Kristen helsing AD 230

22/07/2019
papyrus_1000x500

Foto: University of Basel

Dette er eit privat brev frå ein kristen familiesamanheng i Egypt i 230-åra. Brevskrivaren Arrianus skriv om daglegdagse ting til broren Paulus, og han avsluttar med ei helsing om å leva i Herren. Brevet dokumenterer vanleg kristent liv i ein landsby i det sentrale Egypt på denne tida. Og brevskrivaren kjenner tydelegvis den nytestamentlege formuleringa i Herren.

Universitetet i Basel, som har det spesielle brevet i samlingane sine, omtalar det faktisk nyleg som The world`s oldest autograph by a Christian.

Texttafel_EN_1200x642

Omsetjing av P.Bas. 2.43. Universitetet i Basel

Universitetet sende for eit par veker sidan ut ei pressemelding om dokumentet. Eg syns det er interessant å lesa koss brevet blir omtalt:

The world`s oldest autograph by a Christian is in Basel

A letter in the Basel papyrus collection describes day-to-day family matters and yet is unique in its own way: it provides valuable insights into the world of the first Christians in the Roman Empire, which is not recorded in any other historical source. The letter has been dated to the 230s AD and is thus older than all previously known Christian documentary evidence from Roman Egypt.

The earliest Christians in the Roman Empire are usually portrayed as eccentrics who withdrew from the world and were threatened by persecution. This is countered by the contents of the Basel papyrus letter P.Bas. 2.43. The letter contains indications that in the early third century, Christians were living outside the cities in the Egyptian hinterland, where they held political leadership positions and did not differ from their pagan environment in their everyday lives.

The papyrus P.Bas. 2.43 has been in the possession of the University of Basel for over 100 years. It is a letter from a man named Arrianus to his brother Paulus. The document stands out from the mass of preserved letters of Greco-Roman Egypt by its concluding greeting formula: After reporting on day-to-day family matters and asking for the best fish sauce as a souvenir, the letter writer uses the last line to express his wish that his brother will prosper “in the Lord.” The author uses the abbreviated form of the Christian phrase “I pray that you fare well ‘in the Lord’.”

“The use of this abbreviation – known as a nomen sacrum in this context – leaves no doubt about the Christian beliefs of the letter writer,” says Sabine Huebner, Professor of Ancient History at the University of Basel. “It is an exclusively Christian formula that we are familiar with from New Testament manuscripts.” The name of the brother is also revealing, Huebner goes on to explain: “Paulus was an extremely rare name at that time and we may deduce that the parents mentioned in the letter were Christians and had named their son after the apostle as early as 200 AD.”

By means of extensive prosopographical research, Huebner was able to trace the papyrus to the 230s AD. This makes the letter at least 40-50 years older than all other known Christian documentary letters worldwide. It also provides important details on the social background of this early Christian family: Arrianus and his brother Paulus were young, educated sons of the local elite, landowners and public officials.

The location of the papyrus was also successfully reconstructed: It comes from the village of Theadelphia in central Egypt and belongs to the famous Heroninus archive, the largest papyrus archive from Roman times.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)

Advertisements

Jesus på flukt til Egypt

27/12/2013

Notat til søndagens tekst: Matt 2,13-15

Matteusevangeliet fortel at Josef og Maria flykta med barnet Jesus til Egypt.

Bildet viser ei vanleg koptisk gjengjeving av dette motivet. Josef går, Maria sit med barnet på eit esel, dei går langs Nilen og i bakgrunnen ligg det nokre pyramidar.

For oss kan forteljinga vera ei påminning om at Jesu barndom ikkje bare handlar om eit barn i ei krybbe, men også om vondskap og ei dramatisk flukt.

Eg har dei siste åra, etter ein studietur til Kairo i 2008, interessert meg spesielt for den koptiske kyrkja si bruk av denne historia.

Her er bibelteksten:

Då dei (vismennene) var farne, synte Herrens engel seg for Josef i ein draum og sa: «Stå opp, ta barnet og mora med deg og røm til Egypt, og bli der til eg seier frå! For Herodes kjem til å leita etter barnet og vil drepa det.» Han stod opp, tok barnet og mora og drog til Egypt same natta. Der vart han verande til Herodes døydde. Slik skulle det oppfyllast, det Herren har tala gjennom profeten: Frå Egypt kalla eg son min. 

Uttrykket Frå Egypt kalla eg son min, som evangelisten Matteus har henta frå profeten Hosea i GT, er naturleg nok eit populært bibelvers blant dei kristne i Egypt. Dei legg stor vekt på at Jesus var i Egypt som barn. Hos Hosea er dette eigentleg ikkje ein profeti, men eit uttrykk for Guds kjærleik til Israelsfolket med tilvising til exodus, Israels utferd frå Egypt: Då Israel var ung, fekk eg han kjær, frå Egypt kalla eg son min (Hos 11,1). Matteus let orda vera ein profeti som blei oppfylt då Jesus måtte flykta til Egypt.

Samtidig ligg det mange andre interessante bibelske samanhengar i teksten, blant anna tankegangen om Jesus som den nye Moses; Moses måtte som barn reddast frå Farao. Dessutan var Egypt kjent som tilfluktsstad frå mange periodar i Israels historie (f. eks. 1 Kong 11,40; 2 Kong 25,26; Jer 26,21 og 43,1-7).

Teksten seier ikkje noko om kor lenge den heilage familie var i Egypt, heller ikkje noko om kvar i Egypt dei søkte tilflukt. Men her har det vakse fram ein rik tradisjon blant egyptiske kristne. Tradisjonen fortel at dei var i Egypt i tre år og seks månadar, vidare at dei reiste rundt i Nildeltaet og opp til Øvre Egypt. Delar av turen gjekk i båt på Nilen. Det finst mange forteljingar om underfulle ting som skjedde på reisa deira rundt i landet. Desse forteljingane blir knytt til spesielle stadar, som dermed har blitt heilage og utgangspunkt for pilegrimstradisjonar. I notatet Theophilus» Openberring skriv eg om nokre av kjeldene for desse koptiske tradisjonane.

Dei koptiske kristne er den største kristne minoriteten i Midt-Austen. Dei står midt i ei vanskeleg tid og fortener all vår omsorg og forbøn.


Mariapilegrim i Kairo

26/11/2013

Eg har reist med metro’en langt sør i Kairo, og sit nå i kyrkja i Ma’adi ved breidda av Nilen. Kyrkja og klosteret her er vigd til Jomfru Maria. Eit par ungdomar kjem til kyrkja samtidig meg meg. Dei går inn i kyrkjerommet, knelar og ber.

Eg går inn i sidekapellet som er vigd til Maria-tradisjonen. Ein mann gir meg høfleg beskjed om at her må eg ta av skoa. På veggen er det eit stort Maria-ikon og eit kart over ruta den heilage familien følgde då dei var på flukt. Frå Betlehem, gjennom Gaza og Sinai, på kryss og tvers i Nildeltaet og langt sør til Øvre Egypt. ”Dei var i Egypt i tre og eit halvt år”, fortel mannen meg. ”Landet vårt var ein trygg tilfluktsstad for Maria og barnet”, seier han og smilar. Koptarane er stolte av at Jesus var i Egypt som barn.

Tradisjonen fortel at den heilage familien kom hit til Ma’adi og reiste vidare sørover på Nilen med båt. Utanfor kyrkja er det ei overbygd trapp som går ned til elva. Familien skal ha brukt den då dei gjekk om bord. Trappa er framheva og tatt godt vare på. Den er i dag nærast bygd inn i ein eigen bygning.

Eg sit og suger til meg inntrykka og blir opptatt av eit moderne ikon av den heilage familien. Maria sit sidelengs over eselryggen. Ho held barnet med begge hendene sine. Josef går bak eselet og held bagasjen dei har med seg. Det er som om Maria sit og ser på meg …

Så vidt eg forstår er dessverre kyrkja i Ma’adi ei av dei mange kyrkjene som er vandaliserte det siste året (2013) i den urolege situasjonen i Egypt. Teksten er skriven med utgangspunkt i besøk på staden i 2008.

Dette er éin av fem pilegrimstekstar som blei framført i Mariakonserten for eit år sidan, i november 2012. Eg skreiv desse tekstane om ein tenkt pilegrim som reiser i Marias fotspor. Dei er skrivne på bakgrunn av eigne reiser i bibelske landskap i Nasaret, Betlehem, Kairo, Kana og Jerusalem.

Sjå tekstane om Mariapilegrimen her: Nasaret, Betlehem, Kairo, Kana og Jerusalem.


Pave Shenouda III

19/03/2012

Den koptiske paven Shenouda III døydde laurdag 17. mars. Han hadde då vore ein markant leiar av den koptisk-ortodokse kyrkja sidan 1971.

Eg opplevde den koptiske paven på ei kveldssamling i Markuskatedralen i Kairo på ein studietur i 2008. Det var ei interessant oppleving. Midt i den opphøgde personfokuseringa, la han vekt på å vera nær folket. Kyrkja var fylt av fleire tusen koptarar, og paven svarte på spørsmål frå salen omtrent som ein norsk konfirmantprest. Dei handla om alt frå ekteskapsrådgjeving til spørsmål om bøn og dogmatiske tema.

Pave Shenouda vil bli huska som ein modig kyrkjeleiar. Den koptiske kyrkja har markert seg som ei positiv kraft i samfunnet i hans tid. Så vidt eg forstår, har Shenouda spesielt markert seg gjennom eit sterkt fokus på undervisning av dei kristne i Egypt og gjennom eit sterkt økumenisk engasjement.

I samband med den koptiske julefeiringa i januar i år, refererte eg (her) til pave Shenouda si julehelsing i ei hardt pressa tid: han la hovudvekta på at me skal vera gode mot kvarandre.


Helsing frå pave Shenouda

07/01/2012

Den koptiske kyrkja i Egypt feirer jul i dag, som mange andre ortodokse kristne. Bjørn Olav Hansen har i samband med den koptiske feiringa omsett pave Shenouda III si julehelsing.

Paven i den hardt pressa koptiske kyrkja legg ikkje vekt på den usikre situasjonen koptarane lever under. Han helsar heller med ord om å vera god mot andre!  Les den koptiske paven si helsing her.

(Sjå også Vårt Land sin nettleiarartikkel Gledelig jul! der kommentarane slår fast at koptarane feirer jul i dag 7. januar, jfr også notatet Trettande dag)


Frå Egypt kalla eg son min

28/12/2011

Notat til dagens tekst: Matt 2,13-18

Matteusevangeliet fortel at Josef og Maria flykta med barnet Jesus til Egypt.

Denne teksten har alltid vore svært viktig for dei koptiske (egyptiske) kristne. Det betyr mykje for deira identitet at Jesus var i Egypt som barn.

Det er ein vanleg tankegang blant kristne i Egypt at landet gjennom Jesu nærvere blei ein del av Det heilage landet.

Uttrykket Frå Egypt kalla eg son min (Matt 2,15), som evangelisten Matteus har henta frå Hos 11, er naturleg nok eit populært bibelvers i Egypt.

Dei koptiske kristne er den største kristne minoriteten i Midt-Austen. Dei står midt i ei vanskeleg tid og fortener all vår omsorg og forbøn.

Les tidlegare notat her på bloggen:


Helsing frå biskop Thomas

12/11/2011

Å forene tilgivelse og rettferdighet er en stor og vanskelig oppgave, men vi er forpliktet på den kjærligheten som aldri svikter.

Det gjer inntrykk når desse orda kjem i ei helsing frå kyrkja i Egypt. Denne søndagen er ein internasjonal solidaritetsdag for kristne som blir forfølgde for trua si. Eg tar med heile helsinga frå biskop Thomas. Han er ein uredd talsmann for forfølgde kristne i den koptiske kyrkja.

Kjære venner

Takk for at dere er med oss i vår vanskelige tid. Vi vandrer gjennom en mørk tunnel av vold. Vi fortviler over død og urettferdighet. Tilgivelsens lys skinner med en smertefull kjærlighet. Å forene tilgivelse og rettferdighet er en stor og vanskelig oppgave, men vi er forpliktet på den kjærligheten som aldri svikter.

Vi er hardt presset fra alle kanter. Vi er presset, men ikke knekket, rådville, men ikke rådløse, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått ut. Vi mister ikke motet og fortsetter å arbeide for rettferdighet. Vi fortsetter å elske og å tilgi, slik at Guds fred kan omslutte alle hjerter.

Vi fortsetter å gi helbredelse og hjelp til de uskyldige ofrene. Og vi fortsetter å be for ofrene, for overgriperne og for en bedre fremtid.

Takk til dere alle for deres kjærlighet, omsorg, ord og handlinger for å forene rettferdighet og tilgivelse.

Biskop Thomas, oktober 2011.  Les meir

Sjå også nettsida International Day of Prayer for the persecuted church.

I Norge er det to organisasjonar som arbeider spesielt med dette:


%d bloggarar likar dette: