Cimabue: Frans av Assisi

Foto: Wikipedia Commons

Basilikaen som er reist over Frans av Assisi si grav, inneheld mykje flott kunst. Eg har nyleg kome heim frå ein studietur til Assisi, og besøka i basilikaen var blant høgdepunkta på turen.

Denne fresken, Maestà av Cimabue, er først og fremst interessant fordi kunstnaren har måla Frans inn i bildet, til høgre for hovudmotivet.

Cimabue (ca 1240-1302) måla fresken ca 1278-1280, det vil seia ca 50 år etter Frans død i 1226.

Dei eldste bilda av Frans blei faktisk laga allereie på 1230-talet. Dette var ikon-aktige bilde med Frans i sentrum og småbilde av ulike scenar frå legendetradisjonen om han i felta rundt. Dei bilda som likevel har betydd mest i tradisjonen etter Frans, er Giotto sin kunst i den øvre delen av basilikaen. Desse blei måla omkring år 1300.

Cimabue sitt bilde av Frans er altså eldre enn Giotto sine bilde. Han har måla ein oppreist Frans med sårmerka hender og føter, som i dei eldre ikonane, inn i eit bilde med eit anna hovudmotiv.

Ein lett tilgjengeleg norsk tekst om dei eldste bilda av Frans, finn du i Tarald Rasmussen sitt innleiande essay i boka Frans av Assisi. Verdens hellige skrifter. Bokklubben 2005 (side XXI-XXIV). 

Notatet er oppdatert 15.10.2017

Relaterte notat:

• Frans av Assisi
• Studietur til Assisi 2014

Jervell om det jødiske folk

Det var ikke snakk om at jødene ble forkastet som Guds folk; de jødiske Kristus-troende var forankringspunktet for all senere misjon, så å si kjernegruppene i de kristne menighetene. (…) Paulus var en misjonær som ikke brøt med jødedommen, men som forkynte at hedningene kunne bli «lagt til» det jødiske folk.

Dette skriv professorane Halvor Moxnes og Turid Karlsen Seim om den nyleg avdøde NT-professoren Jacob Jervell (1925-2014) si forsking på forholdet mellom kristendom og jødedom.

Eg var ikkje klar over at Jervell argumenterte så tydeleg mot «erstatningsteologien»; tankegangen om at kyrkja har erstatta det jødiske folket som Guds folk. Det viser vel først og fremst at eg har lese relativt lite av Jervells teologiske produksjon.

Eg siterer eit par avsnitt frå artikkelen «Det overraskende evangeliet» (Vårt Land 06.03.2014, papirutgåva) av Moxnes og Karlsen Seim:

Jervells viktigste innsats i internasjonal forskning var hans nylesning av Apostelgjerningene og Lukasevangeliet, som førte til et nytt bilde av tidlig kristendom og forholdet til jødene. Det vanlige bildet var at den Jesus-troende menigheten erstattet jødene som Guds folk, siden de hadde avvist Jesus. Jervell gav her et uventet og originalt nytt bilde. Blant annet boken Luke and the People of God (1972) viser hvordan han fant en annen fremstilling i tekstene, av jøder som omvendte seg i store mengder. Det var ikke snakk om at jødene ble forkastet som Guds folk; de jødiske Kristus-troende var forankringspunktet for all senere misjon, så å si kjernegruppene i de kristne menighetene. Dermed ble også et nytt Paulus-bilde (The Unknown Paul, 1984); Paulus var en misjonær som ikke brøt med jødedommen, men som forkynte at hedningene kunne bli «lagt til» det jødiske folk. Jacob Jervell samlet resultatene av denne forskiningen i en monografi på engelsk og i en massiv kommentar til Apostelgjerningene i den prestisjetunge tyske Meyer-serien i 1998.

Da Jacob Jervell tok opp dette arbeidet på 1970 og -80 tallet ble det mye diskutert, særlig blant amerikanske forskere, og det var omstridt. Me de har vist seg å være forut for sin tid og peke fremover mot dominerende tolkningsretninger i dag. Nå er det bred enighet om at det ikke kom til et absolutt skille mellom jøder og kristne i det første århundre, kontaktene fortsatte mot det 3. århundret. Den såkalte «nye Paulus» forskningen har dessuten brutt med det «lutherske» bildet av Paulus med motsetningen mellom (jødisk) «lov» og «evangelium» og understreker at Paulus forble preget av sitt jødiske miljø. Denne forskningen har skapt et nytt klima i forholdet mellom jøder og kristne, og viser at også grunnforskning kan ha praktisk og aktuell betydning.

Caspari Center 3/2014

Caspari Center i Jerusalem har lagt ut den norske utgåva av sitt nyheitsbrev for mars 2014.

Hovudoppslaget er om den jødiske purimfesten som i år kjem søndag 16. mars (feiringen startar laurdag kveld): Purim – Den skjulte Gud?

Elles er det ein artikkel om at fleire kristne arabarar enn tidlegare går inn i det israelske forsvaret. Dette er sjølvsagt noko som det er ulike syn på. Vidare er det fleire artiklar, utdrag frå Media Review  og invitasjon til missiologikurset Jøden Jesus – et lys for folkeslagene (i november 2014).

Sjå også Caspari Center si heimeside: www.caspari.com

Reidar Bakkes bibliografi

Eg ryddar for tida i ein del gamle papir og kom nyleg over bibliografien til svigerfar Reidar Bakke (1926 – 2012). Eg vil gjerne dela den her på bloggen:

• Tilpasningsproblemer i skolealderen. Særoppgave, Oslo offentlige lærerskole 1951
• Målet for historieundervisninga i folkeskulen. Hovudliner i utviklinga av målsettingssynet frå 1860 til 1905. Avhandling til magistergraden, Universitetet i Oslo. Oslo 1958
• «Inntrykk frå arbeidet for born med tilpasningsvanskar i England» i Norsk skuleblad, 1952, side 820-827
• «Ein ideell skuleheim» i Prismet, 1956, side 87-91
• «Bør hjelpeskolens målsetning avvike fra folkeskolens?» i Skole og Samfunn, 1956, side 112-116
• «Historiens plass i skolen» i Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 1960, side 131-141
• «Plan for samfunnsfag» i Prismet, 1960, side 136-140
• «Niårig skole. Den nye rammen skal fylles med nytt innhold» i Norsk skuleblad, 1960, side 512-513
• «Nytt utgangspunkt for målsettingsdebatten» i Prismet, 1961, side 1-7
• «Sentralskolespørsmålet – psykologisk og pedagogisk vurdert» i Prismet, 1965, side 225-230
• «Norsk pedagogisk forskning. Hva er status i dag? Hvilke utviklingslinjer ønsker man?» i Skolen – et produkt av forskning og teknikk?, Universitetsforlaget 1970, side 106 flg
• «Pedagogisk tenesteyting» i Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 1972, side 111 flg
• «Pedagogisk tenesteyting i lokalsamfunnet» i Syn og Segn, 1972, side 170-175
• «Skole og undervisning som tenesteyting» i Synspunkter på nåtid og framtid, Rogaland Distriktshøgskoles skrifter, 1973, side 79 flg
• Erfaringer fra forsøk med Pedagogiske sentra og Pedagogisk-psykologiske distriktskontor. Stensil. Forsøksrådet for skoleverket, Oslo 1975
• Arbeidslivserfaring for elever i grunnskolen. En situasjonsrapport om gjennomføringen av Alternativ opplæring. Forskningsrapport fra Rogalandsforskning, nr 2 – 1979, 160 sider

Reidar var skuleinspektør i Egersund frå 1958, i Hetland frå 1962 og skuleinspektør/skulesjef i Sandnes frå 1965. Eg har tidlegare tatt med minneorda som eg heldt i gravferda hans (her).