Ritmeyer om det romerske teateret

17/10/2017

Leen Ritmeyer, som kjenner tempelhøgda i Jerusalem svært godt, har skrive om funnet av det romerske teateret som blei presentert i går.

Artikkelen er som vanleg rikt illustrert med gode teikningar og bilde. Les og sjå på illustrasjonane på bloggen Ritmeyer Archaeological DesignRemains of Roman odeon found in Jerusalem.

Ritmeyer skriv her meir presist enn det eg gjorde i går (Romersk teater nær Vestmuren) om at dette ikkje kan vera det teateret som Josefus skreiv om:

A word of caution: some reporters have dubbed this find “Jerusalem’s Lost Theatre”, but this may give the wrong impression. Josephus indeed mentions that Herod built a theatre in Jerusalem (Antiquities 15.268), but this is not the one that has been found. Herod’s theatre, if it ever existed, must have been built before 70 AD, but the archaeological evidence associated with this newly found structure indicates that it was built after this date.

Les meir

 

Advertisements

Den heilage ande og eld

16/06/2017

Notat til søndagens tekst 18. juni 2017: Matt 3,11-12

Den allmektige Gud har no gjeve deg sin heilage Ande, fødd deg på nytt og teke deg inn i sin truande kyrkjelyd. Gud styrkje deg med sin nåde til det evige livet. Fred vere med deg. Dette blir sagt til den som er døypt, rett etter dåpshandlinga, i liturgien som me brukar i Den norske kyrkja. Orda er dei same, anten det er barn, ungdomar eller vaksne som blir døypte.

Døyparen Johannes seier i søndagens evangelium at Jesus skal døypa med Den heilage ande og eld. Me kan kalla dette ein messiansk åndsdåp. Bakgrunnen finn me i Det gamle testamentet, og tanken om at Den heilage ande blir gitt i dåpen, er viktig i kristen dåpsteologi. Det nye testamentet formulerer dette slik: Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyar ved Den heilage ande, som han så rikeleg har aust ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelsar … (Tit 3,5f).

2. søndag i treeiningstida (18. juni 2017) kan kallast dåpens søndag. Sjølv er eg så heldig at eg skal få døypa seks barn på søndag. Det gjer eg i tru på at Gud vil gje dei sin heilage ande, føda dei på nytt og ta dei inn i det kristne fellesskapet.

Eg har skrive ein gjennomgang av søndagens preiketekst på Israelsmisjonen si nettside, sjå Dåp med Den heilage ande og eld.


Dua, symbol for Den heilage ande

03/06/2017

rc3b8d

Eg ønsker lesarane av bloggen god pinse med dette symbolet som eg har på stolaen på prestedrakta mi. I pinsen brukar me røde kyrkjetekstilar og helst symbol som kan knyttast til Den heilage ande. Symbolet på stolaen er ei due med korsforma glorie.

Kona mi, Inger, er tekstilkunstnar. Ho har designa stolaen, – og har vevd stoffet og brodert symbolet.

Dua blitt brukt som symbol for Den heilage ande i kunsten frå 500-talet. Når dua symboliserer Anden, kjem den ovanfrå og flyr nedover, og den har normalt ei korsmerka glorie rundt hovudet.

Den røde kyrkjeårsfargen symboliserer Den heilage ande (eld) og offer (blod). Den liturgiske fargen rødt blir brukt i pinsen, på martyrdagane og ved ordinasjon/vigsling.

Bakgrunnen for å bruka dua som symbol for Den heilage ande, finn me i bibelhistoria om Jesu dåp i Jordanelva:

Med det same Jesus var døypt, steig han opp av vatnet. Og sjå, himmelen opna seg, og han såg Guds Ande koma dalande ned over seg som ei due. (Matt 3,16)

Dua var elles den einaste fuglen som blei brukt som offer i tempelet i Jerusalem. J. Ursin skriv at me dermed kan seia at dua ved Jesu dåp peiker framover mot Jesu død. Han viser her også til profetien om lammet i Jes 53,7 (Jesaia = Esaias i eldre bibelutgåver).

Sin spesielle og viktigste symbolske tydning fikk duen da Jesus ble døpt, og Ånden kom ned i en dues skikkelse. Denne hendelse er meget bemerkelsesverdig.

Vi har tidligere nevnt at et vanlig symbol for Kristus er lammet. Det vil også være kjent at lammet var det dyr som kanskje mest ble brukt i Israel til ofringer. Og det var nettopp dette bilde profeten brukte (Es. 53,7) da han forutsa Jesu lidelse.

Men det er kanskje mindre kjent at av fugler var duen den eneste som ble brukt til offer. Det er derfor betegnende at ved Jesu innvielse til Messias-gjerningen viste Ånden seg i en dues skikkelse, og Johannes sier like etter: «Se der Guds lam«. Begge disse dyrebilder peker i særlig grad på Jesu soningsdød. (J. Ursin: Kristne symboler, Oslo 1975, side 115f)

Ursin Kristne symboler

Oppdatering: Sjå info om Ingers stolaer her.


Hole Q12 funne i Qumran

08/02/2017

hu170208_caveentrance

I dag har eg fått ei overraskande og interessant nyheit tilsendt: ei pressemelding om funn av hittil ukjent hole i Qumran i ørkenen ved Dødehavet, staden der Dødehavsrullane blei funne. Funnet blir omtalt som det viktigaste i Qumran på 60 år!

Det er The Hebrew University of Jerusalem som kunngjer dette i dag (08.02.2017). Hola blir omtalt som Q12, det vil seia Qumranhole nr 12.

Foto: Casey L. Olson og Oren Gutfeld. Dei har fleire bilde som ligg ved pressemeldinga.

Her er eit utdrag:

Hebrew University Archaeologists Find 12th Dead Sea Scrolls Cave
08/02/2017

Hebrew University archaeologist Dr. Oren Gutfeld: «This is one of the most exciting archaeological discoveries, and the most important in the last 60 years, in the caves of Qumran.» …

Until now, it was believed that only 11 caves had contained scrolls. With the discovery of this cave, scholars have now suggested that it would be numbered as Cave 12. Like Cave 8, in which scroll jars but no scrolls were found, this cave will receive the designation Q12 (the Q=Qumran standing in front of the number to indicate no scrolls were found).

«This exciting excavation is the closest we’ve come to discovering new Dead Sea scrolls in 60 years. Until now, it was accepted that Dead Sea scrolls were found only in 11 caves at Qumran, but now there is no doubt that this is the 12th cave,” said Dr. Oren Gutfeld, an archaeologist at the Hebrew University’s Institute of Archaeology and director of the excavation. “Although at the end of the day no scroll was found, and instead we ‘only’ found a piece of parchment rolled up in a jug that was being processed for writing, the findings indicate beyond any doubt that the cave contained scrolls that were stolen. The findings include the jars in which the scrolls and their covering were hidden, a leather strap for binding the scroll, a cloth that wrapped the scrolls, tendons and pieces of skin connecting fragments, and more.»

Les meir

Oppdatering:

Vårt Land skriv 10.02.2017 om funnet. Avisa legg mest vekt på at skriftrullene frå Q12 truleg forsvann på 1950-talet. Dei har kommentar frå Torleif Elgvin om funnet og plyndringa av hola:

Nytt Qumranfunn vitner om plyndring
Forskere har funnet en ny grotte med spor etter dødehavsrullene.

… Torleiv Elgvin er en av verdens ledende forskere på dødehavsrullene. Han forklarer at tekstene som har vært i hulen i dag sannsynligvis befinner seg i Rockefellermuseet. Disse tekstene ble funnet av beduiner på 50-tallet og har etiketter fra hule nummer fire.

– Man kan selvsagt ikke utelukke at noen av tekstene fra Q-12 fortsatt er på vidvanke. Men jeg regner ikke dette som veldig sannsynlig, sier Elgvin og tar funnet med fatning:

– Funnet er et supplement til mye av det vi allerede vet, men vi lærer nok ikke så mye mer om qumransamfunnet …

(Les meir)


BBC: Nøklane til Gravkyrkja

10/12/2016

To muslimske familiar i Jerusalem har det daglege ansvaret for å opna og stenga Gravkyrkja. Dette for å sikra freden i kyrkja!

Kyrkja blir opna kl 4 om morgonen og stengt kl 19 om kvelden. Den eine familien meiner dei har hatt oppdraget heilt frå Omars tid på 600-talet, den andre meiner det var Saladin som gav dei ansvaret på 1100-talet. Det siste høyrest mest sannsynleg ut.

Dette er ei kjent sak som mange har høyrt om før. Men i samband med den pågåande restaureringa av Jesu grav, har det blitt mange nyheitssaker om Gravkyrkja nå i år. BBC hadde nyleg ein stor artikkel om dei to familiane si teneste for kyrkja:

A 1000-year-old promise of peace

Two Muslim families hold the keys to the doors of Jerusalem’s holiest church in order to keep the peace between three feuding Christian denominations.

On a recent Sunday morning, Adeeb Jawad Joudeh Al Husseini was sitting on a bench just inside the sole public entrance to Jerusalem’s Church of the Holy Sepulchre. The doorway to the sprawling church, founded in the 4th Century, is where the 53-year-old Muslim has spent much of his life. His father, grandfather and dozens of generations of forefathers before them also dedicated most of their lives to sitting on this bench, guarding the church believed to contain the tomb of Jesus, Al Husseini said, pulling a 20cm-long iron key out of his leather jacket’s inner pocket.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)

 

 


Undersøking av Jesu grav 2016

27/10/2016
IMG_6552 Gravkyrkja, inngangen til grava

Jesu grav i Gravkyrkja. Foto: Arne Berge 2005

Jesu grav i Gravkyrkja i Jerusalem blir nå grundig undersøkt. Dette skjer i samband med at det er sett i gang heilt nødvendig restaurering av The Edicule, den litle bygningen (eit kapell) som står på staden der Jesu grav truleg låg. Bildet viser inngangen til kapellet.

The Edicule blei sist bygd opp i 1810 og er altså 200 år gamal. Nå held den på å falla frå kvarandre. Så vidt eg forstår vil The Edicule meir eller mindre bli bygd opp på nytt etter at undersøkingane på staden er gjort.

National Geographic skreiv 31.10.2016:

Unsealing of Christ’s Reputed Tomb Turns Up New Revelations.
For just 60 hours, researchers had the opportunity to examine the holiest site in Christianity. Here’s what they found.

Få dagar tidlegare skreiv dei denne artikkelen om det pågåande arbeidet:

Exclusive: Christ’s Burial Place Exposed for First Time in Centuries

Restorers working in the Church of the Holy Sepulchre in Israel uncover stone slab venerated as the resting place of Jesus Christ.

For the first time in centuries, scientists have exposed the original surface of what is traditionally considered the tomb of Jesus Christ. Located in the Church of the Holy Sepulchre in the Old City of Jerusalem, the tomb has been covered by marble cladding since at least 1555 A.D., and most likely centuries earlier.

(…)

This burial shelf is now enclosed by a small structure known as the Edicule (from the Latin aedicule, or «little house»), which was last reconstructed in 1808-1810 after being destroyed in a fire. The Edicule and the interior tomb are currently undergoing restoration by a team of scientists from the National Technical University of Athens, under the direction of Chief Scientific Supervisor Professor Antonia Moropoulou.

(…)

The structural integrity of the early 19th-century Edicule has been a concern for decades. It suffered damage during a 1927 earthquake, and British authorities were forced to shore up the building in 1947 with unsightly exterior girders that remain to this day. Difficulties among the Status Quo representatives and a lack of financial resources have hindered its repair.

(Les meir)

Neste år inviterer Inger og eg på nytt til tur med pilegrimsvandring i Galilea og Jerusalem. Her blir det ein god kombinasjon av kulturhistorie, bibelhistorie og friluftsliv. Og me skal sjølvsagt oppsøka Gravkyrkja med Golgata og Jesu grav: I Jesu fotspor.


Magnar Kartveits avskjedsforelesing

24/10/2016

img_3698

I dag kjenner eg meg inspirert og berika. Då professor Magnar Kartveit hadde si avskjedsforelesing på VID Misjonshøgskolen i dag, blei det invitert til eit ope arrangement. Til og med dei tilsette sitt kakeselskap med helsingar til jubilanten blei opna opp. Og eg som ein bibelfagleg interessert prest, tok imot invitasjonen. Magnar var min første lærar i GT då eg starta som hospitant på (det som den gong heitte) Misjonsskulen i 1976, og eg har alltid sidan sett pris på han som person og bibelforskar.

Magnar heldt ei glimrande forelesing over spørsmålet Kva skal me med Det gamle testamentet? I tillegg var det mange helsingar med gode ord til han og om han. Han delte raust ut manuset då forelesinga var ferdig. Eg fekk også kjøpt med meg festskriftet Jerusalem, Samaria og jordens ender som blei gitt ut til hans 65-årsdag i 2011. Av ein eller annan grunn skaffa eg meg ikkje dette då det var nytt.

Forelesinga vil nok bli publisert fullstendig i ein eller annan samanheng. Eg tar her bare med hans ti punkt med innsikter og tankemønster som me har fått gjennom GT, og som hovuddelen av forelesinga var bygd opp over:

  1. Lineær tid, motsett syklisk tid
  2. Gud: monoteisme
  3. Sekularisert naturforståing
  4. Sjudagars-skjemaet
  5. Geografisk forståing
  6. Synd og sjukdom
  7. Sosial tenkjing
  8. Mot korrupsjon
  9. Maktfordelingsprinsippet
  10. Djupnene i Gud

Før desse punkta hadde han ei innleiing der han nemnte mange som sikkert ville ha blitt forarga over spørsmålet Kva skal me med Det gamle testamentet? Her var både Bob Dylan, settlarane på Vestbreidda og hans eiga bestemor nemnt.

Etter dei ti punkta hadde han nokre kloke ord om koss me skal tolka GT. Han viste til at GT både inneheld viktige idear og tankar som me som kristne kan overta direkte, og tekstar som me må ta imot med ettertanke og filtrera gjennom NT.

I avslutninga framheva han at bibelfagleg arbeid med GT vil gje innhald, form og farge til Guds kjærleik, som NT så flott skildrar i 1. kor 13. Dermed blei dette dei siste orda: Så blir dei verande desse tre: tru, von og kjærleik. Og størst av dei er kjærleiken.


%d bloggarar likar dette: