Topp 10 på bloggen 2011

Statistikken viser kva som har vore dei mest populære notata her på bloggen i 2011. Lista inneheld fleire notat frå tidlegare år og viser såleis at bloggnotat kan ha lang levetid. Det har eg ingenting i mot.

Her er lista Topp 10 i 2011:

  1. Den sjuarma lysestaken
  2. Garborg: Om pengar
  3. Guds pakt med Noah
  4. Om guder og mennesker
  5. Kristi Himmelfartsdag
  6. Jødisk og kristen påske
  7. Steinkjerringa
  8. Bob Dylan, jøde og kristen
  9. Klagemuren / Vestmuren
  10. Gaustatoppen

I tillegg har infosida Om bloggen hatt mange lesarar.

Eg vil òg nytta høvet til å peika på nokre av mine eigne «favorittar», skrivne i 2011:

  1. Alfabetsalmar i Bibel 2011 (25.11.2011)
  2. Evangelisten Matteus (23.08.2011)
  3. Det jødiske Krakow (08.05.2011)
  4. Jesus stiller stormen (27.01.2011)
  5. Rubljov: Treeininga (12.01.2011)
  6. Jesu dåp i Jordanelva (08.01.2011)

Segl frå Det andre tempelet

Herodiansk veg ved Vestmuren. Foto: Arne Berge 2011

Arkeologar har i dag kunngjort eit funn som blir knytt til tempeltenesta i Jerusalem i det første hundreåret. Det dreier seg om ein gjenstand som kan vera eit segl som markerte at noko var rituelt reint.

Funnet er gjort ved det sørvestre hjørnet av tempelplassen, der det er grave ut ein veg frå herodiansk tid (biletet).

Det har vore pressekonferanse i dag (godt koordinert med jødisk chanukkafeiring og kristen julefeiring?). Funnet har allereie fått mykje omtale på nettet, og det vil truleg bli fleire oppslag i dagane som kjem.

PaleoJudaica kommenterer pressemeldinga frå IAA slik:

The IAA has just announced an important scientifically-excavated epigraphic find that likely pertains directly to the ritual life of the Herodian Temple. The fact that it happens to be announced on both Hanukkah and Christmas is, I’m sure, entirely coincidental.

Her er pressemeldinga, gjengitt via PaleoJudaica:

Exposed – A Find Indicative of the Activity in the Temple

A first of its kind find, indicative of activity in the Temple, was recently discovered:
a tiny item that was probably used as a “voucher” certifying the ritual purity of an object or food in the Temple Mount compound and in the Second Temple

The discovery was presented at a press conference at which the Minister of Culture Limor Livnat and Minister of Education Gideon Sa’ar participated

Layers of soil covering the foundations of the Western Wall, c. 15 meters north of the southwestern corner of the Temple Mount, were excavated beneath Robinson’s Arch in archaeological excavations of the Israel Antiquities Authority in the Jerusalem Archaeological Garden. On top of these layers, dating to the first century CE (the late Second Temple period), was paved the Herodian street which was the main road of Jerusalem at that time. From the very start of the excavations in this area the archaeologists decided that all of the soil removed from there would be meticulously sifted (including wet-sifting and thorough sorting of the material remnants left in the sieve). This scientific measure is being done in cooperation with thousands of pupils in the Tzurim Valley National Park, and is underwritten by the Ir David Association. It was during the sieving process that a tiny object of fired clay, the size of a button (c. 2 centimeter in diameter) was discovered. The item is stamped with an Aramaic inscription consisting of two lines – in the upper line «דכא» and below it «ליה». «דכא» or «דכי» in Aramaic means pure. Following the preposition «ל» in the word «ליה» is the shortened form (two of the four letters) for the name of the G-d of Israel.

According to the excavation directors on behalf of the Israel Antiquities Authority, archaeologists Eli Shukron of the IAA and Professor Ronny Reich of the University of Haifa, “The meaning of the inscription is “Pure for G-d”. It seems that the inscribed object was used to mark products or objects that were brought to the Temple, and it was imperative they be ritually pure. This stamped impression is probably the kind referred to in the Mishnah (Tractate Shekalim 5: 1-5) as a «חותם» (seal). To the best of our knowledge, this is the first time that such an object or anything similar to it was discovered in an archaeological excavation and it constitutes direct archaeological evidence of the activity on the Temple Mount and the workings of the Temple during the Second Temple period”.

Les meir

Betlehem

Kom, bli med meg til byen der Jesus blei født. Les artikkelen Å kom, bli med til Davids by:

Språkleg sannare

Sylfest Lomheim om juleevangeliet

Den tidlegare direktøren i Språkrådet har vore med som norskkonsulent i arbeidet med Bibel 2011. Aftenbladet har bede han skriva om bibelomsetjinga og han har kvittert med å skrive om kva som skjedde med juleevangeliet (papirutgåva 22.12.2011).

Her er eit lite utdrag:

I 2011 er frelsaren i Davids by «Messias, Herren». I 1978 var han «Kristus, Herren». Byte av ord, men nøyaktig same sak. Kristus er det greske ordet, Messsias er det hebraiske ordet. Begge tyder «den salva». Som alle veit, har evangeliet røtene i den hebraiske kulturen, ikkje i den greske. Juleevangeliet blir språkleg sannare med den endringa.

Lomheim har talt opp 19 små og større endringar i Luk 2,1-21. Dei fleste er små og av grammatikalsk art. Det er fem-seks klare tekstendringar. Dei mest sensasjonelle er at herberget og sauene er ute av teksten, rett og slett fordi dei ikkje finst i grunnteksten.

Mot slutten av artikkelen skriv han:

Gjennomgangen ovanfor er i så måte tydeleg: evangelietekstene har blitt litt annleis. Endringane som er gjorde, er resultat av vurdering av kva som er den mest presise meininga i grunnteksta, og kva som ut frå det er den mest dekkjande løysinga i dagens norsk. Kort sagt; dei endringane som er gjorde, er forankra i eit syn på kva som er profesjonell omsetjing – ut frå all tilgjengeleg kunnskap og innsikt i 2011.

Artikkelen har fått tittelen Bibel som held til 2050. Den som lever, får sjå.

Smaken av Guds ord

Munk i særklasse skriv om bok i særklasse

(…) Lanseringa av ei ny bibelomsetjing bør difor ikkje bli berre ein serie med festtalar, men ein provokasjon. Når alle orda har lagt seg, burde smaken av Guds Ord kjennast att.

Slik avsluttar Arnfinn Haram sitt essay om Bibelen i Bokvennen 4 – 2011 etter å ha skrive om Bibelen som ei sakral, forteljande, symbolistisk og utfordrande bok.

Essayet kan også lesast på Haram sin blogg: Bok i særklasse.

Chanukka, jødisk lysfest

Feiringa av den jødiske lysfesten Chanukka starta i går kveld (20.12.2011). I år fell altså denne feiringa i tid meir eller mindre saman med den kristne julefeiringa.

Les om Chanukka-feiringa her.

På Jesu tid var denne feiringa relativt ny. Den er ikkje nemnt i GT. Men festen er nemnt i Johannesevangeliet:

Så kom den festen dei heldt i Jerusalem til minne om innviinga av tempelet. Det var vinter. Og Jesus gjekk omkring i Salomos søylehall på tempelplassen. (Joh 10,22-23)

Oppdatering 02.12.2013: Chanukka-staken med åtte lys og eit ekstra lys er ikkje bakgrunnen for den sjuarma lysestaken som me nyttar i adventstida, slik Aftenbladet feilaktig antyda i ein «forstå»-artikkel før helga! Bakgrunnen for denne er sjølvsagt den sjuarma lysestaken i jødisk/bibelsk tradisjon (2. Mos 25,31 ff), sjå her.

Apostelen Filips grav

NRK sendte i går eit interessant program i serien Schrödingers katt om funnet av apostelen Filips grav i Hierapolis i Tyrkia.

Eg var i Hierapolis i 2005 og såg då ruinane etter Martyrion (biletet), pilegrimskyrkja som skal ha stått der Filip blei korsfesta. Nå er det like nedanfor Martyrion funne ein kyrkjeruin som er bygd opp omkring ei romersk grav. Arkeologane meiner å ha gode indisium på at dette er Filips grav.

Biletet viser Martyrion på ein bakketopp, prosesjonstrappa opp til martyrkyrkja og området nedanfor der grava nå er gravd ut.

Sjå TV-programmet her. Det interessante programmet fortel også om andre sider ved Hierapolis» si historie og om kalksteinsklippene som har gitt staden det moderne namnet Pamukkale («Bomullsslottet»).

Her er NRKs omtale av programmet:

Se NRKs unike bilder fra apostelen Filips grav
Gravstedet til Apostelen Filip, en av Jesus sine 12 disipler, ble funnet i Tyrkia tidligere i år. Norske forskere deltok under den arkeologiske utgravingen i Hierapolis i det sørvestlige Tyrkia.

NRK Schrödingers katt har fått tilgang til opptak i dette strengt bevoktede utgravingsområdet, og har som det første filmteam i Europa tatt del i utgravningene sammen med norske og internasjonale forskere.

Les meir

Eg kan jo også ta med Hierapolis er nemnt éin gong i NT:

Epafras, som er ein av dykkar eigne, helsar dykk. Han er ein Kristi Jesu tenar og strider alltid for dykk i bøn, så de kan bli ståande, fullmogne og fullt overtydde om heile Guds vilje. Eg gjev han det vitnemålet at han strevar og arbeider for dykk og for dei som er i Laodikea og Hierapolis. (Kol 4,12-13)

Røykjelse og myrra

Bibelen fortel om vismenn som etter Jesu fødsel kom «frå Austerland» til Jerusalem og som hadde gåver med seg: gull, røykjelse og myrra (Matt 2,11).

Gull veit me ein del om i vår del av verda. Røykjelse og myrra har me ikkje det same forholdet til.

Ferrell Jenkins har skrive eit interessant notat om røykjelse og myrra på bloggen Ferrell’s Travel Blog: Frankincense and Myrrh. Han viser til at røykjelse og myrra blir nemnt saman også i Høgsongen i GT (Høgs 3,6 og 4,13-14).

Det høyrer med til historia at vismennene som kom for å finna ein konge i Jerusalem, enda opp hos barnet Jesus i Betlehem. Dei hylla han og gav han dei verdifulle gåvene sine.

Oppdatering 16.12.2011: Det viser seg at Ferrell Jenkins er i gang med ein serie omkring temaet «røykjelse og myrra». Sjå desse notata:

Stikkpengar

Eg skreiv for eit par år sidan om kor vanskeleg det var for Bibelselskapet å finna eit godt nynorsk ord som kunne tilsvara bokmålsordet bestikkelser i arbeidet med Bibel 2011, sjå notatet Muter.

Notatet inneheld også ein lang og interessant kommentar frå bibelomsetjar Anders Aschim.

Nå er den nye Bibelen komen. Bibelselskapet har funne eit brukbart ord (som ikkje var nemnt blant alternativa i 2009): stikkpengar.

Eg er veldig glad for at ein ikkje heldt på ordet muter, slik det var foreslått i prøveteksten frå 2009. Den teksten eg har brukt som eksempel på problematikken, er nå formulert slik:

Du skal ikkje vrengja retten og ikkje gjera skilnad på folk. Du skal ikkje ta imot stikkpengar, for slike gåver gjer vise menn blinde og øydelegg saka for den som har rett. (5 Mos. 16,19)

Tre V-ar i Jerusalem

Det er nyleg gjort eit uforklarleg arkeologisk funn i den eldste delen av Jerusalem. Arkeologar har funn tre 50 cm lange merke forma som V i eit golv på grunnfjellsnivå. Funnet er gjort nær Gihonkjelda. Det er visstnok foreløpig ingen teori blant fagfolka om kva dette kan vera restar etter.

Archaeologists stumped by ancient markings found under Jerusalem

Israeli diggers who uncovered a complex of rooms carved into the bedrock in the oldest section of the city recently found the markings: Three “V’’ shapes cut next to each other into the limestone floor of one of the rooms, about 2 inches (5 centimeters) deep and 20 inches (50 centimeters) long. There were no finds to offer any clues pointing to the identity of who made them or what purpose they served.

The archaeologists in charge of the dig know so little that they have been unable even to posit a theory about their nature, said Eli Shukron, one of the two directors of the dig.

“The markings are very strange, and very intriguing. I’ve never seen anything like them,” Shukron said.

(…)

It is possible, the dig’s archaeologists say, that when the markings were made at least 2,800 years ago the shapes might have accommodated some kind of wooden structure that stood inside them, or they might have served some other purpose on their own. They might have had a ritual function or one that was entirely mundane. Archaeologists faced by a curious artifact can usually at least venture a guess about its nature, but in this case no one, including outside experts consulted by Shukron and the dig’s co-director, archaeologists with decades of experience between them, has any idea.

Les meir og sjå bilete

Morgenbladet om Forkynnaren

Morgenbladet har denne veka ei positiv melding av Bibel 2011 si omsetjing av Forkynnaren i GT:

Poetiske og moderne forkynnelser
Ingen fare for forflatning. I ny språkdrakt er «Forkynneren» mer moderne, mer høytidelig, mer poetisk, kort sagt: bedre enn før.

Les meir

Meldinga er skriven av Jørgen Magnus Sejersted.

Caspari center 12/2011

Caspari center i Jerusalem har lagt ut den norske utgåva av sitt nyheitsbrev for desember.

Her er senteret sin eigen presentasjon av nyheitsbrevet, henta frå mailen eg fekk om det i dag:

Kjære venn av Caspari Center,

Her kommer desemberutgaven av vårt nyhetsbrev. Nylig kunne vi se en annonse i Jerusalem Post med overskriften: «Ja til turister! Nei til misjonærer!». ”Misjon” er som et skjellsord å regne i Israel og misjonærer fremstilles som en trussel mot det jødiske folks eksistens. På tross av det har vi valgt å fokusere på nettopp dette kontreversielle emnet i dette nyhetsbrevet. Som Jesu etterfølgere kan vi ikke være enige i de ortodokse jøders forståelse av ordet ”misjon”. Misjon, i bibelsk forstand, hander ikke om å ”manipulere svake sjeler til å svikte sin tro og sitt folk”. Det handler om å ta del i Guds plan for frelse for det jødiske folk og for alle mennesker. Det handler om å leve ut inkarnasjonen og forkynne Jesus som verdens lys. Dermed er misjon også spesielt aktuelt i disse dager når vi forbereder oss til jule- og channuka-feiringen. Som alltid er vi veldig takknemlige for fortsatt forbønn og støtte til Casparis arbeid.

God lesing!

Med ønske om en velsignet jule- (og channuka-) høytid
Caspari-staben

Hovudoppslaget i nyheitsbrevet er ein artikkel om korleis ein tenkjer om misjon i den messianske bevegelsen. Artikkelen er skriven av dr. Richard Harvey. Han viser at det er ulike synspunkt på misjon blant dei messianske jødane. Han set temaet i samanheng med den nye misjonstenkinga som me finn i økumenisk kyrkjeliv i dag («det nye misjonsparadigmet») og avsluttar artikkelen slik:

Om misjon grovt kan defineres som «å finne ut av hva Gud driver på med og bli med» (Rowan Williams), må vi håpe at den messianske bevegelse kan «finne ut av det» og «bli med» i kallet om å gjøre alle folkeslag til disipler, først det jødiske folk og så hele verden.

Nye gudstenestefellesskap

Halvårsskrift for praktisk teologi 2-2011 kom i postkassa i dag. Eg har skrive ein av artiklane:

Éin kyrkjelyd med fleire gudstenestefellesskap? Ei drøfting av forholdet mellom tradisjonell tenking omkring gudstenesta sin samlande funksjon i kyrkjelyden og nyare misjonal kyrkjeforståing.

Frå samandraget av artikkelen:

Artikkelen drøftar spørsmålsstillingar knytt til utviklinga av nye gudstenestefellesskap og kyrkjelydsformer innanfor Den norske kyrkja, med særleg vekt på utviklinga i Stavanger bispedømme dei siste 25 åra. Forfattaren tar utgangspunkt i ei misjonal kyrkjeforståing og føreset at Den norske kyrkja bør møta den låge gudstenestedeltakinga med større variasjon i gudstenestefeiringa.

Les meir

Artikkelen er ei bearbeidd utgåve av eit essay eg skreiv då eg tok studiet Menighetsutvikling i folkekirken på MF 2009-2010.

Besøk i Nazareth Village

Skribenten Wayne Stiles skriv i Jerusalem Post i dag om eit besøk i Nazareth Village. Dette er ein rekonstruert landsby som skal visa oss koss Nasaret kan ha sett ut på Jesu tid.

Sights and Insights: A surprising visit to Nazareth
Dr. Wayne Stiles was skeptical about the Nazareth Village, but it turned out to be a favorite stop for his fellow travelers.

Les meir

Sjå også Nazareth Village si heimeside.

Unearthing Jerusalem

Det har kome ei ny fagbok om Jerusalems arkeologi. Boka ser ut til å vera av høg kvalitet.

Eg har fått informasjonen via BiblePlaces Blog, der Todd Bolen har tatt seg bryet med å setja opp ei fullstendig innhaldsliste over boka. Sjå her.

Her er fakta frå forlaget:

Unearthing Jerusalem

Unearthing Jerusalem
150 Years of Archaeological Research in the Holy City
EIS – Eisenbrauns
Edited by Katharina Galor and Gideon Avni
Eisenbrauns, 2011
xviii + 490 pages; many illustrations, English
Cloth, 7 x 10 inches
ISBN: 9781575062235
List Price: $79.50
Your Price: $71.55
www.eisenbrauns.com/item/GALUNEART

NT med jødiske kommentarar

The Jewish Annotated New Testament er eit NT gjeve ut av amerikanske jødiske forskarar som ønskjer at NT skal bli betre kjent blant jødar, men då med kommentarar ut frå jødisk tenkning. Boka er, i følgje forlaget (Oxford University Press), også av interesse for slike som meg, som ut frå kristen teologi er opptatt av den kristne trua sine jødiske røter.

Eg har lese ein del kristen litteratur om slike tema. Denne utgåva av NT fokuserer altså på det same ut frå ein jødisk tankegang.

Forlaget skriv:

Although major New Testament figures–Jesus and Paul, Peter and James, Jesus» mother Mary and Mary Magdalene–were Jews, living in a culture steeped in Jewish history, beliefs, and practices, there has never been an edition of the New Testament that addresses its Jewish background and the culture from which it grew–until now. In The Jewish Annotated New Testament, eminent experts under the general editorship of Amy-Jill Levine and Marc Z. Brettler put these writings back into the context of their original authors and audiences. And they explain how these writings have affected the relations of Jews and Christians over the past two thousand years.

An international team of scholars introduces and annotates the Gospels, Acts, Letters, and Revelation from Jewish perspectives, in the New Revised Standard Version translation. They show how Jewish practices and writings, particularly the Greek translation of the Hebrew Bible, influenced the New Testament writers. From this perspective, readers gain new insight into the New Testament’s meaning and significance. In addition, thirty essays on historical and religious topics–Divine Beings, Jesus in Jewish thought, Parables and Midrash, Mysticism, Jewish Family Life, Messianic Movements, Dead Sea Scrolls, questions of the New Testament and anti-Judaism, and others–bring the Jewish context of the New Testament to the fore, enabling all readers to see these writings both in their original contexts and in the history of interpretation. For readers unfamiliar with Christian language and customs, there are explanations of such matters as the Eucharist, the significance of baptism, and «original sin.»

For non-Jewish readers interested in the Jewish roots of Christianity and for Jewish readers who want a New Testament that neither proselytizes for Christianity nor denigrates Judaism, The Jewish Annotated New Testament is an essential volume that places these writings in a context that will enlighten students, professionals, and general readers.

Les meir

Eg syns dette ser interessant ut. Boka har då også blitt ein bestseljar hos Amazon (sjå her). Boka kom ut i oktober 2011 og er allereie (des 2011) utseld frå forlaget.

New York Times skriv i ein omtale av boka:

Focusing on the Jewish Story of the New Testament

(…)  So what does this New Testament include that a Christian volume might not? Consider Matthew 2, when the wise men, or magi, herald Jesus’s birth. In this edition, Aaron M. Gale, who has edited the Book of Matthew, writes in a footnote that “early Jewish readers may have regarded these Persian astrologers not as wise but as foolish or evil.” He is relying on the first-century Jewish philosopher Philo, who at one point calls Balaam, who in the Book of Numbers talks with a donkey, a “magos.”

Because the rationalist Philo uses the Greek word “magos” derisively — less a wise man than a donkey-whisperer — we might infer that at least some educated Jewish readers, like Philo, took a dim view of magi. This context helps explain some Jewish skepticism toward the Gospel of Matthew, but it could also attest to how charismatic Jesus must have been, to overcome such skepticism.

This volume is thus for anybody interested in a Bible more attuned to Jewish sources. But it is of special interest to Jews who “may believe that any annotated New Testament is aimed at persuasion, if not conversion,” Drs. Levine and Brettler write in their preface. “This volume, edited and written by Jewish scholars, should not raise that suspicion.”

(…)  “The more I study New Testament,” Dr. Levine said, “the better Jew I become.”

Julekabalen

Desember måned er like mye en kabal som en måned, egentlig.

Dette notatet har strengt tatt lite å gjera med det stoffet eg normalt skriv om her på bloggen. Det får vera unntaket som bekreftar regelen.

Eg fekk ein god lått då eg las Jærbladet i morges. Minstemann Pål skriv blogg i lokalavisa ein gong i månaden. I dag skriv han om julekabalen i familien vår. Og han skriv godt. Les her.

Forresten: Eg lovar ikkje at det blir det einaste unntaket frå normalen. Bloggen har trass alt ein kategori som heiter Familien, og den treng vel å fornyast av og til, den óg.