Ny guidebok om tempelhøgda

28/03/2015

jerusalem-the-temple-mount-a-carta-field-guide

Denne veka fekk eg tilsendt den rykande ferske guideboka om tempelhøgda i Jerusalem. Eg hadde bestilt boka frå forlaget, slik at eg skulle få den så snart som mogleg. Boka blir omtalt slik:

JERUSALEM—THE TEMPLE MOUNT is the first modern guide  to the Temple Mount for visitors of all religions. (…) The authoritative text of JERUSALEM: THE TEMPLE MOUNT contains priceless information and is richly documented with detailed maps, plans and stunningly evocative reconstructive illustrations. An artistic masterpiece in itself, this important addition to the scant literature on the Temple Mount will be equally appreciated by Jerusalem residents, tourists and armchair travellers.

Eg har så vidt begynt å bla i boka. Ho ser svært interessant ut. Her er mykje informasjon, gode foto og ikkje minst: flotte teikningar i kjent Ritmeyer-stil. Den som vil gjera seg kjent med teikningane hans, kan følga bloggen Ritmeyer Archaeological Design. Eg ser fram til å lesa boka, og ikkje minst til å ha den med meg neste gong eg skal til Jerusalem!

Sist gong eg var oppe på tempelplassen, var på ein studietur i 2013. Då var eg med i ei gruppe som fekk omvisning av ein muslimsk guide, faktisk også inne i Al-Aqsa-moskéen og Klippedomen. Det var ei spesiell oppleving; omvisninga handla bare om islam og muslimsk kulturhistorie, og guiden gav ikkje uttrykk for at han kjente til noko jødisk tempel på staden! Det er i den samanhengen interessant at den forrige guideboka til tempelhøgda, gitt ut av The Supreme Moslim Council i 1925, visstnok tydeleg stadfesta samanhengen tilbake til Salomos tempel (her).

Tempelhøgda er viktig for tre religionar; jødedomen, islam og kristendomen. Her stod Salomos tempel i kongetida (Det gamle testamentet). Her stod Det andre tempelet (Herodes´ tempel) på Jesu tid. Og her var det naturlege sentrum i Jerusalem for Jesus og disiplane, når dei var i byen i samband med dei store høgtidene. I dag er staden prega av muslimsk kultur og arkitektur. Erling Rimehaug skreiv nyleg om staden i Vårt Land, i ein serie om viktige stadar der religionar møter kvarandre: Steiner med hellige spor.

Det er mange kjente bibeltekstar som viser til at Jesus ofte heldt seg på tempelplassen når han var i Jerusalem. Men det er også mange mindre kjente «overgangsavsnitt» som ikkje blir lagt merke til på same måte. Eg skriv dette laurdag før palmesøndag. Derfor tar eg med eit slikt avsnitt som høver godt nå i tida før påske:

Dei leita etter Jesus, og medan dei stod på tempelplassen, sa dei til kvarandre: «Kva trur de? Kjem han ikkje til høgtida?» Overprestane og farisearane hadde gjeve påbod om at den som fekk vita kvar han var, skulle seia frå, så dei kunne gripa han. (Joh 11,56-57)

Sjå også tidlegare notat om staden, for eksempel desse: Klippedomen og Vestmuren.

Advertisements

Teikning av tempelplassen

06/12/2013

Her kan du sjå ei oversiktleg teikning over tempelplassen i Jerusalem, slik den ser ut i dag, med historiske kommentarar. Sjå The Washington Post: The most contested real estate on Earth?


Modell av tempelhøgda

16/02/2012

Tempelhøgda i Jerusalem er viktig både i historisk og aktuelt perspektiv. Eg blir derfor interessert når eg les at ein gamal og interessant modell av tempelhøgda nå er utstilt i Christ Church, sentralt i Gamlebyen i Jerusalem.

Modellen, som er fire meter lang og tre meter brei, blei laga på 1800-talet av arkeologen Conrad Schick, ein av pionerane i arbeidet med Jerusalems arkeologi. Han kunne på den tida undersøkja delar av området som ikkje er tilgjengelege i dag.

Sjå bilete av modellen her: Friends of Conrad Schick

Haaretz skriv om saka:

Tiny model of Temple Mount returns to Jerusalem
140-year-old model on display near Jerusalem’s Jaffa Gate, after spending 138 in Basel, Switzerland.

(…) That’s because since Sunday, Christ Church has been displaying a model of the contentious sacred mount. The work has returned home after nearly a century and a half in Switzerland. (…)

«Every time they dug a hole in the Temple Mount, he ran there to examine it,» said Prof. Haim Goren of Tel Hai Academic College, an expert on Schick’s work. (…)

Like many of Schick’s models, this one had dozens of parts that could be dismantled to show inner, underground areas.

«It’s not only beautiful, it’s also an important research tool, because it was built by a man who visited every pit and understood the topography in a way we can’t fathom,» Gibson said.

Les meir

Eg er ikkje i tvil; neste gong eg er i Jerusalem veit eg kvar eg skal gå!

(via PaleoJudaica)


Klippedomen

14/01/2012

Jerusalems 10 på topp #1

Frå tempelplassen, Jerusalem. Foto: Arne Berge 2011

I serien over ti høgdepunkt for den som besøker Jerusalem, har eg nå kome til toppen av lista. Og det er ingen tvil; det er den muslimske Klippedomen, eller Klippemoskéen som den ofte blir kalla, som står øvst på lista.

«10 på topp» – lista har eg funne i eit lite hefte med The Glories of Jerusalem, The Top Ten Sites in the Holy City. Lista er sett opp av bibelforskaren Jerome Murphy-O’Connor.

Utsikta frå Oljeberget er eit klassisk motiv frå Jerusalem. Her står eg på Oljeberget og har byen i bakgrunnen. Tempelplassen med Klippedomen (med gullkuppelen) ligg sentralt i biletet der det er mange trær. Det moderne Vest-Jerusalem ligg i bakgrunnen.

Klippedomen er både vakker og gamal. Bygget stod ferdig i 691, altså mindre enn 100 år etter at islam oppstod som religion på byrjinga av 600-talet. Bygningen er den eldste muslimske heilagdomen i verda. Den ligg sentralt på tempelplassen i Gamlebyen i Jerusalem, på den staden der jødane sitt tempel stod. Oktogonen med kuppel er inspirert av viktige kyrkjebygg frå bysantinsk tid.

Murphy-O’Connor skriv:

The Dome of the Rock is one of the finest monuments of Arab civilization – indeed, of human civilization.

Eg var inne i Klippedomen (og i Al Aqsa, som også ligg på tempel-plassen) i 1996. Etter 2000 har det ikkje vore lov for andre enn muslimar å koma inn i desse heilagdomane. Men det er lov å gå opp på tempelplassen og studera Klippedomen og dei andre bygningane på området på nært hald. Dei som ikkje er muslimar, får koma inn på tempelplassen gjennom Mughrabi-porten via ein provisorisk gangbru som ligg like sør for Vestmuren.

Sommaren 2011 var eg oppe på tempelplassen eit par gonger i løpet av feriedagane i Jerusalem. Først åleine, – og då blei eg ganske raskt og pågåande fanga opp av ein mann som etter litt «forhandlingar» lova å visa meg rundt. Det viste seg at han var meir opptatt av å fortelja om muslimsk tru enn om dei ulike bygningane. Men eg tok ein del bilete og fekk han til å fortelja om kva eg såg. Sidan var eg ein gong til på området, saman med Inger.

Oppdatering 11.02.2013:

Det viser seg at reglane for kven som får koma inn i Klippedomen og Al Aqsa, ikkje er absolutte. 15.01.2013 var eg med i ei gruppe som fekk omvising i dei to viktige muslimske bygga. Det var svært interessant!

Her er heile lista over Jerusalems 10 på topp:

Klippedomen. Foto: Arne Berge 2011


Vedlikehald av Klagemuren

06/04/2009

vestmurenIsraelske arkeologar har sett i gang eit tverrfagleg prosjekt for konservering av Klagemuren. Arbeidet vil visstnok pågå i to månadar.

Her gjeld det å ikkje gjera noko feil; alt arbeid her må ta omsyn til at området er eit minefelt, både religiøst og politisk.

Men arbeidet er følsomt, også ut frå reint jødisk tankegang:

In touching the stones of the Western Wall the conservators of the Israel Antiquities Authority are touching what has been the very heart of Jewish heritage for generations.

(Les heile pressemeldinga)

Den israelske avisa Haaretz skriv:

Israeli archaeologists are inspecting the Western Wall stone by stone in a new conservation effort at the Jewish holy site.

The oldest stones were laid 2,000 years ago as part of the retaining wall of the Jewish Temple, and the newest by the Ottomans – who ruled the area until 1917.

Israeli Antiquities Authority archaeologist Jon Seligman says the work aims to make sure stones don’t collapse on those praying below.

On Sunday workers on a platform cleaned stones near the top of the 20-meter high wall, which is a religious flash point. The authority says work will likely continue for two months.

Jews sanctify the raised area above the wall as the Temple Mount, their holiest site. To Muslims it is the Noble Sanctuary, their third-holiest place.

(via PaleoJudaica)

Oppdatering: Sjå dette fotoessayet frå arbeidet ved Klagemuren, frå IsraelNationalNews.


Klagemuren / Vestmuren

23/02/2009

Oppdatering: Sjå også det nyare notatet Vestmuren. Jerusalems 10 på topp #3.

tempelplassen-januar-09I programmet for Israelsturen som Inger og eg skal vera reiseleiarar for i oktober (2009), står det slik om ein av dagane:

Me begynner dagen ved den berømte Klagemuren / Vestmuren, som i dag er den mest heilage staden for jødane i Jerusalem. Plassen framfor Klagemuren fungerer i dag som ein friluftssynagoge, der det alltid er jødar samla i bøn. Her får me også eit inntrykk av tempelplassen og restane av murane rundt tempelet frå Jesu tid. Dersom det er mogleg, tar me også turen opp på tempelplassen.

Biletet, som Inger tok for tre veker sidan, viser det aktuelle området. Klagemuren ligg bak gangbrua som fører opp til tempelplassen. Den blå Klippedomen med gullkuppel er den vakre muslimske heilagdomen (frå rundt år 690) som nå står der tempelet stod på Jesu tid. Biletet viser kor små avstandar det er mellom desse heilagstadane.

Det er ulike måtar å omtala denne muren på. Eg er vant med å bruka Klagemuren, men vekslar nok av og til også med å bruka Vestmuren.

Det hebraiske namnet er HaKotel HaMa’aravi ( הכותל המערבי ) eller bare HaKotel, med trykk på siste staving.

På engelsk brukar ein i Israel The Western Wall. Dette er eit namn som viser til at muren er ein del av dei gamle murane rundt tempelplassen frå kong Herodes si tid. Klagemuren er eit namn som blir brukt av ikkje-jødar. Namnet blei visstnok introdusert av britane i 1917 (The Wailing Wall, som også kunne vore omsett Gråtemuren på norsk).

En utbredt misforståelse – og opprinnelsen til betegnelsen «klagemuren» – er at disse bønnene er sorgfulle påminnelser om tempelets ødeleggelse. I den utstrekning at bønner refererer til dette bestemte stedet, har det sammenheng med et ønske om en messiansk tid der det blir fred og tempelet bygges igjen. (Wikipedia)

Den som kjenner forholda i Gamlebyen i Jerusalem, veit at dette er ein stad med ei heilt spesiell tyding for jødane. Samtidig er det ein svært krevjande stad med tanke på å få til fred mellom religionar og folkegrupper. Wikipedia-sitatet ovanfor viser det til fulle; her blir den messianske tid, som i følgje jødisk tru ennå ikkje har kome, knytt til tanken om å gjenreisa tempelet på tempelplassen.

Eg har høyrt at ein i diplomatiske kretsar vil vera forsiktig med å nytta namnet Vestmuren. Dette fordi det knyter så sterke band til det historiske faktum at jødane sitt tempel i bibelsk tid stod på tempelhøgda (noko som fleire muslimske miljø utruleg nok prøvar å fornekta), men også fordi det implisitt i namnet kan liggja ein tanke om at Israel skal ha heile den vestre muren rundt tempelplassen. Det meste av «vestveggen» går i dag gjennom det muslimske kvarteret i Gamlebyen. Dersom ein skal følgja ein slik tankegang, vil Klagemuren vera eit meir forsiktig uttrykk i den politiske situasjonen.

Dette er, som de forstår, komplisert. Til alt overmål har eg dei siste dagane blitt merksam på at også omtalen av muren som «den mest heilage staden», kan vera kontroversiell. Det viser seg at ein i nokre  jødiske miljø vil seia at det bare er sjølve tempelberget, der tempelet stod, som kan kallast den mest heilage staden i jødedomen. BBC har faktisk nyleg måtta orsaka seg etter ein tilsvarande omtale som den me har stått for i turprogrammet, sjå her.

Sidan eg i dette notatet har nemnt tanken om ei gjenoppbygging av det jødiske tempelet på tempelplassen, vil eg presisera kva eg sjølv står for her. Det finst ultraortodokse jødiske retningar som arbeider for å gjenreisa tempelet. Ein omtalar då dette som «det tredje tempelet». Dessverre er det kristne som støttar denne tanken. Eg meiner det bør vera uaktuelt for kristne å støtta eit slikt prosjekt, både av politiske og teologiske grunnar.

(Notatet er oppdatert 24.02.2009)


Under al-Aqsa

21/11/2008

img_3720Denne veka har det kome fram opplysningar som er svært interessante for historia til den viktige tempelplassen i Jerusalem.  Under ein universitets-konferanse kom det fram at det, for ca 70 år sidan, blei gjort funn frå kristen og frå jødisk tid under al-Aqsa-moskéen!  Det dreier seg om mosaikk frå bysantinsk tid og om eit jødisk rituelt bad (miqveh) frå «det andre tempelets tid».

Det er The Jerusalem Post som skriv om dette under overskrifta Was the Aksa Mosque built over the remains of a Byzantine church?

Biletet viser det sørvestre hjørnet av tempelplassen. Moskéen ligg under den svarte kuppelen. Nå er det muslimane som rår oppe på denne plassen, men både jødane, dei kristne og muslimane har sterke tradisjonar knytt til staden og forholdet mellom dei tre religionane blir her sett på ei ekstra krevjande prøve. Derfor blir dessverre opplysningar om slike arkeologiske funn fort politiserte og kontroversielle.

Avisartikkelen fortel at funna blei gjort under utgravingar ved den britiske arkeologen R. W. Hamilton i tida etter at moskéen var blitt skadd i jordskjelv i 1927 og 1937.

Eg trur det er rett å seia at avisartikkelen kjem med ny og interessant informasjon, også for den som kjenner Jerusalems historie godt. Det er ikkje så overraskande at det er restar etter jødisk fromhetsliv nede i bakken på denne staden. Men det har hittil vore ukjent at det skulle ha stått nokon kyrkje, evt eit kloster eller ein annan offentleg bygning her i bysantinsk tid, det vil seia den 300 år lange perioden frå ca 325 då Jerusalem var ein kristen by. Det har vore vanleg å tru at tempelplassen låg tom og ubrukt i denne perioden. Skriftleg materiale frå denne tida, f eks skildringane frå tilreisande pilegrimar, fortel ikkje om nokon kyrkje her og Madaba-kartet indikerer heller ikkje noko slikt.

Her er eit utdrag frå artikkelen:

The photo archives of a British archeologist who carried out the only archeological excavation ever undertaken at the Temple Mount’s Aksa Mosque show a Byzantine mosaic floor underneath the mosque that was likely the remains of a church or a monastery, an Israeli archeologist said on Sunday. (les meir)

Artikkelen blir kommentert av Dr Leen Ritmeyer på bloggen hans:

This is an important discovery and will change our views on the history of the Temple Mount. The mosaic floor may or may not have belonged to a church. More information is necessary before deductions can be made about the nature of the building, but the mosaic pattern possibly indicates a public building. (les meir)

Oppdatering 29.11.2008: Dr Leen Ritmeyer har funne fram til meir stoff om funnet av det som kanskje er eit jødisk rituelt bad, sjå her.


%d bloggarar likar dette: