærar var «nøytt til» å gifta seg. Det er då sanneleg ikkje derfor han er huska og er verdt eit praktmuseum!

Les om Petter Dass» sine skrifter på museet sine nettsider her.


Ei helg på Vega

25/07/2010

Eg er på Vega igjen. Eg har gode sommarminne frå eit kort opphald på øya for tre år sidan (her), men nå er eg på besøk hos Trygve, som har budd her i eit halvt år. Det gir eit heilt anna utgangspunkt for å oppleva dette spesielle øyriket. Vegaøyan er Norges største skjærgard med 6.500 øyer, holmar og skjær. Tidlegare var det fast busetnad på 59 av desse, i dag bur det bare folk på Vega og Ylvingen. Noko av det mest fascinerande med desse øyane er at dei fleste er heilt låge, det er såvidt dei stig opp av havet, mens nokre få har bratte og høge fjelltoppar.

Fredag reiste me på guida båttur til Utværet Lånan, 16 nautiske mil nordvest for Vega. Her har menneske og ærfugl gjennom fleire hundreår levd i eit spennande samspel. I dag bur fuglevaktarane på staden om sommaren og held tradisjonen ved like. Det var ei flott oppleving å få betre kjennskap til den unike ærfugldrifta som har ført til at Vega har kome inn UNESCO si verdsarvliste. På føremiddagen var me forresten også innom Kystens dag på Vegstein og fekk omvisning i den historiske samlinga til Kystlaget.

Laurdag gjekk Trygve og eg opp på Trollvasstind, 799 moh, den høgaste toppen på øya. Fantastisk utsikt over øyar og hav, riktignok gjennom ein sverm av fluer. Me gjekk opp frå Vegdalsskaret og ned til Ervika. På veg ned danna eg dei (for meg) nye orda nedoversti og bortoversti. Det var godt å koma over på ein bortoversti etter nesten 800 meter intensiv nedoversti.

Søndag var me på gudsteneste i Vega kyrkje og deretter på vandring langs havet, på vestsida av øya. Me gjekk til Vegdalen, der me låg i sola på eit svaberg eit par timar før me rusla tilbake. Ei perfekt avslutning på ei flott helg!


Korttidspilegrim

22/07/2010

I går var eg korttidspilegrim. Eg var innom Nidaros Pilegrimsgård. Der møtte eg den danske pilegrimspresten Elisabeth Lidell som nå er sommarpilegrimsprest i Trondheim. Ho inviterte meg med i ei gruppe som skulle gå ei lita vandring i området rundt og i Nidarosdomen. Me var innom Olavskjelda og bønekorset, me gjekk rundt katedralen og me gjekk inn og opp i Mariakapellet for ein pilegrimsandakt. Det var eit enkelt opplegg og samtidig ei flott oppleving.

Det heile begynte med at eg nå på ferien hadde ein dag for meg sjølv i Trondheim. Eg ville gjerne sjå pilegrimsgarden som blei opna i fjor. Der var eg bare så vidt komen innanfor døra før eg blei ønskt velkomen av pilegrimspresten. Eg var heldig med tidspunktet – eg kom akkurat til middagsbøna i det stille rommet og deretter sesongopning av pilegrimskafeen. Det viste seg også at denne sesongopninga var ei samling for frivillige medarbeidarar ved pilegrimsgarden. Eg blei invitert med, og fekk dermed eit inntrykk av korleis dei tenkjer og arbeider. Den lille vandringa var også eit eksempel på korleis dei tar imot pilegrimar som kjem til katedralen.

Her møtte eg også to rumenske teologiske studentar som var i praksis på pilegrimsgarden. Dei var med på opninga av kafeen og fortalde om bakgrunnen sin og om korfor dei var i Trondheim. Dessutan song dei rumensk-ortodoks liturgisk song for oss. Vakkert! Dei la vekt på at ortodoks pilegrimstradisjon er mest opptatt av bøna framme ved målet, mens dei opplevde at me i vår tradisjon snakkar meir om vegen og det å vera undervegs. Dei har truleg rett i at det er ein forskjell her.

Etter programmet på pilegrimsgarden og vandringa med pilegrimspresten sette eg meg på Café To Tårn utanfor Nidarosdomen. Her blei eg sitjande lenge med tankane mine og kaffien min.


Augustin om intentio

19/07/2010

Eg skal snart på ferie til Trøndelag og Nordland, og skal i tida omkring olsok innom Olavsfestdagane og Stiklestad. Meir om dette seinare. Som ein del av førebuinga har eg sett på litt pilegrimslitteratur. Eg fann blant anna desse tankane, formulert av Trond Berg Eriksen:

Kirkefaderen Augustin har et interessant skille mellom det han kaller distentio og intentio. Det første står for adspredelse, forvirring, glupskhet og grenseløshet – at man fortaper seg i den ytre verden. Det andre står for konsentrasjon og fordypelse – at man gjenfinner seg selv i den indre verden. Augustin reklamerer imidlertid ikke for selvopptatthet. Han tror at det indre liv kan samles om ett punkt, i samme grad som vi samler våre ytre handlinger om ett punkt. Alternativet til adspredelsenes forvirring er å feste blikket på et mål, innse at livets gyldige bestemmelsessted allerede er satt av Gud. Han pustet sin ånde inn i mennesket ved livets første begynnelse, og siktet det inn i den retning det skulle følge.

(…)

Pilegrimsferder kan selvsagt planlegges og gjennomføres systematisk som andre reiseforetak. Men det finnes også forskjeller. Når man drar til Paris, får man garantert se Eiffeltårnet. Om man drar til Jerusalem, er man ikke garantert å møte Vår Herre. I kristen forståelse er det avgjørende møte ikke bundet opp til bestemte flekker i tiden eller rommet. Relikvier, helgenfester og hellige steder kan ikke binde Guds evne til å gripe inn. Men de kan tjene som metaforer og støttepunkter for det Augustin kalte intentio, dvs den fokusering på et ytre mål som kan skape samling, konsentrasjon og fordypelse i menneskesinnet.

(Trond Berg Eriksen i artikkelen Mennesket som vandrer i Pilegrimshåndboka, Verbum 1997)


Gullfunn i Betsaida

19/07/2010

Ein romersk gullmynt frå 2. hundreår e. Kr. er eit spennande funn i arkeologisk samanheng. Ein slik mynt blei nyleg funnen i Betsaida ved Gennesaretsjøen. Funnet kan vera med og kasta nytt lys over Galilea si historie i følgje Rami Arav, som leier utgravingsarbeidet på staden.

Arutz Sheva skriv:

2,000-Year-Old Gold Coin a Testament to Galilee Ancient History

A 2,000-year-old gold coin discovered by a West Virginia University student at an archaeological site in the upper Galilee has proven to be the find of the season.

(…)

The coin, which Arav described as a discovery of Biblical dimensions, weights 7 grams of 24-karat gold – 97.6 percent gold, to be exact. It depicts the portrait of Antonius Pius, a Roman emperor who rules from 138-161 CE.

(…)

The coin also supports the theory that Pius embraced the Jewish population in Rome, unlike his father, who brutally oppressed the Jewish revolts. Pius is considered to have been a personal friend of Rabbi Yehudah (Judah) the Prince, creator of the Mishnah.

Bethsaida was founded as a capital of the ancient kingdom of Geshur and was the birthplace of at least three Christian apostles – Peter, Andrew and Philip. The ancient town is located at Park HaYarden, north of Lake Kinneret, also known as the Sea of Galilee. The site, discovered by Arav in 1987, has seen 24 seasons of excavations thus far.

Les meir

Les også om funnet i Omaha World-Herald.

(via PaleoJudaica)


Biskop Wrights avskjedspreike

16/07/2010

N. T. Wright (Tom Wright) er ein spennande person i anglikansk kyrkjeliv. Han er biskop i Durham og ein interessant teologisk forskar og forfattar. Nå går han av som biskop for å bli professor.

Christian Today refererer frå avskjedspreika:

Bishop Wright says church must challenge world’s ‘self-serving’ notions

Bishop Tom Wright bid farewell to the Diocese of Durham on Tuesday night with a reminder to the Church to stand against political correctness and be the voice of justice for the poor and God’s creation.

Delivering his farewell sermon before his retirement as Bishop of Durham next month, Bishop Wright challenged the notion that being interested in social justice meant denying the resurrection of Jesus, whilst being interested in eternal salvation meant having to treat the world as irrelevant.

He urged Christians to speak out in the face of injustice and give hope to those in difficulty, such as the poor and asylum seekers.

He said: “Some voices are suggesting we should now put the cart before the horse and have the church dance to whichever tunes the government of the day want to play. Not so.

“That is simply to allow the iron law of political correctness to trump the liberating grace of Jesus.

(…)

Bishop Wright retires on August 31 to take up a new academic position as Research Professor of New Testament and Early Christianity at the University of St Andrews in Scotland.

(Les meir)

(via Biblical Paths)


%d bloggarar likar dette: