Mattias

24/02/2010

Mattias var ein disiplane som fulgte Jesus. Den anonyme disippelen blei seinare valt til å vera apostel i den første kyrkja, i staden for Judas. I dag (24.02) er det etter gamal tradisjon minnedag for denne apostelen.

Eg syns det er interessant at me i teksten i Apgj 1,15-26 får eit møte med ein av dei som var saman med Jesus og dei tolv disiplane, men som ikkje er nemnt med namn. Kanskje var han ein av dei 72 disiplane som er nemnt i Luk 10?

Les meir

Advertisements

Akvedukt like ved Jaffaporten

21/02/2010

Israel Antiquities Authority melde denne veka om funnet av ein akvedukt like innanfor Jaffaporten i Gamlebyen i Jerusalem:

The 1,800 Year Old High-Level Aqueduct of Jerusalem was Exposed Next to Jaffa Gate in the Old City
A beautiful aqueduct, standing 1.50 meters high and built of large stones, has been situated for almost two millennia right under one of the most familiar and traveled places in Jerusalem – beneath the road that leads from Jaffa Gate toward the David Citadel Museum and the shops on David Street.

The High-Level Aqueduct of Jerusalem, which dates from the second-third century CE, was exposed in excavations the Israel Antiquities Authority is conducting, with funding provided by the Jerusalem Development Authority for the purpose of replacing the infrastructure in the region.

(Les meir)


Med Norwegian til Tel Aviv?

19/02/2010

Norwegian vurderer å starta direkterute til Tel Aviv, skriv Aftenposten. Selskapet har søkt om landings- og avgangstid på Ben Gurion flyplass kvar laurdag. Ein representant for selskapet seier at dei arbeider med saka, men at det ikkje er avgjort om ei slik rute blir sett i drift.

Aftenposten byggjer oppslaget på danske boarding.dk som først skreiv om saka.

Eg håper Norwegian vågar å satsa på dette, for det er i dag ingen direkterute mellom Skandinavia og Israel. Men det ser dessverre ut for at selskapet planlegg å la flyruta gå frå Stockholm. For oss vestlendingar hadde det vore ei mykje betre løysing om den hadde gått frå København.


Israels historiske kulturarv

16/02/2010

Haaretz skriv i dag om eit statleg israelsk program for opprusting av viktige stadar for den nasjonale kulturarven.

Ca 150 ulike stadar er med i planane om ei storstilt standardheving, blant desse 37 arkeologiske utgravingar:

Israel forges a new trail through history

(…)

Thirty-seven archaeological sites will be upgraded in the framework of the program.

These include some sites that are already considered well kept, like Caesarea National Park or Masada, where relatively little work, such as the introduction of new sound and light equipment, will be needed.

Other important archaeological sites, like Tel Lachish or the synagogue at Hurvat Amudim near the Golani Junction, will require extensive restoration and preservation work.

At Tel Lachish, which Netanyahu referred to in his speech, the plan is to restore the gate into the city and the city walls, to prepare trails, to build an entrance hall and to add signposts, among other things.

Other sites marked for restoration are Neot Kedumim, Susya, Qumran, Jason’s Tomb in the Rehavia neighborhood of Jerusalem, the Sanhedrin Garden, the Eshkolot Cave, Umm al-Amad, the Beit Shean antiquities, Tel Megiddo, Tiberias, Tel Arad, Tel Dan, Hurvat Madras, the park around the Old City of Jerusalem and the City of David.

(Les meir)

Oppdatering 27.02.2010: Arbeidet med lista over viktige stadar for den nasjonale kulturarven, har skapt mykje diskusjon. Ikkje minst når regjeringa utvida lista med eit par viktige stadar på Vestbreidda: Rakels grav ved Betlehem og Patriarkane si grav i Hebron. PaleoJudaica har ei oversikt over ulike artiklar om kontroversane som lista har sett igang. Les meir om dette her.


Frå Jerusalem i bysantinsk tid

14/02/2010

Madabakartet frå slutten av 500-talet

Archaeological excavation in the heart of the Old City confirms the description on the Madaba Map and reveals Jerusalem’s main road from the Byzantine period for the first time.

Opplysninga kjem frå ein talsmann for Israel Antiquities Authority. Madabakartet er eit stort mosaikk-kart frå slutten av 500-talet. Kartet er funne i ei kyrkje i Madaba i Jordan. Den delen av kartet som viser Jerusalem, gjev eit detaljrikt bilde av byen på denne tida (foto: BiblePlaces.com). Det har vist seg at dette bildet i stor grad er til å stola på. Det fungerer derfor som ei viktig kjelde til kunnskap om byen i den bysantinske perioden, som varte frå ca 325 til 638. Akkurat nå er altså dette på nytt blitt tydeleg, ved at det i utgravingar i Gamlebyen er funne restar av ein hovudveg som er med på dette kartet. Her er eit utdrag frå artikkelen som refererer til talsmannen frå IAA:

Main road of Jerusalem from the Byzantine era exposed (…) Now, because of the need for a thorough treatment of the infrastructure in the region, the Jerusalem Development Authority has initiated rehabilitation work and is renewing the infrastructure in this area in general, and next to the entrance to David Street (known to tourists as the stepped-street with the shops) in particular. Thus it is possible for both archaeologists and the public to catch a rare glimpse of what is going on beneath the flagstone pavement that is so familiar to us all. From his knowledge of the Madaba Map, Dr. Ofer Sion, excavation director on behalf of the Israel Antiquities Authority, surmised that the place where the infrastructure will be replaced is where a main road passes that is known from the map. «And indeed, after removing a number of archaeological strata, at a depth of c. 4.5 m below today’s street level, much to our excitement we discovered the large flagstones that paved the street.» The flagstones, more than a meter long, were found cracked from the burden of centuries. A foundation built of stone was unearthed alongside the street on which a sidewalk and a row of columns, which have not yet been revealed, were founded. According to Dr. Sion, «It is wonderful to see that David Street, which is teeming with so much life today, actually preserved the route of the noisy street from 1,500 years ago.»

(les meir)

(via PaleoJudaica)

Oppdatering: Sjå Ritmeyers flotte teikning av det bysantinske Jerusalem i artikkelen om funnet av denne hovudvegen.

Meir om bysantisk tid i Jerusalem her på bloggen:


Klimaet på Jesu tid III

06/02/2010

Eg har tidlegare skrive eit par notat om klimaet på Jesu tid (her og her). Utgangspunktet var den amerikanske professoren som hadde kome på den festlege ideen at Jesus ikkje gjekk på vatnet, men på isen.

Eg har nyleg kome over noko den norske professor Sigmund Mowinckel skreiv i boka Palestina før Israel (1965). Eg fann boka i eit antikvariat i Oslo for nokre veker sidan. Boka handlar eigentleg om landets forhistorie og om kanaaneisk religion, men det Mowinckel skriv om klimaet i innleiingskapitlet, er av interesse også for nytestamentleg tid. Han meiner at klimaet i regionen i større eller mindre grad har vore stabilt gjennom dei siste årtusen, berre med mindre svingningar.

Nå er sjølvsagt ikkje Mowinckel (1884-1965) heilt oppdatert, men han er framleis ein forskar ein bør lytta til når det gjeld GT, og særleg Salmane. Kor vidt han hadde sjølvstendig kompetanse på det klimatiske, veit eg ikkje. I Klimaet på Jesu tid II skreiv eg derimot om pågåande forskning som truleg har noko kvalitativt nytt å seia oss om saka.

Men tilbake til Mowinckel, som skriv om klimaet og landskapet:

Klimaet har selvsagt vært utsatt for visse svingninger i løpet av de siste årtusener. Likesom vi i Norge hadde en betydelig varmere periode i bronsealderen, og også i historisk tid har efterretninger om kortere kaldere og varmere perioder, med f. eks. fremrykning og tilbaketrekning av isbreene, således har der sikkert vært tilsvarende periodesvingninger også i Palestina. Noget nærmere om dette vet vi imidlertid ikke. Og i det store og hele har klimatypen efter alt å dømme vært den samme siden avslutningen av diluviumperioden, efter det som svarer til den postglaciale tid efter siste istid her hos oss. Den karakter som dette klimaet har gitt landet, det som man har kalt «Palestinas urlandskap» var derfor den samme som den de første mennesker forefant da de slo sig ned der. De forandringer som siden har funnet sted, kan nok ha vært påvirket av de mindre svingninger i klimaet, men like meget turde de skyldes menneskenes direkte og indirekte inngrep i naturen. På den annen side har selve den opprinnelige karakter av «urlandskapene» bestemt mulighetene for de forskjellige typer av menneskelig bosetting og virksomhet og kultur i et land og dermed arten og graden av deres inngrep i naturen og i landets utseende.

Ved uttrykket Palestinas urlandskap er det ein note som viser til artikkelen Palästinas Urlandschaft av R. Gradmann i Zeitschrift des Deutschen Palästinavereins 57, 1934, s 161 ff.

Sjå også eit tidlegare notat relatert til Sigmund Mowinckel her.


Ritmeyer om Salomos tempel

01/02/2010

Tempelhøgda. Foto Arne Berge 2005

Leen Ritmeyer er ein forskar som kjenner tempel-plassen i Jerusalem svært godt. Han meiner han kan dokumentera den nøyaktige plasseringa av Salomo sitt tempel, det som gjerne blir kalla Det første templet.

I dag står den muslimske Klippedomen på staden. Bildet viser tempelhøgda frå sørvest med gullkuppelen på Klippedomen godt synleg.

(Oppdatering 2015: Sjå notatet Ny guidebok om tempelhøgda)

Her er Ritmeyer si forklaring på koss han har kome fram til «den nøyaktige plasseringa» av Salomo sitt tempel:

Without digging a single shovel of dirt, archaeologist Leen Ritmeyer found the location of Solomon’s Temple using a keen eye, biblical and historical knowledge and a tape measure.

Later, Ritmeyer became one of the leading scholars in Temple Mount research. And it all started with one unique stone.

(…)

According to Ritmeyer, the original Temple Mount platform measured 500 cubits by 500 cubits. The «royal cubit» used for the Temple was 20.67 inches long. Later, King Herod expanded the platform on the Temple Mount doubling its size. It is the expanded, Herodian platform that tourist in Jerusalem visit today.

The current platform has two levels. Eight staircases lead from the lower level to the higher level where the Muslim Dome of the Rock stands.

Because the Muslims who control the Temple Mount will not allow excavations, Ritmeyer relied on observational skills as he search for the location of the Solomon’s Temple. And on the surface of the platform, he found his breakthrough.

At the bottom of a staircase in the northwest corner of the higher section, Ritmeyer noticed a stone with a unique chiseled edge. The stone resembled the pre-Herodian blocks visible on the eastern wall of the platform. He also noted that the stone was not aligned with the rest of the raised platform.

(Les meir)

(via ritmeyer.com)


%d bloggarar likar dette: