Vermes om Dødehavsrullane

30/04/2009

Geza Vermes er ein forskar som har følgt Dødehavsrullane sidan dei første funna i Qumran. Nå har den aldrande mannen skrive ein interessant artikkel i Standpoint.Online under overskrifta The Meaning of the Dead Sea Scrolls.

Vermes gir oss her del i eigne opplevingar knytt til rullane. Me får også hans skildring av kontroversane som har vore omkring offentleggjeringa og hans kommentarar til den siste kritikken av dei anerkjente teoriane om opphavet til rullane.

Slik skriv han om sitt første møte med Dødehavsrullane i 1948:

I was enormously privileged to witness from its initial stages the story of the Scrolls and to play an active part in their investigation and in their communication to the world. I first learned about them in 1948, the year after an Arab shepherd accidentally stumbled on seven rolls in a cave by the Dead Sea in British mandatary Palestine, not yet divided into Israel and Jordan. I was reading biblical studies in Louvain (Belgium) and keenly followed the press reports about Jewish manuscripts purported to date to the end of the pre-Christian era. The story seemed unbelievable: it flatly contradicted the accepted wisdom according to which no ancient document written on leather could survive in the Palestinian climate.

The decisive moment came one sunny morning, still in 1948. My professor of Hebrew turned up in class with the photograph of one of the manuscripts: it arrived that morning from Jerusalem and represented chapter 40 of the book of Isaiah. I stared at the picture, slowly deciphered the strange script, and felt in my bones that the document was genuine. At once I became captivated, and after tasting sweet novelty for a few months, I decided with youthful recklessness to devote my life to the study of what was immediately proclaimed “the greatest ever Hebrew manuscript find of all times”. Against advice, I resolved to write my doctoral dissertation on the Dead Sea Scrolls. Ever since then they and my life have been intertwined.

(Les meir)

(via PaleoJudaica)


Ny prest i Immanuelskyrkja

29/04/2009

April 2009:

Christian Rasmussen (29) blei sist laurdag sett inn i tenesta som prest i Immanuelskyrkja i Tel Aviv/Jaffa. Christian er dansk prest og tar over prestetenesta i kyrkja etter Jan Mortensen som har reist heim til Danmark etter fleire års teneste i Israel.

Christian og kona Lisbeth har oppretta bloggen Nyt fra Jaffo (Oppdatering 2016: bloggen er ikkje lenger i bruk).

Slik presenterer dei seg sjølve:

Shalom!

Vi er Lisbeth og Christian Rasmussen. Sammen med vores børn, Johan, Magnus og Amanda bor vi i Tel Aviv-Yafo, hvor vi arbejder i Immanuel Church (IC) – en luthersk menighed, som består af en dejligt farverig forsamling mennesker.

Vi satser på at poste et indlæg her i ny og næ, så interesserede – trods afstand – kan følge lidt med i vores liv i Israel.

 


Hebraisk tekstfragment

26/04/2009

Ein stein med eit lite fragment av hebraisk tekst frå 700-talet f. Kr. blei for ei tid sidan funnen nær Gihonkjelda i det eldste Jerusalem. Funnet er i går omtalt i ein artikkel i ScienceDaily:

Fragment Of Hebrew Inscription From Period Of Kings Of Judah Found

A fragment of a limestone plaque bearing several letters of ancient Hebrew script was discovered while sifting soil that was excavated in the vicinity of the Gihon Spring, within the precincts of the “Walls around Jerusalem National Park”. (Les meir og sjå foto)

(via PaleoJudaica)


Paulus om GT

26/04/2009

paulusaretlogo_anno_paolino1Det gamle testamentet var sjølvsagt “Bibelen” for Jesus og dei første kristne. Dei levde i ein jødisk samanheng og dei heilage skriftene var heilt grunnleggjande for dei. Dei nye skriftene frå det første hundreåret e. Kr. fekk noko seinare same status og kyrkja definerte då kva som høyrde til i Det nye testamentet.

Me er inne i eit Paulusår, og eg markerer det her på bloggen med eit kjent sitat kvar månad, eitt frå kvart av dei tretten Paulusbreva i NT.

Me har nå kome til pastoralbreva, dvs 1. og 2. brev til Timoteus og brevet til Titus.
Aprilsitatet er ei utsegn om dei heilage skriftene i 2. Tim:

Men hald du fast på det du har lært og er overtydd om; du veit kven du har lært det av. Og heilt frå du var eit lite barn, har du kjent dei heilage skriftene, som kan gje deg visdom til frelse ved trua på Kristus Jesus. Kvar bok i Skrifta er innanda av Gud og til nytte i opplæring, formaning, rettleiing og oppseding i rettferd, så det mennesket som høyrer Gud til, kan bli fullt utrusta til all god gjerning. (2. Tim 3,14-17)

Dette avsnittet seier ein heil del om koss Paulus og hans generasjon kristne såg på skriftene i Det gamle testamentet. Eg noterer nokre viktige punkt her:

  1. Skriftene i GT kan gje visdom til frelse ved trua på Jesus. Det vil seia at GT peiker framover mot Jesus Kristus og kan skapa tru på han som den Messias som GT taler om.
  2. Skriftene i GT er inspirert av Gud. Uttrykket som blir brukt er theopneustos (bare brukt her i NT) og dette blir omsett med innanda / innblåst av Gud.
  3. Skriftene i GT har stor tyding for dei kristne, ved at dei er nyttige til “opplæring, formaning, rettleiing og oppseding i rettferd”. Desse skriftene er med og gir den ballasten som dei kristne treng så dei kan bli “fullt utrusta til all god gjerning”.

Tidlegare sitat:


Markus

25/04/2009

25. april er i følgje gamal kristen tradisjon evangelisten Markus sin minnedag. Eg viser til tidlegare notat om denne forteljaren som skreiv det eldste evangeliet om Jesus.


C. S. Lewis om trua

22/04/2009

Dagens sitat:

“I believe in Christianity as I believe that the Sun has risen, not only because I see it, but because by it I see everything else”.

(C. S. Lewis, sitert av biskop Olav Skjevesland i bloggartikkelen Å tro – hva er det?)


Nettkirken

20/04/2009

Nettkirken er i dag (gjen-) opna av statsråd Trond Giske.

Sjømannskyrkja skriv:

Stadig flere nordmenn søker kirken på nettet. Nå er den nye Nettkirken åpnet for å imøtekomme behovet.

Tre nettprester er klar til å ta imot besøkende gjester online og vil være tilgjengelig for brukere i hele verden. Nettkirken ble åpnet av kirkeminister Trond Giske mandag 20. april på Kjøkken & Bar i Møllergata i Oslo. (Les meir)


%d bloggarar likar dette: