Vermes om Dødehavsrullane

Geza Vermes er ein forskar som har følgt Dødehavsrullane sidan dei første funna i Qumran. Nå har den aldrande mannen skrive ein interessant artikkel i Standpoint.Online under overskrifta The Meaning of the Dead Sea Scrolls.

Vermes gir oss her del i eigne opplevingar knytt til rullane. Me får også hans skildring av kontroversane som har vore omkring offentleggjeringa og hans kommentarar til den siste kritikken av dei anerkjente teoriane om opphavet til rullane.

Slik skriv han om sitt første møte med Dødehavsrullane i 1948:

I was enormously privileged to witness from its initial stages the story of the Scrolls and to play an active part in their investigation and in their communication to the world. I first learned about them in 1948, the year after an Arab shepherd accidentally stumbled on seven rolls in a cave by the Dead Sea in British mandatary Palestine, not yet divided into Israel and Jordan. I was reading biblical studies in Louvain (Belgium) and keenly followed the press reports about Jewish manuscripts purported to date to the end of the pre-Christian era. The story seemed unbelievable: it flatly contradicted the accepted wisdom according to which no ancient document written on leather could survive in the Palestinian climate.

The decisive moment came one sunny morning, still in 1948. My professor of Hebrew turned up in class with the photograph of one of the manuscripts: it arrived that morning from Jerusalem and represented chapter 40 of the book of Isaiah. I stared at the picture, slowly deciphered the strange script, and felt in my bones that the document was genuine. At once I became captivated, and after tasting sweet novelty for a few months, I decided with youthful recklessness to devote my life to the study of what was immediately proclaimed «the greatest ever Hebrew manuscript find of all times». Against advice, I resolved to write my doctoral dissertation on the Dead Sea Scrolls. Ever since then they and my life have been intertwined.

(Les meir)

(via PaleoJudaica)

Ny prest i Immanuelskyrkja

April 2009:

Christian Rasmussen (29) blei sist laurdag sett inn i tenesta som prest i Immanuelskyrkja i Tel Aviv/Jaffa. Christian er dansk prest og tar over prestetenesta i kyrkja etter Jan Mortensen som har reist heim til Danmark etter fleire års teneste i Israel.

Christian og kona Lisbeth har oppretta bloggen Nyt fra Jaffo (Oppdatering 2016: bloggen er ikkje lenger i bruk).

Slik presenterer dei seg sjølve:

Shalom!

Vi er Lisbeth og Christian Rasmussen. Sammen med vores børn, Johan, Magnus og Amanda bor vi i Tel Aviv-Yafo, hvor vi arbejder i Immanuel Church (IC) – en luthersk menighed, som består af en dejligt farverig forsamling mennesker.

Vi satser på at poste et indlæg her i ny og næ, så interesserede – trods afstand – kan følge lidt med i vores liv i Israel.

 

Hebraisk tekstfragment

Ein stein med eit lite fragment av hebraisk tekst frå 700-talet f. Kr. blei for ei tid sidan funnen nær Gihonkjelda i det eldste Jerusalem. Funnet er i går omtalt i ein artikkel i ScienceDaily:

Fragment Of Hebrew Inscription From Period Of Kings Of Judah Found

A fragment of a limestone plaque bearing several letters of ancient Hebrew script was discovered while sifting soil that was excavated in the vicinity of the Gihon Spring, within the precincts of the “Walls around Jerusalem National Park”. (Les meir og sjå foto)

(via PaleoJudaica)

Paulus om GT

paulusaretlogo_anno_paolino1Det gamle testamentet var sjølvsagt «Bibelen» for Jesus og dei første kristne. Dei levde i ein jødisk samanheng og dei heilage skriftene var heilt grunnleggjande for dei. Dei nye skriftene frå det første hundreåret e. Kr. fekk noko seinare same status og kyrkja definerte då kva som høyrde til i Det nye testamentet.

Me er inne i eit Paulusår, og eg markerer det her på bloggen med eit kjent sitat kvar månad, eitt frå kvart av dei tretten Paulusbreva i NT.

Me har nå kome til pastoralbreva, dvs 1. og 2. brev til Timoteus og brevet til Titus.
Aprilsitatet er ei utsegn om dei heilage skriftene i 2. Tim:

Men hald du fast på det du har lært og er overtydd om; du veit kven du har lært det av. Og heilt frå du var eit lite barn, har du kjent dei heilage skriftene, som kan gje deg visdom til frelse ved trua på Kristus Jesus. Kvar bok i Skrifta er innanda av Gud og til nytte i opplæring, formaning, rettleiing og oppseding i rettferd, så det mennesket som høyrer Gud til, kan bli fullt utrusta til all god gjerning. (2. Tim 3,14-17)

Dette avsnittet seier ein heil del om koss Paulus og hans generasjon kristne såg på skriftene i Det gamle testamentet. Eg noterer nokre viktige punkt her:

  1. Skriftene i GT kan gje visdom til frelse ved trua på Jesus. Det vil seia at GT peiker framover mot Jesus Kristus og kan skapa tru på han som den Messias som GT taler om.
  2. Skriftene i GT er inspirert av Gud. Uttrykket som blir brukt er theopneustos (bare brukt her i NT) og dette blir omsett med innanda / innblåst av Gud.
  3. Skriftene i GT har stor tyding for dei kristne, ved at dei er nyttige til «opplæring, formaning, rettleiing og oppseding i rettferd». Desse skriftene er med og gir den ballasten som dei kristne treng så dei kan bli «fullt utrusta til all god gjerning».

Tidlegare sitat:

Nettkirken

Nettkirken er i dag (gjen-) opna av statsråd Trond Giske.

Sjømannskyrkja skriv:

Stadig flere nordmenn søker kirken på nettet. Nå er den nye Nettkirken åpnet for å imøtekomme behovet.

Tre nettprester er klar til å ta imot besøkende gjester online og vil være tilgjengelig for brukere i hele verden. Nettkirken ble åpnet av kirkeminister Trond Giske mandag 20. april på Kjøkken & Bar i Møllergata i Oslo. (Les meir)

Biblical Studies Carnival 40

Biblical Studies Carnival 40 er tidlegare i månaden publisert på James Gregory’s Blog. Dette er ein gjennomgang av utvalde artiklar frå ulike bibliobloggar i mars.

Eg la spesielt merke til lenken til ei bokmelding over boka Immanuel in our Place: Seeing Christ in Israel’s Worship av Tremper Longman III:

After Jesus had risen from the dead, he met two of his disciples as they were walking on the Emmaus Road. He told them that all of the Scriptures, the Old Testament, pointed to Him as their fulfillment. Since then, Christians have debated exactly to what extent the Old Testament points to Jesus- is it every word? Every part? Certain parts? And in what way? In the book, “Immanuel in our Place: Seeing Christ in Israel’s Worship,” Tremper Longman III seeks to give us an answer to that question– at least in regards to the Israelites’ practices of worship. (Les meir på bloggen KATAGRAPHAIS)

Påskehelsing frå Egypt

etscDei ortodokse og dei koptiske kristne feirar påske denne helga, – ei veke etter vår vestlege påskefeiring.

Dei protestantiske kristne i Egypt følgjer den koptiske kalenderen. Derfor passar det i dag godt å formidla vidare denne påskehelsinga frå Det evangeliske teologiske seminaret i Kairo:

Dear friends of ETSC,

We hope you enjoy the attached Easter greetings from our president, Dr. Atef Gendy. Easter is celebrated in Egypt on the 19th of April this year, so please keep us all in your prayers that day. He is risen, indeed!

While he hung on the cross …
… some thought him to be a criminal paying the price of the mistakes he committed. Others believed that he was a political rebel punished for challenging Caesar’s authority. Some held that his blasphemy against the Law of Moses was the reason for his crucifixion.

Nevertheless, his rising from the death the third day opened our eyes to understand that he was none other than the very God who humbled himself, taking the form of a human. He was indeed bearing our grief and carrying our sorrows. His wounds and bruises were nothing but the price of our transgression and inequity.

Happy Easter dear friends. May we all be blessed as we renew the meaning of Jesus» death and resurrection on our behalf!

Atef Gendy (Ph.D)
ETSC President

I Jesu fotspor i Galilea

TsipporiDet blir nå lagt betre til rette for vandringar i Jesu fotspor i Galilea, blant anna gjennom Tsippori, der dette biletet med dei enorme kaktusane er tatt.

Den israelske avisa Haaretz skriv i samband med det foreståande pavebesøket i Nasaret:

On other hand, the «Jesus trail» – a «Galilee path that supposedly traces the route of Jesus» – will be ready in time for the visit. «The 65-kilometer trail was inspired by pilgrimage trails including the Camino de Compostela in Spain. It is designed to let pilgrims and tourists experience biblical stories as Jesus did – by foot … «This is the first route in Israel marked specifically for foreign visitors, and the first one focused on historical events,» says Gili Grimbaum, the SPNI route marking coordinator … The trail attracted several hundred tourists even before the marking was complete. Many were accompanied by a voluntary guide from Nazareth. Hikers included travel writers, tourists, cross-border walkers, long distance runners, priests, pilgrims and pastors, who held prayers along the trail … [David] Landis and [Maoz] Inon [the project’s initiators] say they believe that as many as 5,000 people will walk the trail in 2009, and hope to see 100,000 annually by 2019. A map of the route is available online at www.jesustrail.com.» The sites include Nazareth, Tzippori (Sephoris), Kfar Kana, the Golani junction, Nebi Shueyeb, Wadi Hamam, Capernaum, and the Mount of Beatitudes. (sitat frå Caspari Media Review 14.04.09)

Sjå også tidlegare notat om Jesus trail her.

Kristkrossen på Njærheim

Kristkrossen, Njærheim

Kristkrossen på Njærheim i Hå kommune er ein av dei gamle steinkrossane her på Vestlandet. Krossen blir datert til ca år 1000, og ein teori er at den er sett opp på ein tidlegare heilagstad, evt gravstad, for å markera overgang til den nye trua.

Krossen står inne på ein gamal kyrkjegard, der Njærheimkyrkja låg frå den eldste kristne tida og fram til 1834.

Arkeologiske Museum i Stavanger har følgjande omtale av staden:

Njærheim kyrkjegard var ein av tre kyrkjestader i Hå prestegjeld i mellomalderen. Kyrkjegarden er orientert aust-vest og er kring 70 x 40 m stor, men noko innsnevra i vestre delen. Han er avgrensa av ein steinmur med ein port i det nordaustre hjørnet. Tidlegare var porten midt på nordre langside. Kyrkja stod omlag midt på kyrkjegarden til ho blei riven i 1834. Fleire steinar i bakken markerer kor kyrkja har stått. På kyrkjegarden er det ingen minne att etter dei gravlagde i dag.

(…)

Sør for kyrkjetufta står ein steinkross av fylittskifer, som er 1,5 m høg og 0,7 m brei over armane. Han blir kalla «Kristkrossen» og skal ha stått på same staden i uminnelege tider. Eit kileforma merke nedst på krossen kan vera ei etterlikning i stein av ein prosesjonskross. Dette merket finst også på minnekrossen over Erling Skjalgsson og ein av steinkrossane frå Tjora kyrkjegard i Sola. Slike krossar er truleg frå byrjinga av 1000-talet. (Les meir)

I dag (2. påskedag 2009) har eg vore med på ei lokal pilegrimsvandring ved havet her på Jæren. Me starta med ei enkel gudsteneste i Stefanuskyrkja på Nærland og gjekk via Håtangen til Kristkrossen på Njærheim.

Relaterte notat:

(Oppdatering 2015: Jæren prosti legg framleis opp til slike pilegrims-vandringar på 2. påskedag. Nå er Stefanuskyrkja avvigsla og vandringa begynner med friluftsgudsteneste utanfor den tidlegare kyrkja.)

Tur til Preikestolen

PreikestolenPåskens høgdepunkt i bokstavleg forstand, var turen til Preikestolen.

Sjølve Preikestolen er ca 25×25 meter, og ligg 604 moh. Det er flott utsikt innover og utover fjorden, i tillegg til utsikta rett ned frå fjellhylla!

Dette berømte platået på nordsida av Lysefjorden har ein enorm tiltrekningskraft. Det er over 100.000 besøkjande kvart år! Eg har vore der mange gonger, men nå var det ei stund sidan sist (ei stund = 2-3 år?). Dermed var det første gong eg var innom den nye Preikestolen Fjellstue.

Stavanger Turistforening gav i 2008 ut ei flott bok om området: Preikestolen. Historien – Folket – Naturen skriven av Per Lars Tonstad.

Då eg var tenåring, gjekk eg mykje i desse heieområda. Speidarhytta Baroniet på Torsnes ved Refsvatnet var utgangspunkt for eit aktivt turliv, og me var ofte oppe på Preikestolen også. Dermed er det ekstra kjekt å koma tilbake og friska opp gamle minne i dette terrenget!

Bilete frå turen finst her (mine bilete) og ikkje minst her (Påls bilete).

Verdt å vite om påsken

Aftenbladet har i år hatt ein faktaserie om påsken. Mykje av stoffet er skrive av Torrey Seland, professor i Det nye testamentet ved MHS, så dette skulle fagleg halda ein god standard. Det er informative oppslag om historia knytt til palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag.

Jesus lever!

Med denne enkle, men grunnleggjande vedkjenninga ønskjer eg alle lesarar av bloggen God påske!

Her er evangeliet for påskedagen:

Då sabbaten var til ende og det tok til å lysna første dagen i veka, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å sjå til grava. Då kom det brått eit kraftig jordskjelv, for ein Herrens engel steig ned frå himmelen, gjekk fram til grava, rulla steinen ifrå og sette seg på han. Han var som eit lyn å sjå til, og kleda hans var kvite som snø. Vaktmennene skalv av redsle for han og vart liggjande som døde. Men engelen tala til kvinnene og sa: «Ver ikkje redde! Eg veit at de leitar etter Jesus, han som vart krossfest. Han er ikkje her; han er stått opp, som han sa. Kom og sjå staden der han låg! Skund dykk av stad og sei til disiplane hans: «Han er stått opp frå dei døde, og no går han føre dykk til Galilea; der skal de få sjå han.» – No har eg sagt det til dykk.»
Då skunda dei seg bort frå grava, redde, men jublande glade; og dei sprang av stad for å fortelja det til disiplane. (Matt 28,1-8)

Jesu grav

Jesus blei korsfesta på Golgata og lagt i ei grav i ein hage like ved. Der skjedde dei grunnleggjande handlingane som heile den kristne trua byggjer på. Er det muleg å vita nøyaktig kor dette skjedde? Koss ser det ut på denne staden idag? (Les meir)

Det er påskeaftan i dag. NT fortel om Jesu grav (og om gravlegginga). Her er tekstane frå Matteus- og Johannes-evangeliet:

Då det vart kveld, kom det ein rik mann som heitte Josef. Han var frå Arimatea og hadde òg vorte ein Jesu disippel. Han gjekk til Pilatus og bad om å få Jesu kropp, og Pilatus gav ordre om at han skulle få han. Josef tok Jesu kropp, sveipte han i eit reint linklede og la han i den nye grava han hadde hogge ut til seg sjølv i bergveggen. Så rulla han ein stor stein framfor gravopninga og gjekk. Men Maria Magdalena og den andre Maria var der. Dei sat beint framfor grava. (Matt 27,57-61)

Josef frå Arimatea bad no Pilatus om lov til å ta ned Jesu kropp. Josef var ein av disiplane til Jesus, men i løynd, for han var redd jødane. Pilatus gav han lov til det, og han kom og tok ned kroppen. Også Nikodemus var der, han som kom til Jesus første gongen om natta. Han hadde med seg ei blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund. Då tok dei Jesu kropp og sveipte han i linklede med den angande salven, som skikken er ved gravferdene til jødane. På den staden der Jesus vart krossfest, var det ein hage, og i hagen ei ny grav som ingen endå var lagd i. Der la dei Jesus, fordi det var helgaftan hos jødane og grava låg så nær. (Joh 19,38-42)


14 stasjonar på korsvegen

Korsvegen er ei vandring eller ein andaktsform med 14 stasjonar knytt til Jesu lidingshistorie. Korsvegen kan vera knytt til 14 bilete med motiv frå lidingshistoria eller den kan vera ei vandring i meir overført tyding ved at ein les og tenkjer og på den måten følgjer Jesus på lidingsvegen.

(Les meir)

Sjå også Wikipedia: Stations of the Cross

Jødisk og kristen påske

Etter jødisk kalender er det 14. Nisan i dag (08.04.2009), og frå solnedgang i kveld er det 15. Nisan. Det betyr at denne kvelden er påskeaftan i jødisk samanheng og at påskemåltidet (her) blir feira i jødiske heimar i kveld. Pesach, den jødiske påsken, er først og fremst ei feiring av Exodus, utgangen av Egypt, slik den er skildra i 2. Mosebok. Men det er også ei feiring som inneheld håp om ei komande messiansk tidsalder.

Eg har påskeferie og skal dei neste dagane feira kristen påske. Den kristne påskehøgtida har djupe jødiske røter, samtidig som Jesu død og oppstode i påsken gav høgtida eit nytt innhald.  Eg feirar påske med å delta i gudstenester dei ulike heilagdagane og med å fordjupa meg i påsken sitt innhald. Samtidig er fellesskapet i familien viktig desse dagane. Påskedagen (søndag) då me feirar at Jesus er stått opp, er høgdepunktet i den kristne påsken. Men påskedagen begynner med feiringa av påskenattmessa seint på kvelden påskeaftan (laurdag).

Før påske har eg i år vore med og feira kristent påskemåltid i bibelsk/jødisk tradisjon. Dette er ein relativt ny tradisjon som kjem frå messiansk-jødisk miljø (dei Jesustruande jødane) og som også er tatt i bruk av andre kristne som er opptatt av trua sine jødiske røter. Eg syns dette påskemåltidet er ein fin skikk som får fram fleire sider ved den kristne påskefeiringa. (Her kan du lesa det eg tidlegare har skrive om påskemåltidet på bloggen).

Eg les for tida Meliton av Sardes: Om påsken. Meliton var biskop i Sardes (i dagens Tyrkia) i det 2. hundreåret e. Kr. Påskeboka hans frå 170-talet gir  eit innblikk i påskeforkynninga i oldkyrkja. Oskar Skarsaune har omsett boka og skrive ei interessant innleiing om Meliton og boka hans. I den samanhengen skriv han også om Meliton sitt forhold til dei jødiske røtene for påskefeiringa.

Her er eit avsnitt der Skarsaune skriv litt bakgrunnsstoff om den jødiske påsken:

Men aller først må vi minne om noen viktige data med hensyn til den jødiske påsken. Den jødiske påskefesten bestod helt fra gammeltestamentlig tid av to komponenter (som muligens en gang var to forskjellige fester; det tror i hvert fall mange forskere). For det første er det påsken i streng forstand (hebraisk: pesach, aramaisk: pascha), festen omkring ofringen av påskelammet. Ifølge forskriftene i 2 Mos 12, kapitlet om den første påsken, skal påskelammet ofres på ettermiddagen den 14. dag i den måneden som senere fikk navnet Nisan. Etter solnedgang samme dag skal lammet spises i et familiemåltid. Siden jødene alltid regnet en ny dags begynnelse fra solnedgang, var da neste dag, den 15. Nisan, allerede begynt. Samtidig var 15. Nisan første dag i den andre komponenten i påskefesten, de usyrede brøds høytid, som varte én uke (15.-22. Nisan). Påskelammet kunne bare ofres i tempelet i Jerusalem; når jøder andre steder feiret påske, falt ofringen av påskelammet bort. Det gjorde den også i Jerusalem etter at templet ble ødelagt av romerne i 70 e. Kr. Påskefesten uten slakting av påskelam begynte derfor strengt tatt først etter at 14. Nisan var slutt, med et påskemåltid uten lam. Denne aftenen har siden vært kalt «påskeaften» blant jødene.

Eg syns dette avsnittet om dei to komponentane, var avklarande. Likevel må ikkje dette få oss til å tru at det er to jødiske fester, verken i gamaltestamentleg tid, på Jesu tid eller i vår tid. Det er nettopp komponentar, altså delar av ein heilskap, det dreier seg om. Evangelistane bak dei tre synoptiske evangelia skriv at påskelammet blei slakta den første dagen i høgtida med usyra brød (Matt 26,17, Mark 14,12 og Luk 22,7). Det verkar då som om dei nyttar dette namnet om heile høgtida, frå og med 14. Nisan. Eller at dei i alle høve inkludererer avslutninga av denne dagen (dvs ettermiddagen), då påskelammet skulle slaktast, i høgtida med usyrt brød. Elles pirkar eg her borti eit anna interessant tema, nemleg kva dag i påskehøgtida Jesus døydde. Men det let eg liggja i denne omgangen.

Eg avsluttar med ei av skildringane i NT av Jesu påskemåltid med disiplane, der han gjer noko overraskande og innstiftar eit nytt måltid i ramma av det jødiske påskemåltidet:

Då tida kom, gjekk Jesus til bords og apostlane med han. Og han sa til dei: «Eg har lengta inderleg etter å eta dette påskemåltidet i lag med dykk før eg skal lida. For eg seier dykk: Aldri meir skal eg eta påskemåltidet før det har fått si fullending i Guds rike.» Så tok han eit beger, bad takkebøna og sa: «Ta dette og del det mellom dykk. For eg seier dykk: Heretter skal eg aldri drikka av frukta frå vintreet før Guds rike er kome.» Så tok han eit brød, takka og braut det, gav dei og sa: «Dette er min kropp, som blir gjeven for dykk. Gjer dette til minne om meg.» Like eins tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir aust ut for dykk. (Luk 22,14-20)

Og slik skriv Paulus om kva nattverdmåltidet betyr:

Velsigningsbegeret som vi velsignar, gjev det ikkje del i Kristi blod? Brødet som vi bryt, gjev det ikkje del i Kristi kropp? Fordi det er eitt brød, er vi alle éin kropp. For vi har alle del i det eine brødet. (1. Kor 10,16-17)

Getsemane

oljebergetGetsemane er eit kjent stadnamn frå Bibelen, knytt til Jesu lidingshistorie.

Biletet viser Oljeberget som ligg aust for Gamlebyen i Jerusalem. Getsemane er namnet på området ved foten av denne høgda. Det er umogleg å vita kor stor Getsemanehagen var på Jesu tid. Namnet blir i dag brukt om området ved Getsemanegrotta (til venstre på biletet, ovanfor vegen som går på tvers), Alle Nasjonars kyrkje (den store kyrkja med mosaikk i gavlen) og den russiske kyrkja med gullkuplar lenger oppe i bakken.

Les me bibelforteljingane nøye, ser me at Jesus og disiplane truleg relativt ofte var samla i Getsemane. Dei budde ikkje fast i Jerusalem, men reiste nok som jødar flest tre gonger i året til byen i dei store høgtidene. Då var det fullt av folk i Jerusalem, og det er ikkje unaturleg at dei hadde ein eller fleire faste samlingsstadar. Kanskje dette var ein slik stad? (Les meir)

Dei fleste som kjem til Getsemane, konsentrerer seg om den katolske Alle Nasjonars kyrkje og om ein liten hage med eldgamle oliventre utanfor kyrkja.  Denne kyrkja blei bygd i 1924 over ruinane av ei kyrkje frå 300-talet. Framfor altaret kjem det ei flat klippe opp av golvet, og tradisjonen fortel at det var her Jesus hadde si avgjerande bønekamp. (Les meir)

Tradisjonen knyter Getsemanegrotta til Jesus og disiplane, og fortel at dette var deira opphaldsstad, og kanskje òg overnattingsstad, når dei var i Jerusalem. NT fortel at disiplane sovna i Getsemane mens Jesus kjempa sin avgjerande kamp i bøn eit steinkast unna. Kanskje sov dei, fordi dei var vane med å sova på denne staden? (Les meir)

Vedlikehald av Klagemuren

vestmurenIsraelske arkeologar har sett i gang eit tverrfagleg prosjekt for konservering av Klagemuren. Arbeidet vil visstnok pågå i to månadar.

Her gjeld det å ikkje gjera noko feil; alt arbeid her må ta omsyn til at området er eit minefelt, både religiøst og politisk.

Men arbeidet er følsomt, også ut frå reint jødisk tankegang:

In touching the stones of the Western Wall the conservators of the Israel Antiquities Authority are touching what has been the very heart of Jewish heritage for generations.

(Les heile pressemeldinga)

Den israelske avisa Haaretz skriv:

Israeli archaeologists are inspecting the Western Wall stone by stone in a new conservation effort at the Jewish holy site.

The oldest stones were laid 2,000 years ago as part of the retaining wall of the Jewish Temple, and the newest by the Ottomans – who ruled the area until 1917.

Israeli Antiquities Authority archaeologist Jon Seligman says the work aims to make sure stones don’t collapse on those praying below.

On Sunday workers on a platform cleaned stones near the top of the 20-meter high wall, which is a religious flash point. The authority says work will likely continue for two months.

Jews sanctify the raised area above the wall as the Temple Mount, their holiest site. To Muslims it is the Noble Sanctuary, their third-holiest place.

(via PaleoJudaica)

Oppdatering: Sjå dette fotoessayet frå arbeidet ved Klagemuren, frå IsraelNationalNews.

Palmesøndag

Eg har ofte høyrt forkynt at dei same menneska som ropte «hosianna» på palmesøndag, få dagar seinare var med og ropte «korsfest han». Altså at stemninga blant folk flest i Jerusalem skifta totalt frå palmesøndag til langfredag.

Eg trur ikkje det stemmer. Me skal huska at Jerusalem var ein stor by. Og i påsken vaks den med utruleg store mengder pilegrimar som kom til byen. Det er meir sannsynleg at palmesøndagens hosiannarop og langfredagens rop om korsfesting er henta frå totalt ulike miljø i Jerusalem. Palmesøndag var han omgitt av tilreisande pilegrimsflokkar, av venner og disiplar. Under prosessen seinare i veka var det øvstepresten, det høge råd og deira medløparar i ein annan del av Jerusalem som pressa på for å få han dømt. (Les meir)

Hamna i Akko / Ptolemais

Hamnebyen Akko som ligg nord i Israel, er full av historie. Paulus var innom her (Akko = Ptolemais) på veg frå den tredje misjonsreisa til Jerusalem. Apostelgjerningane fortel at han kom dit med båt, besøkte dei kristne der og drog vidare sørover til Cæsarea:

Så fór vi frå Tyros til Ptolemais og hadde då fullført sjøferda. Vi helsa på syskena våre der og var ein dag hos dei. Dagen etter drog vi derifrå og kom til Cæsarea. (Apg 21,7-8a)

Det er nyleg funne restar av hamneanlegg frå hellenistisk tid i Akko:

Remains of a unique and impressive floor were discovered at a depth of one meter underwater in Akko harbor. The remains constitute the first evidence of a low sea level during the Hellenistic period in Akko. The floor remains were discovered during archaeological excavations and inspections that the Israel Antiquities Authority Marine Archaeology Unit is carrying out within the framework of rehabilitating Akko’s southern seawall.

(…)

The part of the floor that has been revealed so far extends for a distance of 15 meters and is 4 meters wide (the full dimensions of the floor have not yet been exposed). The floor was built of rectangular, smoothly dressed kurkar stones that were placed atop a foundation course of roughly hewn kurkar stones arranged next to each other as “headers”. In probes that were conducted beneath the floor, numerous fragments of ceramic jars of Aegean provenance (from Rhodes, Kos and elsewhere) were found that were used to transport wine, as well as tableware and cooking vessels. Among the other artifacts recovered were a Greek style bronze arrowhead and bronze coins that are covered with marine encrustations. A preliminary identification of the finds shows that the floor was constructed in the Hellenistic period (end of the third century until the middle of the second century BCE) as part of a national project. (Les meir)

(via BiblePlaces Blog)