Datering av Dødehavsrullane

forskning.no har denne veka lagt ut ein artikkel om ein ny metode for datering av Dødehavsrullane. Via NTB har saka blitt ei nyheit, bl a i Aftenbladet. Eg las avisartikkelen om dette etter ei helg der eg både har snakka om Dødehavsrullane, lese i den norske utgåva og lært mykje nytt om desse tekstane, i kontakt med Torleif Elgvin.

Den nye dateringa blir presentert av den danske arkeokjemikeren Kaare Lund Rasmussen på Syddansk Universitet. I artikkelen blir også bibelforskar (og bloggar) Søren Holst sitert:

Personlig gleder han seg imidlertid mest til å få alderen på de ikke-bibelske skriftene.

Disse tekstene var, før funnet av Dødehavsrullene, totalt ukjente og gir et innblikk i hvordan jødene tenkte og handlet i en tid som man ellers har svært få skriftlige kilder fra. De kaster så å si lys over en periode som er et svart hull i historien.

– Med Dødehavsrullene er det særlig presserende med en riktig datering. Vi er ikke det minste i tvil om at de stammer fra mellom 200 f.Kr. og 100 e.Kr., men i løpet av denne perioden skjer det store omveltninger innen den jødiske verden – og kristendommen oppstår. Derfor ville det være flott med en mer presis datering, og hvis Lund Rasmussen kan gi oss med det, er det et stort framskritt, sier Holst.

(Les meir)

Fiskestopp i Gennesaretsjøen?

Fisket i Gennesaretsjøen er nemnt fleire gonger i NT. Fleire av Jesu disiplar var i utgangspunktet fiskarar her. Men også i vår tid er det eit omfattande fiske i sjøen. Nå viser det seg at fiskebestanden er minkande og det er økologiske utfordringar knytt til dette fisket.

Bildet viser fiskarar som ligg til kaia i kibbutzen Ein Gev på austsida av Gennesaretsjøen.

Arutz Sheva skriv i dag (24.01.2010) at den israelske landbruksministeren har foreslått å stoppa fisket i sjøen for ein periode på to år:

Minister of Agriculture Shalom Simchon has announced a ban on all fishing in the Sea of Galilee (Kinneret) for two years. The ban also extends to the part of the Jordan River that empties into the Sea of Galilee, and to all the other rivers that empty into the famous lake.

(…)

Simchon explained that according to Agriculture Ministry statistics, the quantity of fish in the Sea of Galilee has plummeted in the past decade, and especially in the last two years, by tens of percentage points annually. It has now reached  a critical level, he said, and these statistics mean that the sea may be facing an ecological disaster in which all its fish would die out.

Simchon added that the ban on fishing is necessary, because it is both in the public’s interest and that of the fishermen that the Sea of Galilee be kept from turning into a fishless sea. However, the Ministry of Agriculture said that it realized that the fishermen would be bound to protest the move.

Les meir.

Synagogen på Jesu tid

It is no accident that in the last ten years a number of new potential synagogue buildings have been proposed, as the wider role of the ‘synagogue’ and the lack of identifying features in this period have been recognised. The problem then becomes, by what criteria do we identify these as synagogue buildings?

Dette er innleiinga til den interessante artikkelen «Synagogues» in the New Testament Period som nyleg er lagt ut på nettstaden The Bible and Interpretation.

I denne artikkelen drøftar Stephen Catto ulike spørsmålsstillingar knytt til det me veit (og ikkje veit) om synagogane i det første hundreåret. Ordet synagoge blei for øvrig brukt både om ein bygning og om ei forsamling, kanskje ikkje så heilt ulikt dei mange tydingane av vårt ord kyrkje.

Dette temaet  er viktig for forståinga av fleire tekstar i NT. Eg har tidlegare vore innom temaet her i eit notat om synagogen i Nasaret.

Her er konklusjonen på artikkelen. Som du ser, reknar Stephen Catto med at det var ein stor synagogebygning i Kapernaum på denne tida:

Current research has moved us away from seeing the first-century synagogue in monochrome. Rather, we must understand it in a more nuanced and variegated way. Within Palestine, some communities had the resources and will to produce large purpose-built structures capable of seating 3-400 people (Capernaum, Gamla). In smaller communities, such as Qiryat Sefer, considerable effort and expense went into providing the community with a small synagogue building. It is also likely that in some places, gatherings took place in domestic space. Although we have smaller archaeological material to work with in the Diaspora, a similar pattern can be seen. Interestingly, the data we do have for Diaspora buildings suggests similarities to local temples or voluntary organizations.

Finally, it is also worth asking: If variety existed in the synagogue gatherings or synagogue buildings of first-century Judaism, might we also expect to see such diversity in their practices? Overwhelmingly, the major focus of synagogue gatherings was the Torah reading, and it seems likely that within virtually any gathering on a Sabbath, in any geographical location, this would have been a common element. Beyond this, however, the evidence suggests some variety, where different communities would have been influenced by the particular social world in which they found themselves, and would have incorporated some of the practices of their environment.

Stephen Catto har også skrive bok om temaet.

(via PaleoJudaica)

Enklare nynorsk

Det skal bli enklare å skriva nynorsk, melder Språkrådet. Derfor er det oppnemnt ei

«rettskrivingsnemnd som skal laga ei tydeleg, enkel og stram norm for nynorsk, utan sideformer. Den nye norma skal erstatta dagens norm. Arbeidet skal vera ferdig 15. mai 2011 etter ein open og inkluderande prosess.»

Det er visst mange som slit med nynorsken. Sjølv har eg gått den motsette vegen av det vanlege. Eg vaks opp med bokmål som skriftspråk. Ungdomsopprøret mitt bestod i at eg som gymnasiast gjekk over til å bruka nynorsk med utgangspunkt i slagordet Snakk dialekt, skriv nynorsk. Dette var ikkje eit heilt vanleg val i Stavanger, heller ikkje på den tida.

Eg håper arbeidet med å gjera det enklare å vera nynorskbrukar, vil lukkast. Eg må likevel seia at eg er spent på resultatet. Sjølv likar eg svært godt å skriva nynorsk, men då helst i ei form som er nær den rogalandske dialekten min. Derfor er det spennande kva som blir resultatet, når norma …

… skal vera slik at nynorsken framleis kan appellera til språkbrukarar over heile landet og gir rom for former som er i allmenn bruk blant breie grupper av nynorskbrukarar. Breitt talemålsgrunnlag, mykje brukte former og ord, geografisk spreiing og skriftspråktradisjonar er difor blant dei viktigaste faktorane som skal balanserast i den nye norma.

(via BlixBlog)

Teksten frå Khirbet Qeiyafa

Den gamle hebraiske teksten som blei funnen på eit potteskår i 2008, vekte interesse langt utanfor fagmiljøa. Til og med NTB hadde ei melding om saka. Potteskåret (ca 15 x 16,5 cm) med fem tekstlinjer blei datert til ca 1000-975 f Kr, altså kong Davids tid. Dette gjer inskripsjonen til den eldste hebraiske tekst som nokon gong er funnen, mest 1000 år eldre enn Dødehavsrullane.

Forskarar er nå godt i gang med å tyda teksten, noko som er eit vanskeleg arbeid. Saka er aktuell nå etter at Universitetet i Haifa denne veka har sendt ut ei pressemelding med ei tolking av teksten. Her står det:

«It indicates that the kingdom of Israel already existed in the 10th century BCE, and that at least some of the biblical texts were written hundreds of years before the dates presented in current research.»

Potteskåret blei funne sørvest for Jerusalem, ein stad som heiter Khirbet Qeiyafa, i området som er omtalt som Terebintedalen i forteljinga om David og Goliat i 1. Sam 17,2-3. Eg har tidlegare vist til ein artikkel på BiblePlaces Blog (24.12.2008!) som gir bakgrunnsstoff om funnet. Noko seinare  (her) blei funnet rangert som det viktigaste bibelarkeologiske funnet i 2008, med denne grunngjevinga:

1) The site was occupied for only a limited time during the reign of King David. 2) The site is located near the battle location of David and Goliath. 3) A strongly fortified site is indicative of a strong central government, at a time when scholars question the existence of such.  4) A early Hebrew inscription discovered this summer points to the site’s owners (Judeans) and the state of literacy in this period.  5) These discoveries will certainly shed light on what is currently the most debated issue in biblical archaeology: the nature of Israel/Judah during the 10th century.

Eit hovudpunkt i den aktuelle pressemeldinga frå Universitetet i Haifa, er å bekrefta at teksten verkeleg er skriven på hebraisk. Dette er også, ved sidan av sjølve innhaldet i teksten, truleg det mest interessante ved funnet for bibelforskinga.

A breakthrough in the research of the Hebrew scriptures has shed new light on the period in which the Bible was written. Prof. Gershon Galil of the Department of Biblical Studies at the University of Haifa has deciphered an inscription dating from the 10th century BCE (the period of King David’s reign), and has shown that this is a Hebrew inscription. The discovery makes this the earliest known Hebrew writing. The significance of this breakthrough relates to the fact that at least some of the biblical scriptures were composed hundreds of years before the dates presented today in research and that the Kingdom of Israel already existed at that time.

(…)

Prof. Galil’s deciphering of the ancient writing testifies to its being Hebrew, based on the use of verbs particular to the Hebrew language, and content specific to Hebrew culture and not adopted by any other cultures in the region. «This text is a social statement, relating to slaves, widows and orphans. It uses verbs that were characteristic of Hebrew, such as asah («did») and avad («worked»), which were rarely used in other regional languages. Particular words that appear in the text, such as almanah («widow») are specific to Hebrew and are written differently in other local languages. The content itself was also unfamiliar to all the cultures in the region besides the Hebrew society: The present inscription provides social elements similar to those found in the biblical prophecies and very different from prophecies written by other cultures postulating glorification of the gods and taking care of their physical needs,» Prof. Galil explains.

(…)

English translaton of the deciphered text:

1′ you shall not do [it], but worship the [Lord].
2′ Judge the sla[ve] and the wid[ow] / Judge the orph[an]
3′ [and] the stranger. [Pl]ead for the infant / plead for the po[or and]
4′ the widow. Rehabilitate [the poor] at the hands of the king.
5′ Protect the po[or and] the slave / [supp]ort the stranger.

Les heile pressemeldinga her.

(via PaleoJudiaca)

Oppdatering 20.01.2010:
Christianity Today har ein artikkel med ulike reaksjonar på professor Galils tolking av teksten:

What an Ancient Hebrew Note Might Mean
Scholar says five lines of ancient script on a broken piece of pottery confirm Kingdom of Israel’s existence in 10th century B.C. Others are cautious. (les meir)

Bryllaupet i Kana

Notat til dagens tekst: Joh 2,1-11

Forteljinga om at Jesus gjorde vatn til vin, er på mange vis ein underleg bibeltekst. Det er mange som har strevd med tanken på at Jesus gjorde dette underet. Kva var meininga? La meg med ein gong slå fast at hovudpoenget, eller i alle høve eit viktig poeng, kjem i evangelisten si oppsummering etter at han har fortalt den gode historia:

Dette var det første teiknet Jesus gjorde; det var i Kana i Galilea. Han openberra sin  herlegdom, og disiplane trudde på han.

Men før me kjem så langt i lesinga, vil eg gjerne stoppa ved innleiinga som skildrar kva samanheng vinunderet skjedde i:

Tredje dagen var det eit bryllaup i Kana i Galilea.

Studieutgåva av NT seier at uttrykket tredje dagen truleg skal gje assosiasjonar til Jesu oppstode, der død blir forvandla til liv, eventuelt til at dette skjedde den tredje dagen etter at Filip blei kalla (i teksten like før; 1,43). Men det er også ei anna forklaring som eg har møtt i Israel og som heng saman med hebraisk språk: Dagane heiter på hebraisk den første dagen (søndag), den andre dagen (måndag), den tredje dagen (tysdag) osv. Evangelisten seier i så fall her ikkje anna enn at bryllaupet i Kana var ein tysdag, som faktisk skal vera den vanlege bryllaupsdagen i jødisk tradisjon. Eg kan ikkje her og nå seia kva vekt denne forklaringa bør ha, men den er utan tvil eit interessant innspel.

Mor til Jesus var der. Også Jesus og disiplane hans var bedne.

Desse opplysningane gjer meg sjølvsagt nysgjerrig på kven brudeparet var. Det er jo påfallande at både Jesus, mora hans og disiplane hans er gjestar, spesielt sidan dette i følgje evangelisten skjer tidleg i Jesu offentlege verksemd. Kan det ha vore ein barndomskamerat eller kollega frå oppveksten i Nasaret som gifta seg med ei jente frå Kana? Inntil nokon kjem med ein betre teori, held eg på denne.

Og her er heile teksten:

Tredje dagen var det eit bryllaup i Kana i Galilea. Mor til Jesus var der.  Også Jesus og disiplane hans var bedne.  Då det var slutt på vinen, sa Jesu mor til han: «Dei har ikkje meir vin.» «Kva vil du meg, kvinne?» svara Jesus. «Min time er enno ikkje komen.»  Då sa mor hans til tenarane: «Det han seier dykk, skal de gjera.»
No stod det seks vasskar av stein der, slike som blir nytta i reinsingsskikkane til jødane. Kvart av dei tok to eller tre anker.  «Fyll kara med vatn,» sa Jesus. Og tenarane fylte dei til randa.  Så sa han til dei: «Aus no opp og ber det til kjøkemeisteren.» Det gjorde dei.  Kjøkemeisteren smaka på vatnet, som hadde vorte til vin. Han visste ikkje kvar vinen kom frå, men tenarane som hadde aust opp vatnet, visste det. Då ropa han på brudgomen og sa: «Alle set først fram den gode vinen, og når gjestene er drukne, kjem dei med den som er dårlegare. Du har gøymt den gode vinen til no.»
Dette var det første teiknet Jesus gjorde; det var i Kana i Galilea. Han openberra sin herlegdom, og disiplane hans trudde på han.

Sjå også preika Frå vatn til vin der eg brukar mykje stoff frå den danske diktarpresten Kaj Munk. Preika inneheld blant anna noko om kva det vil seia at underet er eit teikn.

Anafora vil styrka den koptiske identiteten

Anafora. Foto: Arne Berge 2008

Januar 2010: Eg veit ikkje om eg helst skal kalla Anafora eit kloster eller ein retreat-stad. Begge ord blir brukt om senteret.

Uansett: Det er ein flott stad å koma!

Anafora er bygd opp av den koptiske biskop Thomas. Staden ligg som ein oase ute i ørkenen mellom Kairo og Alexandria. Her har biskopen ønskt å skapa ein møtestad mellom austleg og vestleg kristendom. Samtidig ein stad som kan vera med å gje identitet til koptiske kristne:

– Det er mitt brennende ønske at kopterne skal oppdage seg selv, sine røtter og sin rike historie. I det egyptiske storsamfunnet er denne historien dels skjult eller, enda verre, ignorert. En to tusen år lang kristen historie blir på mange måter usynliggjort og marginalisert. Den offisielle historiefremstillingen belyser den faraoniske tid, men så går man ofte rett over på de islamsk-arabiske erobringer. Den koptisk-kristne tilstedeværelse behandles som en historisk parentes.

Heilage tre kongars dag

Det er Heilage tre kongars dag i dag. I store delar av den ortodokse verda, blant anna i Egypt, blir det feira jul nå i dag (6.-7. januar).

Den mest kjente salmen som er skriven om vismennene («dei heilage tre kongane») som søkte eit kongebarn og fann Jesus, er Grundvigs Deilig er den himmel blå frå 1810:

Dejlig er den himmel blå,
lyst det er at se derpå,
hvor de gyldne stjerner blinke,
hvor de smile, hvor de vinke
os fra jorden op til sig,
os fra jorden op til sig.

Det var midt i julenat,
hver en stjerne glimted mat,
men med et der blev at skue
en så klar på himlens bue
som en lille stjernesol,
som en lille stjernesol.

Når den stjerne lys og blid
sig lod se ved midnatstid,
var det sagn fra gamle dage,
at en konge uden mage
skulle fødes på vor jord,
skulle fødes på vor jord.

Vise mænd fra Østerland
drog i verden ud på stand
for den konge at oplede,
for den konge at tilbede,
som var født i samme stund,
som var født i samme stund.

De ham fandt i Davids hjem,
de ham fandt i Betlehem,
uden spir og kongetrone,
der kun sad en fattig kone,
vugged barnet i sit skød,
vugged barnet i sit skød.

Stjernen ledte vise mænd
til vor Herre Kristus hen;
vi har og en ledestjerne,
og når vi den følger gerne,
kommer vi til Jesus Krist,
kommer vi til Jesus Krist.

Denne stjerne lys og mild,
som kan aldrig lede vild,
er hans guddoms-ord det klare,
som han os lod åbenbare
til at lyse for vor fod,
til at lyse for vor fod.

Den norske utgåva finn du i Norsk Salmebok på nr 93. Er det nokon som har lenke til originalteksten på 19 vers?

Oppdatering: Harald Sætre svara på utfordringa og gav meg lenke til den fullstendige teksten med 19 dejlige danske vers; les salmen her. På denne nettsida får me også vita at det var Grundvig som i 1853, altså 43 år etter at han skreiv salmen, sjølv forkorta teksten til sju vers.

Brev frå Taizé 2010

Les den norske utgåva av Brev frå Taizé 2010. Taizé-fellesskapet gir ut eit årleg brev til nyttårskonferansen, og dette brevet blir brukt i ulike samlingar gjennom det neste året. Brevet har i år tittelen Brev frå Kina.

Taizé-fellesskapet har nyleg avslutta nyttårskonferansen i Poznan. Vårt Land melder om 30.000 deltakarar i denne økumeniske storsamlinga, derav 15 (?) frå Norge.  Sjå også Taizé si heimeside.

Oppdatering: Det blir Taizé-samling i Norge i september (les meir).

Tidlegare bloggnotat: Taizé og Broder Roger drept.

Garborg: Om pengar

Kongen siterte frå Garborgteksten Om pengar i nyttårstalen sin i går kveld (31.12.2009). Her i Time kommune, Arne Garborg sin heimstad, blir sjølvsagt dette lagt merke til og sett pris på.

Dette er dermed eit høve til å henta fram denne teksten, som eg første gong møtte i litteraturhistoria eg hadde på gymnaset. Eg har alltid sidan tenkt at Garborg her fekk fram noko grunnleggjande om at det viktigaste i livet ikkje kan kjøpast for pengar. Er det forresten nokon som veit kva samanheng eller i kva bok Garborg skreiv dette?

Om pengar

Pengar har ikkje nokon verd i seg sjølve. Du kan ikkje ete dei, ikkje drikke dei, ikkje kle deg med dei. Du kunne ha lomma full av pengar, og svelte, tyrste, fryse i hel – om det ikkje var mat og drikke og klede å få.

Pengar er langt ifrå det største gode, ikkje det nest største heller. Men dei er eit stort gode for den som brukar dei vitug.

For pengar kan ein få alt, heiter det. – Nei, ein kan ikkje det.

Ein kan kjøpa seg mat, men ikkje mathug,
dropar, men ikkje helse,
mjuke senger, men ikkje svevn,
lærdom, men ikkje vit,
stas, men ikkje venleik,
glans, men ikkje hyggje,
moro, men ikkje glede,
kameratar, men ikkje venskap,
tenarar, men ikkje truskap,
gråe hår, men ikkje ære,
rolege dagar, men ikkje fred.

Skalet av alle ting kan ein få for pengar. Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal.

Etter å ha sitert delar av dette, konkluderte kongen slik:

– Kanskje har vi vært flinkere til å telle våre penger, enn vi har vært til å telle våre dager. Klarer vi ikke å hanskes bedre med ubalansen i klodens klima, vil vi stå overfor svært alvorlige konsekvenser. (Les meir)

Slik fekk kongen med utgangspunkt i Garborgsitatet sagt noko viktig både om dagsaktuelle utfordringar og om det evige perspektivet på livet. Den som kjenner sin Bibel, høyrer at kongen her har bøna frå Salme 90 i tankane:

Lær oss å telja våre dagar,
så vi kan få visdom i hjarta!

(Sal 90,12)

Oppdatering november 2017:

Dette notatet blei skrive 1. januar 2010 etter at kongen hadde sitert Garborg i nyttårstalen kvelden før. Som ein kan sjå i kommentarfeltet under, gav Per Halse meg raskt god hjelp når det gjeld teksten si historie; dette var skrive som leseboktekst til Andreas Austlid si lesebok (1903). I hyllene mine har eg nå Lars Eskeland si utgåve av leseverket, andre bandet (1928). Eg tar her med bilde av boka og den aktuelle sida.

Anna Garborg-stoff her på bloggen:

• Garborg: Gud signe Noregs land (2012)
• Omsetjaren Hulda Garborg (2012)
• Garborg og Odysseen (2010)

Anno Domini 2010

Eg ønskjer alle lesarane av bloggen eit godt nytt år!

Uttrykket Anno Domini – Herrens år – minnar oss om kven som er utgangspunktet for tidsrekninga vår.

Me kan ta preiketeksten for nyttårsaftan med oss inn i det nye året:

Jesus seier: Fred etterlèt eg dykk, min fred gjev eg dykk. Eg gjev dykk ikkje fred på same måten som verda gjer det. Lat ikkje hjartet dykkar uroast, og ver ikkje motlause!

(Joh 14,27)