Døyparen Johannes sin martyrdød

29/08/2006

I dag er det ifølgje kalendaren minnedag for døyparen Johannes sin martyrdød. Forteljingane om Johannes» død er for det første interessant historisk stoff. Samtidig kan det minna oss om at det òg i vår tid er mange som lid og som ofrar livet for overtydinga si.

Eg syns dessutan det er interessant å plassera hendinga geografisk. Bibelen seier ikkje noko om staden der det skjedde, men andre kjelder lokaliserer dette til borga Makerus (eng: Machaerus) i øydemarka aust for Dødehavet.

Døyparen Johannes er ein viktig person i starten av evangelieforteljingane. Han stod fram som forkynnar i øydemarka ca år 28-29, samla store folkemengder og døypte mange i Jordanelva og ved Betania på andre sida av Jordan. Dette var like før og i starten av Jesu offentlege verksemd. Men døyparen Johannes blei relativt raskt tatt til fange av landsfyrsten Herodes Antipas. Dette skjedde dels fordi fyrsten var uroleg for Johannes» si store innflyting på folket og dels fordi Johannes konkret kritiserte fyrsten og familien hans.

Herodes Antipas hadde tatt broren si kone, Herodias, og gifta seg med henne. Dette er for øvrig bare ein liten detalj i ein familie med svært innfløkte og uoversiktelege relasjonar («Herodes-dynastiet»). Då fyrsten feira bursdag, kom dotter til Herodias inn og dansa for gjestene. Dansen hennar fekk så mykje positiv merksemd at jubilanten der og då svor på at ho kunne be om kva ho ville, og ho skulle få det. Jenta gjekk då og spurte mora si om råd, og mora fekk henne til å be om døyparen Johannes sitt hovud på eit fat!

Kongen vart ille ved, men fordi han hadde svore, og av omsyn til gjestene, ville han ikkje seia nei til henne. Han sende straks ein bøddel i veg med bod om å henta hovudet til Johannes. Bøddelen gjekk og hogg hovudet av Johannes i fengselet. Så kom han med hovudet på eit fat og lét jenta få det, og ho gav det til mor si. (Mark 6,26-28).

Historikaren Josefus skriv også om konflikten mellom døyparen og landsfyrsten. Han stadfestar biletet som NT gjev av at Johannes samla mange folk, at han forkynte og døypte og at Herodes Antipas tok han til fange og seinare blei ansvarleg for hans død. Men mens evangelia legg vekt på fyrsten sine personlege motiv for at Johannes blei drepen, legg Josefus vekt på dei politiske motiva som gjorde at døyparen hamna i fengselet.

Josefus fortel altså også at det skjedde på borga Makerus som låg i Perea, eit område aust for Dødehavet som på Jesu tid høyrde til landsfyrsten Herodes Antipas og som i dag ligg i Jordan.

«Da flere sluttet seg til folkemengden som omgav han – for de ble dypt grepet av ordene hans – ble Herodes skremt: en så sterk innflytelse over mennesker kunne føre til opprør. Folket syntes å være rede til å gjøre hva enn Johannes rådet dem til. Derfor mente Herodes at det måtte være bedre å slå til først og bli kvitt ham før noe opprør kunne utvikle seg. Han ville heller det enn selv havne i vanskeligheter og så beklage seg over at han ikke hadde handlet da opprøret begynte. Derfor ble Johannes brakt i lenger til Makerus på grunn av Herodes» mistenksomhet. Dette er den borgen vi tidligere har nevnt, og det var her han ble drept. Men jødene trodde at ødeleggelsen av Herodes» hær kom som hevn mot Herodes (for å ha henrettet Johannes), at Gud ville skade ham.» (Paul L. Maier: Josefus Hovedverk, s. 271-272)

Makerusborga var bygd av den hasmoneiske kongen Alexander Janneus (103-76 f.Kr.). Kong Herodes den store (37-4 f.Kr) bygde borga opp på nytt eit par generasjonar seinare. Denne Herodes (den store) er den harde kongen me kjenner frå forteljingane om Jesu fødsel. Han var far til Herodes Antipas som var landsfyrste i Galilea og Perea i heile den tida Jesus levde, og som altså var den som tok livet av døyparen Johannes.

Det er blitt hevda at Josefus» lokalisering av hendinga neppe kan vera korrekt. Argumentasjonen går då på at Herodes Antipas ikkje ville ha feira bursdagen sin i Makerus fordi det var ein festning og fordi staden låg i utkanten av landområdet hans, langt frå Galilea. Alternativet som blir framheva er at dette heller må ha skjedd i palasset i Tiberias, hovudstaden han hadde bygd opp ved Gennesaretsjøen. Men borga Makerus var nok mykje meir enn ei festning, – det var også eit palass der i borga. Og borga var nærare Jerusalem enn resten av Herodes Antipas sitt rike. Så det er slett ikkje utenkjeleg at fyrsten var på Makerus då han inviterte gjestar til denne feiringa. Ei feiring som enda opp med halshogging og eit makabert opptrinn: Johannes sitt hovud på eit fat.

Jesus tenkte kanskje blant anna på døyparen Johannes då han seinare underviste slik:

Sæle dei som er fattige i si ånd,
himmelriket er deira.

Sæle dei som sørgjer,
dei skal bli trøysta.

Sæle dei audmjuke,
dei skal arva jorda.

Sæle dei som hungrar og tørstar etter rettferda,
dei skal bli metta.

Sæle dei miskunnsame,
dei skal få miskunn.

Sæle dei reine i hjartet,
dei skal sjå Gud.

Sæle dei som skaper fred,
dei skal kallast Guds born.

Sæle dei som blir forfølgde for rettferd skuld,
himmelriket er deira.

Ja, sæle er de når folk for mi skuld spottar og forfølgjer dykk, lyg og talar vondt om dykk på alle vis. Gled dykk og jubla, for stor er løna dykkar i himmelen! Slik forfølgde dei òg profetane før dykk.
(Matt 5,3-12)


Til Israel i haust?

18/08/2006

Oppdatering 28.01.2012: Dette bloggnotatet gjeld situasjonen hausten 2006 og er dermed ikkje så interessant lenger.

Den oppmerksomme lesar har sikkert registrert at det i høgre spalte på bloggen blir reklamert for ein tur til Israel i oktober. Men er det eigentleg mogleg å reisa til Israel nå, slik situasjonen har vore i sommar? Dette spørsmålet er det mange som har stilt meg, og eg har sagt at me får venta og sjå til det nærmar seg.

Idag har turoperatøren vår, Fokus Reiser, gått ut med ei melding om dette. Dei har sjølvsagt fulgt situasjonen frå dag til dag, og har nå i dag, etter at våpenkvila har fungert nokre døgn, konferert med UD og forsikringsbransjen. Konklusjonen er at turane som er planlagt til Israel i haust, kan gå som planlagt.

Så viss ikkje noko endrar seg drastisk, skal altså Inger og eg på ein 12 dagars tur til Israel i oktober. Me gleder oss. Det trur eg også at mange av dei påmeldte gjer! Og det er framleis plass til fleire på turen. Program finn du her.

Fokus Reiser skriv om Høstturer til Israel

 

Siden intifadaen som startet i september 2000, har turismen til
Israel vært på et minimum. Dette begynte å endre seg høsten 2004 og i
2005 hadde Fokus Reiser direktefly både våren, sommeren og høsten. Vi
har også i år hatt direktefly, februar til Eilat, tre fly i påsken til
Tel Aviv, et fly i sommer til Tel Aviv og til høsten er det planlagt
flere direktefly. Hvor mange av disse vi vil kunne gjennomføre er noe
usikkert ennå. Ikke fordi vi har fått avbestillinger under krigen, men
en del bestillinger er uteblitt. Vi vet at mange har lyst til å reise,
men ventet med påmelding på grunn av situasjonen. Vi merker imidlertid
nå at det igjen er begynt å bli interesse for turene til høsten og bare
til Løvhyttefesten har vi flere hundre navn på turdeltakere.  Flere av
turene som er planlagt med direktefly i oktober, er fulltegnet.

Som kjent har der vært våpenhvile siden mandag morgen 14/8. Det
viser seg nå at denne heldigvis blir respektert. Etter vurderinger
sammen med både UD og Europeiske Reiseforsikring, har vi konkludert med
at turene vil kunne gjennomføres etter det oppsatte program, altså også
Galilea.

Dersom du vurderer å reise til Israel til høsten, er det bare å ta kontakt.

Med vennlig hilsen
Fokus Reiser

 


Kristen egyptisk blogg stengt

17/08/2006

Middle East Times melder at egyptiske myndighetar har tvunge ein kristen bloggar til å stenga bloggen sin. Det dreier seg om Hala Helmy Boutros, ei kvinne som tilhøyrer den koptiske kyrkja i Egypt. Ho skreiv om den vanskelege situasjonen for den kristne minoriteten i Egypt.

Ei ny påminning om at ytringsfridom ikkje er opplagt overalt!

Paulus skriv at me som er kristne, høyrer saman som kroppsdelane på ein kropp. Ja, han skriv faktisk at me er Kristi kropp i verda! Og så held han fram: "…om ein lem lid, så lid alle dei andre med. Og om ein lem blir æra, gleder alle dei andre seg." (1 Kor 12,26)

Ønskjer du å lesa meir om forfulgte kristne sin situasjon, er dette ei god, norsk nettside.

Les resten av dette innlegget »


Sommarkonfirmantar på leir

14/08/2006

20060813_konfleir_og_hia084_1 Før eg reiste på konfirmantleir til Hove leirsenter på Tromøya, skreiv eg at eg skulle "på leir med sommarkonfirmantane i Bryne kyrkje + ein god gjeng unge og vaksne ledarar". Nå når eg har kome heim, vil eg justera litt på dette. Det er rettare å seia at eg har vore på leir med ein god gjeng konfirmantar og ledarar!

Koss skal eg beskriva leiren? Her er nokre stikkord: bading, barn, beachvolley, busstur, bøn, bål, dansegruppe, drama, film, forbøn, fotball, frukt, gitar, grilling, grupper, gudsteneste, kaffi, konfirmantbibelen, kortspel, kreativt bibelarbeid, latter, måltid, natterangling, nattverd, samtale, smil, snop, song, spørsmål, stillhet, søvn, te, trusvandring, undervisning, vekking og vennskap.

20060813_konfleir_og_hia004 Midt i dette konglomeratet av opplevingar har trua på Gud stått i sentrum. Første dagen laga me armband av grøn, rød og blå tråd som minna oss om at Han har openberra seg for oss på tre måtar. Og gjennom leiren fekk me erfara Guds nærvere både som Skapar, Frelsar og Kraftkjelde.

Når eg er ledar på leir, veit eg sjølvsagt ikkje alt som foregår. Men eg trur eg har ein realistisk kontakt med virkeligheten når eg seier at me hadde eit godt fellesskap og at me har opplevd mykje fint og viktig saman desse dagane. Og dessutan: Hove var ein god stad å vera!

Til slutt eit spørsmål som bare dei som var på leiren forstår: Where have all the flowers gone?


Konfirmantleir

08/08/2006

I morgon tidleg reiser eg til Sørlandet på leir med sommarkonfirmantane i Bryne kyrkje + ein god gjeng unge og vaksne ledarar. Eg reknar med at leiren blir like vellukka som dei tidlegare konfirmantleirane me har hatt (les her), – så eg gleder meg!


Nær-nøden-oppleving

07/08/2006

Når eg har vore på ferie, har eg alltid eit prosjekt gåande som går ut på å bla gjennom avisene eg ikkje har lese, for å sjå om det er noko eg må ha med meg før dei forsvinn i papirinnsamlinga. Noko av det eg stoppa ved denne gongen, var ein artikkel i Vårt Land måndag 31.07 (så vidt eg kan sjå bare i papirutgåva) om ein familie eg kjenner her på Bryne. Dei har nyleg gjennomført eit spesielt og utfordrande prosjekt: Dei har reist til Ecuador og vore voluntørar for Misjonsalliansen i fem veker i sommar!

"Familien Schjelderup valgte slum og regnskog i Sør-Amerika fremfor sydenferie og hytte på fjellet. Hva får en helt vanlig familie til å reise til andre siden av jorden for å møte fattigdommen der?"

Slik opnar artikkelen i avisa, og eg trur eg får innblikk i litt av svaret på dette spørsmålet ved å lesa artikkelen, som blir avslutta slik:

"- Jeg vil oppfordre alle som er interessert i bistand og urettferdighet om å gjøre det samme. Det er interessant og spennende å få se Misjonsalliansens arbeid på nært hold, og vi får stadig mer respekt for dem som jobber her nede. Sett med turistøyne er ikke byen vakker, men det er vel ikke derfor man arbeider her, avslutter Ståle."

Det gjer ikkje så mykje at du ikkje kan lesa heile avisartikkelen på nettet. For familien har skrive eigen blogg under planlegginga og gjennomføringa av turen til Ecuador. Les heller bloggen, som dei presenterer slik: Blogg om fem uker i Ecuador sommeren 2006. En feriestudietur for to voksne og tre barn på 9-16 år. Et framprovosert kulturkrasj, en nær-nøden-opplevelse. Og et dobbeltliv satt på spissen. Les bloggen her!

Eg sit her ved pc’en og tenkjer at dette har eg sansen for! Samtidig sit eg og lurer på kva journalisten frå Vårt Land meinte med å kalla desse fem menneska "en helt vanlig familie" …


Avhengighetserklæring

07/08/2006

Knut Grønvik om bøn på Korsveiforum 2006:

Å be er å bli lukket inn i det fellesskapet med den treeninge Gud. Fra det stedet kan vi øve oss i det Gud ser og hører. Der kan vi lære medfølelse, innlevelse, skaperevne og oppdage muligheter.
Grønvik gikk også historisk til verks og hevdet at å be er noe mennesker alltid har gjort.
– Hvis vi bare ser på Bibelen: Alltid har folk henvendt seg til Gud. Fra Abel og Kain til Johannes på Patmos. Trosheltene ba. Jesus selv ba! Noen ganger offentlig, flere ganger stille. Bønn er som åndedrettet. Praktisk talt alle mennesker – uavengig av tro – ber, hvis man spør dem om det.

(…)

– Verden er full av vakre uavhengighetserklæringer, men bønn er en avhengighetserklæring, sa Grønvik til de rundt 200 deltakerne.

(via Dagen)


%d bloggarar likar dette: