Dei eldste kristne symbola

30/09/2013

Dei eldste kristne symbola var truleg T-forma kors, fisk – både som bilde og som ordspel – og (den gode) gjetaren.

Professor Larry Hurtado, Edinburgh, har arbeidd mykje med dei første kristne hundreåra. Nå har han nyleg vore her i Norge og halde foredrag om “Early Christian Writers on Christian Symbols” på ein konferanse på Universitetet i Oslo.  Han gjengir i dag hovudinnhaldet på bloggen sin:

Earliest References to Christian Symbols
I’ve just returned from a mini-conference held in Oslo, “Between Image and Text: The Early Medieval ‘Iconology’ of Graphic Representational Signs.” As the title suggests, the participants were pretty much all people with expertise in the medieval period . . . with me being a conspicuous exception! But the principal investigator of the funded research programme behind the conference generously invited me to contribute from within the limits of my own competence, thinking it helpful to have some input from my own very early period of Christianity.

My paper was on “Early Christian Writers on Christian Symbols,” and within the time allotted I focused on Christian texts of the late second and early third centuries. In these texts I was able to find references to the Christian use of the cross-symbol (typically referred to as having a T-shape in these early texts), fish-symbols (sometimes symbolizing Christians and sometimes Jesus), the acrostic of the Greek word for “fish” (ΙΧΘΥΣ = “ichthus”, representing “Jesus Christ God’s Son Saviour”), and the (good) shepherd image.

Les meir

Her er UiO sine sider om konferansen.


Inspirert av Frida Hansen

27/09/2013

Sissel Ruud. Grafikk.Sissel Ruud, dotter mi, har ei viktig og interessant kunstutstilling i Stavanger i perioden 3.-26. oktober 2013. Eg gir gjerne mi anbefaling!

Utstillinga inneheld grafikk og collage inspirert av tekstilkunsten til Frida Hansen (1855-1931), som for 100 år sidan var ein internasjonalt anerkjent Stavangerkunstnar. Bildet over er grafikk inspirert av teppa Melkeveien (1898) og Libellernes dans (1901).

Slik er altså Sissel med og løftar fram relativt ukjent lokal kulturhistorie, samtidig som ho presenterer sin eigen kunst. Ho har fått kulturstipend frå Rogaland fylkeskommune i samband med dette prosjektet.

Utstillinga skal vera i Frida Hansens hus i Frida Hansens vei i Stavanger! Sjå meir info om utstillinga på facebook her. Sjå Sissel si nettside her.

Frida Hansen fekk sitt internasjonale gjennombrot på Verdsutstillinga i Paris i 1900. Her fekk ho gullmedalje for teppet Melkeveien. Ho la stor vekt på fargebruken i arbeida sine. I eit intervju i 1907 sa ho:

Formen er hos mig først og fremst Midlet til at bringe Farverne frem. Farverne er som Solen i min Kunst. Derfor maa Formen ofte inordne sig for at skaffe tilveie de Farver, som jeg absolut vil have i en Samling».

Norsk Biografisk Leksikon skriv om Frida Hansen at …

alle hennes hovedverk havnet i utlandet, blant dem også Melkeveien, som ble solgt til Museum für Kunst und Gewerbe i Hamburg under verdensutstillingen i Paris 1900. På denne utstillingen stilte DNB (Det norske Billedvæveri) og Frida Hansen med en stor kolleksjon av billedtepper, transparente portierer og dekorative arbeider. Hovedverkene var de to 7 meter lange teppene De fem kloge og de fem daarlige jomfruer og Salomes dans. Begge tepper har motiv hentet fra tradisjonelle norske billedtepper, men er utført i et moderne formspråk med referanser både til art nouveau og engelsk prerafaelisme. Responsen var meget positiv, og det ble betydelige innkjøp til viktige europeiske museer og private. (Les meir)

Eg merkar meg med interesse at Frida Hansen i fleire store arbeid brukar bibelske motiv. Melkeveien inneheld hebraisk tekst frå Første Mosebok 1,15. Og begge dei to store hovudverka på Verdsutstillinga i 1900 hadde bibelske titlar, sjølv om Norsk Biografisk Leksikon legg større vekt på at motiva er henta frå «tradisjonelle norske billedtepper».


Josefus: Gennesaret

26/09/2013

Utsikt, Arbelfjellet 2012Området rundt Gennesaretsjøen var kjerneområdet for Jesu verksemd. Dette var eit området med viktige naturressursar for menneska i Galilea på denne tida (og seinare), både når det gjaldt jordbruk og fiske.

På bildet ser eg ut over Gennesaretsjøen. Bildet er tatt på toppen av Arbelfjellet.

Den jødiske historikaren Josefus skreiv ei begeistra skildring av dette landskapet i Den jødiske krig. Boka blei skriven på 70-talet e. Kr, altså ca ein generasjon etter at Jesus levde her. Sjølv om Josefus sikkert tar litt hardt i, får me eit inntrykk av dei rike  naturressursane i området, som er frodig og flott også i dag.

Josefus skriv:

Langs Genesaretsjøen strekker det seg et vidunderlig naturskjønt landskap med samme navn. Jorden er så fruktbar at det ikke er den plante som ikke kan vokse her, og innbyggerne dyrker da også alt mulig. Klimaet er slik at det passer for de forskjelligste slags vekster. Nøttetrær, som er spesielt avhengige av kjølige vintre, finnes her i store mengder, likeledes palmer, som trenger varme, og dessuten fiken- og oliventrær, som helst skal ha middeltemperatur. Man kunne kalle det naturens ærgjerrighet dette å tvinge gjennom en forening av motsetninger på ett sted og å skape sunn strid mellom årstidene, som prøver å overgå hverandre i å sette sitt preg på egnen. De spesielle klimatiske forhold medfører ikke bare at landet produserer en mengde forskjelligartede frukter, men også at sesongen varer så lenge. Vindruer og fiken, for å nevne noen av de edleste produktene, kan nemlig høstes kontinuerlig i 10 måneder, mens de øvrige modnes litt etter litt året rundt. I tillegg til ideell temperatur nyter landet godt av det næringsrike vannet fra en kilde som lokalbefolkningen kaller Kafernaum. Det er noen som har ment at denne er en gren av Nilen siden her finnes en fiskeart som ligner den i sjøen ved Aleksandria, nemlig korakinos (fotnote: en 50 cm lang sort, ålelignende fisk). Landskapet langs sjøen med samme navn har en lengde på 30 stadier og en bredde på 20. Det var alt om denne egnens naturlige beskaffenhet.

(Josefus: Den jødiske krig. Tredje bok. Kapittel X.8. Omsett frå gresk av Bente Lassen. Aschehoug. Oslo 2002)


CNN løftar fram Jesus trail

12/09/2013

Det er interessant å sjå kva som er med på CNN si liste over 10 things to know before visiting Israel, the West Bank and Gaza. 

I eit avsnitt om fotturar blir faktisk Jesus trail nemnt, framfor det faktum at Israel National Trail går frå nord til sør i landet!

Eg skal sjølv gå Jesus trail på ny seinare i haust, og har absolutt sansen for denne måten å oppleva landet på. Forrige fottur er skildra her. Eg var likevel overraska over at denne vandringsløypa er løfta så høgt opp i ein slik samanheng:

8. Countryside walks are fantastic

The West Bank is crisscrossed by walking trails. Many are devoted to nature, some — such as Birzeit’s Sufi Trails — to culture.

One of the best is the Abraham Path, linking the Palestinian cities of Nablus, Bethlehem and Hebron in a two-week trek. It’s also manageable in shorter day-stages, with overnight stops at homestays and rural guesthouses.

Israelis have a long tradition of nature tourism, centered on national parks, wildlife reserves and forest walks, including the stunning Jesus Trail, which coils through the hills above the sparkling Sea of Galilee.

Visitors can plug into Israel’s network of «zimmers» — rural B&Bs ranging from farm stays to exclusive country retreats.


Menorah, Jerusalem ca 600

09/09/2013

hu130909_mazar2Det er i dag kunngjort eit spennande funn av ein gullmedaljong med jødisk symbolikk, bl a ein menorah. Funnet er gjort på området like sør for tempelplassen i Jerusalem.

(Foto: Ouria Tadmor / Copyright: Eilat Mazar).

Medaljongen skal vera frå bysantinsk tid, dvs byens kristne periode. Arkeologane knyter funnet til dei urolege tidene omkring 614, då persarane øydela mykje i byen.

Det er sjeldan kost å finna ein gjenstand med så tydeleg jødisk symbolikk frå denne perioden i Jerusalems historie.

Kunngjeringa kjem frå The Hebrew University of Jerusalem:

Ancient Golden Treasure Found at Foot of Temple Mount
“Ophel Treasure” includes gold medallion with Menorah, Torah and Shofar etchings

Bildet under er frå det aktuelle arkeologiske utgravingsområdet. Det blei tatt på studieturen i januar 2013, då eg hadde ein interessant runde i dette området saman med Karl Olav Sandnes.

Frå Ophel, sør for tempelplassen. Foto: Arne Berge 2013

Frå Ophel, sør for tempelplassen. Foto: Arne Berge 2013


Dagens ord: kvarandre

09/09/2013

Eg har tenkt mykje på ordet kvarandre i det siste. Eg ville seia noko om dette ordet som ein del av talen i Hanne Mari og Pål sin vigsel nå i helga. Laurdagen med vigsel og bryllupsfest blei forresten ei stor og flott oppleving!

Ordet kvarandre er på ein måte kvardagsleg. Samtidig er det både eit vakkert og viktig ord.

Ordet er eit pronomen seier noko om eit gjensidig forhold. Det blir sjølvsagt brukt i alle slags samanhengar. Her vil eg seia noko om koss ordet blir brukt i kristen språkbruk.

Ordet blir ofte knytt til heilt grunnleggjande verb, som å elska kvarandre (Joh 15,12), tilgje kvarandre (Kol 3,13) og tena kvarandre – i kjærleik (Gal 5,13).

Ordet er også ein del av fleire viktige uttrykk, som å ta imot kvarandre (Rom 15,7), ha omtanke for kvarandre (Hebr 10,24), be for kvarandre (Jak 5,16) og setja mot i kvarandre (Hebr 3,13).

Det er kanskje ikkje heilt feil at eg skriv om dette ordet nettopp i dag, på valdagen (09.09.2013). Perspektivet blir utvida: me menneske høyrer saman, me har ansvar for kvarandre, – og dette har tyding både i dei nære relasjonane og i samfunnet elles!


%d bloggarar likar dette: