Palmesøndag

Img_0003_2 Nå er det snart påske igjen. På søndag er det palmesøndag. Teikninga er teikna av ein 10-åring her på Bryne i samband med ei skulegudsteneste denne veka. Motivet er dei to disiplane som har fått beskjed av Jesus om å gå inn i landsbyen Betfage ved Oljeberget for å finna eit esel til han. Dette kan du lesa om i Matt 21,1-11.

Palmesøndag er dagen då Jesus rir inn i Jerusalem og lar seg hylla som frelsarkongen:

Hosianna, Davids son!
Velsigna vere han som kjem i Herrens namn!
Hosianna i det høgste! (Matt 21,9)

På søndag skal eg vera prest på ei familiegudsteneste der 65 seksåringar skal ha eit påskeprogram. Dei har gått på kyrkjelyden sin dåpsskule nå i vinter og avsluttar dåpsskulen med å delta på denne gudstenesta. Eg gleder meg!

Elles viser eg til ein artikkel eg skreiv her på bloggen i fjor med ein heil del bakgrunnsstoff om palmesøndag.

Innsikt i sorga og livet etterpå

Eit stort intervju med sonen til den drepte politimannen Arne Klungland. Det er kva Stavanger Aftenblad vartar opp med i dag, og eg nøler ikkje med å seia at dette er viktig og flott journalistikk. Kjetil Klungland svarar reflektert om koss han opplevde det som skjedde og om koss han har hatt det sidan. Han fortel også om si kristne tru. Og det er viktig for han å få fram at han ikkje hatar Nokas-ranarane.

Hald fram med å lese «Innsikt i sorga og livet etterpå»

Josefus

Josefus var ein jødisk historikar som skreiv for romerske lesarar omtrent samtidig med at NT blei skrive. Bøkene hans gir mykje informasjon om samfunnet der Jesus levde og dei er derfor viktige for alle som vil studera den nytestamentlege historia.

Sjølv brukte eg f eks avsnitt frå Josefus sine skrift då eg arbeidde lokaliseringa av Jesu lidingsveg i Jerusalem. Eg fann verdifull informasjon om dei ulike slotta og borgene i byen og dette kunne også utnyttast i det stoffet eg studerte. F eks dreide det seg om kor Pilatus kan ha opphalde seg då han dømde Jesus.

For første gong har nå ein norsk forskar tatt teologisk doktorgrad på ei avhandling om Josefus. Vårt Land hadde for nokre dagar sidan eit interessant intervju med forskaren Gunnar Haaland. Her er eit utdrag:

Gunnar Haaland legger vekt på at Josefus gir en mengde opplysninger som gjør at bakgrunnen for evangeliene trer tydeligere fram.
– I evangeliene og i Apostlenes Gjerninger treffer vi på geografiske betegnelser, viktige personer og historiske hendelser. Men hvem kan gi oss et kart hvor vi kan avmerke stedsnavnene i Galilea, Samaria og Judea, eller navnet på gater, bassenger, kvartaler og viktige bygninger i Jerusalem? Hvem kan gi oss detaljert informasjon om det turbulente livet til Herodes» familie, rekkefølgen av øversteprester og romerske guvernører? Svaret er: Josefus. Dette er den mest selvsagte verdien av Josefus verk for studiet av NT og tidlig kristendom. Han gir oss bakgrunnsinformasjon, supplerende opplysninger, geografiske og historiske rammeverk og mye mer. For eksempel har arkeologer som jobber med Det andre templets tid har så å si gravd med spade i den ene hånden og Josefus» samlede verker i den andre.
Haaland påpeker at det også finnes flere likheter mellom Josefus og Lukas. Begge skriver det som kan kalles apologetisk historiografi. Dette er tidligere påpekt av forskeren Gregory Sterling. Haaland har spesielt studert forholdet mellom Lukasevangeliet/Apostlenes gjerninger og det siste verket til Josefus; «Mot Apion». (Les heile intervjuet her)

Josefus skreiv på gresk. Store delar av forfattarskapet hans er omsett til norsk. Den jødiske krig er gitt ut på Thorleif Dahls kulturbibliotek og Hermon Forlag og den amerikanske professoren Paul L. Maier si populariserte utgåve Josefus hovedverk er gitt ut på Hermon Forlag. Elles er det mykje stoff om Josefus på nettet, sjå f eks Flavius Josephus Home Page og Wikipedia: Josephus.

The Land of Jesus

The Land of Jesus er ei enkel, men informativ nettside om Israel på Jesu tid. Det er Discovery som har laga sida, som inneheld fine grafiske illustrasjonar og små opplysande tekstar om Kapernaum, Sepphoris, Nasaret, Caecarea og Jerusalem. Anbefales!

(via NT Gateway Weblog)

UNESCO om Tempelplassen

UNESCO har nå (mars 2007) lagt fram rapporten om dei israelske arkeologiske utgravingane ved Tempelplassen i Jerusalem. FN-organisasjonen seier at utgravingane ikkje skadar den viktige historiske staden, men rapporten er likevel negativ til at Israel held fram med arbeidet utan internasjonale observatørar.

Hald fram med å lese «UNESCO om Tempelplassen»

Haustferie i Jerusalem

I oktober skal Inger og eg vera reiseleiarar for ein Shalomtur til Israel. Her er eit utdrag frå brosjyren:

Bli med på ein annleis storbyferie i Jerusalem, ein av dei mest spennande byane i verda! Byen har ei 3000-årig historie og den har ein heilt spesiell posisjon, både religiøst, politisk og kulturelt. Vi legg hovudvekta på stadar som er viktige i ein kristen samanheng og vi skal også møta menneske som står midt i eit viktig misjons- og forsoningsarbeid i regionen i dag. Vi skal bu sentralt i det jødiske Vest-Jerusalem, i gangavstand til Gamlebyen og til hovudgatene i den moderne delen av byen, og det vil også bli noko tid til å utforska sentrale delar av byen på eiga hand. I løpet av veka skal vi dessutan dra på to dagsturar, til Jaffa/Tel Aviv og Betlehem. Mot slutten av ferien forlèt vi storbyen og reiser til ørkenområdet nede ved Dødehavet. Der skal vi oppleva fascinerande natur og historie, og dessutan få høve til å bada både i det spesielle Dødehavet og i bassenget på hotellet.

Fullstendig program for turen finn du her.

Jærnåttå i kyrkja

Bryne kyrkje samarbeider med musikkfestivalen Jærnåttå og nå er det klart at Stavanger Gospel Choir skal ha kyrkjekonserten på festivalen i år (2007).

Jærbladet skriv om saka i dag:

– Vi har hatt Stavanger Gospel Choir på artistlista heilt sidan vi kom med i musikkfestivalen på Bryne, seier Per Olav Egeland, kantor og festivalansvarleg i Bryne kyrkje. Han ser fram med stor glede til konserten laurdag 26. mai.
– Stavanger Gospel Choir har eit namn og er svært dyktige. Vi håper at dei kan fylle kyrkja denne festivalkvelden, seier Egeland som er svært glad for samarbeidet med Jærnåttå. – Dette blir fjerde konserten i kyrkja. Frå før har vi hatt Sigvart Dagsland, Sondre Bratland og Knut Reiersrud/Iver Kleive. Det er spennande å arbeide saman med Jærnåttå. Med eit slikt samarbeid går det og an å få litt større namn til konsert i kyrkja. (Les meir)

Jærnåttå si eiga nettside tar fram dei store orda når dei omtalar konserten under overskrifta Til himmels med Stavanger Gospelkor: «Lørdag blir det rytmisk, vakkert og virtuost i Bryne Kyrkje.»

Kyrkja er også til kvardags ein del av kulturlivet, men det er godt me enkelte gonger i løpet av året kan gjera noko ekstra gjennom større arrangement og konsertar. Eg er glad for at kyrkja vår har dette samarbeidet med musikkfestivalen og vil gjerne anbefala konserten i pinsen, laurdag 26. mai.

Les om konserten i fjor med Reiersrud og Kleive her.

Blogge-tikken

Sukk, kjedebreva eksisterer også i bloggeverda, i denne omgang i form av tikken. Eg blei nyleg tikka av NN, som heller ikkje likar denslags, men som til nøds sender leiken vidare pga det positive trekket at den som deltar, skal skriva seks rare ting om seg sjølv. Eller for å bruka hans formulering: «juicy historier om sine merkelige og ofte skjulte sider.»

Eg likar ikkje kjedebrev og har ikkje lyst til å senda slikt vidare til mine kontaktar på nettet. Det har eg felles med NN. Eg vel derimot ei anna løysing på saka: Eg deler gjerne nokre historier, men lar dette vera eit sidespor og sender derfor ikkje tikken vidare frå denne bloggen!

Femti år med levd liv gir sjølvsagt utgangspunkt for ei uendeleg rekke med historier. Eg vel å avgrensa meg til eit utval grunnleggjande historier frå barne- og ungdomstida.

  1. Eg var i dårleg fysisk form i fleire år i barndomen og i dei første tenåra. Då eg gjekk ut av barneskulen, fekk eg Ng i gymnastikk. Speidararbeidet i 25. Stavanger KFUM redda meg frå eit liv i sofaen. Då eg begynte i speidartroppen var eg tung og rund. Beina sleit med å bera både meg og ryggsekken. I løpet av tenåra blei friluftsliv ein viktig del av livet mitt og eg reiste på turar i helgene og om sommaren. Men eg blei aldri noko vintersports-menneske!
  2. Eg meldte meg inn i Rogaland Historie- og Ættesogelag då eg var 11 år og har sidan vore medlem. Eg var blitt interessert i slektsgransking gjennom besøk hos slektningar som hadde ei omfattande slektstavle på veggen. Sidan sat eg mykje på lesesalen på Statsarkivet og forska på slektsopplysningar i gamle kyrkjebøker, folketeljingar osv. Eg opplevde det som om eg var det einaste medlemet under pensjonsalderen, men det gjorde ikkje noko. Då eg skulle ut i arbeidsveka i ungdomsskulen, spurte eg om å få vera på Statsarkivet. Resten av ungdomstida hadde eg sommarjobb + kveldsarbeid på arkivet.
  3. Eg vaks opp med bokmål som skriftspråk, men gjorde opprør mot den språklege undertrykkinga mens eg gjekk på gymnaset. Ungdomsopprøret mitt bestod i å gå over til å bruka nynorsk med utgangspunkt i slagordet Snakk dialekt, skriv nynorsk. Dette var ikkje eit heilt vanleg val i Stavanger, heller ikkje på den tida.
  4. Eg var som 17-åring med på ein speidartur som enda med leiteaksjon. Fem ungdomar frå førarpatrulja i 25. Stavanger KFUM gjekk over fjellet frå Jørpeland til Bratteli. Då me ikkje kom heim med rutebåten frå Lysefjorden søndag ettermiddag, blei det sett igang leiteaksjon. Dagen etter blei me «funne» av politiet. Sjølv hadde me heile tida visst kor me var, men pga tåke brukte me lenger tid enn planlagt på turen og me nådde derfor ikkje båten på Bratteli. Leiteaksjonen blei sett igang frå Jørpeland, men ingen kom på å sjekka det som var målet for turen vår. Me greidde å få gitt beskjed om at me var i live via ein privat telefonlinje (les: ståltråd) frå Bratteli til Bakken, der den siste fjellbonden i Lysefjordområdet framleis levde. Han hadde kontakt med omverda gjennom vanleg telefon.
  5. Eg begynte så smått å røyka då eg var i 18-års alderen, sjølv om eg frå barndomen hadde vore innbitt motstandar av at far min røykte. Så traff eg Inger og blei kjærast med henne. Ho gav meg eit klart og tydeleg val: Anten henne eller røyken! 30 år seinare er eg uendeleg glad for at eg valde henne.
  6. Eg tar også med nokre grunnleggjande punkt i trushistoria mi: Då eg var tre månadar, blei eg døypt til den kristne trua i St. Petri kyrkje. I barneåra lærte mor meg å tru på Jesus. Men det var ein periode dette betydde lite for meg. Eg fann vegen tilbake til ei bevisst kristen tru i løpet av konfirmasjonstida i Hinna kyrkje. Heldigvis hadde eg på den tida også speidarleiarar som på ein sunn måte utfordra meg til å leva i tru og teneste. Det var i dette speidarmiljøet eg møtte tanken på å studera teologi, men før eg begynte studiet var eg «eittåring» i Klepp KFUK-KFUM. I løpet av året på Klepp knytte eg også kontaktar som førte meg tilbake til Jæren etter at eg var ferdig utdanna prest.

Står Masada for fall?

Img_6481_utsikt_masada_mot_ddehavet_arne"Masada shall not fall again." Dette er eit viktig symbolsk utsagn i Israel, brukt av det israelske forsvaret. Men nå melder israelske fagpersonar at Masada nettopp står i fare for kollaps, og det heilt bokstavleg tala. Dei som har ansvar for staden, ber regjeringa om store investeringar for å hindra at viktige støttemurar fell saman etter skadar etter kraftig regnver for nokre år sidan!

Masada, one of Israel«s biggest tourist attractions and a symbol of the country’s struggle for survival, is in danger of collapse after heavy rainfall four years ago damaged some of its supporting walls.

The 4,600 feet of wall damaged by the water must be fixed before irreversible harm is done, the head of the preservation department at the Israel Nature and National Parks Protection Authority, Zeev Margalit, said by telephone.

"What collapses today will be gone forever," he warned. "Masada could fall tomorrow, or it could fall a year from now, or even 10 years from now. We have the tools to slow down the deterioration process and stop it now."

(…)

"Israel doesn’t have oil or diamonds. Instead, we have been blessed with cultural treasures. We have to protect them so we can pass them on to the next generations," he added.

(Les meir her.)

Det spesielle festningsanlegget Masada er i dag med på UNESCOs liste over verdsarven. Staden er spennande både ut frå natur-, kultur- og religionshistoriske synspunkt. Festninga blei bygd like før Jesu tid, men er ikkje nemnt i Bibelen. Men byggherren, Herodes den store, var ein mektig konge som dannar ein del av bakteppet for historiene om Jesu fødsel.

Relaterte artiklar her på bloggen:

(via PaleoJudaica)

Ein tynn stad

Jorda kan bli ødelagt i dette århundret om vi ikke endrer vår holdning til den, sier Ray Simpson.

(…)

I Utstein kloster har Ray Simpson snakket om «hvordan den keltiske formhetstradisjonen har fått en fornyet aktualitet i dag».
– Hvordan gjør du det? Simpson tenker litt før han svarer.
– Kirka har ikke fire vegger, men er Guds landsby. Flere folk finner at kristenlivet er blitt for etablert og ser etter en ny vind som kan endre på det. Vi oppdager at menneskers liv er som en vandring og at det er godt å gå sammen med noen. Jesus må gjenoppdages i en skapende verden med natur, sier Simpson, og utsagnet om jordas ødeleggelse kommer.
– Hvordan unngå det da?
– Vi må lytte til jorda ved å være til stede. Det vil åpne muligheter mellom mennesker som vil lære hvordan en kan være fri. Folk vil i større grad bort fra stress og grådighet som preger verden.

(…)

– Det er første gangen vi møtes, sier leder ved pilegrimsgarden, Reidun Kyllingstad, om retreatsamarbeidet mellom Utstein Pilegrimsgard og Community of Aidan og Hilda.
– Jeg håper ikke det blir siste, smiler Ray. Han forteller at han selv bor på Lindisfarne i England, ei øy der floa på det høyeste er fire meter, og gjør at Lindisfarne ikke blir landfast. Men den blir det igjen når fjæra kommer.
130 mennesker bor på øya, men gjennom året strømmer det en halv millioner besøkende innom. På Lindisfarne lever de av fiske, to gardsbruk er her i tillegg til to hoteller. Landskapet er noe annerledes enn på klosterøya i Rennesøy.
– Det er veldig flatt her, ingen fjell, men øya blir kalt «kristendommens vugge i England. Og vi kaller stedet «a thin place».
– Hvorfor?
– På grunn av opplevelsen av at det er kort vei mellom jorda og Gud. Etter å ha hørt stillheten ved Utstein kloster og sett området her vil jeg påstå at også dette er en «thin place».

(Utdrag frå artikkel i Bygdebladet – lokalavis for Randaberg, Rennesøy og Kvitsøy).

Sjå tidlegare artikkel her på bloggen om retreat på Utstein kloster her.

1700 år gamalt kristent symbol?

Kan det tenkjast at kristendomen har vore kjent i Norden på 300-talet? Det høyrest heilt urimeleg ut. Men nå har altså ein dansk arkeolog, Peter Pentz, kasta fram ein slik brannfakkel tidsskriftet Sfinx. Han tolkar eit gamalt og kjent arkeologisk funn på ein ny måte ved å hevda at ein smykkestein som kan daterast til 300-talet, kan vera prega av kristen symbolikk i form av eit anker. Steinen blei funnen på Fyn i 1820.

Eg må seia at eg er skeptisk. Ein teori om eit så tidleg spor av kristen tru i nordisk samanheng oppfattar eg først og fremst som ein kuriositet. Eg lar likevel teorien få koma til orde her gjennom Kristelig Dagblad sin artikkel Er dette et spor af tidlig dansk kristendom?

Hald fram med å lese «1700 år gamalt kristent symbol?»

Anam Cara Medvandrer

Eg gjekk i kloster denne helga! Det blei ei fin og stille retreat-helg med god tid til samtalar med meg sjølv og med min himmelske Far. Men denne keltiske retreaten på Utstein kloster skilte seg ut frå tidlegare retreatar eg har vore på, både ved at den bare varte to døgn og at den ikkje var heilt taus. Laurdag kveld "gjekk me ut av stilla" eit par timar og prata saman. Dessutan var det ganske mykje input, det nærma seg nesten eit kurs.

Utstein Pilegrimsgard, som arrangerte retreaten på klosteret, hadde besøk av den engelske presten Rev Ray Simpson frå Lindisfarne. Han hadde fleire små undervisningsøkter om keltisk inspirert kristenliv i løpet av helga. For å seia det slik: det gjorde ikkje noko! Det var heller slik at det var på grunn av dette eg reiste dit.

Ray Simpson er leiar for The Community of Aidan and Hilda. Fellesskapet har nå starta ei norsk avdeling med namnet Anam Cara – Medvandrer (ACM). Eg har ikkje meldt meg inn som utforskar (ennå), men har kjøpt eit par av bøkene hans og er i gang med å lesa dei. Interessant!

ACM vil vera eit "økumenisk fellesskap til å fremme åndelig og menneskelig utvikling i trosliv og tjeneste, inspirere til pilgrimsvandringer, gi impulser til kirkens vekst og skape forsoning."

Fellesskapet har sett opp følgjande ti vegmerke for det kristne livet:

  1. Livslang læring
  2. Den åndelege reisa
  3. Balanse mellom bøn, arbeid og re-kreasjon
  4. Forbøna si teneste
  5. Enkel livsstil
  6. Omsorg for skaparverket
  7. Helbredinga si teneste
  8. Å vera open for Guds Ånd
  9. Einskap
  10. Misjon

Nettsida Keltisk fromhet har ein del stoff knytt til Lindisfarne, blant anna ei fin biletserie. Sjå også det eg tidlegare har skrive om temaet.

Messianske jødar på israelsk TV

Det var noko heilt utanom det vanlege som skjedde då Jesustruande jødar nyleg (februar 2007) blei presenterte på ein positiv måte i eit israelsk TV-program. Return2sender fortel om programmet, og gir også link så du kan sjå programmet:

Fredag 16 februar, i kveldens beste sendetid, ble en dokumentar på nesten ni minutter om messianske jøder sendt på israelsk TV2, foran noen hundretusen israelske tv-seere. Om man i Norge ikke forstår hvor banebrytende et sånt program er, kan man trygt si at jubelen stod i taket blant troende i Israel.

Generelt sett, har de messianske jødene blitt behandlet ganske dårlig i israelsk media. Dette programmet gjorde noe så uhørt som å fremstille et positivt, realistisk bilde av messianske jøder. Man fikk se den ekte, jødiske identiten disse mener å ha funnet i Jesus – «han er en av oss – han er jøde!»

(…)

I en messiansk familie ba en 8 år gammel jente en nydelig bønn rett fra hjertet; det gjør inntrykk på jøder som er vant til å lese/messe bønner, men som aldri har hørt bønn som samtale med Gud. Reporteren undret seg: «de ber ved å snakke naturlig til Gud når de vil og hvor de vil». Videre fikk man se lovsang og bønn fra en messiansk menighet, hvor den ekte gleden i det å lovprise Gud kom fram; man forstod at disse menneskene hadde et forhold til Gud.