Om julekrybber

Adventsblogg 6. desember

Julekrubbe frå Betlehem

Julekrybbe i tova ull, frå Betlehem

Adventsbloggen i kveld blir ei oppfølging av gårsdagens blogg om sauer. Julekrybba i tova ull er laga av menneske med utviklingshemming i fellesskapet Saman for livet (arabisk:  Ma’an lil-Hayat) i Betlehem, ein del av L’Archebevegelsen. Eg kjøpte den i 2013.

I dag vil eg dela ein tekst om julekrybber som eg fann i Aftenbladet for nokre år sidan. Professor Ingunn Størksen skreiv eit fint innlegg om historiene våre og om koss me «skriv» vår eiga livshistorie. Og så begynte ho plutseleg å skriva om julekrybber:

Historiene våre
Bare en historie? Historiene våre er ikke bare, bare, men forteller oss noe om både fortid og fremtid.

(…)

JULA NÆRMER SEG. Jeg elsker juleevangeliet og alle julekrybbene. Ved siste opptelling hadde mannen min og jeg ca. 40 julekrybber fra hele verden i samlingen vår. Det fantastiske er å se at menneskene i ulike kulturer leser seg selv inn i denne historien. I julekrybbene fra Kenya ser både engler, hyrder, Jesus-barnet og de tre vise menn afrikanske ut. Menneskene i julekrybbene fra Sør-Amerika har vevde klær i flotte farger. Og vi vet godt hvor bleke alle er i julekrybbene fra vår kultur. Historien om Maria og Josef og det lille barnet berører mennesker i ulike kulturer, og de leser seg inn i den som om de sier «dette kunne like gjerne ha handlet om oss». SÅ ER DET NOEN av oss som tror at det lille barnet som ble født i Betlehem denne natten for mer enn 2000 år siden faktisk er Guds sønn, og andre tror det ikke. Heldigvis velger vi i Norge å respektere hverandre med våre ulike religioner og livssyn. Likevel mener jeg historien om vandringen til Betlehem har metaforer i seg som kan være til styrke for mange uavhengig av livssyn.

Historien er uansett veldig populær og gjengitt utallige ganger i alt fra enkle suvenirer til storslått kunst. Her fremheves kjærlighet, mot, styrke, hjerterom (og det i en stall), gode hjelpere, og gleden i det å gi gode gaver. Det som ble sett på som lite i kulturen Jesus ble født inn i, fremheves som noe stort. Kvinner og barn – Maria, Jesus-barnet og gjeterguttene – er hovedpersoner og helter i historien. Det nyfødte barnet hylles, folk forundres, og det viser seg senere at dette lille mennesket faktisk var noe helt spesielt. Josef viser seg som verden største kjernekar når han tar til seg en kvinne som ellers ville ha vært utstøtt og hetset i samfunnet. Englene synger om glede, håp og fred på jord.

HISTORIENE VÅRE er viktige, og de har innvirkning på livene våre på så mange måter. God jul!

Les heile artikkelen

Ingunn Størksen er professor i pedagogisk psykologi, Læringsmiljøsenteret, UiS.

Som bloggar ventar eg minst to veker med å ønska folk «god jul». Det blir det høve til seinare. Foreløpig seier eg: Fortsatt god adventstid!

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggarar likar dette: