Jesus på Hattins horn?

22/07/2014

Notat til dagens tekst: Mark 3,13-19

I skråninga opp til Hattins horn i Galilea er det sett opp ein murkonstruksjon med teksten frå Mark 3,13 på hebraisk og gamal engelsk. Kanskje nokon har meint at det var her Jesus var då han kalla disiplane til seg?

Det Markus skriv, er at Jesus valde ut dei tolv næraste disiplane sine på eit fjell. Geografisk er det sjølvsagt ikkje mogleg å lokalisera dette. Men teologisk har det si tyding, med tanke på alle dei viktige bibelske hendingane som skjer på ulike fjell.

Her har eg skrive om Hattins horn og om ein teori frå 1800-talet om at det var her Jesus heldt Bergpreika. Etter mitt skjøn blir dette rein spekulasjon, men det er interessant å tenkja gjennom korleis folk til ulike tider har knytt enkelttekstar i Bibelen til konkrete stadar.

Oppdatering 24.01.2016: Caspari Center Media Review 22.01.2016 viser faktisk til ein israelsk artikkel som omtaler Hattins Horn som ei mogleg lokalisering av Bergpreika!

Status HaTzafon, January 1, 2016
This article protests the planning of a housing project on the southern slope of Karnei Hittin, as it is not only the location of famous battles such as the Crusader defeat by Saladin in 1187, but also one of the possible locations of the Mount of Beatitudes.

Les meir om fottur over Hattins Horn her.

Her er nokre bilder frå staden:
Galilea 2012 373
Galilea 2012 371
Galilea 2012 374

Advertisements

Kraft om Selja

08/07/2014

Det er Seljumannamesse i dag, 8. juli. Eg markerer dagen med eit lite notat i skjæringspunktet mellom to av interessene mine; pilegrimsreiser og gamle bøker. Eg fann i går kveld fram Krafts Haandbog over Norge, ei av dei gamle geografibøkene eg har i bokhylla, for å sjå korleis denne boka omtaler klosterruinane på Selja.

Klosteret på Selja

Seljumannamesse er ein gamal merkedag knytt til legenda om den heilage Sunniva og klosteret på Selja ved Stadlandet. Selja er ein viktig stad i den eldste norske kyrkjehistoria og kanskje det første norske pilegrimsmålet. Den som ikkje kjenner historia, kan f eks lesa Wikipedia-artikkelen om Selje kloster.

Bildet viser klosterruinane. Tårnet står igjen etter Albanus-kyrkja. Eg tok bildet då eg var på staden i 2010, på kystpilegrimstur frå Stavanger til Selje.

Historisk-topographisk Haandbog over Kongeriget Norge (1845-1848) er skriven av Jens Edvard Kraft (1784-1853).

Øya Selja heitte på den tida Sælø.  Boka har ein kort omtale av staden i avsnittet om Hove Præstegaard i Sælø Præstegjeld (Nordre Bergenhuus Amt). Ruinane var den gong ennå ikkje restaurert, men dei var tydelegvis kjente og blei sett på som så interessante at dei fortente ein omtale i boka.

… under hvilken Gaard hører Øen Sælø, paa hvilken Ø Kong Olaf Tryggvesen anlagde en Kirke, ligesom Hovedsognets Kirke stod her indtil Aar 1654, da den blev flyttet over til Fastlandet paa Præstegaardens Grund, og paa samme Ø, der er bekjendt af Legenden om den irske Dronning Synneve (Sunniva), var det St. Albanus helligede Kloster, hvoraf endnu Ruiner sees.

Ein fotnote viser til den tids tilgjengelege litteratur om klosterruinane:

See Klüivers Norske Mindesmærker, S. 133-137, hvor der findes en udførlig Beskrivelse med Kart over disse Ruiner, saavelsom Biskop Neumanns Reisebemærkninger i Budstikkens Sjette Aargang, Sp. 567-577, og Sammes Beretning i Tidsskriftet Urda, 1ste Bd. S. 215-217, med Hensyn til to herværende Bjerghuler. Klosteret selv og dets Skjebne omhandles i Langes «Norske Klostres Historie» S. 537-544.

Relaterte notat:


Utgraving av teater i Izmir

03/07/2014

Den bibelske byen Smyrna heiter i dag Izmir. Eg har tidlegare skrive om utgravinga av agora i Smyrna. Nå er ein i ferd med å avdekke restane etter eit romersk teater i byen. Dette kan kanskje vera staden Polykarp blei drept som martyr ca år 155?

Myndigheitene arbeider med å ekspropiera eigedomar og fjerna hus for å grava fram teateret. Det blir opplyst at staden har vore kjent frå studier i området for nærare 100 år sidan.

Demolitions reveal ancient Roman theater in Aegean town
The stage walls and entrance of a Roman-era amphitheater in İzmir’s Kadifekale neighborhood, once covered by expropriated shanty houses, have been unearthed due to the efforts of the İzmir Metropolitan Municipality.

The municipality has issued an order of expropriation on a 12,900-squaremeter area to unearth the ruins of the amphitheater. So far, 137 title deeds covering an area of 11,115 square meters have been purchased and 175 buildings have been demolished. The judicial process for the expropriation of the last 15 buildings in the area is ongoing, municipal officials noted.

Archeologists will start working in the area once the demolition is over.

The most comprehensive information about the ancient theater in Kadifekale can be obtained in the studies of Austrian architects and archaeologists Otto Berg and Otto Walter, who conducted studies in the region in 1917 and 1918, from their plans and drawings.

The remains of the theater, which is thought to have held a capacity of 16,000 people, has characteristics of the Roman era according to many researchers, the study reports.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)


%d bloggarar likar dette: