Å restaurera Fødselskyrkja

29/02/2016

Fødselskyrkja

Det er ikkje kvar dag det kjem positive nyheiter frå Betlehem. Ein artikkel om eit større restaureringsarbeid i Fødselskyrkja høyrer absolutt til i den kategorien. Det blir påstått at det er den største restaureringa av kyrkja på 600 år. Slike utsegn kan me gjerne ta med ei viss klype salt. Uansett: det er flott at mosaikkbilda frå korsfarartida nå får skina i ny prakt. Det er også flott at dei tre kyrkjesamfunna som disponerer kyrkja, samarbeider om restaureringa. Dei som har lese litt om denne staden, veit at dette ikkje er opplagt!

Fødselskyrkja i Betlehem er ein viktig stad for oss kristne. Kyrkja er svært gamal, og den er truleg bygd over staden der Jesus blei født. Den er i alle fall bygd på staden der den kristne tradisjonen seier at Jesus blei født. Eg har tidlegare skrive om kyrkja her: Å kom, bli med til Davids by. Del 2.

Tilbake til den pågåande restaureringa, som går over fleire år. Eg fann dette som ei nyheitssak på nettsida mail.com:

Palestinians renovate church at Jesus» birthplace
BETHLEHEM, West Bank (AP) — After two years of painstaking work, experts have completed the initial phase of a delicate restoration project at the Church of the Nativity, giving a much-needed face-lift to one of Christianity’s holiest sites.

(…)

Over the past two years, specialists have replaced the most damaged of the ancient wood beams of the rooftop and put up a new cover. They also installed new wooden framed windows that prevent water infiltration. For the first time in almost 1,000 years the thousands of fine mosaics» tiles have been retouched.

Mimmo Nucatolo, who heads the Italian team restoring the mosaics, called the gold, green and pastel artworks «a unique example» made by skilled mosaicists at the end of the Crusader period. But he said that after centuries of neglect, the mosaics were in such a bad state that they almost disappeared from sight.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)

Advertisements

Larnaca-erklæringa

10/02/2016

Messianske jødar og palestinske kristne var i januar 2016 samla på Kypros og arbeidde seg fram til ei felles erklæring om einskapen i trua på Jesus og om å møta kvarandre med respekt og ønske om forsoning.

I kveld var eg på ei samling med medarbeidarar i Den Norske Israelsmisjon der denne erklæringa blei presentert. Det er oppmuntrande at det finst slike initiativ for forsoning i ein region som er prega av mange konfliktar.

Her er pressemelding om saka og teksten i The Larnaca Statement (via Come and See).

Eg tar med eit lite sitat som viser tonen i dokumentet. Etter ei skildring av typiske narrativar frå dei to sidene i konflikten (pkt 3.1), skriv dei desse kloke orda:

In spite of our different views, we commit ourselves to listen to one another, to learn from and respectfully challenge the narrative of the other, to critically evaluate our own narrative and to work towards an inclusive, bridging narrative.

 

 

 


Hiskias dam, Jerusalem

06/02/2016

nypl.digitalcollections.510d47d9-646d-a3d9-e040-e00a18064a99.001.w

Hiskias dam ligg midt inne i Gamlebyen i Jerusalem. Bildet er frå 1865. Bygningane rundt den nå tørre dammen inneheld i dag små butikkar ut mot gatene og bustadar i etasjane over.

Eg er relativt godt kjent i den uoversiktelege (og fascinerande) Gamlebyen, men har aldri vore på denne staden. Hiakias dam er normalt ikkje open for besøk. Første gong eg såg namnet, stussa eg, og begynte å gjera litt research. Det viser seg at staden ligg sentralt i det kristne kvarteret, bak butikkane som vender ut mot David Street og Christian Quarter Road, altså mellom Jaffaporten og Gravkyrkja. Då eg nå såg det gamle og flotte bildet Views within the city : Pool of Hezekiah, fann eg fram igjen det eg tidlegare hadde lese om staden.

Kanskje det skulle vera eit mål for meg å identifisera Hiskias dam på neste tur til Jerusalem? Enten ved å finna ein eventuell inngang eller ved å sjå staden frå toppen av tårnet i Citadellet og frå taket på Petra Hostel. Det skal vera mogleg.

Namnet Hiskias dam går visstnok ikkje lenger tilbake enn til 1800-talet og er eit namn brukt først og fremst av tilreisande frå vesten. Truleg har ein identifisert staden med Øvredammen på kong Hiskias tid (2. Kong 18,17). Frå korsfarartida har staden vore kjent som Patriarkane sin dam (fullt namn på engelsk: Pool of the Patriarch´s Bath). Men staden har truleg ei historie tilbake til herodiansk tid og bygginga av «den andre muren», og då under enda eit anna namn.

Arkeologen Dan Bahat skriv i ein gjennomgang av dammane i Jerusalem:

Another pool, the Tower´s Pool, was identified with what is known as Hezekiah´s Pool. This identification is generally accepted, as the only reference to it is found in Josephus (Wars 5, 11, 4). He states that the Romans set up a siege ramp at the site called the Tower´s Pool (…) This pool underwent numerous transformations, but no vestiges from the Second Temple period have been found. As its eastern boundary, remains of a broad wall have been found, which in the opinion of scholars are remains of the Second Wall. However, they could be the vestiges of a broad wall hat encompassed the pool itself. (Dan Bahat: The Illustrated Altas of Jerusalem. Carta 1996. Side 48).

Uttrykket the Tower´s Pool er her ei omsetjing av det greske namnet Amygdalon, som kanskje kan koplast til det hebraiske ordet migdal (tårn).

Staden er som nemnt, normalt ikkje open. Men i 4. oktober 2012 blei det faktisk halde ein konsert der, i regi av Al-Quds University College of Music.

Guiden Tom Powers skriv i bloggnotatet Down in the Patriarch’s Pool om opplevinga ved å vera til stades på denne konserten. Då hadde han tidlegare skrive om eit oppryddingsprosjekt på staden: Clean-up / fix-up time at Hezekiah’s PoolClean-up at Hezekiah’s Pool, Part 2 — NEW PHOTOS og Old City Odds ‘n Ends 2011-2012 — PHOTOS & UPDATES.

Bildet frå 1865 fann eg i The New York Public Library´s Digital Collections. Dette er ei stor bildesamling som er digitalisert og blitt offentleg nå i januar 2016. Eg kom dit via BiblePlaces Blog der det er gjort eit flott registreringsarbeid: Images Related to the Bible from the New York Public Library.


%d bloggarar likar dette: