Datering av Dødehavsrullane

25/01/2010

forskning.no har denne veka lagt ut ein artikkel om ein ny metode for datering av Dødehavsrullane. Via NTB har saka blitt ei nyheit, bl a i Aftenbladet. Eg las avisartikkelen om dette etter ei helg der eg både har snakka om Dødehavsrullane, lese i den norske utgåva og lært mykje nytt om desse tekstane, i kontakt med Torleif Elgvin.

Den nye dateringa blir presentert av den danske arkeokjemikeren Kaare Lund Rasmussen på Syddansk Universitet. I artikkelen blir også bibelforskar (og bloggar) Søren Holst sitert:

Personlig gleder han seg imidlertid mest til å få alderen på de ikke-bibelske skriftene.

Disse tekstene var, før funnet av Dødehavsrullene, totalt ukjente og gir et innblikk i hvordan jødene tenkte og handlet i en tid som man ellers har svært få skriftlige kilder fra. De kaster så å si lys over en periode som er et svart hull i historien.

– Med Dødehavsrullene er det særlig presserende med en riktig datering. Vi er ikke det minste i tvil om at de stammer fra mellom 200 f.Kr. og 100 e.Kr., men i løpet av denne perioden skjer det store omveltninger innen den jødiske verden – og kristendommen oppstår. Derfor ville det være flott med en mer presis datering, og hvis Lund Rasmussen kan gi oss med det, er det et stort framskritt, sier Holst.

(Les meir)


Fiskestopp i Gennesaretsjøen?

24/01/2010

Fisket i Gennesaretsjøen er nemnt fleire gonger i NT. Fleire av Jesu disiplar var i utgangspunktet fiskarar her. Men også i vår tid er det eit omfattande fiske i sjøen. Nå viser det seg at fiskebestanden er minkande og det er økologiske utfordringar knytt til dette fisket.

Bildet viser fiskarar som ligg til kaia i kibbutzen Ein Gev på austsida av Gennesaretsjøen.

Arutz Sheva skriv i dag (24.01.2010) at den israelske landbruksministeren har foreslått å stoppa fisket i sjøen for ein periode på to år:

Minister of Agriculture Shalom Simchon has announced a ban on all fishing in the Sea of Galilee (Kinneret) for two years. The ban also extends to the part of the Jordan River that empties into the Sea of Galilee, and to all the other rivers that empty into the famous lake.

(…)

Simchon explained that according to Agriculture Ministry statistics, the quantity of fish in the Sea of Galilee has plummeted in the past decade, and especially in the last two years, by tens of percentage points annually. It has now reached  a critical level, he said, and these statistics mean that the sea may be facing an ecological disaster in which all its fish would die out.

Simchon added that the ban on fishing is necessary, because it is both in the public’s interest and that of the fishermen that the Sea of Galilee be kept from turning into a fishless sea. However, the Ministry of Agriculture said that it realized that the fishermen would be bound to protest the move.

Les meir.


Torleif Elgvin kjem til Bryne

19/01/2010

Torleif Elgvin kjem til Bryne kyrkje 23.-24. januar 2010. Eg ser fram til ei helg med interessant forkynning og undervisning, og vil gjerne invitera lokale lesarar til kyrkja denne helga. Han er nok mest kjent som forskar på Dødehavsrullane, men har også ei fortid som misjonær i Jerusalem for Israelsmisjonen. Sjølv skal eg vera med som møteleiar på seminaret og misjonsmøtet.

Laurdag 23.01 kl 14-16: seminar med tema

  • Jødisk lys over Hebreerbrevet og Johannes åpenbaring
  • Jesus i møte med jødiske grupper og autoriteter

Søndag 24.01

  • kl 11: preike på gudstenesta
  • kl 19: tale på misjonsmøte for Den Norske Israelsmisjon

Torleif Elgvin har som nemnt vore misjonær for Israelsmisjonen. Han var då leiar for Caspari Center i Jerusalem. I dag er han førsteamanuensis ved Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo. Det er lokale kontaktpersonar for Den Norske Israelsmisjon på Jæren som har invitert han til denne helga.

