Bibelsk arkeologi 2009

BiblePlaces Blog har sett opp ei liste over dei mest interessante arkeologiske funna relatert til Bibelen i 2009. Todd Bolen, som skriv bloggen og som har god oversikt over feltet, meiner det er for vanskeleg å rangera dei. Han omtalar derfor funna i den rekkefølgja han sjølv har kommentert dei i løpet av året. Sjå oversikta hans her: Top Discoveries of 2009.

To av dei ni arkeologiske funna han listar opp, har direkte relevans til nytestamentleg tid og til Jesu liv. Sjå omtalar av desse funna her på bloggen:

Theophilus» openberring

Forteljingane om Jesu barndom handlar ikkje bare om fødselen i Betlehem. Det nye testamentet fortel også at Maria og Josef måtte flykta med barnet sitt frå kong Herodes sitt terrorregime (Matt 2,13-22). Flukta gjekk til Egypt, som for ein periode blei tilfluktsstad for den heilage familien. Blant dei koptiske (= egyptiske) kristne i dag er det framleis ein sterk tradisjon som tar utgangspunkt i denne bibelteksten. Dei er stolte av at Jesus kom til deira land og søkte tilflukt der. Eg har tidlegare skrive om dette i notatet Flukta til Egypt.

Det gamle koptiske skriftet Theophilus´ openberring (The Vision of Theophilus) er viktig i denne tradisjonen. Dette er ein homilie, ei preike, som blir knytt til patriarken Theophilus av Alexandria (384-412). Homilien skildrar ei openberring der Jomfru Maria gjev detaljert informasjon om flukta til Egypt. Ho skal ha vist seg for patriarken ein gong han var gjest på klosteret Dayr al-Muharraq, som ligg i Øvre Egypt på staden der den heilage familien, i følgje tradisjonen, oppheldt seg lengst og der dei mottok meldinga om at kong Herodes var død.

Det følgjande utdraget frå Theophilus´ openberring gir eit inntrykk av skriftet. I denne delen av homilien får me høyra Jomfru Maria si eiga skildring av flukta:

We reached afterwards a town called Eshmunain. When we approached the first gate through which we wished to enter the town, we found images of horses on all the four corners of the gate, looking towards the town. In that very hour they fell and were broken up. My beloved Son spoke to them and said to them: «You shall be a sign to this town and to its inhabitants for ever and ever.» And in that hour they became as He said.

Further, there was in that place a tree which worshipped below the traces of the steps of my Son, and cried saying: «Blessed be your coming, O Lord Jesus Christ, the true Son of God.» And my beloved Son spoke to it and said: «Let no worm be found in you for ever, but be you a remembrance to all of my entry today into this town.» And He touched it. It is the tree called Mukantah,  and it shall stand for ever. From it we entered the market of the town of Eshmunain and we saw that all its adults and children were amazed at my beloved Son and admired the glory which was dwelling in Him, and they spoke and said: «We have never met with another child like this.»

Vestlege forskarar meiner at Theophilus´ openberring er ein yngre homilie som er tillagt patriarken Theophilus ein gong i perioden mellom det 8. og det 12. hundreåret. Den koptiske kyrkja held derimot fast på at homilien kan førast tilbake til patriarken. Pave Shenouda III skreiv i samband med jubileet i år 2000:

The tortuous trails the followed in their passage across Sinai, and their subsequent travels within Egypt, are chronicled by Pope Theophilus, 23rd Patriarch of Alexandria (384-412 AD). He testifies, in his celebrated annals, that on the eve on the 6th of Hator (the Coptic month corresponding roughly with November), after long prayer, the Holy Virgin revealed herself to him and, after relating the details of the Holy Family’s jouney to, and from Egypt, instructed him to record what he had seen and heard.

It is a source which no Christian believer would question.

Draumar og openberringar har stor vekt i den koptisk kyrkja. Det at reiseruta er blitt kjent gjennom ei slik openberring, gjer at tradisjonen i koptisk tankegang truleg er mykje sikrare enn om ein måtte stola på munnleg overlevering frå dei som først møtte den heilage familien under flukta.

I følgje koptisk tankegang følgde den heilage familien ei fluktrute som hadde samanheng med kvar det var jødisk busetnad i det første hundreåret. Dei søkte altså tilflukt hos sine eigne. Dette til tross for at jødar ikkje har nokon sentral plass i tradisjonsstoffet, bortset frå at den eine av to røvar som ved fleire høve plaga familien, var jøde (!).

Ei historisk tilnærming til tradisjonen gjer det meir naturleg å tenkja at lokaliseringa av dei ulike stadane på reiseruta har vakse fram med utgangspunkt i stadar med kristen busetnad i tida då tradisjonen festna seg i koptisk kyrkjeliv.  Dei stadane som har vore knytt til den heilage familie si reiserute under flukta, har truleg vore stadar som har vore sentrale for dei koptiske kristne og som det har vore viktig å festa til tradisjonen om Jesu opphald i landet. Daterer me homilien til ca år 1000, er det naturleg å tenkja at skriftet gjenspeglar kva som var viktige stadar for den kristne befolkninga på denne tida. Dette kan også forklara det at skriftet ikkje legg reiseruta innom Alexandria, som var eit viktig jødisk sentrum i tida då Jesus blei født, men som ikkje hadde nokon kristen tyding omkring år 1000.

(Relatert stoff: Eyvind Skeie arbeider for tida med eit bokprosjekt som tar utgangspunkt i den koptiske tradisjonen om flukta til Egypt. Han skriv om dette i artikkelen Jul og påske i ett i Ropet fra øst 7/2009.)

Frå Fødselsgrotta i Betlehem

stjerna i fodselsgrotta

Hic de Virgine Maria Jesus Christus natus est

Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom,
der samles mine tanker som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt!

(Brorson)

Eg ønskjer lesarane av bloggen GOD JUL med dette bildet av sølvstjerna i Fødselsgrotta under altaret i Fødselskyrkja i Betlehem. Stjerna markerer staden der tradisjonen seier at Jesus blei født.

Les gjerne meir om Betlehem, Fødselskyrkja, Hyrdemarkene og dei kristne i byen i dag i artikkelen Å kom, bli med til Davids stad del 1, del 2 og del 3.

Ramma rundt juleevangeliet

Juleevangeliet er ein del av ei større forteljing som me finn i dei to første kapitla i Evangeliet etter Lukas. Her er det fleire personar som får bodskap frå Gud om kven Maria sitt barn eigentleg er. I tillegg til gjetarane i juleevangeliet (Luk 2,1-20), kan me her lesa om Elisabet og Sakarja (foreldra til Døyparen Johannes) og om Simeon og Anna i tempelet. Men kva forstod dei av det som skjedde, og kven forstod først?

NT-professor Ben Witherington III har skrive ein artikkel om dette for Biblical Archaeology Review. Han framhever Simeon og Anna som viktige vitne som såg og forstod, kvar på sin måte:

Mary, Simeon or Anna: Who First Recognized Jesus as Messiah?

Being first to hear doesn’t always mean being first to understand. In Luke’s birth narrative, Mary is the first to be told that Jesus will be the messiah. Luke adds that she “treasures the words” the angel Gabriel speaks to her. But Mary is also puzzled by the divine message; she is “perplexed” when the angel greets her and must “ponder” the meaning of his words (Luke 1:29; see also 2:19). In this, Mary contrasts sharply with Simeon and Anna, two elderly individuals who happen to be in the Temple when Joseph and Mary bring the infant Jesus to Jerusalem for the first time.

(…)

The pairing of Simeon and Anna reflects Luke’s penchant for male-female parallelism when he writes about the recipients of divine blessing and salvation. The story of Jesus’ birth is framed by two such stories—that of Elizabeth and Zechariah in Luke 1 and Anna and Simeon in Luke 2. Interestingly, in both, the woman is portrayed as the more positive example of discipleship. The women are not only more receptive to the message, they are more willing to act upon it, with Elizabeth realizing that her cousin is carrying the messiah and praising God for this blessing and Anna spreading the good news.

(…)

The first Christmas and the Christ child come at a particular point in time, but for many, like Mary and Joseph, the significance of the event is only understood incrementally and over the course of many years. But the prophetic insight into God’s intentions is a gift which keeps on giving and renewing the people of God. And at the outset of a long chain of such prophetic insights stand Simeon and Anna, one satisfied that prophecy has been fulfilled and the other pointing to the future, a future as bright as the promises of God.

Les meir

Ei festreise

To artiklar om Israelsturen som Inger og eg var reiseleiarar for i haustferien, er nå lagt ut på nettet. Artiklane blei skrivne for det lokale kyrkjelydsbladet Helgedagen, men ligg nå også på Israelsmisjonen sin heimeside. Det er kjekt å få slike tilbakemeldingar når me arrangerer tur!

Tre femtenåringar som deltok på turen, skriv:

Allereie i februar hadde me bestemt oss, me skulle til Israel! Me gjekk og gleda oss til turen i over eit halvt år. Me visste turen kom til å bli uforgløymeleg, men aldri kunne me nokon gong drøymt om at han skulle bli så opplevelsesrik. Les meir her.

Ein av dei vaksne deltakarane skriv:

For den einskilde turdeltakar vart det mange heilt spesielle opplevingar, og kjend kunnskap fekk nytt innhald. Vi vandra i Jesu fotspor i Galilea og i Jerusalem, og vi fekk oppleva natur og historie. Ei historie som og er ein del av vår eiga historie. Det var ei festreise frå start til vi kom heim att. Les meir her.

Funn frå Nasaret på Jesu tid

Israelske arkeologar har funne restar etter eit bustadshus frå Jesu tid i sentrum av Nasaret, like ved Bodskapskyrkja.

A Residential Building from the Time of Jesus was Exposed in the Heart of Nazareth

(…)

An archaeological excavation the Israel Antiquities Authority recently conducted has revealed new information about ancient Nazareth from the time of Jesus. Remains of a dwelling that date to the Early Roman period were discovered for the first time in an excavation, which was carried out prior to the construction of the “International Marian Center of Nazareth” by the the Association Mary of Nazareth, next to the Church of the Annunciation.

(…)

According to Yardenna Alexandre, excavation director on behalf of the Israel Antiquities Authority, “The discovery is of the utmost importance since it reveals for the very first time a house from the Jewish village of Nazareth and thereby sheds light on the way of life at the time of Jesus. The building that we found is small and modest and it is most likely typical of the dwellings in Nazareth in that period. From the few written sources that there are, we know that in the first century CE Nazareth was a small Jewish village, located inside a valley. Until now a number of tombs from the time of Jesus were found in Nazareth; however, no settlement remains have been discovered that are attributed to this period”.

(les meir)

Funnet er offentleggjort i dag og er sjølvsagt ei passande nyheit å sleppa nå like før jul. I løpet av dagen har den spredd seg til mange bloggar og aviser. I norsk samanheng har det alt kome omtale hos NTB, gjengjeve bl a på ABCnyheter. Nå ved juletider er visst «alle» interessert i bibelsk arkeologi.

Men okse der og asen stod

Men okse der og asen stod,
og asen stod,
og så den Gud og Herre god.
Halleluja, halleluja!

Dette er det fjerde verset i Et barn er født i Betlehem (Norsk Salmebok nr 27). Den kjente julesongen er eigentleg ein gamal latinsk salme frå 1300-talet, Puer natus in Betlehem. Grundtvig omsette den til dansk i 1820. Vår julesong er ei fornorsking av Grundtvigs tekst.

Men kvar kjem tradisjonen om desse dyra frå? Juleevangeliet fortel om gjetarar med dyr ute på Betlehemsmarkene, men nemner ikkje nokon dyr på fødestaden. Nå er det sjølvsagt ikkje utenkjeleg at det var dyr der, sidan det blir fortalt at Maria la sin førstefødde i ei krubbe. Men bibelteksten seier altså ikkje noko om dette.

Så vidt eg kjenner til er dyra som omkransar Jesusbarnet, første gong nemnt i Pseudo-Matteus eller Matteus´ barndomsevangelium, eit apokryft evangelium av ukjent opphav (les meir):

And on the third day after the birth of our Lord Jesus Christ, the most blessed Mary went forth out of the cave, and entering a stable, placed the child in the stall, and the ox and the ass adored Him. Then was fulfilled that which was said by Isaiah the prophet, saying: The ox knows his owner, and the ass his master’s crib. (Isaiah 1:3) The very animals, therefore, the ox and the ass, having Him in their midst, incessantly adored Him. Then was fulfilled that which was said by Abacuc the prophet, saying: Between two animals you are made manifest. In the same place Joseph remained with Mary three days. (Pseudo-Matteus 14)

Relatert stoff:

Krubba i juleevangeliet: Om herberget som blei borte frå juleevangeliet, om Jesus blei født i fattigdom, om den bibelske bakgrunnen for krubba om barnet «som blei sveipt».

Josef fortel: Min variant av Josef sine opplevingar ved Jesu fødsel.

Josefus om Jesus

Geza Vermes har skrive ein artikkel om det interessante avsnittet om Jesus i Josefus sitt verk Antiquities. Dette er truleg den einaste ikkje-kristne kjelda frå det første hundreår som omtalar Jesus. Men forskarane er ueinige i korleis me skal sjå på dette avsnittet; er den kjende teksten slik Josefus skreiv den? Eller er den eit seinare kristent innskot i skriftet? Geza Vermes gir ei innføring i problematikken og landar på eit (relativt vanleg) mellomstandpunkt; Josefus skreiv avsnittet om Jesus, men teksten viser at kristne seinare har lagt til enkelte ord og uttrykk. Det er derfor nødvendig med ein historisk- og litteraturkritisk analyse for å finna ut kva Josefus eigentleg skreiv.

Her er teksten i Antiquities 18,63-64:

(63) About this time there lived Jesus, a wise man, if indeed one ought to call him a man. For he was one who performed paradoxical deeds and was a teacher of such people as accept the truth gladly. He won over many Jews and many Greeks. He was the Christ. (64) When Pilate, upon hearing him accused by men of the highest standing among us, had condemned him to be crucified, those who had in the first place come to love him did not give up their affection for him. On the third day he appeared to them restored to life, for the prophets of God had prophesied these and countless other marvelous things about him. And the tribe of the Christians, so called after him, has still to this day not disappeared.

Les gjerne heile artikkelen til Geza Vermes: Jesus in the Eyes of Josephus. Her er konklusjonen hans:

In conclusion, what seems to be Josephus’s authentic portrait of Jesus depicts him as a wise teacher and miracle worker, with an enthusiastic following of Jewish disciples who, despite the crucifixion of their master by order of Pontius Pilate in collusion with the Jerusalem high priests, remained faithful to him up to Josephus’s days.

Let me offer therefore the text that I believe Josephus wrote. The Christian additions, identified in the paragraph that follows the earlier reproduction of the English translation of Antiquities 18: 63-64, are excised and the deletions are indicated by [……]. The dubious authenticity of the phrase «[and many Greeks?]» (see the same paragraph above) is signalled by the question mark. Finally, the word [called] is inserted into the sentence «He was [called] the Christ» on the basis of Josephus’s description of James as «the brother of Jesus called the Christ».

About this time there lived Jesus, a wise man…For he was one who performed paradoxical deeds and was the teacher of such people as accept the truth gladly. He won over many Jews [and many Greeks?]. He was [called] the Christ. When Pilate, upon hearing him accused by men of the highest standing among us, had condemned him to be crucified, those who had in the first place come to love him did not give up their affection for him…And the tribe of the Christians, so called after him, has still to this day not disappeared.

(via PaleoJudaica)

Likkledet i Jerusalem

Daily Mail skriv i dag at det er funne eit likklede frå Jesu tid i ei grav i Hinnoms dal i Jerusalem. Det er arkeologen Shimon Gibson som skal ha funne det og som uttalar seg til avisa.

Typisk nok handlar mykje av artikkelen om likkledet i Torino. Likkledet i Jerusalem viser seg å vera vesentleg annleis enn det berømte kledet og det nye funnet blir nå brukt til enda ein gong å fortelja at likkledet i Torino må vera ei forfalsking. Så interessant synest dette vera, at funnet i Jerusalem i dag er omtalt på den norske nettsida ABCnyheter!

Eg har ikkje noko sterkt forhold til likkledet i Torino, så dette er ikkje noko problem for meg. Eg syns faktisk det er meir  interessant å lesa om kledet som nå er funne i Jerusalem. Dette funnet kan kasta lys over gravferdsskikkar på Jesu tid.

Daily Mail skriv:

Burial cloth found in Jerusalem cave casts doubt on authenticity of Turin Shroud

Archaeologists have discovered the first known burial shroud in Jerusalem from the time of Christ’s crucifixion – and say it casts serious doubt on the claimed authenticity of the Turin Shroud.

Ancient shrouds from the period have been found before in the Holy Land, but never in Jerusalem.

Researchers say the weave and design of the shroud discovered in a burial cave near Jerusalem’s Old City are completely different to the Turin Shroud.

Radiocarbon tests and artefacts found in the cave prove almost beyond doubt that it was from the same time of Christ’s death.

It was made with a simple two-way weave – not the twill weave used on the Turin Shroud, which textile experts say was introduced more than 1,000 years after Christ lived.

And instead of being a single sheet like the famous item in Turin, the Jerusalem shroud is made up of several sections, with a separate piece for the head.

Professor Shimon Gibson, the archaeologist who discovered the tomb, said ancient writings and contemporary shrouds from other areas had suggested this design, and the Jerusalem shroud finally provided the physical evidence. (Les meir)

Dette får meg til å tenkja på Johannesevangeliet si forteljing om korleis to av disiplane sprang til Jesu grav då dei påskemorgon fekk høyra at den var tom, og såg likkleda liggja der, forlatne:

De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først.  Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven.  Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der,  og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv.  (Joh 20,4-7)

Film frå Immanuelkyrkja

Denne filmen frå Immanuelkyrkja inneheld info om restaureringa av tårnet og om korset som nå er sett opp på det nyrestaurerte tårnet.

Det meste av filmen er tatt opp under vårt besøk i kyrkja i haustferien. Her er blant anna sokneprest Stein Ødegård (Bryne kyrkjelyd) si helsing under gudstenesta og nokre klipp frå nattverdfeiringa der eg fekk assistera under utdelinga.

(via Den Norske Israelsmisjon)

Ny bok om Dødehavsrullane

Boka Dødehavsrullene. Deres innhold, historie og betydning med Årstein Justnes som redaktør, har nettopp kome ut på Høyskoleforlaget. Boka er eit fellesnordisk prosjekt.

Forlaget skriv:

Boken er en oppdatert innføring i skriftene som ble funnet i elleve huler i nærheten av Qumran-ruinene ved Dødehavet – ofte omtalt som det mest sensasjonelle tekstfunn i det 20. århundre. Den gir et overblikk over hele skriftsamlingen og en innføring i tekstenes historiske, religiøse og sosiale sammenheng. Den presenterer de siste tiårs forskning og drøfter nyere teorier om tekstene og bosetningen i Qumran på bakgrunn av hele tekstmaterialet, som nå er kjent og tilgjengelig. Boken skildrer ideologi og praksis hos de gruppene som forfattet skriftene, og viser hvordan utforskningen av Dødehavsrullene har åpnet for nye perspektiver i synet på Bibelen, jødedommen og tidlig kristendom.

«Dødehavsrullene – deres innhold, historie og betydning» er blitt til i et samarbeid mellom nordiske Qumran-forskere, og utkommer i separate utgaver på norsk, finsk, dansk og svensk. Den norske utgaven er redigert av Årstein Justnes ved Universitetet i Agder, én av to nordmenn som har tatt doktorgraden på disse tekstene.

Sjå innhaldslista her.

Dette ser interessant ut! Eg seier ikkje meir.

Kyrkjefunnet ved Megiddo

For fire år sidan fann fangar i fengselet ved Megiddo tilfeldigvis restar av ei svært gamal kyrkje inne på fengselsområdet. Arkeologar hevda at kyrkja var frå 200- eller 300-talet. Dette var utan tvil ei oppsikts-vekkjande datering; viss den stemmer, er dette ei av dei aller eldste kyrkjene som er funne. Det blei allereie då ytra ønske om at fengselet burde flyttast så staden med det interessante funnet kunne opnast for publikum.

Haaretz skriv nå at det skjer noko i denne saka:

Discovery of world’s oldest church may turn prison into tourist site

Megiddo prison, surrounded by prison guards on horseback supplemented by guard dogs, is not a place that many people would care to approach. But if a plan now in the final stages comes to fruition, it could become a tourist attraction drawing Israelis and tourists from around the world.

Behind the prison walls, the remains of the oldest Christian house of worship ever discovered were unearthed four years ago in the course of prison renovations. The plans that are coming together call for the relocation of the prison to a site a short distance away so that the archaeological site can be opened to the public.

Some prisoners, including both common criminals and security prisoners, were allowed to dig below the prison – jailbreak style – as part of the archaeological research. The ancient finds on the site have led to an agreement in principle involving the prison service, the Megiddo Regional Council and the Antiquities Authority for the relocation of the detention facility.

(Les meir)

Israelske medier skriv at dette er den eldste kyrkja som er nokon gong er funnen. Dette er kanskje å ta noko hardt i. Torleif Elgvin uttalte til Vårt Land etter offentleggjeringa av funnet i 2005 at dette, viss dateringa er korrekt, er ei av dei tre eldste kyrkjene som er funne. Dei to andre funna som er så gamle, finn me i Akaba i Jordan og i Dura Europos i Syria.

Eg har tidlegare skrive følgjande notat om kyrkjefunnet ved Megiddo:

(via PaleoJudaica)

Teaching the Bible 12/2009

Det seriøse elektroniske tidsskriftet Teaching the Bible er ute med desembernummeret her.

Eg vil spesielt nemna at det inneheld ein artikkel av NT-professoren Ben Witherington om kva som eigentleg står i juleevangeliet: The Nativity according to Luke:  An original work of art. Artikkelen har tidlegare stått i Bible Review 2004.

(via Dr Jim West)

Bilfritt liv

Det går overraskande godt å leva utan bil! For nokre månadar sidan selde Inger og eg bilen etter 25 år som privatbilistar. Me har heile tida sagt at dette er eit forsøk. Viss forsøket ikkje går så godt, vil det ikkje vera eit stort nederlag å måtta kjøpa bil igjen. Men me hadde tenkt mykje på dette og var nå motiverte for å prøva det ut.

Sjølvsagt er det situasjonar då det kunne vore praktisk med ein bil som stod klar i garasjen. Men den viktigaste erfaringa er at det er mange fordelar ved det bilfrie livet:

  • Me brukar mindre pengar, – det å ha bil er langt frå gratis!
  • Me gjer ein innsats for miljøet
  • Me brukar kroppen meir til å sykla og gå
  • Me blir sparde for bekymringar omkring vedlikehald av bilen

Me brukar nå toget og syklane meir enn før, men er ikkje fanatiske antibilistar. Me har meldt oss inn i Bilkollektivet, som har ei avdeling i Stavanger. Det skulle sjølvsagt vore eit bilkollektiv på Bryne, men sidan eg dagleg reiser til Stavanger på jobb, fungerer det greit. Me har ikkje brukt dette tilbodet mykje, men det har vore godt å ha bil nokre helger i løpet av hausten.

I tillegg til dei opplagte fordelane som eg har nemnt, meiner me faktisk også at det bilfrie livet kan gje oss eit roligare liv! Me må nå berekna at ting tar tid og at me ikkje kan rekka over ein masse programpostar i løpet av ein dag eller ei helg. Men det er vel kanskje ikkje alle som er einige i at dette siste er ein fordel?

Oppdatering 21.02.2012: Det bilfrie livet varte i 2 1/2 år. Nå har behova våre endra seg. Derfor er me frå i dag bileigarar igjen. Det bilfrie livet kan anbefalast for andre som er i ein tilsvarande familiesituasjon.

Caspari Center, 12/2009

Caspari Center i Jerusalem har lagt ut eit norsk nyhetsbrev her.

  • Knut Helge Høyland skriv om koss han ser for seg at senteret best mogleg kan tena den messianske bevegelsen dei komande åra.
  • Alec Goldberg skriv om jula i Jerusalem. Jul er ikkje ei jødisk høgtid, men han fortel at det er blitt meir vanleg at sekulære jødar oppsøkjer kristne kyrkjer i jula for å oppleva feiringa der.