Spor frå 300-talet i Gravkyrkja

30/11/2017
IMG_4259

Bygningen over Jesu grav i Gravkyrkja. Foto: Arne Berge 2017

I 2016 blei Jesu grav i Gravkyrkja i Jerusalem vitskapleg undersøkt for første gong. Det blir nå meldt at mørtel funne i gravkammeret, er frå 300-talet. Den kristne tradisjonen har til alle tider lokalisert Jesu grav her, men kyrkja har hatt ei dramatisk historie. Det har derfor også blitt stilt spørjeteikn ved om dette er den autentiske plassen.

Funnet bekreftar truleg at The Edicule, den litle bygningen eller kapellet (bildet) som står over grava inne i Gravkyrkja, er plassert på staden der dei kristne lokaliserte Jesu grav på keisar Konstantin si tid. Dette var starten på bygginga av den første Gravkyrkja.

Haaretz skriv:

Mortar Found in «Tomb of Jesus» Cave Dates to Constantine Era
One mystery surrounding the tomb had been the origin and date of the marble slab at the bottom of the Church of the Holy Sepulchre

Mortar found in the limestone cave at the bottom of the Church of the Holy Sepulchre in Jerusalem has been dated to the time of Emperor Constantine, who reigned in the 4th century C.E., National Geographic reported on Tuesday.
Chemical tests of the mortar between the limestone and the marble slab covering the purported tomb date it to around 345 C.E., NatGeo reports. It certainly could be the tomb found by envoys of Emperor Constantine and the Holy Roman Empire around 20 years earlier.
read more: https://www.haaretz.com/archaeology/1.825467

National Geographic skriv blant anna:

While it is archaeologically impossible to say that the tomb is the burial site of an individual Jew known as Jesus of Nazareth, who according to New Testament accounts was crucified in Jerusalem in 30 or 33, new dating results put the original construction of today’s tomb complex securely in the time of Constantine, Rome’s first Christian emperor.

(les meir her)

BiblePlaces Blog kommenterer oppslaget til National Geographic slik:

Elsewhere the article several times mentions “surprises” from the investigation. But I think those are best understood either as journalistic editorializing or perhaps the researchers trying to justify the expense. The best word for this study is “confirmation.” We now have physical evidence for what historians have long thought: the Church of the Holy Sepulcher was first built in the 4th century over a tomb believed to have been used by Jesus.

Les også det tidlegare notatet Restaurering av Jesu grav.

Advertisements

Filippi – gresk by og romersk koloni

07/11/2017

Forum i Filippi. Foto: Arne Berge 2008

Eg har nettopp lese artikkelen How “Roman” Was First Century Philippi? på bloggen Reading Acts. Phil Long som skriv bloggen, gir eit nyansert svar på spørsmålet og konkluderer slik:

At the time of Paul’s visit to the city, Philippi was a moderately sized Greek city with a strong Roman influence.

Eg syns det er interessant å arbeida med Paulus sin misjonsverksemd i Filippi, der han grunnla den første kristne forsamlinga i Europa ca år 50 (Apg 16,11 ff), og med brevet til filipparane, skrive nokre få år seinare. Eit av dei første notata her på bloggen (datert januar 2005) handla om inntrykk frå ein tur til Filippi.

Eg fann fram Phil Longs artikkel då eg i dag kikka gjennom Biblical Studies Carnival for October 2017 på bloggen Doug Chaplin. Musings of a Christian humanist.

Bildet over er frå det romerske torget (Forum) der Paulus og Silas blei ført fram for dei romerske domarane (Apg 16,20). Torget er ein stor hellelagt plass på ca 100 x 50 meter. Bak torget ligg dei mektige ruinane etter ei kyrkje frå ca 550 (Basilika B).

Eg tar også med nokre fleire bilde frå Filippi. Det neste bildet viser den steinsette romerske hovudvegen Via Egnatia som går langs torget (til venstre i bildet).

Via Egnatia, ved Forum i Filippi. Foto: Arne Berge 2008

Så tar eg med eit par bilde frå «Lydias dåpsplass» vest for ruinane etter byen, der Via Egnatia kryssa Gangites-elva. Her kom Paulus til ein bønestad (evt ein synagoge), jfr Apg 16,13 ff. Nå er det laga ein fin dåpsstad med amfi på staden, og det er også eit dåpskapell like ved.

Lydias dåpsplass, Filippi. Foto: Arne Berge 2008.

Lydias dåpskapell, Filippi. Foto: Arne Berge 2008

Sjå óg notatet Paulus som misjonær.


Minnesamværet i kristent perspektiv

02/11/2017

Eg las nyleg ein vakker tekst om kor fint det kan vera å delta i minnesamvær etter ei gravferd. Det er bibelforskaren Kenneth Bailey som skriv om dette i ein kommentar til Jesu ord: «Sæle dei som sørgjer, dei skal bli trøysta» (Matt 5,4). Bailey trekk tråden tilbake til ein annan bibeltekst (Forkynnaren 7,2-4) og skriv:

For decades I have pondered these words, wondering what they meant. I still ponder them. Recently I attended the funeral of a dear friend and companion along the pilgrim way. A number of people who knew the departed saint told stories of how he had encouraged and influenced them. As they spoke, and as we remembered his life, the atmosphere among the mourners began to soar in a majestic way. There was an open mike where friends could give their unscheduled witnesses to remembered courage, faith, loyalty, love and vision. Yes, there were tears and some laughter, but all of us heard the great bells of faith ringing in our minds and hearts, and in a strange, indescribable way, there “the heart was made glad … in the house of mourning,” as the Beatitude took on fresh meaning. (Kenneth E. Bailey: Jesus Through Middle Eastern Eyes. Cultural studies in the Gospels. SPCK 2008. Side 71)

Frå gamal tid har det vore vanleg å samlast etter ei gravferd. Denne skikken er det mange som fører vidare også i vår tid. Midt i sorga er det godt å vera ein del av eit fellesskap. I mange tilfelle er det også naturleg at familie og venner tar ordet og seier noko fint om den avdøde, slik Bailey skildrar det. Her kan det seiast meir enn det som fekk rom i sjølve gravferda, og fleire stemmer kan få sleppa til. I eit kristent perspektiv vil eg seia det kan vera ei velsigning å delta i eit minnesamvær.

Dette notatet blei først trykt i Kirkehilsen 4/2017, som i desse dagane kjem i postkassene i bydelen. Kirkehilsen er menighetsbladet for Hinna og Gausel.

Les meir om Matt 5,1-12 i tekstgjennomgåinga eg har skrive her på Den Norske Israelsmisjons tekstverkstad.


%d bloggarar likar dette: