Jesus som flyktning

Notat til søndagens tekst: Matt 2,13-15

Matteusevangeliet fortel at Josef og Maria flykta med barnet Jesus til Egypt.

For oss kan forteljinga vera ei påminning om at Jesu barndom ikkje bare handlar om eit barn i ei krybbe, men også om vondskap og ei dramatisk flukt. Det var eit brutalt samfunn. Dette ser me tydeleg både i samband med Jesu fødsel og ved døden på korset.

Eg tenker at teksten viser oss kor langt Gud var villig til å gå då han blei menneske. Jesus levde aldri eit beskytta liv, i menneskeleg forstand. Eg skal koma tilbake til kva det kan bety for Jesustrua i vår tid. Men først litt om teksten og om den koptiske (egyptiske) kyrkja si bruk av denne historia.

Her er bibelteksten:

Då dei (vismennene) var farne, synte Herrens engel seg for Josef i ein draum og sa: «Stå opp, ta barnet og mora med deg og røm til Egypt, og bli der til eg seier frå! For Herodes kjem til å leita etter barnet og vil drepa det.» Han stod opp, tok barnet og mora og drog til Egypt same natta. Der vart han verande til Herodes døydde. Slik skulle det oppfyllast, det Herren har tala gjennom profeten: Frå Egypt kalla eg son min. 

Bildet viser ei vanleg koptisk gjengjeving av dette motivet. Josef går, Maria sit med barnet på eit esel, dei går langs Nilen og i bakgrunnen ligg det nokre pyramidar.

Uttrykket Frå Egypt kalla eg son min, som evangelisten Matteus har henta frå profeten Hosea i GT, er naturleg nok eit populært bibelvers blant dei kristne i Egypt. Dei legg stor vekt på at Jesus var i Egypt som barn. Hos Hosea er dette eigentleg ikkje ein profeti, men eit uttrykk for Guds kjærleik til Israelsfolket med tilvising til exodus, Israels utferd frå Egypt: Då Israel var ung, fekk eg han kjær, frå Egypt kalla eg son min (Hos 11,1). Matteus let orda vera ein profeti som blei oppfylt då Jesus måtte flykta til Egypt.

Samtidig ligg det mange andre interessante bibelske samanhengar i teksten, blant anna tankegangen om Jesus som den nye Moses; begge måtte som små reddast frå massedrap av barn. Dessutan var Egypt kjent som tilfluktsstad frå mange periodar i Israels historie (f. eks. 1 Kong 11,40; 2 Kong 25,26; Jer 26,21 og 43,1-7).

Teksten seier ikkje noko om kor lenge den heilage familie var i Egypt, heller ikkje noko om kvar i Egypt dei søkte tilflukt. Men her har det vakse fram ein rik tradisjon blant egyptiske kristne. Tradisjonen fortel at dei var i Egypt i tre år og seks månadar, vidare at dei reiste rundt i Nildeltaet og opp til Øvre Egypt. Delar av turen gjekk i båt på Nilen. Det finst mange forteljingar om underfulle ting som skjedde på reisa deira rundt i landet. Desse forteljingane blir knytt til spesielle stadar, som dermed har blitt heilage og utgangspunkt for pilegrimstradisjonar. I notatet Theophilus Openberring skriv eg om nokre av kjeldene for desse koptiske tradisjonane.

Dei koptiske kristne er den største kristne minoriteten i Midt-Austen. Dei lever i ein vanskeleg situasjon og fortener vår omsorg og forbøn.

Men teksten taler til oss som lever i vesten, på fleire måtar. Eg vil peika på dette:

Koss kan Josef ha hatt det då han vakna? Kan smerta hans seia oss noko om den uro og angst som mange menneske ber på i vår tid? Josef er ein av oss. Det er mange som kjenner livet krevjande og som ikkje anar koss dei neste dagane vil bli. Mange er svært usikre på framtida og ser ikkje vegen ein skal gå. Me menneske er sårbare. Denne jula har dette blitt ekstra tydeleg gjennom dødsfallet som har berørt svært mange i landet vårt.

Dessutan: Me kjem ikkje utanom at teksten utfordrar oss i forhold til flyktningesituasjonen i verda i dag. Dette er ikkje eit enkelt tema, men me skal ikkje gløyma, verken i vår refleksjon eller praksis, at Josef og Maria måtte flykta med barnet sitt. Det var folk som ville Jesus til livs. Han måtte reddast frå ein vond makthavar. Og då Jesus blei vaksen, forkynte han eit sterkt bodskap om nestekjærleik. Skal me ta Jesus på alvor, kan me ikkje stilla oss likegyldige til lidinga i verda, same kva form lidinga måtte ha.

Relatert på bloggen: Flukta til Egypt der eg skriv meir om den koptiske tradisjonen.

Dette notatet blei først skrive i 2013. Eg har i 2019 bearbeidd det i samband med at bibelteksten om flukta til Egypt er preiketekst på romjulssøndagen i år.

Kristen helsing AD 230

papyrus_1000x500
Foto: University of Basel

Dette er eit privat brev frå ein kristen familiesamanheng i Egypt i 230-åra. Brevskrivaren Arrianus skriv om daglegdagse ting til broren Paulus, og han avsluttar med ei helsing om å leva i Herren. Brevet dokumenterer vanleg kristent liv i ein landsby i det sentrale Egypt på denne tida. Og brevskrivaren kjenner tydelegvis den nytestamentlege formuleringa i Herren.

Universitetet i Basel, som har det spesielle brevet i samlingane sine, omtalar det faktisk nyleg som The world`s oldest autograph by a Christian.

Texttafel_EN_1200x642
Omsetjing av P.Bas. 2.43. Universitetet i Basel

Universitetet sende for eit par veker sidan ut ei pressemelding om dokumentet. Eg syns det er interessant å lesa koss brevet blir omtalt:

The world`s oldest autograph by a Christian is in Basel

A letter in the Basel papyrus collection describes day-to-day family matters and yet is unique in its own way: it provides valuable insights into the world of the first Christians in the Roman Empire, which is not recorded in any other historical source. The letter has been dated to the 230s AD and is thus older than all previously known Christian documentary evidence from Roman Egypt.

The earliest Christians in the Roman Empire are usually portrayed as eccentrics who withdrew from the world and were threatened by persecution. This is countered by the contents of the Basel papyrus letter P.Bas. 2.43. The letter contains indications that in the early third century, Christians were living outside the cities in the Egyptian hinterland, where they held political leadership positions and did not differ from their pagan environment in their everyday lives.

The papyrus P.Bas. 2.43 has been in the possession of the University of Basel for over 100 years. It is a letter from a man named Arrianus to his brother Paulus. The document stands out from the mass of preserved letters of Greco-Roman Egypt by its concluding greeting formula: After reporting on day-to-day family matters and asking for the best fish sauce as a souvenir, the letter writer uses the last line to express his wish that his brother will prosper “in the Lord.” The author uses the abbreviated form of the Christian phrase “I pray that you fare well ‘in the Lord’.”

“The use of this abbreviation – known as a nomen sacrum in this context – leaves no doubt about the Christian beliefs of the letter writer,” says Sabine Huebner, Professor of Ancient History at the University of Basel. “It is an exclusively Christian formula that we are familiar with from New Testament manuscripts.” The name of the brother is also revealing, Huebner goes on to explain: “Paulus was an extremely rare name at that time and we may deduce that the parents mentioned in the letter were Christians and had named their son after the apostle as early as 200 AD.”

By means of extensive prosopographical research, Huebner was able to trace the papyrus to the 230s AD. This makes the letter at least 40-50 years older than all other known Christian documentary letters worldwide. It also provides important details on the social background of this early Christian family: Arrianus and his brother Paulus were young, educated sons of the local elite, landowners and public officials.

The location of the papyrus was also successfully reconstructed: It comes from the village of Theadelphia in central Egypt and belongs to the famous Heroninus archive, the largest papyrus archive from Roman times.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)

Mariapilegrim i Kairo

Eg har reist med metro’en langt sør i Kairo, og sit nå i kyrkja i Ma’adi ved breidda av Nilen. Kyrkja og klosteret her er vigd til Jomfru Maria. Eit par ungdomar kjem til kyrkja samtidig meg meg. Dei går inn i kyrkjerommet, knelar og ber.

Eg går inn i sidekapellet som er vigd til Maria-tradisjonen. Ein mann gir meg høfleg beskjed om at her må eg ta av skoa. På veggen er det eit stort Maria-ikon og eit kart over ruta den heilage familien følgde då dei var på flukt. Frå Betlehem, gjennom Gaza og Sinai, på kryss og tvers i Nildeltaet og langt sør til Øvre Egypt. ”Dei var i Egypt i tre og eit halvt år”, fortel mannen meg. ”Landet vårt var ein trygg tilfluktsstad for Maria og barnet”, seier han og smilar. Koptarane er stolte av at Jesus var i Egypt som barn.

Tradisjonen fortel at den heilage familien kom hit til Ma’adi og reiste vidare sørover på Nilen med båt. Utanfor kyrkja er det ei overbygd trapp som går ned til elva. Familien skal ha brukt den då dei gjekk om bord. Trappa er framheva og tatt godt vare på. Den er i dag nærast bygd inn i ein eigen bygning.

Eg sit og suger til meg inntrykka og blir opptatt av eit moderne ikon av den heilage familien. Maria sit sidelengs over eselryggen. Ho held barnet med begge hendene sine. Josef går bak eselet og held bagasjen dei har med seg. Det er som om Maria sit og ser på meg …

Så vidt eg forstår er dessverre kyrkja i Ma’adi ei av dei mange kyrkjene som er vandaliserte det siste året (2013) i den urolege situasjonen i Egypt. Teksten er skriven med utgangspunkt i besøk på staden i 2008.

Dette er éin av fem pilegrimstekstar som blei framført i Mariakonserten for eit år sidan, i november 2012. Eg skreiv desse tekstane om ein tenkt pilegrim som reiser i Marias fotspor. Dei er skrivne på bakgrunn av eigne reiser i bibelske landskap i Nasaret, Betlehem, Kairo, Kana og Jerusalem.

Sjå tekstane om Mariapilegrimen her: Nasaret, Betlehem, Kairo, Kana og Jerusalem.

Pave Shenouda III

Den koptiske paven Shenouda III døydde laurdag 17. mars. Han hadde då vore ein markant leiar av den koptisk-ortodokse kyrkja sidan 1971.

Eg opplevde den koptiske paven på ei kveldssamling i Markuskatedralen i Kairo på ein studietur i 2008. Det var ei interessant oppleving. Midt i den opphøgde personfokuseringa, la han vekt på å vera nær folket. Kyrkja var fylt av fleire tusen koptarar, og paven svarte på spørsmål frå salen omtrent som ein norsk konfirmantprest. Dei handla om alt frå ekteskapsrådgjeving til spørsmål om bøn og dogmatiske tema.

Pave Shenouda vil bli huska som ein modig kyrkjeleiar. Den koptiske kyrkja har markert seg som ei positiv kraft i samfunnet i hans tid. Så vidt eg forstår, har Shenouda spesielt markert seg gjennom eit sterkt fokus på undervisning av dei kristne i Egypt og gjennom eit sterkt økumenisk engasjement.

I samband med den koptiske julefeiringa i januar i år, refererte eg (her) til pave Shenouda si julehelsing i ei hardt pressa tid: han la hovudvekta på at me skal vera gode mot kvarandre.

Helsing frå pave Shenouda

Den koptiske kyrkja i Egypt feirer jul i dag, som mange andre ortodokse kristne. Bjørn Olav Hansen har i samband med den koptiske feiringa omsett pave Shenouda III si julehelsing.

Paven i den hardt pressa koptiske kyrkja legg ikkje vekt på den usikre situasjonen koptarane lever under. Han helsar heller med ord om å vera god mot andre!  Les den koptiske paven si helsing her.

(Sjå også Vårt Land sin nettleiarartikkel Gledelig jul! der kommentarane slår fast at koptarane feirer jul i dag 7. januar, jfr også notatet Trettande dag)

Frå Egypt kalla eg son min

Notat til dagens tekst: Matt 2,13-18

Matteusevangeliet fortel at Josef og Maria flykta med barnet Jesus til Egypt.

Denne teksten har alltid vore svært viktig for dei koptiske (egyptiske) kristne. Det betyr mykje for deira identitet at Jesus var i Egypt som barn.

Det er ein vanleg tankegang blant kristne i Egypt at landet gjennom Jesu nærvere blei ein del av Det heilage landet.

Uttrykket Frå Egypt kalla eg son min (Matt 2,15), som evangelisten Matteus har henta frå Hos 11, er naturleg nok eit populært bibelvers i Egypt.

Dei koptiske kristne er den største kristne minoriteten i Midt-Austen. Dei står midt i ei vanskeleg tid og fortener all vår omsorg og forbøn.

Les tidlegare notat her på bloggen:

Helsing frå biskop Thomas

Å forene tilgivelse og rettferdighet er en stor og vanskelig oppgave, men vi er forpliktet på den kjærligheten som aldri svikter.

Det gjer inntrykk når desse orda kjem i ei helsing frå kyrkja i Egypt. Denne søndagen er ein internasjonal solidaritetsdag for kristne som blir forfølgde for trua si. Eg tar med heile helsinga frå biskop Thomas. Han er ein uredd talsmann for forfølgde kristne i den koptiske kyrkja.

Kjære venner

Takk for at dere er med oss i vår vanskelige tid. Vi vandrer gjennom en mørk tunnel av vold. Vi fortviler over død og urettferdighet. Tilgivelsens lys skinner med en smertefull kjærlighet. Å forene tilgivelse og rettferdighet er en stor og vanskelig oppgave, men vi er forpliktet på den kjærligheten som aldri svikter.

Vi er hardt presset fra alle kanter. Vi er presset, men ikke knekket, rådville, men ikke rådløse, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått ut. Vi mister ikke motet og fortsetter å arbeide for rettferdighet. Vi fortsetter å elske og å tilgi, slik at Guds fred kan omslutte alle hjerter.

Vi fortsetter å gi helbredelse og hjelp til de uskyldige ofrene. Og vi fortsetter å be for ofrene, for overgriperne og for en bedre fremtid.

Takk til dere alle for deres kjærlighet, omsorg, ord og handlinger for å forene rettferdighet og tilgivelse.

Biskop Thomas, oktober 2011.  Les meir

Sjå også nettsida International Day of Prayer for the persecuted church.

I Norge er det to organisasjonar som arbeider spesielt med dette:

Ei koptisk forteljing

Dei kristne i Egypt lever i ein vanskeleg situasjon, som resten av folket dei tilhøyrer. Den kristne trua er likevel med og gir dei håp.

Gamle underforteljingar spelar ei viktig rolle i koptisk spiritualitet. Sjå bloggen til Eyvind Skeie, der han i notatet Fjellet som løftet seg gir eit eksempel på ei slik forteljing som kan vera med og gje håp i Egypt, også i vår tid.

Egyptiske kulturskattar i fare

Det viktige Museum of Egyptian Antiquities ligg like ved Tahrir-plassen i Kairo. Eg har vore der. Det var fascinerande å sjå utstillingane over den gamle egyptiske kulturarven.

Det er i desse dagar god grunn til bekymring for kulturskattane som museet har ansvar for. Det har allereie vore innbrot. Og nabobygningar er sette i brann. Det er å håpa at dei som kjempar for fridom og dei som skapar kaos i ly av demonstrasjonane (eg er mest redd dei siste), held seg unna museet med skattar som heile verda har eit forhold til.

Egyptian Museum si nettside er ikkje tilgjengeleg (internett er p.t. stengt i Egypt), men du kan lesa om museet f eks på Wikipedia.

Situasjonen for historiske kulturskattar er uoversiktleg i heile Egypt. Det gjeld ikkje bare på Tahrir-plassen. Bloggen Egyptology News gir oppdatert informasjon.

Bloggen til Zahi Hawass har litt lenger artiklar med relativt optimistisk informasjon. Han sit i ein offisiell posisjon som ansvarleg for forvaltinga av kulturskattane. Eg håper han har rett når han skriv:

I would like the people of the world to know that today all of the Egyptian monuments are safe. All the archaeological sites in Aswan, such as the Temple of Philae, the Unfinished Obelisk, the Island of Kalabsha, the Tombs of the Nomarchs, and Elephantine Island are completely safe. The temples of Edfu and Kom Ombo are also safe. All of the tombs in the Valley of the Kings, Valley of the Queens, Tombs of the Nobles, and the temples of Luxor and Karnak are safe. The temples of Dendera, Abydos, the sites in Akhmim, and all sites in Middle Egypt, such as Tuna el-Gebel, Amarna, and Beni Hasan, are safe. All sites in Alexandria are safe. All the mosques, synagogues, and monasteries are safe; nothing has happened to any of them.

Midt i denne tankegangen må eg jo også ta med dette poenget: Den verkeleg store uroen gjeld sjølvsagt menneska i Egypt. Eg håper at moderate krefter som vil ha fridom (også religionsfridom!) og demokrati blir ståande som vinnarar i det som skjer nå. Men eg er langt frå sikker på at dette blir utfallet.

Dramatikk ved Anafora

Det koptiske senteret Anafora er til vanleg ein fredeleg stad. I helga opplevde også dei som bur og arbeider der, at uroen kom heilt inn på livet.

Det er sjølvsagt dei dramatiske hendingane i Kairo og andre byar som først og fremst får omtale i norske aviser i desse dagar. Det er naturleg, for her skjer det ein viktig kamp for folket sin fridom.

Eg tar likevel med ei lenke til eit oppslag om at uroen laurdag nådde Anafora, fordi eg er opptatt av dette kristne senteret og fordi den koptiske biskop Thomas her kjem til orde og kommenterer utviklinga.

Sjå også tidlegare omtale av Anafora her på bloggen.

Her er eit utdrag frå oppslaget i Vårt Land:

Truga kristen retreat-stad

Då fangane i egyptiske fengsel vart sleppte fri laurdag, vart også den koptiske retreat- og konferansestaden Anafora truga av fangar på rømmen. Frå eit fengsel like ved kom ei gruppe fangar mot Anafora.

– Vi samla det som var av arbeidarar for å vise styrke. Fangane gav opp og vart borte. Heldigvis vart det ikkje vald, og heldigvis vart ingen skadde, seier den koptiske biskopen Thomas til Vårt Land. Anafora som er bygt opp av biskop Thomas, ligg langs hovudvegen mellom Kairo og Alexandria.

Han er fortvilt over at det som starta som demonstrasjonar med krav om fridom i Egypt, med eit slag vart gjort om til anarki og kaos då fengselsportane over heile landet vart opna og fangane kunne rømme.

Les meir

Koptisk frykt etter nyttår

– og ei oppfordring til forbøn for den koptiske kyrkja

Den kristne minoriteten i Egypt lever i frykt. Terroren nyttårsaftan har gjort situasjonen deira enda verre. Den koptiske kyrkja feirar jul 6. januar, og dei kristne er nå svært usikre på korleis feiringa vil bli.

Biskop Thomas, som eg fleire gonger tidlegare har nemnt her på bloggen (her), meiner at dei kristne er sterke og at dei til tross for den vanskelege situasjonen, vil møta fram på gudstenestene i julehøgtida. Han fortel at kyrkjene er beskytta av politi, men at dei kristne likevel er svært usikre på kva som kan skje.

Vårt Land skriv:

Biskop Thomas i den koptiske kirken i Egypt sier mange koptere frykter nye voldsangrep mot kristne i landet under den ortodokse julefeiringen som starter torsdag 6. januar om kvelden.

– Mange er redde for at noe skal skje. Vi ber om at det ikke skjer noe, sier Thomas til Vårt Land på telefon fra sitt bispedømme i ElQussia i det sørlige Egypt.

Rundt alle kirker, også i hans bispedømme, og ved hans retreat- og konferansested Anafora midt mellom Kairo og Aleksandria, er det politi som beskytter etter terroren i Aleksandria nyttårsdag. 21 mennesker ble drept.

Les meir

Det er sjølvsagt flott at det egyptiske politiet vil beskytta dei kristne i landet mot terror. Dei kristne demonstrantane hevdar på si side at politiet sin innsats skulle vore mykje større i denne situasjonen.

Det er likevel viktig å peika på at dette ikkje er ein situasjon som kan løysast med meir politi. Aftenbladet skreiv om dette på leiarplass i går og avslutta slik:

Problemet kan ikkje løysast med politi og militærmakt, men med ein kraftfull innsats for å løysa problema som gjer kristne og andre til syndebukkar. Og det hastar. (Stavanger Aftenblad, papirutgåva 03.01.2011)

I dag har norske kyrkjeleiarar saman gått ut og oppfordra til forbøn for situasjonen i Egypt:

Etter terroraksjonen ved Al Qiddissin-kirken i Alexandria nyttårsaften, der mer enn 20 kirkegjengere mistet livet og mange flere ble hardt skadd, kjenner vi på forferdelse og vantro over det grusomme som har skjedd. Vi oppfordrer alle menigheter i Norge til å be for våre kristne søsken i Egypt som torsdag 6. januar starter sin julefeiring.

Førstkommende søndag vil vi be for de pårørende og familiene til dem som er rammet av denne tragedien. Be også om beskyttelse og trosfrihet for de kristne i Egypt, og om at ekstremister ikke skal få ødelegge for fredelig sameksistens mellom kristne og muslimer.

Les meir

Ung kristen drept i Kairo

Dei koptiske kristne er den største kristne minoriteten i Midt-Austen. Dei er tydeleg til stades i det egyptiske samfunnet. Men dei slit dessverre alvorleg med å bli akseptert og godtatt.

Denne veka blei bygginga av ei kyrkje i Giza stoppa av politiet. I uroen som følgte, blei ein kristen 19-åring drept. Eg likar ikkje denne utviklinga!

Les meir her.

Opplæring i koptisk språk

Koptisk var eit levande daglegspråk blant koptarane (dei kristne i Egypt) i alle høve i perioden ca 200-1100. Språket er framleis levande som eit liturgisk språk i den koptisk-ortodokse kyrkja. Nå viser det seg at det er interesse blant unge koptarar for å læra språket betre så dei kan ha ein vidare bruk av det. Det handlar om røter.

På Anastasia Training Center, grunnlagt av biskop Thomas, får unge egyptiske kristne nå opplæring i koptisk språk og kultur.

Fader Iostos er språklærar på Anastasia. Han fortel:

– Jeg begynner alltid undervisningen med å spørre elevene om hvorfor de ønsker å lære mer om det koptiske språket. Mange svarer at de føler at arabisk ikke er deres eget språk. Siden koptisk er i bruk under gudstjenesten, vil mange lære mer. Dette handler om identitet og røtter. Vi opplever at stadig flere unge koptere ønsker å lære mer om sin egen historie, sier Fader Iostos ivrig. Kurset som pågår mens jeg besøker Anastasia, er for viderekomne. Disse studentene arbeider som frivillige lærere i sine egne kirker i El-Qussia. Den koptiske kirken har en sterk søndagsskolebevegelse, og studentene som er her nå, ønsker å utvikle materiell som kan benyttes i undervisning av barn. (Les meir)

Det er Norsk misjon i øst som skriv om dette på nettsida Sammen for de forfulgte. Artikkelen stod også i ei spesialutgåve av Ropet fra øst som kom i postkassa denne veka.

Anastasia ligg på same området som Anafora, i ørkenen mellom Kairo og Aleksandria. Eg overnatta på Anastasia då eg besøkte Anafora i 2008. Staden var då under oppbygging.

See The Holy Land

Det har dukka opp ei ny nettside med stoff for den som likar å reisa i dei bibelske landskapa. Sjå sida See The Holy Land.

Her er eit utdrag frå «about»-sida:

Welcome to Seetheholyland.net. We hope it will encourage you to go as a pilgrim to this place where three faiths believe God entered into a relationship with the human race.

For our purpose, the Holy Land encompasses the places in the Middle East that are mentioned in the Old and New Testaments. It includes Israel and the Palestinian Territories, western Jordan, the Sinai Peninsula in Egypt and southern Syria.

(…)

Seetheholyland.net looks at the sacred sites from a Christian perspective but with respect for the beliefs and traditions of all faiths. In the interests of modern Christian pilgrims, the focus is mainly on sites of the New Testament.

We seek to be factual rather than pious. We aim to present well-researched articles written in a down-to-earth style that avoids the hype and — to coin a word — sanctimentality that descriptions of holy places sometimes employ.

(via BiblePlaces Blog)

Anafora

Anafora. Foto: Arne Berge 2008

Eg veit ikkje om eg helst skal kalla Anafora eit kloster eller ein retreat- stad. Begge ord blir brukt om senteret.

Uansett: Det er ein flott stad å koma!

Anafora er bygd opp av den koptiske biskop Thomas. Staden ligg som ein oase ute i ørkenen mellom Kairo og Alexandria. Her har biskopen ønskt å skapa ein møtestad mellom austleg og vestleg kristendom. Samtidig ein stad som kan vera med å gje identitet til koptiske kristne:

– Det er mitt brennende ønske at kopterne skal oppdage seg selv, sine røtter og sin rike historie. I det egyptiske storsamfunnet er denne historien dels skjult eller, enda verre, ignorert. En to tusen år lang kristen historie blir på mange måter usynliggjort og marginalisert. Den offisielle historiefremstillingen belyser den faraoniske tid, men så går man ofte rett over på de islamsk-arabiske erobringer. Den koptisk-kristne tilstedeværelse behandles som en historisk parentes.

Les heile artikkelen En røst som roper i ørkenen.

Theophilus» openberring

Forteljingane om Jesu barndom handlar ikkje bare om fødselen i Betlehem. Det nye testamentet fortel også at Maria og Josef måtte flykta med barnet sitt frå kong Herodes sitt terrorregime (Matt 2,13-22). Flukta gjekk til Egypt, som for ein periode blei tilfluktsstad for den heilage familien. Blant dei koptiske (= egyptiske) kristne i dag er det framleis ein sterk tradisjon som tar utgangspunkt i denne bibelteksten. Dei er stolte av at Jesus kom til deira land og søkte tilflukt der. Eg har tidlegare skrive om dette i notatet Flukta til Egypt.

Det gamle koptiske skriftet Theophilus´ openberring (The Vision of Theophilus) er viktig i denne tradisjonen. Dette er ein homilie, ei preike, som blir knytt til patriarken Theophilus av Alexandria (384-412). Homilien skildrar ei openberring der Jomfru Maria gjev detaljert informasjon om flukta til Egypt. Ho skal ha vist seg for patriarken ein gong han var gjest på klosteret Dayr al-Muharraq, som ligg i Øvre Egypt på staden der den heilage familien, i følgje tradisjonen, oppheldt seg lengst og der dei mottok meldinga om at kong Herodes var død.

Det følgjande utdraget frå Theophilus´ openberring gir eit inntrykk av skriftet. I denne delen av homilien får me høyra Jomfru Maria si eiga skildring av flukta:

We reached afterwards a town called Eshmunain. When we approached the first gate through which we wished to enter the town, we found images of horses on all the four corners of the gate, looking towards the town. In that very hour they fell and were broken up. My beloved Son spoke to them and said to them: «You shall be a sign to this town and to its inhabitants for ever and ever.» And in that hour they became as He said.

Further, there was in that place a tree which worshipped below the traces of the steps of my Son, and cried saying: «Blessed be your coming, O Lord Jesus Christ, the true Son of God.» And my beloved Son spoke to it and said: «Let no worm be found in you for ever, but be you a remembrance to all of my entry today into this town.» And He touched it. It is the tree called Mukantah,  and it shall stand for ever. From it we entered the market of the town of Eshmunain and we saw that all its adults and children were amazed at my beloved Son and admired the glory which was dwelling in Him, and they spoke and said: «We have never met with another child like this.»

Vestlege forskarar meiner at Theophilus´ openberring er ein yngre homilie som er tillagt patriarken Theophilus ein gong i perioden mellom det 8. og det 12. hundreåret. Den koptiske kyrkja held derimot fast på at homilien kan førast tilbake til patriarken. Pave Shenouda III skreiv i samband med jubileet i år 2000:

The tortuous trails the followed in their passage across Sinai, and their subsequent travels within Egypt, are chronicled by Pope Theophilus, 23rd Patriarch of Alexandria (384-412 AD). He testifies, in his celebrated annals, that on the eve on the 6th of Hator (the Coptic month corresponding roughly with November), after long prayer, the Holy Virgin revealed herself to him and, after relating the details of the Holy Family’s jouney to, and from Egypt, instructed him to record what he had seen and heard.

It is a source which no Christian believer would question.

Draumar og openberringar har stor vekt i den koptisk kyrkja. Det at reiseruta er blitt kjent gjennom ei slik openberring, gjer at tradisjonen i koptisk tankegang truleg er mykje sikrare enn om ein måtte stola på munnleg overlevering frå dei som først møtte den heilage familien under flukta.

I følgje koptisk tankegang følgde den heilage familien ei fluktrute som hadde samanheng med kvar det var jødisk busetnad i det første hundreåret. Dei søkte altså tilflukt hos sine eigne. Dette til tross for at jødar ikkje har nokon sentral plass i tradisjonsstoffet, bortset frå at den eine av to røvar som ved fleire høve plaga familien, var jøde (!).

Ei historisk tilnærming til tradisjonen gjer det meir naturleg å tenkja at lokaliseringa av dei ulike stadane på reiseruta har vakse fram med utgangspunkt i stadar med kristen busetnad i tida då tradisjonen festna seg i koptisk kyrkjeliv.  Dei stadane som har vore knytt til den heilage familie si reiserute under flukta, har truleg vore stadar som har vore sentrale for dei koptiske kristne og som det har vore viktig å festa til tradisjonen om Jesu opphald i landet. Daterer me homilien til ca år 1000, er det naturleg å tenkja at skriftet gjenspeglar kva som var viktige stadar for den kristne befolkninga på denne tida. Dette kan også forklara det at skriftet ikkje legg reiseruta innom Alexandria, som var eit viktig jødisk sentrum i tida då Jesus blei født, men som ikkje hadde nokon kristen tyding omkring år 1000.

(Relatert stoff: Eyvind Skeie arbeider for tida med eit bokprosjekt som tar utgangspunkt i den koptiske tradisjonen om flukta til Egypt. Han skriv om dette i artikkelen Jul og påske i ett i Ropet fra øst 7/2009.)

Oliventre frå 2500 f.Kr.

Oliventre kan bli svært gamle. Og desse trea har vakse i landskapet rundt Middelhavet svært lenge. Men kor langt tilbake kan ein følgja desse trea?

Egyptiske forskarar meiner dei nå har funne indisium på at oliventreet var kjent i Egypt ca 2500 f.Kr.! Men dei er usikre på om trea i så fall hadde vakse der eller om treverket var importert.

Researchers at Ancient Egypt Research Associates, Inc., the premier non-profit organization conducting original archaeological research and educational programs in Egypt, have discovered new evidence suggesting that olive wood was present in ancient Egypt as early as 2551- 2523 BCE, between 500 to 700 years before previously believed, a find that may provide new insights into the life of the pyramid builders.

The discovery, made by AERA charcoal analyst Rainer Gerisch, suggests that olive wood was at least present, if not grown, in Egypt as early as the time of Pharaoh Menkaure (about 2551-2523 BCE), builder of the third Giza pyramid. Until now, the earliest known traces of olive were fruit pits found in 12th Dynasty deposits at Memphis. Even then, there are almost no other archaeological finds of olive until the 18th Dynasty (about 1569-1081 BCE).

The first definitive evidence that Egyptians were growing olives dates from the Graeco-Roman era (305 BCE-337 CE). With AERA’s new evidence, scientists can now conclude that the olive wood is genuinely part of the Old Kingdom settlement remains, dating at least 500 years earlier than any other known specimens in Egypt.

(Les meir)

(via BAR)

Jødisk kultur i dagens Egypt

Det er ikkje ofte eg høyrer noko om jødar og jødisk kulturhistorie i dagens Egypt. Det er derfor interessant å lesa koss leiaren for arbeidet med å ta vare på historiske skattar i landet, denne veka har svara på anklagar om manglande oppfølging av viktige jødiske synagogar og kulturminne. Han har, ikkje uventa, eit behov for å framstilla den egyptiske staten som ansvarleg og rettferdig i forhold til religiøse minoritetar. Han uttaler blant anna:

The undisputable truth is that all Jewish historical monuments, including synagogues and historical sites are part of Egypt’s larger history.

Dette lyder jo bra, dersom det følgt opp. Men det eg har høyrt om tilsvarande saker i kristen samanheng, gjennom kontakt med egyptiske kristne, gjer meg nok noko skeptisk!

Her er eit større utdrag av artikkelen:

On account my of position [as head of the Egyptian Supreme Council of Antiquities], I had no choice but to visit the Maimonides synagogue with members of the press and news reporters in order to show the reality of what was taking place inside the synagogue. We reached Bab al-Nasr [Gate of Victory] in Cairo…everybody rode through the narrow alleyways of the slums in electric buggies until we reached the Jewish Quarter. This is the area where Jewish Egyptian families lived prior to 1960. There are still around 120 Egyptian Jews living in Cairo, they are looked after by a special Jewish association headed by Mrs. Carmen. Mrs. Carmen worked in the garment industry, and lives amongst Egyptians – both Muslim and Christian – without suffering any religious prejudice. Moreover, many Jewish women in Egypt are married to Muslim men.

The undisputable truth is that all Jewish historical monuments, including synagogues and historical sites are part of Egypt’s larger history. Any attempt to destroy or abuse this heritage would be nothing more than an attempt to remove part of Egypt’s history. Any country which attempts to forget or ignore its own history is committing a crime against its future generations, and will unmistakably face a number of historical problems that cannot be solved other than by reviving the history that has deliberately been excluded.

Egyptian antiquities, whether they are Islamic, Coptic, or Jewish, suffered equally from the impact of the 1992 earthquake that left a number of ancient mosques, churches and synagogues in an architectural state of disrepair. (Les meir)

(via PaleoJudaica)

Pseudo-Matteus

Eg studerer framleis i ledige stunder den koptiske tradisjonen om flukta til Egypt. I den samanhengen har eg i dag sett på forteljingane i Pseudo-Matteus» evangelium eller Matteus» barndomsevangelium. Dette er eit apokryft evangelium av usikkert opphav. Skriftet sjølv gir seg ut for å vera skrive av evangelisten Matteus på hebraisk og omsett til latin av Hieronymus (347-420).

Barndomsevangelia er “fromme” forteljingar om Jesu oppvekst, forteljingar som var svært populære i oldkyrkja. Eg har tidlegare skrive litt om andre barndomsevangelium her.

I dag fann eg altså fram til Pseudo-Matteus fordi ein relativt stor del av skriftet (kap 17-25) handlar om flukta til Egypt.

Her er ei av forteljingane, frå Pseudo-Matteus 18:

And having come to a certain cave, and wishing to rest in it, the blessed Mary dismounted from her beast, and sat down with the child Jesus in her bosom. And there were with Joseph three boys, and with Mary a girl, going on the journey along with them. And, lo, suddenly there came forth from the cave many dragons; and when the children saw them, they cried out in great terror. Then Jesus went down from the bosom of His mother, and stood on His feet before the dragons; and they adored Jesus, and thereafter retired. Then was fulfilled that which was said by David the prophet, saying: Praise the Lord from the earth, you dragons; ye dragons, and all you deeps. And the young child Jesus, walking before them, commanded them to hurt no man. But Mary and Joseph were very much afraid lest the child should be hurt by the dragons. And Jesus said to them: Do not be afraid, and do not consider me to be a little child; for I am and always have been perfect; and all the beasts of the forest must needs be tame before me.

Elles er det Pseudo-Matteus som første gong nemner at det var ein okse og eit esel til stades ved Jesu fødsel! For oss som kjenner julesangen Et barn er født i Betlehem, er dette så naturleg at me neppe tenkjer over at dette ikkje er nemnt i juleevangeliet i Lukas 2. Her er det aktuelle avsnittet i Pseudo-Matteus 14:

And on the third day after the birth of our Lord Jesus Christ, the most blessed Mary went forth out of the cave, and entering a stable, placed the child in the stall, and the ox and the ass adored Him. Then was fulfilled that which was said by Isaiah the prophet, saying: The ox knows his owner, and the ass his master’s crib. (Isaiah 1:3) The very animals, therefore, the ox and the ass, having Him in their midst, incessantly adored Him. Then was fulfilled that which was said by Abacuc the prophet, saying: Between two animals you are made manifest. In the same place Joseph remained with Mary three days.

Heile teksten til Pseudo-Matteus finn du blant anna på den katolske sida New Advent. Wikipedia har ein artikkel om skriftet her.

10 på topp, bibelsk arkeologi

BARBiblical Archaeology Review framhever i jubileumsnummeret sitt (2009) ti viktige funn innan bibelsk arkeologi frå dei siste åra.

Slike lister vil sjølvsagt alltid kunne diskuterast. Er f. eks. Nag Hammadi-biblioteket verkeleg viktigare enn Dødehavsrullane? Slik undrar Jim Davila på PaleoJudaica og klør seg i hovudet. Og det med god grunn. Men trass i slike motførestellingar er lista sjølvsagt interessant for den som følgjer med på fagfeltet.

Her er lista. Artikkelen i BAR skildrar alle ti funna.

  1. Ashkelon’s Arched Gate (Sør-Israel)
  2. Stepped Stone Structure (Jerusalem)
  3. «Ain Dara Temple (Nord-Syria)
  4. Tel Dan («David») Stela (Nord-Israel)
  5. Yahweh and His Asherah (Austre Sinai)
  6. Babylonian Siege Tower and Arrowheads (Jerusalem)
  7. St. Peter’s House (Kapernaum)
  8. The Siloam Pool in Jesus» Time (Jerusalem)
  9. Mona Lisa of the Galilee (Sepphoris)
  10. The Nag Hammadi Library (Øvre Egypt)

Mine favorittar blant desse er to stadar som er direkte knytt til forteljingane om Jesu liv; Peters hus i Kapernaum og Siloadammen i Jerusalem.

Biskop Thomas frå Egypt

Biskop Thomas, foto ved NMIOEg møtte den koptisk-ortodokse biskop Thomas då eg var på studietur til Egypt i fjor. Han var ein utruleg spennande mann som eg fekk stor respekt for. Då eg kom heim, skreiv eg slik her på bloggen:

Det er eigentleg dei mange møta med ulike kyrkjeleiarar som betyr mest for meg når eg nå ser tilbake på turen. Det gjorde eit sterkt inntrykk å møta menneske med engasjement og innsikt i den kristne trua. Skal eg trekkja fram ein enkelt person framfor andre, er eg ikkje i tvil. Då vil eg nemna biskop Thomas som me traff på retreatsenteret Anafora ute i ørkenen mellom Kairo og Alexandria. Me budde der det siste døgnet. Biskopen representerer den koptiske kyrkja på ein heilt spesiell måte. Han har karismatisk utstråling, stor åndeleg innsikt og pedagogisk teft.       (Les meir)

Biskop Thomas kjem hit til Rogaland i perioden 8.-13. september 2009.  Eg vil anbefala lesarar som bur her i distriktet, å koma på ei eller fleire av samlingane der han skal delta. Tysdag 8. september kl 19.30 kan du møta han på kulturkveld i Bryne kyrkje. Dei andre kveldane den veka deltar han på tilsvarande samlingar i andre kyrkjer i distriktet.

Les om besøket (og sjå heile programmet) på Stavanger bispedømme si heimeside, der han blir omtalt som «en sterk og visjonær kirkeleder for den koptisk-kristne befolkningen i Egypt»:

På fire Egypt-kvelder vil biskop Thomas dele sine tanker om hva det vil si å følge Jesus Kristus og fortelle om situasjonen i Egypt.

Biskopen ble først utdannet som veterinær og senere psykolog, men ble munk i 1983 og presteviet i 1987. Året etter, 31 år gammel, ble han vigslet til biskop for El-Qussia og Mair i øvre Egypt. Under stor personlig risiko har han gjennom disse årene kjempet for religionsfrihet og menneskerettighetene i sitt hjemland. (Les meir)

Påskehelsing frå Egypt

etscDei ortodokse og dei koptiske kristne feirar påske denne helga, – ei veke etter vår vestlege påskefeiring.

Dei protestantiske kristne i Egypt følgjer den koptiske kalenderen. Derfor passar det i dag godt å formidla vidare denne påskehelsinga frå Det evangeliske teologiske seminaret i Kairo:

Dear friends of ETSC,

We hope you enjoy the attached Easter greetings from our president, Dr. Atef Gendy. Easter is celebrated in Egypt on the 19th of April this year, so please keep us all in your prayers that day. He is risen, indeed!

While he hung on the cross …
… some thought him to be a criminal paying the price of the mistakes he committed. Others believed that he was a political rebel punished for challenging Caesar’s authority. Some held that his blasphemy against the Law of Moses was the reason for his crucifixion.

Nevertheless, his rising from the death the third day opened our eyes to understand that he was none other than the very God who humbled himself, taking the form of a human. He was indeed bearing our grief and carrying our sorrows. His wounds and bruises were nothing but the price of our transgression and inequity.

Happy Easter dear friends. May we all be blessed as we renew the meaning of Jesus» death and resurrection on our behalf!

Atef Gendy (Ph.D)
ETSC President

Den heilage salven

Eg har tidlegare skrive om den heilage familie si flukt til Egypt. I kveld oppdaga eg ein artikkel av Eyvind Skeie på Norsk Misjon i Øst si nettside. Her skriv han om ein av dei mange legendene som blir fortalt om denne flukta:

Fortellingen om hvordan den hellige familie flykter til Egypt er helt grunnleggende for de kristne i Egypt. Det er ikke bare fordi Egypt var Jesu barndomsland, men også fordi flukten er et så viktig motiv for de egyptiske kristne. Flukt, farer og forfølgelse har vært deres daglige brød i mange hundre år.

Det finnes en rik tradisjon av fortellinger om hvordan Gud bevarer sine under flukten, slik Gud også gjorde med den hellige familie. En av disse fortellingene skal jeg arbeide med i løpet av neste år, i nært samarbeid med Mamma Maggie og hennes stab. Ung Kirkesang i Norge er også med.

Det handler om de to landeveisrøverne Dismas og Gestas, som … (les meir)

Trettande dag

Det er den trettande dag (6. januar) i julehøgtida; dei heilage tre kongars dag eller epifania. I delar av den ortodokse kyrkja er det nå dei feirar jul, mens mange her heime alt har avslutta julefeiringa si. Heime hos meg pleier me ha julepynten framme ei veke til (altså omtrent til 20. dag i jula).

– Vi må helt tilbake til 1700-tallet for å finne Hellig tre kongers dag som helligdag i Norge. Den gangen var det i pietismens og opplysningstidens ånd en gjennomgang av antallet høytidsdager. Man mente at det var for mange festdager. Da forsvant blant annet alle 3. dagene, og Hellig tre kongersdagen, forteller førsteamanuensis Jan Schumacher ved Menighetsfakultetet. (les meir)

Oppdatering 7. januar: Eg nemnte i går at dei ortodokse feirar jul nå. Eg tenkte ikkje då på at dette også gjeld dei kristne i Egypt. Det blei eg minna på då eg kom på jobb i dag, og møtte min egyptiske kollega som ønskte meg God jul! Han fortel at det først og fremst er i dag, altså juledagen, dei feirar i heimlandet hans. Det som overraska meg med dette, er at det ikkje bare er dei koptiske kristne i Egypt som har julehøgtid nå, – han er nemleg protestantisk kristen.

Oppdatering 11. januar: I dag fekk eg spurt min egyptiske kollega om koss det kunne ha seg at han feira jul etter koptisk kalender. Det viser seg at alle protestantiske kristne i Egypt feirar jul 6.-7. januar. Dei protestantiske kyrkjene har røter tilbake til misjon på 1800-talet, og protestantane førte vidare julefeiringa frå den koptiske kyrkja som dei kom frå.

Flukta til Egypt

Bibelforteljinga om Den heilage familie (Maria og Josef med barnet Jesus) si flukt til Egypt, har blitt ny og levande for meg i 2008. Eg  var med på ein studietur til Kairo for snart eit år sidan og opplevde då kor mykje denne teksten faktisk betyr for egyptiske kristne i dag.

For oss kan denne teksten vera ei påminning om at forteljingane om Jesu barndom ikkje bare handlar om eit barn i ei krubbe, men også om ei dramatisk flukt.

Her er dei aktuelle versa i Matteus-evangeliet:

Då dei var farne, synte Herrens engel seg for Josef i ein draum og sa: «Stå opp, ta barnet og mora med deg og røm til Egypt, og bli der til eg seier frå! For Herodes kjem til å leita etter barnet og vil drepa det.» Han stod opp, tok barnet og mora og drog til Egypt same natta. Der vart han verande til Herodes døydde. Slik skulle det oppfyllast, det Herren har tala gjennom profeten: Frå Egypt kalla eg son min.

(…)

Etter at Herodes var død, synte Herrens engel seg i ein draum for Josef i Egypt og sa: «Stå opp, ta barnet og mora og dra til Israelslandet! For no er dei døde, dei som ville ta livet av barnet.» Då stod han opp, tok barnet og mora og fór til Israelslandet. Men då han fekk høyra at Arkelaos hadde vorte konge i Judea etter Herodes, far sin, torde han ikkje fara dit. Han vart varsla i ein draum og fór til Galilea. Då han kom dit, busette han seg i ein by som heiter Nasaret. Slik skulle det oppfyllast, det som er tala gjennom profetane, at han skulle kallast nasarear. (Matt 2,13-15 og 19-23)

Teksten seier ikkje noko om kor lenge den heilage familie var i Egypt, heller ikkje noko om kvar i Egypt dei søkte tilflukt. Men her har det vakse fram ein rik tradisjon blant egyptiske kristne. Tradisjonen fortel at dei var i Egypt i tre år og seks månadar, vidare at dei reiste rundt i Nildeltaet og opp til Øvre Egypt. Delar av turen gjekk i båt på Nilen. Det finst mange forteljingar om underfulle ting som skjedde på reisa deira rundt i landet. Desse forteljingane blir knytt til spesielle stadar, som dermed har blitt heilage og utgangspunkt for pilegrimstradisjonar.

old-cairo1Biletet viser eit skilt ved nedgangen til Abu Serga (St. Sergiuskyrkja) i Koptisk Kairo. Under altaret i denne kyrkja er det ei krypt der den heilage familie i følgje tradisjonen budde ein periode.

Tilbake til bibelteksten frå Matteusevangeliet. Professor Stephen J. Davis ved det evangeliske teologiske seminaret i Kairo peiker på to viktige observasjonar i denne teksten:

  • Forteljinga om flukta er nøye knytt til evangelisten sin bruk av GT. Flukta og tilbakereisa blir forstått som ei oppfylling av profetiar frå GT. Nøkkelteksten er sitatet frå Hos 11,1:  Frå Egypt kalla eg son min. I den opphavlege konteksten hos profeten, er dette ei utsegn om exodus, utferda frå Egypt under Moses. Men evangelisten nytolkar teksten, og let den vera ein profeti om at Jesus, Guds Son, måtte flykta til Egypt og koma tilbake derifrå.
  • Forteljinga om flukta legg vidare stor vekt på geografi. Matt 2 er fylt av geografiske namn: Betlehem, Egypt, Israelslandet, Galilea og Nasaret. Kapittelet tar oss med på ei reise til kjente geografiske stadar. Egypt får eit viktig fokus knytt til den gamaltestamentlege tradisjonen om at landet både var ein stad for eksil og for tilflukt.

Me kan også ta med oss ei bøn, skriven av den danske presten Holger Lissner med utgangspunkt i bibelteksten om flukta til Egypt:

Herre Jesus Kristus! Vi takker deg for at du ikke forble i din himmelske urørlighet, men gikk inn i vår sårbarhet og kom oss til hjelp i vår angst og smerte. Vær hos oss når vi trues av mørke makter og ikke vet hvor vi skal flykte hen. Vis oss at for deg er natten klar som dagen, og at du har veier der vi ingen sti kan se. Herre, du er vårt håp. For deg er alt mulig, du som er ett med din himmelske Far i kraft og ånd fra evighet og til evighet. (frå Svein Ellingsen: Og lyset skinner i mørket. Juletiden dag for dag)

Oppdatering: Les meir om kjeldene til kunnskap om flukta i notatet Theophilus» openberring.

Gamalt egyptisk grensefort

Bibelen fortel om ein del kontakt mellom Israel og Egypt, både i fredelege og urolege tider. Bortsett frå Israelsfolket si vandring i ørkenen under leiing av Moses, gjekk nok denne trafikken langs hovudvegen aust/vest i dette området.

National Geographic fortel nå om funnet av det store egyptiske fortet Tharo langs denne vegen, nær grensebyen Rafah. Her har både handelskaravanar og krigarar passert i gamal tid. Sjå artikkelen Giant Fortress’s Remains Found in Egypt.

Mine interesser tilseier at eg også må ta med at Jesus, ifølgje Matteusevangeliet, truleg har passert her som barn. Matteus fortel (Matt 2,13 ff) at Maria og Josef flykta til Egypt etter Jesu fødsel. Bibelforteljinga er kortfatta og seier ikkje noko konkret om reiseruta. Men det skal godt gjerast om dei har kome nokon annan veg inn i Egypt.

Og når dette først er trekt inn, tar eg sjølvsagt også med den koptiske tradisjonen om den heilage familien si reise i Egypt. Eg syns denne tradisjonen er interessant og samla meg ein del stoff om dette på studieturen i Egypt tidlegare i år. Her blir reiseruta skildra med stor overtyding; grensepasseringa inn i landet er til og med datofesta! Kyrkja feirar ein årleg fest på Bashans 24 (1. juni?) til minne om at Jesus passerte grensa til Egypt på denne dagen. Her er ei koptisk lovprising til festen:

Be glad and rejoice, O Egypt, and her sons and all her borders, for there hath come to Thee the Lover of man, He Who is before all the ages.

Interesse for den koptiske kyrkja

Studieturen til Egypt opna ei ny verd for meg. Landet har ei spesiell og lang kulturhistorie, og det er utruleg mykje interessant stoff å gripa fatt i. Det har eg sjølvsagt visst lenge, utan å ha særleg kunnskap ut over det eg ein gong lærte på gymnaset. Derfor var det kjekt å få eit fornya og meir direkte forhold til denne kulturhistoria gjennom å sjå og oppleva i alle høve litt av det landet har å by på.

Det som verkeleg var nytt for meg, var livet i den koptiske kyrkja, både i historisk og dagsaktuelt perspektiv. Dermed har eg fått enda ei interesse, enda nokre fleire bøker og enda eit tema som truleg vil få plass på bloggen i tida framover.

Ja, eg hadde sjølvsagt med meg ein del bøker heim. Eg har funne fram to av dei i kveld, begge gjevne ut av Gawdat Gabra, tidlegare
direktør på det koptiske museet i Cairo:

Den siste av dei er ei stor praktbok, gjeven ut i samband med år
2000-jubileet. Den handlar om den egyptiske tradisjonen som byggjer på bibelforteljinga om flukta til Egypt då
kong Herodes ville drepa ein eventuell utfordrar til
kongekrona (Matt 2,13-15). Eit fascinerande tema, som eg vil koma tilbake til.

Når eg sit her i kveld og tenkjer desse tankane, er det fordi eg nettopp har lese ein artikkel i Al-Ahram Weekly Online med referat frå ein konferanse om koptisk klosterliv i Øvre Egypt. For eit halvt år sidan hadde eg aldri kome på å lesa noko slikt. Men nå har eg altså lese dette, og faktisk funne ting som eg fann interessant! Gawdat Gabra er elles nemnt i artikkelen, men då fordi han ikkje var til stades (og var savna).

Her er nokre utdrag frå artikkelen:

The spirit of monasticism in Upper Egypt

The recent Coptic convention at Naqada drew scholars from all over the
world. The symposium, organised by the Saint Mark Foundation for Coptic
Studies, took place in the church of the Archangel Michael from 6 to 11
February. Its aim was to draw attention to the rich heritage of one of
the lesser-known monastic sites in Upper Egypt; to present an overview
of the current state of research, conservation and restoration in the
Naqada and Qus (Coptos) region; to increase general knowledge of the
area; and to activate concern for conserving and preserving its
Christian heritage. Bishop Beiman gave the opening address in the grand
new hall of the monastery. Attending were Magdi Ayoub, the governor of
Qena, who said a word about the specialised gathering being a part of a
wider culture and identity which spanned the ages, along with VIPs,
participants, guests, the press, and a large number of residents of
Naqada and Qena anxious to witness such an important event taking place
at a site which is not on the regular tourist map and, until relatively
recently, not easily accessible by road.

Entitled «Christianity and Monasticism in Upper Egypt», this was the
fourth in the series of Coptic symposia organised by Fawzi Estafanous
to take place in a monastic setting. Although the smallest of the four
such gatherings to date, it was lacking neither in spirit nor in the
quality and diversity of the papers presented. As for the location, it
was with surprise and pleasure that participants and guests found what
could best be described as «five-star facilities». A great deal of
effort had clearly gone into preparing the monastery for its
distinguished guests, and as a possible venue for future conferences.

The symposium brought together a group of highly professional and
gifted individuals who presented lectures on subjects of their
expertise concerning the Christian heritage of the large area that lies
to the south of the River Nile, where it describes a great
semi-circular loop towards the west at Qena before resuming it’s flow
northward at Nag Hammadi. To the north of this diversion (that is to
say on the east bank of the Nile), is Faw Qibli (Pbow), where St
Pachomius, the founder of cenobitic monasticism, began his life as a
Christian. Beyond rises Gabal Al-Tarif, the lofty mountain range
studded with caves and rock-tombs that were occupied by early hermits,
and where the Gnostic codices were found. Naqada itself is directly
opposite Qus (Coptos).

(…)

On the question of comprehensive documentation, and in view of the
revival of interest in Coptic churches and monasteries since the 1970s,
it was heartening to learn of the multi- media database being developed
by Howard Middleton-Jones. This is designed to produce an interactive
catalogue of all sites, all over Egypt–whether restored, undergoing
excavation, or in various stages of restoration, as well as those that
have never been documented at all. A large number of monasteries,
especially in desert areas such as Naqada, are little known, and some
are in ruinous condition. Clearly there is a need to develop a system
of Coptic sites, whereby information can easily be accessed, alongside
interactive visual multi-media documentation, in an effort to improve
and enhance Coptic research.

This is a major ongoing project, and full text and bibliographical
references will be progressively added along with a complete
photographic survey of each site. «It will include film footage, aerial
and satellite imagery, excavation reports and audio interviews where
available,» said Middleton-Jones. «The end result will be an important
tool for retrieval of archaeological records, for Coptic research in
general, and it will help encourage the survival and spirit of the
Coptic culture–and hopefully enliven new ideas and interest in the
future of Coptology.»

(…)

No seminar on Coptic studies should fail to refer to martyrs, and His
Grace Bishop Martyros of Naqada delivered a paper entitled «The Martyrs
of Esna». This is the site of the Monastery of the
Three-Thousand-Six-Hundred-Martyrs who died for their faith in the time
of Emperor Diocletian. His brutal attack on Christians, His Grace
pointed out, was the tenth in a long chain of persecutions under his
predecessors. In order to establish control of the country, Diocletian
divided Egypt into three regions: Alexandria and the western Delta; the
eastern Delta; and the Thebaid. Irianus governed the latter area from
his headquarters at what is now known as Sheikh Abadah village, and
from there he extended his control in Upper Egypt as far south as the
border with Nubia. Diocletian was so ferocious, said His Grace, that
any region he invaded was abandoned by its inhabitants, either because
they received the crown of martyrdom, or because they fled to the
mountains. A few years ago, while digging in the monastery at Esna,
bodies of martyrs were discovered piled one upon the other, but a study
of the relics has yet to be carried out.

(…)

We missed you at the symposium Gawdat Gabra, and look forward to seeing
you at the International Conference on Coptic Studies slated to take
place in Cairo next September. It is expected to be a bumper event,
coinciding with the foundation of the Coptic Museum by Morcos Samaika
in 1908.

(via PaleoJudaica)

 

Frå Egypts kristenliv

Biskop Thomas, som eg traff då eg var i Egypt i januar, er nå i Norge. Han har hatt foredrag på MF:

– Hvis en egypter kommer til meg og sier han ønsker å bli døpt, ville
jeg tidligere råde ham til å reise ut av landet. Til vesten. Men nå vil
jeg gi råd om å bli. Det er ingen løsning å rømme Egypt. De kristne må
leve i skjul, men hvis de ikke er i fare kan de være vitner for
Kristus, sier den koptiske biskopen og Norges-vennen.

(…)

Han understreket at som kristne er det ikke det samme hvordan man møter motstanden:

– Vi snur det andre kinnet til. Samtidig må vi kunne stå opp for vår
rett. Men vi gjør det med kjærlighet, ikke med hat, sier biskopen. (Les meir)

Turen til Egypt

Eg har i dag (21.01.2008) sett gjennom bileta mine frå studieturen til Egypt. Eg sit igjen med mange gode minne og nokre gode bilete. Eg vil nå prøva å gje ei oversikt over noko av det eg har opplevd.

Turen 1Programmet dei første dagane var knytt til det gamle Egypt. Og her kjem verkeleg ordet gamal til sin fulle rett. Det dreier seg om 5000 års kulturhistorie! Her er ei slik mengde med arkeologiske utgravingar at det i denne samanhengen sjølvsagt bare blei snakk om ei innføring i stoffet.

Dette er historie eg har høyrt om sidan eg var liten, og det var rett og slett ei utruleg flott oppleving å koma dit og få sjå nokre av funna og bygningane.  Me besøkte gamle graver med fantastiske relieff frå dagleglivet, imponerande pyramidar i Sakkara og Giza og sjølvsagt den spesielle Sfinxen (biletet). Dessutan hadde me omvisning på det egyptiske museet med vekt på funna frå Tut-ankh-Amon si grav.

Turen 2Dei neste dagane var knytt til det muslimske Egypt. Kairo er byen med 1000 moskear og med ein svært sentral posisjon i den islamske verda i dag. Gjennom forelesingar, byvandringar og moskebesøk lærte me om den muslimske historia i Egypt, om muslimsk arkitektur og om ulike mosketypar. Biletet er frå Sultan Hasan-moskeen.

Dessutan møtte me dagens islam f eks gjennom besøk og samtale i Al-Azharmoskeen som blir rekna som det viktigaste teologiske senteret for sunnimuslimane. Ei oppvisning med intens sufidans stod forresten også på programmet!

Hovudinnhaldet i turen var likevel å bli kjent med det kristne Egypt. Det er ca 10 % kristne i landet. Dei fleste høyrer til den koptisk-ortodokse kyrkja (koptisk = egyptisk), mens ein mindre del høyrer til forskjellige katolske eller evangeliske kyrkjesamfunn.

Turen 3Dette blei verkeleg eit inspirerande møte med eit livskraftig kyrkjeliv, både i historisk og dagsaktuelt perspektiv. Det historiske blei ivaretatt gjennom besøk i fleire gamle kyrkjer og stadar med stor tyding for den lokale kristne tradisjonen. Dei som kjenner meg, veit at eg syns dette er svært interessant. Biletet viser fasaden i Mu’allaqa-kyrkja, kanskje den viktigaste av dei historiske kyrkjene i Kairo.

Me fekk også eit glimt inn i noko som gjorde uutsletteleg inntrykk; livet i Søppelbyen der fattige menneske bokstavleg talt lever og arbeider i søppelet. Mange av desse er kristne, og me fekk høyra om arbeidet som blir drive for dette folket i dei spesielle Holekyrkjene i området.

På flyet heim sat eg og tenkte på det eg hadde høyrt om søndagsskulerørsla som gjennom det 20. hundreåret har fornya den koptiske kyrkja radikalt. Plutseleg såg eg ein inspirerande parallell til vår trusopplæringsreform! Søndagsskulane deira har verkeleg nådd ut til breidda av den kristne befolkninga, i alle aldrar. I dag sit det barn av søndagsskulen i alle dei leiande stillingane i kyrkja. Og sjølv om dei er svartkledde og gamle, er dei framleis opptatt av barn og unge sin plass i kyrkjelivet! Ein biskop me besøkte, biskop Youannes, sa det slik: «Ei kyrkje utan ungdom er ei kyrkje utan håp. Ein ungdom utan kyrkje er ein ungdom utan håp.»

Det er eigentleg dei mange møta med ulike kyrkjeleiarar som betyr mest for meg når eg nå ser tilbake på turen.  Det gjorde eit sterkt inntrykk å møta menneske med engasjement og innsikt i den kristne trua. Skal eg trekkja fram ein enkelt person framfor andre, er eg ikkje i tvil. Då vil eg nemna biskop Thomas som me traff på retreatsenteret Anafora ute i ørkenen mellom Kairo og Alexandria. Me budde der det siste døgnet. Biskopen representerer den koptiske kyrkja på ein heilt spesiell måte. Han har karismatisk utstråling, stor åndeleg innsikt og pedagogisk teft. Me får besøk av han i Stavanger bispedøme i september 2008. Det gleder eg meg til.

Oppdatering: Interessa for Egypt etter denne studieturen har ført til nokre notat her på bloggen. Sjå kategorien Egypt.

Heim frå Egypt

Eg har i dag kome tilbake frå Egypt. Har deltatt på ein tur som gav enda meir inspirasjon og ny kunnskap enn eg hadde drøymt om på førehand! Eg satsar på å koma tilbake med meir stoff frå turen etter kvart, sjølv om eg dei næraste vekene vil ha mest fokus på rydding, pakking, oppussing og flytting til ny bustad her på Bryne.