Her er lenke til ein artikkel Torleif Elgvin har skrive om Dødehavsrullane på nettstaden Tro og tvil: Dødehavsrullene og menigheten bak dem.

Oppdatering søndag kveld: Det blei verkeleg ei interessant helg med grundig undervisning og forkynning. Eg har fått mykje å arbeida vidare med.


Synagogen på Jesu tid

12/01/2010

It is no accident that in the last ten years a number of new potential synagogue buildings have been proposed, as the wider role of the ‘synagogue’ and the lack of identifying features in this period have been recognised. The problem then becomes, by what criteria do we identify these as synagogue buildings?

Dette er innleiinga til den interessante artikkelen “Synagogues” in the New Testament Period som nyleg er lagt ut på nettstaden The Bible and Interpretation.

I denne artikkelen drøftar Stephen Catto ulike spørsmålsstillingar knytt til det me veit (og ikkje veit) om synagogane i det første hundreåret. Ordet synagoge blei for øvrig brukt både om ein bygning og om ei forsamling, kanskje ikkje så heilt ulikt dei mange tydingane av vårt ord kyrkje.

Dette temaet  er viktig for forståinga av fleire tekstar i NT. Eg har tidlegare vore innom temaet her i eit notat om synagogen i Nasaret.

Her er konklusjonen på artikkelen. Som du ser, reknar Stephen Catto med at det var ein stor synagogebygning i Kapernaum på denne tida:

Current research has moved us away from seeing the first-century synagogue in monochrome. Rather, we must understand it in a more nuanced and variegated way. Within Palestine, some communities had the resources and will to produce large purpose-built structures capable of seating 3-400 people (Capernaum, Gamla). In smaller communities, such as Qiryat Sefer, considerable effort and expense went into providing the community with a small synagogue building. It is also likely that in some places, gatherings took place in domestic space. Although we have smaller archaeological material to work with in the Diaspora, a similar pattern can be seen. Interestingly, the data we do have for Diaspora buildings suggests similarities to local temples or voluntary organizations.

Finally, it is also worth asking: If variety existed in the synagogue gatherings or synagogue buildings of first-century Judaism, might we also expect to see such diversity in their practices? Overwhelmingly, the major focus of synagogue gatherings was the Torah reading, and it seems likely that within virtually any gathering on a Sabbath, in any geographical location, this would have been a common element. Beyond this, however, the evidence suggests some variety, where different communities would have been influenced by the particular social world in which they found themselves, and would have incorporated some of the practices of their environment.

Stephen Catto har også skrive bok om temaet.

(via PaleoJudaica)


Enklare nynorsk

09/01/2010

Det skal bli enklare å skriva nynorsk, melder Språkrådet. Derfor er det oppnemnt ei

“rettskrivingsnemnd som skal laga ei tydeleg, enkel og stram norm for nynorsk, utan sideformer. Den nye norma skal erstatta dagens norm. Arbeidet skal vera ferdig 15. mai 2011 etter ein open og inkluderande prosess.”

Det er visst mange som slit med nynorsken. Sjølv har eg gått den motsette vegen av det vanlege. Eg vaks opp med bokmål som skriftspråk. Ungdomsopprøret mitt bestod i at eg som gymnasiast gjekk over til å bruka nynorsk med utgangspunkt i slagordet Snakk dialekt, skriv nynorsk. Dette var ikkje eit heilt vanleg val i Stavanger, heller ikkje på den tida.

Eg håper arbeidet med å gjera det enklare å vera nynorskbrukar, vil lukkast. Eg må likevel seia at eg er spent på resultatet. Sjølv likar eg svært godt å skriva nynorsk, men då helst i ei form som er nær den rogalandske dialekten min. Derfor er det spennande kva som blir resultatet, når norma …

… skal vera slik at nynorsken framleis kan appellera til språkbrukarar over heile landet og gir rom for former som er i allmenn bruk blant breie grupper av nynorskbrukarar. Breitt talemålsgrunnlag, mykje brukte former og ord, geografisk spreiing og skriftspråktradisjonar er difor blant dei viktigaste faktorane som skal balanserast i den nye norma.

(via BlixBlog)


Teksten frå Khirbet Qeiyafa

09/01/2010

Den gamle hebraiske teksten som blei funnen på eit potteskår i 2008, vekte interesse langt utanfor fagmiljøa. Til og med NTB hadde ei melding om saka. Potteskåret (ca 15 x 16,5 cm) med fem tekstlinjer blei datert til ca 1000-975 f Kr, altså kong Davids tid. Dette gjer inskripsjonen til den eldste hebraiske tekst som nokon gong er funnen, mest 1000 år eldre enn Dødehavsrullane.

Forskarar er nå godt i gang med å tyda teksten, noko som er eit vanskeleg arbeid. Saka er aktuell nå etter at Universitetet i Haifa denne veka har sendt ut ei pressemelding med ei tolking av teksten. Her står det:

‘It indicates that the kingdom of Israel already existed in the 10th century BCE, and that at least some of the biblical texts were written hundreds of years before the dates presented in current research.’

Potteskåret blei funne sørvest for Jerusalem, ein stad som heiter Khirbet Qeiyafa, i området som er omtalt som Terebintedalen i forteljinga om David og Goliat i 1. Sam 17,2-3. Eg har tidlegare vist til ein artikkel på BiblePlaces Blog (24.12.2008!) som gir bakgrunnsstoff om funnet. Noko seinare  (her) blei funnet rangert som det viktigaste bibelarkeologiske funnet i 2008, med denne grunngjevinga:

1) The site was occupied for only a limited time during the reign of King David. 2) The site is located near the battle location of David and Goliath. 3) A strongly fortified site is indicative of a strong central government, at a time when scholars question the existence of such.  4) A early Hebrew inscription discovered this summer points to the site’s owners (Judeans) and the state of literacy in this period.  5) These discoveries will certainly shed light on what is currently the most debated issue in biblical archaeology: the nature of Israel/Judah during the 10th century.

Eit hovudpunkt i den aktuelle pressemeldinga frå Universitetet i Haifa, er å bekrefta at teksten verkeleg er skriven på hebraisk. Dette er også, ved sidan av sjølve innhaldet i teksten, truleg det mest interessante ved funnet for bibelforskinga.

A breakthrough in the research of the Hebrew scriptures has shed new light on the period in which the Bible was written. Prof. Gershon Galil of the Department of Biblical Studies at the University of Haifa has deciphered an inscription dating from the 10th century BCE (the period of King David’s reign), and has shown that this is a Hebrew inscription. The discovery makes this the earliest known Hebrew writing. The significance of this breakthrough relates to the fact that at least some of the biblical scriptures were composed hundreds of years before the dates presented today in research and that the Kingdom of Israel already existed at that time.

(…)

Prof. Galil’s deciphering of the ancient writing testifies to its being Hebrew, based on the use of verbs particular to the Hebrew language, and content specific to Hebrew culture and not adopted by any other cultures in the region. “This text is a social statement, relating to slaves, widows and orphans. It uses verbs that were characteristic of Hebrew, such as asah (“did”) and avad (“worked”), which were rarely used in other regional languages. Particular words that appear in the text, such as almanah (“widow”) are specific to Hebrew and are written differently in other local languages. The content itself was also unfamiliar to all the cultures in the region besides the Hebrew society: The present inscription provides social elements similar to those found in the biblical prophecies and very different from prophecies written by other cultures postulating glorification of the gods and taking care of their physical needs,” Prof. Galil explains.

(…)

English translaton of the deciphered text:

1′ you shall not do [it], but worship the [Lord].
2′ Judge the sla[ve] and the wid[ow] / Judge the orph[an]
3′ [and] the stranger. [Pl]ead for the infant / plead for the po[or and]
4′ the widow. Rehabilitate [the poor] at the hands of the king.
5′ Protect the po[or and] the slave / [supp]ort the stranger.

Les heile pressemeldinga her.

(via PaleoJudiaca)

Oppdatering 20.01.2010:
Christianity Today har ein artikkel med ulike reaksjonar på professor Galils tolking av teksten:

What an Ancient Hebrew Note Might Mean
Scholar says five lines of ancient script on a broken piece of pottery confirm Kingdom of Israel’s existence in 10th century B.C. Others are cautious. (les meir)


Bryllaupet i Kana

06/01/2010

Notat til dagens tekst: Joh 2,1-11

Forteljinga om at Jesus gjorde vatn til vin, er på mange vis ein underleg bibeltekst. Det er mange som har strevd med tanken på at Jesus gjorde dette underet. Kva var meininga? La meg med ein gong slå fast at hovudpoenget, eller i alle høve eit viktig poeng, kjem i evangelisten si oppsummering etter at han har fortalt den gode historia:

Dette var det første teiknet Jesus gjorde; det var i Kana i Galilea. Han openberra sin  herlegdom, og disiplane trudde på han.

Men før me kjem så langt i lesinga, vil eg gjerne stoppa ved innleiinga som skildrar kva samanheng vinunderet skjedde i:

Tredje dagen var det eit bryllaup i Kana i Galilea.

Studieutgåva av NT seier at uttrykket tredje dagen truleg skal gje assosiasjonar til Jesu oppstode, der død blir forvandla til liv, eventuelt til at dette skjedde den tredje dagen etter at Filip blei kalla (i teksten like før; 1,43). Men det er også ei anna forklaring som eg har møtt i Israel og som heng saman med hebraisk språk: Dagane heiter på hebraisk den første dagen (søndag), den andre dagen (måndag), den tredje dagen (tysdag) osv. Evangelisten seier i så fall her ikkje anna enn at bryllaupet i Kana var ein tysdag, som faktisk skal vera den vanlege bryllaupsdagen i jødisk tradisjon. Eg kan ikkje her og nå seia kva vekt denne forklaringa bør ha, men den er utan tvil eit interessant innspel.

Mor til Jesus var der. Også Jesus og disiplane hans var bedne.

Desse opplysningane gjer meg sjølvsagt nysgjerrig på kven brudeparet var. Det er jo påfallande at både Jesus, mora hans og disiplane hans er gjestar, spesielt sidan dette i følgje evangelisten skjer tidleg i Jesu offentlege verksemd. Kan det ha vore ein barndomskamerat eller kollega frå oppveksten i Nasaret som gifta seg med ei jente frå Kana? Inntil nokon kjem med ein betre teori, held eg på denne.

Og her er heile teksten:

Tredje dagen var det eit bryllaup i Kana i Galilea. Mor til Jesus var der.  Også Jesus og disiplane hans var bedne.  Då det var slutt på vinen, sa Jesu mor til han: «Dei har ikkje meir vin.» «Kva vil du meg, kvinne?» svara Jesus. «Min time er enno ikkje komen.»  Då sa mor hans til tenarane: «Det han seier dykk, skal de gjera.»
No stod det seks vasskar av stein der, slike som blir nytta i reinsingsskikkane til jødane. Kvart av dei tok to eller tre anker.  «Fyll kara med vatn,» sa Jesus. Og tenarane fylte dei til randa.  Så sa han til dei: «Aus no opp og ber det til kjøkemeisteren.» Det gjorde dei.  Kjøkemeisteren smaka på vatnet, som hadde vorte til vin. Han visste ikkje kvar vinen kom frå, men tenarane som hadde aust opp vatnet, visste det. Då ropa han på brudgomen og sa: «Alle set først fram den gode vinen, og når gjestene er drukne, kjem dei med den som er dårlegare. Du har gøymt den gode vinen til no.»
Dette var det første teiknet Jesus gjorde; det var i Kana i Galilea. Han openberra sin herlegdom, og disiplane hans trudde på han.

Sjå også preika Frå vatn til vin der eg brukar mykje stoff frå den danske diktarpresten Kaj Munk. Preika inneheld blant anna noko om kva det vil seia at underet er eit teikn.


%d bloggarar likar dette: