Ritmeyer om det romerske teateret

17/10/2017

Leen Ritmeyer, som kjenner tempelhøgda i Jerusalem svært godt, har skrive om funnet av det romerske teateret som blei presentert i går.

Artikkelen er som vanleg rikt illustrert med gode teikningar og bilde. Les og sjå på illustrasjonane på bloggen Ritmeyer Archaeological DesignRemains of Roman odeon found in Jerusalem.

Ritmeyer skriv her meir presist enn det eg gjorde i går (Romersk teater nær Vestmuren) om at dette ikkje kan vera det teateret som Josefus skreiv om:

A word of caution: some reporters have dubbed this find “Jerusalem’s Lost Theatre”, but this may give the wrong impression. Josephus indeed mentions that Herod built a theatre in Jerusalem (Antiquities 15.268), but this is not the one that has been found. Herod’s theatre, if it ever existed, must have been built before 70 AD, but the archaeological evidence associated with this newly found structure indicates that it was built after this date.

Les meir

 

Advertisements

Romersk teater nær Vestmuren

16/10/2017
IMG_3870

Wilson´s Arch. Foto: Arne Berge

Arkeologar har funne eit lite, romersk teater under dei store bogane i Wilson´s Arch (bildet), like ved Vestmuren i Jerusalem. Kanskje er dette den typen teater som blir kalla ein odeon? Funnet blei presentert på ein pressekonferanse i Jerusalem i dag. Her var det presentasjon av funn frå arkeologisk arbeid i tunnelen langs Vestmuren og under Wilson´s Arch.

Arkeologane som har arbeidd på staden, uttaler ifølge ei pressemelding frå Israel Antiquities Authority:

From a research perspective, this is a sensational find. The discovery was a real surprise. When we started excavating, our goal was to date Wilson’s Arch. We did not imagine that a window would open for us onto the mystery of Jerusalem’s lost theater. Like much of archaeological research, the expectation is that a certain thing will be found, but at the end of the process other findings, surprising and thought-provoking, are unearthed. There is no doubt that the exposure of the courses of the Western Wall and the components of Wilson’s Arch are thrilling discoveries that contribute to our understanding of Jerusalem. But the discovery of the theater-like structure is the real drama.

Les meir

Det viser seg at det er eit teater som truleg aldri har vore i bruk. Spor tyder på at det blei øydelagt før det var ferdig bygd. I omtalane eg har lese i dag, blir det tidfesta til tida omkring Bar Kochba-opprøret ca år 135. Eg syns derfor det er litt merkeleg at arkeologane brukar uttrykket Jerusalem´s lost theater. Så vidt eg kan forstå, viser dei her til eit teater som er omtalt hos Josefus og som hittil ikkje er funne i arkeologiske utgravingar. Josefus sine skrifter viser oss vel først og fremst at det må ha vore minst eitt teater i Jerusalem før år 70?

Saka har fått store medieoppslag med interessante bilde av det utgravne teateret, sjå for eksempel Jerusalem Post i dag: «JERUSALEM’S LOST THEATER’ AND 8 ANCIENT STONE COURSES DISCOVERED UNDER WESTERN WALL

(via BiblePlaces Blog)


Biblical Studies Carnival 9/2017

09/10/2017

Biblical Studies Carnival for september 2017 er nå publisert på bloggen Reading Acts. Dette er ei oversikt over lenker til faglege bibliobloggar i september om GT, litteratur frå det andre tempelets tid, NT, teologi, bibelske språk, bokmeldingar med meir.

Her er det mykje eg får lyst til å sjå nærare på. Interessa mi for reiseliv til Israel og dei palestinske områda blir for eksempel vekt av denne notisen:

Ferrell Jenkins has a nice post on Barclay’s Gate at the Western Wall.

Men først og fremst gjeld karnevalet fagleg arbeid med Bibelen. Eg merkar meg for eksempel denne omtalen av ein serie bloggnotat om Hebrearbrevet:

Michael Kok (The Jesus Memoirs) has started blogging through Hebrews, the link goes to the first post in the series. So far he has touched on external evidence for authorship, internal evidence for authorship, the date of Hebrews, and the audience of Hebrews. This is an extremely high quality series of posts and I look forward to reading Michael’s work as I prepare to teach Hebrews in the spring semester.

 


Kyrkjelyd/menighet og sokn

30/08/2017

Betyr orda kyrkjelyd (bokmål: menighet) og sokn det same? Dette spørsmålet har i år blitt aktuelt i kyrkjelydane i Den norske kyrkja i Stavanger. Me skal snart uttala oss om prosjektet Kirken i Stavanger mot 2020, og i høyringsnotatet finn me følgjande formulering:

Et sokn kan ha flere lokalkirker. Noen steder vil det også være naturlig å si at man har flere menigheter. Men det vil være soknet som er den juridiske enheten og det kan kun være ett sokneråd i soknet. Soknerådet kan imidlertid nedsette så mange utvalg og komitéer det måtte ønske.

Det viktigaste er ikkje kva ord me brukar. Det er viktigare at det faktisk finst ei levande kyrkje i byen, det vil seia eit fellesskap omkring Jesus Kristus, forkynninga av Guds ord og forvaltninga av dåpen og nattverden. Denne kyrkja bør vera best mogleg organisert i store og små fellesskap som er inkluderande og opne for nye menneske.

Likevel kan det vera viktig å prøva å finna fram til ei felles forståing av dei ulike orda me brukar, slik at me ikkje snakkar forbi kvarandre når me skal drøfta prioriteringar og organiseringa i kyrkja.

Prosjektet har to hovudforslag: For det første peiker ein på nokre viktige utviklingsområde for kyrkja i byen som heilskap. For det andre foreslår ein reduksjon i talet på sokn, men ikkje på kyrkjer eller kyrkjelydar.

Dette skal me sjølvsagt drøfta grundig i haust. Sjølv har eg ikkje landa på kva eg meiner Hinna menighetsråd bør svara. Først vil eg lytta meir til andre og drøfta saka i aktuelle fora.

Men tankegangen om at orda kyrkjelyd/menighet og sokn ikkje nødvendigvis betyr det same, vil eg støtta. Eg har i den samanhengen funne fram ein artikkel eg skreiv i 2011. Her er eit utdrag:

Omgrepet kyrkjelyd er eit ord som i vår kyrkjelege samanheng blir brukt både om eit lokalt kristent fellesskap av menneske og om det geografiske området som desse menneska bur innanfor. Det tilsvarande ordet på bokmål er menighet. På bakgrunn av den geografiske bruken av ordet er det vanleg å seia at kyrkjelyd og sokn er to identiske omgrep i Dnk.  Dette er likevel ikkje heilt dekkjande.  Det ser me av den språklege bakgrunnen for orda; mens sokn i utgangspunktet er ei sivil og territorial eining, er kyrkjelyd ei forsamling av menneske knytt til ei kyrkje og såleis eit bibelsk og teologisk uttrykk for eit fellesskap av kristne menneske. I NT blir ordet nytta som omsetjing av det greske ordet ekklesia når dette blir brukt på lokalnivå. Kristian Hansson peiker på denne distinksjonen i sin kyrkjerett:

Den opprinnelige og grunnleggende kirkelige enhet er menigheten. Kirkens funksjoner så vel som den enkeltes medlemsforhold er knyttet til dette lokalt avgrensede personsamfunn. Territorialt har menigheten fra gammel tid falt sammen med den sivile enhet sognet og omfatter alle kirkemedlemmer som bor i dette, derav ord som sognemenighet, sognekirke og lignende (Hansson 1957,35).

Me kan også merka oss at kyrkjelova i §2 definerer soknet som den grunnleggjande eininga i Dnk, mens det frå ein teologisk synsvinkel ville vera meir naturleg å omtala kyrkjelyden som den grunnleggjande eininga. Kyrkjemøtet (KM) har kanskje hatt dette i tankane når ein sentral uttale frå KM 2004 presiserer kyrkjelova si formulering med å seia at soknet er den grunnleggjande organisatoriske einiga i kyrkja. I denne samanhengen uttalte også KM: ”som hovedregel er kirkemedlemmene som bor i soknet medlemmer i menigheten der” (Den norske kirkes identitet og oppdrag, pkt 15). I mindre formelle samanhengar blir orda kyrkjelyd og sokn nytta om einannan som to identiske omgrep. Eg oppfattar det også slik at distinksjonen mellom omgrepa truleg er svekka av nyansane mellom nynorsk og bokmål, i og med ordet sokneråd (nynorsk) er synonymt med menighetsråd (bokmål).

Gunnar Rønnestad foretar ein kyrkjerettsleg gjennomgang av omgrepa og oppsummerer med at ”den kirkerettslige normalordningen i Den norske kirke er at sokn og menighet er sammenfallende størrelser”, men peiker likevel på at det også er mogleg at kyrkjemedlemane i eit sokn kan vera fordelt på fleire kyrkjelydar og at fleire kyrkjelydar kan ha verksemd i eitt og same sokn. (Rønnestad 2010:16).

Eg vel i det følgjande i hovudsak å nytta kyrkjelyd om det kristne fellesskapet som har utgangspunkt i ei gudstenestefeirande forsamling og sokn om dei geografiske einingane som Dnk er delt inn i. Dette tydeleggjer blant anna at ein ved eventuell organisering av nye kyrkjelydar i Dnk, ikkje treng gå den lange og krevjande vegen om etablering av nye sokn. Eg gjer likevel merksam på at dei to omgrepa i kyrkjeleg språkbruk er så tett vovne saman, at det kan vera vanskeleg å gjennomføra ein distinksjon konsekvent.

(Frå artikkelen Éin kyrkjelyd med fleire gudstenestefellesskap? Ei drøfting av forholdet mellom tradisjonell tenking omkring gudstenesta sin samlande funksjon i kyrkjelyden og nyare misjonal kyrkjeforståing i Halvårsskrift for praktisk teologi 2/2011. Les heile artikkelen her: HPT artikkel, Arne Berge 2011.)

Tilvisinga til det Gunnar Rønnestad har skrive, gjeld artikkelen «Etablering av nye menigheter i Den norske kirke. Et kirkerettslig perspektiv» i Halvårsskrift for praktisk teologi 1/2010.

Det er interessant å sjå at mens me i 2010 og 2011 drøfta etablering av nye kyrkjelydar og sokn, er det nå samanslåing av sokn som er på agendaen. I alle høve i Stavanger.

Eit par språklege merknadar til slutt:

Det Norske Bibelselskap omset i den nyaste bibelomsetjinga (Bibel 2011) det greske ordet ekklesia med forsamling (nynorsk) eller menighet (bokmål), når ordet blir brukt på lokalnivå, for eksempel i 1. Tess 2,14. Nynorskordet forsamling er i denne samanhengen truleg valt helst av økumeniske omsyn. I Den norske kyrkja er framleis kyrkjelyd det mest naturlege uttrykket. Nokre skriv også menigheit, sjølv om dette ikkje er offisiell rettskriving.

Prosjektgruppa til Stavanger kirkelige fellesråd brukar ordet sokneråd (= menighetsråd) sjølv om høyringsnotatet er skrive på bokmål. Det syns eg er fornuftig. Dermed kan ein i drøftingane og ved ei eventuell soknesamanslåing venna seg til å bruka to omgrep som ikkje så lett vil bli forveksla: sokneråd for det formelle organet for heile soknet og menighetsutvalg for eit underorgan som følgjer opp arbeidet i ei lokal kyrkjelyd/menighet.


Ny lokalisering av Betsaida?

22/08/2017

Betsaida, heimstaden til tre av Jesu disiplar, er ein av dei nytestamentlege byane som hittil ikkje er sikkert lokalisert. Arkeologar som denne sommaren har arbeidd på staden El Araj nordaust for Gennesaretsjøen, meiner det nå er gode grunnar for å anta at dette er den korrekte lokaliseringa av byen.

Eg har nokre gonger vore på et-Tel, ein stad som i dag blir vist fram som det bibelske Betsaida. Eg har visst at det har vore fagleg tvil om denne lokaliseringa, men har likevel opplevd det interessant å oppleva utgravingane der.

Det kan forresten vera verdt å merka seg at dei to stadane ikkje ligg langt frå kvarandre. Betsaida låg uansett på nordaust for Gennesaretsjøen, på bildet over i området øverst til høgre der det er ein del grønt. Det at det nå kjem fram ny kunnskap som opnar opp for ei ny geografisk forståing, er bare flott.

I tillegg til spørsmålet om kvar det bibelske Betsaida låg, gir også utgravingane i El Araj ny kunnskap om nivået på Gennesaretsjøen i romersk tid. Funn på staden viser at sjøen må ha lege minst 211 meter under havet, noko som visstnok er lågare enn tidlegare antatt.

Has the Lost City of Jesus’ Apostles Finally Been Discovered?

NEW YORK, NY — Excavations this summer on the north-eastern shore of the Sea of Galilee have uncovered what may appears to be evidence forof the ancient city, Bethsaida-Julias, home to three of Jesus’ apostles: Peter, Andrew, and Philip (John 1:44; 12:21). It was also a location for Jesus’ ministry (Mark 8:22), and is near the land place where Luke’s gospel reports the miracle of Jesus feeding five thousand people with only five loaves of bread and two fish (Luke 9:10-17).

(…)

Because of its importance in Christian tradition, scholars have long tried to identify the site. Historical sources place the site near the Jordan river, in the large valley between the Galilee and the Golan Heights. For the last 30 years, popular opinion identified it with at the site of et-Tel where archaeologists found settlement in the late Hellenistic (2nd cent. BCE) and Roman periods (1st-2nd cent. CE), including two private houses. However, traces of the Greco-Roman city developments reported by in historical reports are lacking. Now new evidence suggests that Bethsaida-Julias was located at another site, El Araj, located in the Bethsaida Valley Nature Reserve on the shore of the Sea of Galilee.

At El Araj, Roman pottery dating between the 1st – 3rd centuries was uncovered under the a Byzantine level floor discovered in the previous season. A bronze coin of the late 2nd century CE and a beautiful silver denarius of the emperor Nero that reads “Nero, Caesar Augustus” from the year 65-66 CE were also found. Additionally, a Roman wall was discovered at a depth nearly 693 feet (211.16m) below sea level, completely rewriting the assumed level of the lake in the first century by seven feet. Adjacent to the the Roman wall there was found a large piece portion of mosaic flooring with a white and black meander pattern still attached to the its original plaster and similar to other mosaics known from the first- century villages settlements around the lake. The discovery of clay bricks and ceramic vents (tubuli), which are typical to Roman bathhouses, strongly indicates the presence of Roman period urbanization and evidence of the first- century improvements on the village of Bethsaida-Julias.

(Les meir)

Eg har tidlegare skrive om et-Tel i notatet Om Betsaida. Sjå også notatet Gennesaretsjøen.


Møte med BridgeBuilders

07/08/2017

Forsoning. Respekt. Kjærleik. Kunnskap. Anerkjenning. Det finst unge som satsar på forsoning og som brukar slike ord i Israel og Palestina.

I dag reiste dei israelske og palestinske deltakarane på BridgeBuilders 2017-2018 heim frå den første delen av denne forsoningskonferansen. I påsken neste år skal dei samlast på nytt ein stad i Midt-Austen. Eg har hatt gleda av å møta dei før og etter sjølve konferansen som var på Furutangen i Ryfylke. Og eg har hatt ein leiar frå ei messiansk-jødisk forsamling buande heime hos meg nå i helga. Dagane har vore fylte av lange og interessante samtalar!

Deltakarne på konferansen er menneske som trur på Jesus og som dermed tilhøyrer minoritetar i dette konfliktfylte og komplekse samfunnet. Søndag hadde eg ein kristen palestinar og ein Jesus-truande jøde med på gudstenesta i Hillevåg kirke der eg var prest. Me las søndagens tekst på arabisk, hebraisk og norsk. Og dei to gjestane delte av opplevingar og erfaringar dei har med seg frå forsoningskonferansen. Dei la ikkje skjul på at dette hadde vore smertefullt, for her var vennskap bygd på tvers av konfliktfylte barrierer. Det var flott å høyra koss dei reflekterte omkring kva dette hadde gjort med dei. Dei andre deltakarane deltok på gudstenester i andre kyrkjer her i distriktet.

Søndag kveld blei denne delen av prosjektet avslutta med at heile gruppa deltok på eit møte i Bryne frikyrkje. Her fekk me høyra tilsvarande vitnemål frå eit par av dei andre deltakarane. Og den israelske leiaren talte over bibelteksten om Jesus og den samaritanske kvinna (Joh 4,3-26). Predikanten sa blant anna at det var mykje som skilte jødane og samaritanane, trass i at dei også hadde mykje felles. Ho sa at mens den samaritanske kvinna trakk fram barrierar knytt til kjønn, status, religion, etnisitet, teologi og nasjonalisme, var Jesus meir opptatt av å byggja bruer. Og han tilbaud faktisk ”fienden” levande vatn, det vil seia frelse.

Det er ikkje enkelt å driva freds- og forsoningsarbeid mellom israelarar og palestinarar, men her får ei lita og oversiktleg gruppe med deltakarar møta kvarandre og bli kjent på tvers av kulturelle og politiske skilje. Dei lærar å lytta til kvarandre sine forteljingar. Dei lærar å sjå kvarandre som søsken i trua på Jesus, til tross for alt som skil dei i kvardagen. Eg håper dei kan vera agentar for forandring i sine miljø når dei kjem heim.

Det kostar for desse menneska å delta på BridgeBuilders. Det er ikkje nødvendigvis populært i deira heimemiljø at dei har reist på ein forsoningskonferanse med folk frå «den andre sida». Det har sjølvsagt også vore krevjande for dei å gå inn i indre prosessar der fordommar blir utfordra. Eg syns det står respekt av desse unge som ønskjer å følga Jesus også på denne måten.

Les meir om BridgeBuilders.

 


Tænkepauser i ferien

14/07/2017

sp_rgsm_l

I går sat eg på strandpromenaden i Villajoyosa og hadde ein siste filosofisk «tenkepause» før eg reiste heim frå ferien. Temaet var spørsmål. Kor mange spørsmål stiller eg i løpet av ein dag? Og korfor spør eg eigentleg? Er det alltid for å bli klokare? Finst det spørsmål som eg ikkje forventar svar på, – eller som rett og slett ikkje kan besvarast?

Tidlegare i sommar oppdaga eg den danske bokserien Tænkepauser. Serien består av små hefte på 60 sider om svært ulike tema, utgitt av Aarhus Universitet. Dyktige forskarar skriv lett tilgjengeleg og kortfatta om spesialfelta sine. Det blir gitt ut ei ny bok kvar månad. Foreløpig har det kome 50 titlar, eg kjøpte i første omgang fem av dei.

Den siste dagen i Villajoyosa blei det til at eg sat med ein kopp kaffi og las i boka om spørsmål. Eg las eit avsnitt om dei mange spørsmåla eit barn kan stilla og om koss me som vaksne reagerer på desse spørsmåla. Dagen før hadde eg lese kapittelet Det første spørgsmål, der filosofen går tilbake til forteljinga om syndefallet i Første Mosebok og blant anna skriv om samanhengen mellom svar og ansvar. Tidlegare i ferien har eg lese ei teologihistorisk bok om reformasjonen og ei psykologibok om livshistoriene våre. Men husk, kvar av dei var på bare 60 sider!

«Formatet er småt, men tankerne er store», skriv forlaget. Den foreløpig siste boka i serien handlar om velferd (utgitt juni 2017). Til hausten kjem det bøker om smerte, humor, valg og karma. Og som sagt, serien inneheld allereie 50 titlar.

Vanskeligheden ved å anmelde de fine små bøger i Tænkepauser-serien er, at man presses til bestandigt at finde nye og varierende ord for sin begejstring (Henrik Dahl i Weekendeavisen).

Les meir på tænkepauser.dk. Bøkene finst også som lydbøker og ebøker.


%d bloggarar likar dette: