Hebraiskkurs på Bryne

31/01/2009

Tenner du på ideen om å læra moderne hebraisk? Bur du i nærleiken av Bryne? I så fall kan dette tilbodet vera av interesse for deg.

Journalist Asgeir Ueland, som har budd mange år i Jerusalem, skal ha eit begynnarkurs i moderne hebraisk her på Bryne våren 2009. Initiativet er tatt i samband med Bryne kyrkjelyd sin planlagte tur til Israel i oktober, men kurset er ope for alle.

Undervisninga følgjer eit opplegg frå universitetet i Jerusalem. Læraren har lova å ta undervisninga i gruppa sitt tempo. Han veit kva det vil seia å læra eit språk der me ikkje kjenner igjen eit einaste ord. Han oppfordrar dei som er interesserte, men som er redd det blir for vanskeleg, til å møta opp første kvelden for å høyra om opplegget.

Interesserte kan ta kontakt med meg (så snart som mogleg!) for å få meir info om pris og kursstad, så kan eg formidla kontakt med Frank, som er initiativtakar og koordinator.

Kontakt meg på mail: berge dot arne (at) gmail dot com

Oppdatering eit år etter (10.01.2010): Me hadde kurs over to semester (mars-juni og sept-des 2009 ) med ei gruppe på ca 10 deltakarar. Sjølv om hebraisk er eit vanskeleg språk, hadde me det veldig kjekt og interessant saman. Asgeir var ein flott lærar! Nå er me ei gruppe som vil halda fram med å treffast ein gong i blant, for å halda interessen for det hebraiske språket ved like.


Paulus om ånd, sjel og kropp

30/01/2009

logo_anno_paolino2Uttrykket ånd, sjel og legeme som skildring av mennesket som ein heilskap, har følgt meg heilt sidan barndomen. Eg møtte dette uttrykket i KFUM-speidararbeidet i Ynglingen i Stavanger. Sjølv om eg nå ikkje lenger er aktiv i KFUM, er eg utruleg glad for den påverknaden eg fekk som menneske og kristen i dette miljøet. KFUM har henta uttrykket frå NT, nærare bestemt frå Paulus’ første brev til tessalonikarane.

Me er inne i eit Paulusår, og eg markerer det her på bloggen med eit kjent sitat kvar månad, eitt frå kvart av dei tretten Paulusbreva i NT.

Januarsitatet er frå 1. Tess, og eg vel meg sjølvsagt verset som eg lærte å kjenna som ung speidar. I den bibelomsetjinga som eg nå les, brukar ein ordet kropp i staden for legeme/lekam:

Må han sjølv, fredens Gud, helga dykk heilt igjennom. Og gjev at dykkar ånd og sjel og kropp må haldast uskadde, så de kan vera ulastelege når vår Herre Jesus Kristus kjem! (1. Tess 5,23)

Korleis har uttrykket ånd, sjel og kropp blitt forklart i KFUK-KFUM?

Eg har i kveld funne fram til 3. Gradsheftet frå 1980-talet, eit hefte som eg sjølv var medredaktør i. Tredjegraden var speidarprogrammet for gutar i 11-12års alderen, og under overskrifta KFUM-speiderkunnskap, finn me følgjande forklaring på trekanten i KFUM-speidermerket:

Hjørnene i trekanten kan minne oss om ansvaret vårt overfor Gud, vår neste og oss selv, spissen peker mot oss og understreker ansvaret. Sidene i trekanten kan også symbolisere ånd, sjel og legeme:

– ånd – det som gjør at vi kan tro på Gud
– sjel – våre tanker og følelser, det som gjør oss til mennesker
– legeme, kropp – det vi kan ta på eller føle (f eks blod, pust)

Trekanten minner oss om at dette hører sammen, er en enhet. Et riktig KFUM-arbeid har noe både for ånd, sjel og kropp. Når Gud har skapt oss slik, er det for at vi skal utvikle alle sider ved oss selv og ikke bare satse på en eller to.

Tidlegare sitat:


Søsterkyrkjene på Gran

28/01/2009

sosterkyrkjene-pa-gran

Kyrkjestaden på Gran på Hadeland er ein fascinerande stad. Eg var der nyleg, i samband med Israelsmisjonen sitt Rådsmøte. Søndag morgon fekk eg forretta ved ei gudsteneste for rådsmøtedeltakarane i Nikolaikyrkja (til høgre). Det sette eg pris på.

Mariakyrkja og Nikolaikyrkja er frå 1100-talet. Her er eit lite utdrag frå informasjonstavla som står på kyrkjegarden:

Søsterkirkene ble bygd ved et av innlandets vesentlige knutepunkt i middelalderen. Nikolaikirken er den største og er blitt hovedkirke, men fagfolk anser Mariakirken som eldste kjente kirkebygg på Granavollen – reist omkring år 1100. Den første Nicolai-utgaven stod trolig ferdig omkring det tidspunkt Nidaros ble Nordens erkebispesete; det var i år 1152. Det som gjør tidfesting av Søsterkirkene noe upresis, er at begge senere ble ombygd og utvidet.

(…)

Når det ble to kirker i Gran, sier det nettopp noe om stedets betydning. Oss gir det grunnlag for funderinger. Var den opprinnelige Mariakirken i mindre format ment som klosterkirke? Hva skulle så utvidelsen bare noen årtier etterpå være godt for? I byene var det ikke uvanlig med to eller tre kirker i samme nabolag, med hver sine formål. Kan knutepunktet Granavollen tilsvarende hatt én fylkes- og én soknekirke? Med disse spørsmålene gir vi ikke svar.

Aasmund Olavson Vinje er gravlagt på kyrkegarden ved Søsterkyrkjene. På minnesmerket står det: “daaen i Gran 30. juli 1870”. Eg spurte vertskapet om ordet daaen, og fekk vita at det truleg var Vinje-mål. Det var i alle høve ikkje eit uttrykk som høyrde heime i dialekten på Gran.


1800 år gamal marmorfigur

27/01/2009

Det blir stadig gjort interessante arkeologiske funn i utgravingane i og rundt Davidsbyen i Jerusalem. I går offentleggjorde Israel Antiquities Authority funnet av ein spesiell og interessant marmorfigur frå ca 200:

An 1,800 Year Old Marble Figurine in the Image of a Bearded Man, probably that of a Roman Boxer, was Discovered

The figurine was used as a suspended weight together with a balance scale. This is probably the only find of its kind from excavations in the country.

A figurine (bust) made of marble depicting a miniature image of a bearded man’s head was discovered in the excavations that the Israel Antiquities Authority is conducting in the area of the Givati car park in the City of David, in the Walls around Jerusalem National Park. (les meir og sjå bilete)

Oppdatering 28.01: Figuren er ca 5 cm stor. Sjå artikkel med bilete som viser storleiken her.


Mar Gabriel

27/01/2009

Mar Gabriel-klosteret i Tyrkia er eit av dei eldste kloster som framleis er i bruk. Der lever ei lita gruppe munkar som held fast på kristne tradisjonar midt i ein muslimsk samanheng. Eg las første gong om dette klosteret og om munkane der, i den fascinerande boka I skyggen av Bysants av William Dalrymple.

Dalrymple skreiv denne fantastiske reiseskildringa etter ei reise frå Hellas til Egypt, via Tyrkia, Syria, Libanon, Israel og dei palestinske områda. Han leitte etter spor av den kristne kulturen frå før-islamsk tid i dette området, og fann utruleg mykje interessant, men også mykje trist undertrykking av små kristne minoritetar.

Folket på Mar Gabriel-klosteret er eit eksempel på ein slik minoritet. Dei har det ikkje enkelt. Dei opplever eit sterkt press frå samfunnet rundt, som dessverre ikkje er direkte vennlege mot dei. Grunnen til at eg blei minna om dei i kveld, er ei nyheitsmelding frå Reuters, som eg skal koma tilbake til.

Men først, – ein liten stemningsrapport frå klosteret, henta frå Dalrymple si bok:

Jeg sitter utenfor cellen min under et drueespalier. For første gang sover jeg i et kloster der Johannes Moschos kunne ha vært og hører de samme hymnene fra det femte århundre sunget under de samme mosaikkene. Rett overfor meg ser jeg sørveggen av det som antakelig er den eldste kirken i Anatolia som er i bruk. Den ble bygd av keiser Anastasios i 512 – før Hagia Sophia, før Ravenna, før Sinai-klosteret. Den var allerede åtti år gammel da St. Augustin gikk i land ved Thanet for å bringe kristendommen til det angelsaksiske England. Enkelte deler av klosteret er enda eldre, fra klosterets opprinnelige grunnleggelse i 397.

Det er bare en håndfull kirker i hele verden som er så gamle. Det er utrolig at den i det hele tatt er bevart, men at den er bevart intakt og fremdeles i bruk etter at persere, arabere, mongoler og Timurs horder alle har kommet og gått, etter at Konstantinopel er blitt erobret av tyrkerne og Lilleasia fullstendig tømt for grekere – det er intet mindre enn et mirakel.

En av munkene, broder Jakob, kommer forbi og gir meg en klase druer, nyplukket fra espalieret. Han står foran meg nå og ser på at jeg skriver. Etter i årevis å ha besøkt klosterruiner over hele Anatolia, føles det å finne munker kledt i nesten samme slags drakt som Johannes Moschos selv kan ha båret, boende i en bygning av slik elde, nesten som å snuble over en forglemt avdeling romerske legionærer i et avsides vakttårn på Hadrians mur. (I skyggen av Bysants, s 105-106)

Nå melder Reuters (21.01.2009) at dette klosteret nok ein gong er hardt pressa:

MIDYAT, Turkey (Reuters) – In a remote village near the Turkish-Syrian border, a land dispute with neighboring villages is threatening the future of one of the world’s oldest functioning Christian monasteries.

Critics say the dispute, which has become a rallying cry for Christian church groups across Europe, is a new chapter in the long history of religious persecution of the small Christian community by the Turkish state.

Tucked amid rugged hills where minarets rise in the distance, a small group of monks chants in Aramaic, the language of Jesus Christ, inside the fifth-century Mor Gabriel monastery. It is a relic of an era when hundreds of thousands of Syriac Christians lived and worshipped in Turkey.

“This is our land. We have been here for more than 1,600 years,” said Kuryakos Ergun, head of the Mor Gabriel Foundation, surveying the barren land and villages from the monastery’s rooftop. “We have our maps and our records to prove it. This is not about land. It’s about the monastery.” (les meir)

(via PaleoJudaica)

Relaterte notat:


Kristne israelsvenner

26/01/2009

Eg har tidlegare skrive ein del om engasjementet mitt i Israelsmisjonen. Dette er ein av store organisasjonane som vil definera seg som Israels venner i Norge. Men det er også mange andre Israelsvennlege organisasjonar, og dei ulike organisasjonane legg til dels svært ulikt innhald i korleis vennskapet blir definert. Dessutan er det store forskjellar i synet på misjon blant jødar og på profetiane i GT.

Vårt Land hadde i går eit stort oppslag om ein del av dei viktigaste av desse organisasjonane. Her kan du lesa om Israelsmisjonen, Ordet og Israel, Med Israel for fred og Den Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem:

Den Norske Israelsmisjon

Generalsekretær Rolf Gunnar Heitmann svarer:

– Vil din organisasjon kalle seg israelsvenner?

– Ja, uten tvil. Vi regner oss som venner av Israel og det jødiske folk, men det er alltid vanskelig å erklære seg selv som venn, fordi vennskap bygger på tillit og hvem som er deres venner er noe som først og fremst jødene selv må avgjøre.

– Hvorfor er dere venner av Israel?

– For det første har vi en forpliktelse som kristne til å vise solidaritet og vennskap med alle mennesker, men jødene spesielt. Det er på bakgrunn av den betydning de har hatt for vår kultur og tro. Vår støtte og kjærlighet til det jødiske folk er ikke betinget av staten Israels opprettelse, samtidig som vi vet staten betyr mye for det jødiske folks sikkerhet og identitet.

– Hvordan ble dere venner av Israel?

– Vi er vel alle israelsorganisasjoners mor i Norge. Vår virksomhet startet opp på et tidspunkt da jøder var utestengt i Norge. Det er nokså eksepsjonelt. Motivasjonen lå i en forståelse av at jødene var Guds utvalgte folk som Gud hadde en plan med. Det er en forståelse vi fortsatt deler. (les meir)


Jødefiendtlege haldningar

22/01/2009

Vårt Land gjengjev nå hovudpunkta i ein resolusjon til støtte for norske jødar, som nå opplever jødefiendtlege haldningar i samfunnet vårt. Eg var med og vedtok resolusjonen på Rådsmøtet i Israelsmisjonen sist helg:

Israelsmisjonen oppfordrer til kamp mot rasistiske og jødefiendtlige uttrykksformer, og til å vise etniske minoriteter omsorg. (les  meir)

Oppdatering: Les heile resolusjonen Støtt norske jøder her.


%d bloggarar likar dette: