Hinna-konfirmantar 2017

05/05/2017

unnamed-4

Her er «tullebildet» av årets konfirmantar på Hinna. Ein god gjeng med ungdommar som eg har fått tilbringa mykje tid saman med det siste året. Foto: Arild Hjelm.

Denne og neste helg har me seks konfirmasjonsgudstenester med til saman 103 konfirmantar.

Her på bloggen markerer eg konfirmasjonane også dette året med ein konfirmasjonssalme som eg sjølv set stor pris på. Salmen er på ein glimrande måte prega både av tru, håp og kjærleik. Men når eg siterer salmen, vil eg nemna at det ikkje er alle konfirmantane som blei borne til dåpen då dei var små; også dette året har nokre av ungdomane i påsken gått på sine eigne føter fram til døypefonten for å bli døypt.

Glade samlast me i kyrkja for å vera i din nærleik
Her er våre konfirmantar, Herre signa dei med kjærleik
For dei unge vil me be
Signa dei med mot og fred
Herre gje dei kraft og tru
Signa dei du.

Stolte bar me dei til dåpen, og nå samlast me i glede
Nå er dåpsbarna blitt store, dei står her i kvite klede
Sjå til alle som er her
Signa oss og ver oss nær
Ver hos oss i tvil og tru.
Signa oss du.

Gje dei unge mot og vilje, vakne sinn, og sterke røter
Så dei vågar sjå og høyra, vera midt i alt dei møter
Kunna tola slit og strid
Halda fast og vera fri
Signa dei med mot og tru
Signa dei du.

Signa alle deira dagar, dei som gret og dei som smiler
Ver du nær dei alle timar, når dei trur og når dei tvilar
Herre signa deira liv
Gje dei håp og perspektiv
Signa dei med song og tru
Signa dei du.

Tekst: Heidi Strand Harboe
Melodi: Johanne Ur Sæbø

Advertisements

Folkemordet på armenarane

24/04/2015
Foto: Bodil Biørn.

Foto: Bodil Biørn. «Den armenske leder Papasian betragter de siste rester efter de grufulle myrderier ved Der-ez-Zor i 1915-1916. De andre ben har Eufrat skyllet bort.» Kjelde: Riksarkivet

I dag (24. april 2015) blir hundreårsdagen for folkemordet på armenarane markert. Det er ikkje ukontroversielt å seia dette. Norge er dessverre blant dei landa som foreløpig ikkje vil nytta ordet folkemord (genocide) om tyrkarane sine handlingar mot det armenske folket i 1915 og åra etterpå.

FN definerte ordet folkemord slik i 1948: «Folkemord er handlinger utført med den intensjon å utrydde, helt eller delvis en rase eller en nasjonal, etnisk eller religiøs gruppe som sådan».

Eg fekk interesse for armensk kultur gjennom eit møte med folk i det armenske kvarteret i Jerusalem i 2001. Eg var med på ekskursjon til kvarteret og fekk med meg gudsteneste i Jakobskatedralen, omvisning i museet og i nokre andre delar av kvarteret, – og eit møte med patriarken Torkom Manoogian (1919-2012). Då eg kom heim, las eg romanen De førti dagene på Musa Dagh av Franz Werfel. Boka, som byggjer på historiske hendingar i 1915, gjorde sterkt inntrykk. Du kan lesa meir om boka blant anna på Tore Nedrebø sin blogg og i ein større artikkel på Wikipedia.

Bildet er henta frå bildesamlinga etter den norske misjonæren Bodil Biørn som var utsending blant armenarane då katastrofen braut ut. Samlinga er i dag på Riksarkivet (her).

Aftenposten har i dag ein artikkel om Bodil Biørn og bildesamlinga hennar. Artikkelen har også med noko bakgrunnsstoff om folkemordet:

«Jeg har vært med å se alt det frykteligste som tenkes»
Minst én million mennesker ble drept under folkemordet på armenerne. Et viktig minne er fotografiene etter den norske misjonæren Bodil Biørn.

Generalsekretær Olav Fykse Tveit talte i går på markeringa i Jerevan:

(…) This day is a moment of truth. Let us all use it as an opportunity to build a future together where no people, no group of ethnic or religious identity, or any other common identification, should experience again these kinds of brutality we commemorate today. We need the courage to say “no” to what destroys our dignity. Even more we need the courage to say “yes” to our common humanity. Today the victims of the Armenian genocide call and help us to do so. All Christian churches recently celebrated the resurrection of Christ. In the joyful Easter period, we remember in our prayers the victims of the genocide, participating in the death and resurrection of Christ. In our creeds we confess our hope as the one community of saints, of forgiveness of sins and the resurrection of the dead. Injustice, violence, sin and death will not have the last word. (Les meir)

Sjå også denne relaterte filmen frå Stefanusalliansen:


Mausolos sitt mausoleum

09/08/2014

Ordet «mausoleum» har eit heilt konkret opphav. Kong Mausolos i den greske byen Halikarnassos, dagens tyrkiske Bodrum, ville på 300-talet f. Kr. bygga eit stort gravmæle over seg sjølv. Det gjorde han så grundig at ordet mausoleum sidan har blitt eit internasjonalt ord som også blir brukt på norsk. Byggverket hans blei rekna som eit av antikkens sju underverk.

Det er gjort arkeologiske utgravingar på staden der Mausoleet stod. I dag er dette eit friluftsmuseum midt i Bodrum. Dette var sjølvsagt ein av dei historiske stadane eg på førehand hadde bestemt meg for å besøka, då eg var på ferie i byen i sommar.

Mausoleet, arkeologiske utgravingar i Bodrum

Mausoleet, Mausolos sitt gravkammer

I antikken var byen Halikarnassos berømt for dette Mausoleet. Det låg godt synleg i skråninga opp frå den gamle hamna. I dag er dette annleis. Bodrum er full av turistar. Men eg måtte leita meg fram til Mausoleet. Det viser seg at utgravingane er godt skilta frå hovudvegen lenger oppe i byen, men eg fann inga skilt frå strandpromenaden langs marinaen. Dette er tydelegvis ikkje det store trekkplasteret for fleirtalet av reisande til Bodrum i dag.

Nå er det rett nok bare restar igjen av Mausoleet. Hadde det framleis stått der i all si prakt, hadde det sjølvsagt hatt stort besøk også i vår tid.

Modell av Mausoleet i Halikarnassos

Bildet viser modellen eg såg på staden. Mausoleet hadde ei grunnflate på 38 x 32 meter, var 55 meter høgt og hadde omfattande utsmykning. Bygget hadde i følge forfattarar frå antikken, fire seksjonar over kvarandre: først eit høgt podium, så ein del som såg ut som eit jonisk tempel med 36 søyler, deretter ein pyramide med 24 trinn og øverst ein statue av kong Mausolos og kona Artemisia (som også var søstera hans).

Mausoleet blei bygd omkring år 350 f. Kr. Det stod i ca 1500 år. Biskop Eustathios skal ha omtalt det i sine skrifter frå 1100-talet. Ein reknar med at det blei øydelagt i jordskjelv i 1303.  Ruinane blei brukt som steinbrot av johanittarane då dei bygde borga i Bodrum på 1400-talet.

Relatert notat: Uluburun-vraket om det marinarkeologiske museet i Bodrum.


Uluburun-vraket

04/08/2014

The Bodrum Museum of Underwater Archaeology

Uluburum-vraket er restane av ein båt som gjekk ned på kysten av dagens Tyrkia for snart 3.500 år sidan. Vraket frå det 14. hundreåret f. Kr. er det største klenodiet på museet i Bodrum; det skal vera det eldste skipsvraket som er undersøkt av arkeologar. Båten var laga av sedertre og den var ca 15 meter lang. Den gjekk i si tid ned, lasta med store mengder gods og handelsvarar. Eit slikt funn seier derfor svært mykje om den tida sitt samfunn.

Eg har vore på ferie i Bodrum i Tyrkia. I tillegg til å ha avslappande sommardagar saman med Inger, har eg sjølvsagt besøkt fleire av dei historiske utstillingane og arkeologiske utgravingane i byen, som er bygd over den gamle greske byen Halikarnassos.

Bildet er frå båthamna i Bodrum. Det marinarkeologiske museet er bygd opp inne i borga som ligg sentralt i byen. Du ser tre av tårna på borga i bakgrunnen.

Bodrum

Borga med museet, og spesielt det svært gamle Uluburun-skipsvraket, var ein av dei to stadane eg på førehand hadde bestemt meg for å oppsøka. Og eg blei ikkje skuffa. Museet har mange og flotte utstillingar. Det er eit av dei ledande musea når det gjeld marin arkeologi. Faktisk blei museet bygd opp parallelt med at denne greina av arkeologien vaks fram som eige fagområde frå ca 1960.

Men tilbake til utstilinga av Uluburun-vraket: den består av ein hall der me ser ein rekonstruksjon av koss båten låg på botnen, i full storleik. Dette ser me ovanfrå, i det perspektivet arkeologane får når dei dykkar (detalj på bildet under). Over dette ser me eit like stort bilde av koss ein ser for seg livet på båten, sett frå sida. Den neste hallen er ei utstilling av eit utval originale gjenstandar som blei funne på og ved båten. Dette er verkeleg imponerande og flotte saker!

Båten var lasta med over 20 tonn med gods og varar frå ulike kulturar rundt Middelhavet og i Midt-Austen. Den store breidda av innhaldet i lasten viser at båten dreiv med det me i dag ville kalla internasjonal handel og frakt. Det er registrert over 18.000 gjenstandar frå båten. Museet antyder at båten kan ha dratt ut frå ei hamn aust i Middelhavet, f eks i Ugarit i Syria eller på Kypros, og at den var på veg til eit ukjent mål i vest.

Arkeologane gjorde over 22.000 dykk i løpet av 11 år (1984-1994)  for å undersøka og heva gjenstandar og vrakdelar. Wikipedia har ei liste over dei viktigaste gjenstandane som blei funne ved vraket her.

Det arkeologiske arbeidet blei utført av Institute of Nautical Archaeology.

Her er eit par bilder frå utstillinga. Det første viser ein detalj frå den rekonstruerte båten slik den låg på botnen. Det andre viser bildet av koss ein ser for seg livet ombord på båten.

Rekonstruksjon av detaljar frå Uluburun-vraket

Frå utstillinga av Uluburun-vraket i Bodrum


Utgraving av teater i Izmir

03/07/2014

Den bibelske byen Smyrna heiter i dag Izmir. Eg har tidlegare skrive om utgravinga av agora i Smyrna. Nå er ein i ferd med å avdekke restane etter eit romersk teater i byen. Dette kan kanskje vera staden Polykarp blei drept som martyr ca år 155?

Myndigheitene arbeider med å ekspropiera eigedomar og fjerna hus for å grava fram teateret. Det blir opplyst at staden har vore kjent frå studier i området for nærare 100 år sidan.

Demolitions reveal ancient Roman theater in Aegean town
The stage walls and entrance of a Roman-era amphitheater in İzmir’s Kadifekale neighborhood, once covered by expropriated shanty houses, have been unearthed due to the efforts of the İzmir Metropolitan Municipality.

The municipality has issued an order of expropriation on a 12,900-squaremeter area to unearth the ruins of the amphitheater. So far, 137 title deeds covering an area of 11,115 square meters have been purchased and 175 buildings have been demolished. The judicial process for the expropriation of the last 15 buildings in the area is ongoing, municipal officials noted.

Archeologists will start working in the area once the demolition is over.

The most comprehensive information about the ancient theater in Kadifekale can be obtained in the studies of Austrian architects and archaeologists Otto Berg and Otto Walter, who conducted studies in the region in 1917 and 1918, from their plans and drawings.

The remains of the theater, which is thought to have held a capacity of 16,000 people, has characteristics of the Roman era according to many researchers, the study reports.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)


Teateret i Efesos

22/02/2013

Bilde frå bibelske landskap, veke 8/2013.

Dette gamle teateret i Efesos skal ha hatt plass til 25.000 menneske. Det står sentralt i ei dramatisk forteljing i NT, då det nærast blei opprør mot Paulus. Han blei oppfatta som ein trussel mot det berømte Artemistempelet i byen (Apg 19,23 ff). Paulus var i Efesos to gonger på 50-talet, på si 2. og 3. misjonsreise. Uroa og hendingane i teateret skjedde den siste gongen han var der, etter at han hadde budd i byen i over to år.

Bildet blei tatt 15.10.2005 då eg var reiseleiar for ein kyrkjelydstur for Bryne kyrkjelyd til Tyrkia. Eg tar det med her i samband med at eg nå inviterer til Shalomtur til Tyrkia sommaren 2013. Sjå fleire bilder her.

Teateret i Efesos. Foto Arne Berge 2005

Teateret i Efesos. Foto Arne Berge 2005

Sjå også dei tidlegare notata Paulus i Efesos og Gladiatorar i Efesos.


Nytt om Mar Gabriel 7/2012

13/07/2012

Klosteret Mar Gabriel i Tyrkia skal vera det eldste klosteret som er i bruk i dag. Den eldste delen blei bygd i 397. Klosteret lever under konstant press for å overleva.

Nå er klosteret nyleg omtalt i Catholic Culture:

Ancient monastery in Turkey faces destruction in anti-Christian lawsuit

The world’s oldest functioning Christian monastery faces a clouded future, after an appeals court in Turkey ruled that the building sits on land not owned by the monks.

The Mor Gabriel monastery, built near the Syrian border, was established in 397 by Syriac Orthodox monks, and has been in continuous use since that time, welcoming up to 20,000 pilgrims each year.

But neighboring villagers brought suit against the monks, charging that they were engaged in “anti-Turkish activities” since they educate young men in the Aramaic language and in the Christian faith. The villagers also claimed ownership of the land on which the monastery was constructed. The court sided with the villagers on that claim.

Les meir

Sjå tidlegare notat om klosteret her:

(via PaleoJudaica)


%d bloggarar likar dette: