Språk-muséet i Figeac

Notat frå vandring på Chemin de Compostelle 2013, del 5

Musée ChampollionOvernattingsstaden var normalt det me først oppsøkte, når me kom til målet for dagsetappane på pilegrimsvandringa. I Figeac var dette annleis. Eg hadde lese om Musée Champollion, og hadde eit sterkt ønske om å få med meg dette før stengetid. Eg fekk meg ein sein og varm ettermiddagstime i muséet, og var godt fornøgd.

Jean-François Champollion (1790-1832) var egyptolog og mannen som greidde å «knekka koden» og forstå hieroglyfane ved hjelp av Rosetta-steinen. Han var frå Figeac, og byen har altså eit flott språkmuseum som tar for seg mange ulike sider ved språkforskning og språkutvikling.

Eg tar med ei oversikt over utstillingsromma med overskrifter frå den engelske museumsguiden:

  • Room 0. Champollion and Egypt
  • Room 1. Mankind, the world and the writing
  • Room 2. The first scripts
  • Room 3. The first scripts
  • Room 4. The invention of the alphabet around the Mediterranean
  • Room 5. The book: the memory of mankind
  • Room 6. Writing, government and the citizen

Musée ChampollionDet var utstillinga om Champollion og Egypt eg var førebudd på å sjå. Men muséet inneheld altså mykje meir. Eg syns f eks at utstillinga om språkutviklinga i Middelhavsområdet var veldig interessant. Her var det også ein del stoff om det hebraiske språket.

Muséet var topp moderne, men omsetjing til engelsk var det dessverre lite av. Hadde eg kunna fransk betre, ville eg hatt meir enn ein time der!

Les meir om pilegrimsvandringa vår her: Pilegrimsvegen Via Podiensis i Frankrike (oppsummerande artikkel skrive i 2019)

Figeac var elles ein vakker og gamal småby med ca 10000 innbyggjarar. Eg tar med eit bilde med kveldsstemning frå byen. Me hadde middag på restauranten med parasollar ved elvebreidda.

Figeac

 

Alfabetsalmar i Bibel 2011

I den nye bibelomsetjinga finn me nokre poetiske tekstar der det er markert at teksten eigentleg følgjer det hebraiske alfabetet. Eg syns det er flott at dette nå er gjort synleg i Bibel 2011. På den måten kan alle bibellesarar få eit lite innblikk i éi av formene i hebraisk poesi.

Dette dreier seg om såkalla alfabetsalmar. Dei er bygde opp omkring dei 22 konsonantane i det hebraiske alfabetet. Det betyr at første verslinje (evt første strofe) begynner med Alef, som er den første bokstaven i det hebraiske alfabetet. Neste verslinje begynner med Bet, som er neste bokstav i alfabetet osv.

I Bibel 2011 dette markert med at dei hebraiske bokstavane er tatt med framfor versa i Salme 25, 34, 37, 111, 112, 119, 145 og i Klagesongane 1-4.  Det er ein kort omtale av fenomenet i den forklarande noten til Sal 25,1 og i forklaringane bak i Bibelen under oppslagsordet Poetiske bøker.

Den lange Salme 119 er truleg den mest kunstferdig oppbygde alfabetsalmen. Den inneheld på hebraisk først åtte verslinjer som begynner med Alef, deretter åtte verslinjer som begynner med Bet osv. Slik består salmen av 8 x 22 verslinjer og dette utgjer altså dei 176 versa i salmen.

Teksten i Sal 145,13b, som begynner med den hebraiske bokstaven Nun, er interessant. Dette er eit av dei små tekstavsnitta som er henta frå Dødehavsrullane og som altså er med i Bibelen for første gong nå i Bibel 2011:

HERREN er påliteleg i alt han seier, trufast i alt han gjer.

Her har den tidlegare kjente hebraiske teksten mangla den verslinja som skulle begynna på Nun. Så blei altså den ukjente tekstlinja funnen i Salmerullen frå Qumran.

På tilsvarande vis manglar for eksempel verslinja som skulle begynt med Waw i Salme 34 (mellom vers 6 og 7). Kanskje blir det ein gong funnen ein gamal tekstrull som har med dette bibelverset også?

Det kan også nemnast at det finst fleire enn dei sju nemnte salmane som er skrivne som alfabetsalmar utan at det er markert i den norske Bibelen. Dette gjeld f eks Sal 9-10. Eg reknar med at markeringa her er utelaten fordi den poetiske forma ikkje ser ut til å vera fullstendig bevart i den hebraiske grunnteksten.

Alfabetsalmen som poetisk form er ikkje ukjent for den som har studert teologi og som har arbeidd med den hebraiske grunnteksten. Forma er tydeleg markert i hebraiske tekstutgåver, f eks i Biblia Hebraica Stuttgartensia som eg har nytta når eg har skrive dette.  For meg blei likevel møtet med dei hebraiske bokstavane i min nye norske Bibel utgangspunkt for ein interessant repetisjon omkring denne hebraiske poesien.

(Oppdatert 25.11.2011)

Funn av sabbats-grensestein

Denne veka blei det gjort eit interessant funn i Galilea av ein stein med ein gamal inskripsjon av det hebraiske ordet SHABBAT.

Steinen skal vera ein grensestein som i romersk eller bysantinsk tid har markert kor langt ein kunne reisa på sabbaten. Det er visstnok første gong ein finn ein slik stein med hebraisk innskrift.

Tankegangen om at ein bare kunne reisa ein viss lengde på sabbaten, finn me nemnt i Apg 1,12:

Då vende dei tilbake til Jerusalem frå den høgda som heiter Oljeberget og ligg nær Jerusalem, berre ei sabbatsreise unna.

Det er Jerusalem Post som i dag fortel om funnet:

Shabbat boundary rock with Hebrew etching discovered
Inscription, discovered by chance by visitor in Lower Galilee, appears to date from the Roman or Byzantine period.
An ancient rock inscription of the word “Shabbat” was uncovered near Lake Kinneret this week – the first and only discovery of a stone Shabbat boundary in Hebrew.

The etching in the Lower Galilee community of Timrat appears to date from the Roman or Byzantine period.

News of the inscription, discovered by chance Sunday by a visitor strolling the community grounds, quickly reached Mordechai Aviam, head of the Institute for Galilean Archeology at Kinneret College.

“This is the first time we’ve found a Shabbat boundary inscription in Hebrew,” he said. “The letters are so clear that there is no doubt that the word is ‘Shabbat.’”

Aviam said Jews living in the area in the Roman or Byzantine era (1st-7th centuries CE) likely used the stone to denote bounds within which Jews could travel on Shabbat. The Lower Galilee of Late Antiquity and the Early Middle Ages had a Jewish majority – many of the Talmudic sages bore toponyms indicative of Galilee communities.

The engraving uncovered in Timrat is the first and only Shabbat boundary marker yet discovered in Hebrew – a similar inscription was found in the vicinity of the ancient Western Galilee village of Usha, but its text was written in Greek.

Aviam and his colleagues plan to enlist local help in scouring neighboring areas to locate additional inscriptions, and eventually to publish their findings in an academic journal.

“This represents a beautiful, fascinating link between our modern world and antiquity, both emotional and archeological,” Aviam said. “Certainly for those of us who are religiously observant, but also for the secular among us who enjoy a stroll on Shabbat to know that we’re walking in places where Jewish history lived two thousand years ago.”

Omtalen av kor steinen er funnen, er litt forvirrande. Funnet er lokalisert til Timrat i nedre Galilea. Timrat ligg ikkje spesielt nær Gennesaretsjøen (Lake Kinneret).

Tekhelet, fargestoff frå GT

Fargestoffet tekhelet (תכלת) som er omtalt fleire stadar i GT, skal nyleg vera oppdaga i ein tekstil frå Masada.

The New York Times skriv om funnet:

Rediscovered, Ancient Color Is Reclaiming Israeli Interest

One of the mysteries that scholars have puzzled over for centuries is the exact shade of blue represented by “tekhelet,” which the Bible mentions as the color of ceremonial robes donned by high priests and ritual prayer tassels worn by the common Israelite.

What was known about tekhelet (pronounced t-CHELL-et) was that the Talmud said it was produced from the secretion of the sea snail, which is still found on Israeli beaches.

Traditional interpretations have characterized tekhelet as a pure blue, symbolic of the heavens so that Jews would remember God. Not so, according to an Israeli scholar who has a new analysis: tekhelet appears to have been closer to a bluish purple.

The scholar, Zvi C. Koren, a professor specializing in the analytical chemistry of ancient colorants, says he has identified the first known physical sample of tekhelet in a tiny, 2,000-year-old patch of dyed fabric recovered from Masada, King Herod’s Judean Desert fortress, later the site of a mass suicide by Jewish zealots after a long standoff against the Romans.

“It really is majestic,” Dr. Koren said of the shade, which he said remained close to its original hue and appeared to be indigo.

(Les meir)

I Bibelen (Bibelselskapet, NO 1978/85) er det hebraiske ordet omsett fiolett, f eks i 2. Mos 25,4 i eit avsnitt om gåver til heilagdomen:

Herren tala til Moses og sa:  Sei til israelittane at dei skal koma med gåver til meg! Av kvar den som kjenner trong til det, skal de ta imot ei gåve til meg.  Dette er gåvene som de skal ta imot av dei: gull, sølv og bronse,  fiolett, purpurraud og karmosinraud ull, fint lingarn og geiteragg,  raudleta verskinn, delfinskinn og akasietre,  olje til ljosestaken, balsam til salvingsoljen og til den velluktande røykjelsen,  karneol og andre dyre steinar til å setja på efoden og brystduken.  Og lat dei reisa ein heilagdom åt meg, så skal eg bu midt imellom dei.  Denne bustaden og alt det som høyrer til i han, skal de i alle måtar laga etter det førebiletet eg vil syna deg.

(via Ritmeyer Archaeological Design, som også har med nokre skisser/bilete).

Hebraisk språk på frimerke

Det moderne hebraiske språket ivrit har lange røter tilbake til bibelsk hebraisk. Nå har staten Israel gjeve ut eit frimerke som feirar dette språket og peiker på denne språkhistoria. Kunstnaren David Ben-Hador har framstilt språket som ein plante med djupe røter.

The Academy of the Hebrew Language skriv:

The Israeli Philatelic Society and the Academy of the Hebrew Language have joined forces in issuing a new stamp dedicated to the Hebrew language. Designed by David Ben-Hador, its focus is a luxuriant seedling whose leaves spell the word “Ivrit.” Nurturing the seedling’s roots are the different historical strata of Hebrew and each root contains rows of words from these strata: biblical Hebrew, rabbinic Hebrew literature, medieval Hebrew works, and Modern Hebrew.

Les meir

(via Daily Bible and Archaeology News)

Om å læra moderne hebraisk

I Israel blir det hevda at det dei siste åra har kome fleire og fleire katolske teologistudentar til landet for å læra moderne hebraisk. Frå eit jødisk synspunkt ser ein nok på dette litt blanda følelser, kanskje med ei blanding av uro og interesse?

Caspari Center Media Review gjengir denne veka innhaldet i eit oppslag om temaet i Jerusalem Post. Ein fransk teologistudent legg her ut om ulike grunnar for å læra moderne hebraisk:

He cites three reasons for a priest-in-training to learn modern Hebrew. «The first obviously is that it’s easier to learn biblical Hebrew when you know modern Hebrew,» said Comte, who was officially ordained as deacon – the first degree in the sacrament of orders – a few weeks ago and will officially become a priest in June, after seven years of study. The second motive, he explained, involves understanding all the songs and prayers that embody modern Jewish culture. To stay truly up to date with Catholicism, clerics must also stay aware of current trends in Judaism because «there is only one history – there is only the history of Moses, and there is only one Lord,» he said. «When we strive to get to know the Jewish culture better, it’s not to make Jewish people know Jesus Christ – it’s for us,» he said. «We have to do this, to improve our knowledge.» The third reason, he said, is to become more familiar with the modern history of Israel and the construction of the State of Israel because all that happens in Israel is interesting for all the nations. Comte said that all seminarians in Paris can come here to learn modern Hebrew which, like their studies in France, is free to the students and paid for by church tithes. Aside from markedly improved relations between Catholics and Jews, he also credits the French seminarians» interest in Hebrew and Judaism with the fact that the former archbishop of Paris, Cardinal Jean-Marie Lustiger, was originally Jewish. … While neither Campomar nor Comte intends to make his permanent home here, each expressed an equally deep connection to the land. «At last, in Israel, I was able to experience how faith in God is really a gift,» Comte said. «When I am in France or Europe, the common culture is Christian, so it’s normal to believe in God. But we don’t realize that our beliefs are not simply a European belief. Our beliefs are from Israel, from Judaism. In Jerusalem, everybody is Jewish and the streets are filled with Jewish people. It’s here that we really realize that this is a gift. In theological terms, we realize it’s a grace.'»

(Les meir)

Bibelsk musikkarkeologi

Musikkarkeologi var eit ukjent ord for meg inntil eg las Vårt Land i går (papirutgåva 13.08.2010). Der blei musikkarkeologen Gjermund Kolltveit intervjua om bibelske musikkinstrument:

Det er gjort ein del rekonstruksjonar av instrumenta som er nemnt i Bibelen, seier Gjermund Kolltveit, stipendiat og musikkarkeolog ved Universitetet i Oslo.

– Davids harpe er verkeleg eit symbolsk instrument som har vore avbilda i kunsten i mange hundre år. Men eigentleg er dette ei lyre, som var eit vanleg instrument på denne tida, seier Kolltveit. Både harpar, lyrar og shofarar er det sannsynleg vart brukt til mellom anna salmesong. Shofar er det hebraiske namnet for bukkehorn, seier han.

Kolltveit fortel at harpene som arkeologar har greve fram er datert heilt tilbake til 2500 år før Kristus, og kan vere så høge som éin meter. I tillegg fanst trommer og diverse blåseinstrument, men det er uvisst om desse vart brukt i samband med salmesong.

I tillegg gir avisa oss denne informasjonen i ein faktaboks:

Ei rekkje instrument blir nemnt i Bibelen. Her er ei oversikt over dei hebraiske namna og sannsynlege tolkingar:

Asor: eit strengeinstrument med ti strengar.

Halil: Rørbladinstrument, slektning av den greske aulos.

Hatzotzerah: Metalltrompet av same slag som blei funne i Tutankhamons grav. I 4. Mos. 10,2-10 står det korleis desse trompetane blei laga og brukt.

Kinnor (lyre): Sannsynlegvis asymmetrisk strengeinstrument. Blir nemnt i ei rekkje samanhengar, og hadde både verdsleg og religiøs betydning. Det er sannsynleg at instrumentet blei brukt til akkompagnement av salmar. I moderne hebraisk betyr kinnor fiolin.

Metziltyim: Cymbalar.

Shofar: bukkehorn. Vert framleis brukt i jødiske samanhengar. Oversett med»basun» i tidlegare bibeloversetjingar.

Tof: rammetromme, brukt av kvinner, kanskje til rituell dans.

Avisoppslaget var skrive i samband med at preiketeksten denne helga er frå Salmane i GT. I tillegg til intervjuet med Kolltveit, hadde også journalisten Maren Kvamme Hagen hatt kontakt med teologiprofessor Terje Stordalen om bruken av salmane i gamaltestamentleg tid.

Vi trur salmane i Bibelen hadde to ulike funksjonar. Det kunne vere faktiske salmar som blei sunge i gudstenester, og det kunne vere teologiske refleksjonar eller dikt, skrivne av teologar, seier professor Terje Stordalen ved Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.

(…)

– I den grad salmane vart sunge, starta det i tempelet i Jerusalem ein gong før det blei øydelagt i år 586 f.Kr., fortel professor Stordalen.

Oversikta over dei bibelske instrumenta gjorde at eg fann fram den hebraiske Bibelen for å sjå nærare på ein av dei tekstane som oppfordrar til utstrakt bruk av ulike instrument, Salme 150:

Halleluja!

Lovsyng Gud i hans heilagdom,
lovsyng han i hans himmelborg!
Lov han for hans mektige verk,
lov han for hans store velde!
Lov han med gjallande shofar (horn),
lov han med nevel (harpe) og kinnor (lyre)!
Lov han med tof (pauke) og dans,
lov han med minim (strengespel) og «ugav (fløyte)!
Lov han med tonande tziltzele (cymblar),
lov han med klingande tziltzele (cymblar)!
Alt som har ande, skal lova Herren.
Halleluja!

Orda i parentes viser kva ord den norske Bibelen nyttar. Som me ser, er ikkje Vårt Land si liste over bibelske instrument fullstendig.

Teksten frå Khirbet Qeiyafa

Den gamle hebraiske teksten som blei funnen på eit potteskår i 2008, vekte interesse langt utanfor fagmiljøa. Til og med NTB hadde ei melding om saka. Potteskåret (ca 15 x 16,5 cm) med fem tekstlinjer blei datert til ca 1000-975 f Kr, altså kong Davids tid. Dette gjer inskripsjonen til den eldste hebraiske tekst som nokon gong er funnen, mest 1000 år eldre enn Dødehavsrullane.

Forskarar er nå godt i gang med å tyda teksten, noko som er eit vanskeleg arbeid. Saka er aktuell nå etter at Universitetet i Haifa denne veka har sendt ut ei pressemelding med ei tolking av teksten. Her står det:

«It indicates that the kingdom of Israel already existed in the 10th century BCE, and that at least some of the biblical texts were written hundreds of years before the dates presented in current research.»

Potteskåret blei funne sørvest for Jerusalem, ein stad som heiter Khirbet Qeiyafa, i området som er omtalt som Terebintedalen i forteljinga om David og Goliat i 1. Sam 17,2-3. Eg har tidlegare vist til ein artikkel på BiblePlaces Blog (24.12.2008!) som gir bakgrunnsstoff om funnet. Noko seinare  (her) blei funnet rangert som det viktigaste bibelarkeologiske funnet i 2008, med denne grunngjevinga:

1) The site was occupied for only a limited time during the reign of King David. 2) The site is located near the battle location of David and Goliath. 3) A strongly fortified site is indicative of a strong central government, at a time when scholars question the existence of such.  4) A early Hebrew inscription discovered this summer points to the site’s owners (Judeans) and the state of literacy in this period.  5) These discoveries will certainly shed light on what is currently the most debated issue in biblical archaeology: the nature of Israel/Judah during the 10th century.

Eit hovudpunkt i den aktuelle pressemeldinga frå Universitetet i Haifa, er å bekrefta at teksten verkeleg er skriven på hebraisk. Dette er også, ved sidan av sjølve innhaldet i teksten, truleg det mest interessante ved funnet for bibelforskinga.

A breakthrough in the research of the Hebrew scriptures has shed new light on the period in which the Bible was written. Prof. Gershon Galil of the Department of Biblical Studies at the University of Haifa has deciphered an inscription dating from the 10th century BCE (the period of King David’s reign), and has shown that this is a Hebrew inscription. The discovery makes this the earliest known Hebrew writing. The significance of this breakthrough relates to the fact that at least some of the biblical scriptures were composed hundreds of years before the dates presented today in research and that the Kingdom of Israel already existed at that time.

(…)

Prof. Galil’s deciphering of the ancient writing testifies to its being Hebrew, based on the use of verbs particular to the Hebrew language, and content specific to Hebrew culture and not adopted by any other cultures in the region. «This text is a social statement, relating to slaves, widows and orphans. It uses verbs that were characteristic of Hebrew, such as asah («did») and avad («worked»), which were rarely used in other regional languages. Particular words that appear in the text, such as almanah («widow») are specific to Hebrew and are written differently in other local languages. The content itself was also unfamiliar to all the cultures in the region besides the Hebrew society: The present inscription provides social elements similar to those found in the biblical prophecies and very different from prophecies written by other cultures postulating glorification of the gods and taking care of their physical needs,» Prof. Galil explains.

(…)

English translaton of the deciphered text:

1′ you shall not do [it], but worship the [Lord].
2′ Judge the sla[ve] and the wid[ow] / Judge the orph[an]
3′ [and] the stranger. [Pl]ead for the infant / plead for the po[or and]
4′ the widow. Rehabilitate [the poor] at the hands of the king.
5′ Protect the po[or and] the slave / [supp]ort the stranger.

Les heile pressemeldinga her.

(via PaleoJudiaca)

Oppdatering 20.01.2010:
Christianity Today har ein artikkel med ulike reaksjonar på professor Galils tolking av teksten:

What an Ancient Hebrew Note Might Mean
Scholar says five lines of ancient script on a broken piece of pottery confirm Kingdom of Israel’s existence in 10th century B.C. Others are cautious. (les meir)

Bryllaupet i Kana

Notat til dagens tekst: Joh 2,1-11

Forteljinga om at Jesus gjorde vatn til vin, er på mange vis ein underleg bibeltekst. Det er mange som har strevd med tanken på at Jesus gjorde dette underet. Kva var meininga? La meg med ein gong slå fast at hovudpoenget, eller i alle høve eit viktig poeng, kjem i evangelisten si oppsummering etter at han har fortalt den gode historia:

Dette var det første teiknet Jesus gjorde; det var i Kana i Galilea. Han openberra sin  herlegdom, og disiplane trudde på han.

Men før me kjem så langt i lesinga, vil eg gjerne stoppa ved innleiinga som skildrar kva samanheng vinunderet skjedde i:

Tredje dagen var det eit bryllaup i Kana i Galilea.

Studieutgåva av NT seier at uttrykket tredje dagen truleg skal gje assosiasjonar til Jesu oppstode, der død blir forvandla til liv, eventuelt til at dette skjedde den tredje dagen etter at Filip blei kalla (i teksten like før; 1,43). Men det er også ei anna forklaring som eg har møtt i Israel og som heng saman med hebraisk språk: Dagane heiter på hebraisk den første dagen (søndag), den andre dagen (måndag), den tredje dagen (tysdag) osv. Evangelisten seier i så fall her ikkje anna enn at bryllaupet i Kana var ein tysdag, som faktisk skal vera den vanlege bryllaupsdagen i jødisk tradisjon. Eg kan ikkje her og nå seia kva vekt denne forklaringa bør ha, men den er utan tvil eit interessant innspel.

Mor til Jesus var der. Også Jesus og disiplane hans var bedne.

Desse opplysningane gjer meg sjølvsagt nysgjerrig på kven brudeparet var. Det er jo påfallande at både Jesus, mora hans og disiplane hans er gjestar, spesielt sidan dette i følgje evangelisten skjer tidleg i Jesu offentlege verksemd. Kan det ha vore ein barndomskamerat eller kollega frå oppveksten i Nasaret som gifta seg med ei jente frå Kana? Inntil nokon kjem med ein betre teori, held eg på denne.

Og her er heile teksten:

Tredje dagen var det eit bryllaup i Kana i Galilea. Mor til Jesus var der.  Også Jesus og disiplane hans var bedne.  Då det var slutt på vinen, sa Jesu mor til han: «Dei har ikkje meir vin.» «Kva vil du meg, kvinne?» svara Jesus. «Min time er enno ikkje komen.»  Då sa mor hans til tenarane: «Det han seier dykk, skal de gjera.»
No stod det seks vasskar av stein der, slike som blir nytta i reinsingsskikkane til jødane. Kvart av dei tok to eller tre anker.  «Fyll kara med vatn,» sa Jesus. Og tenarane fylte dei til randa.  Så sa han til dei: «Aus no opp og ber det til kjøkemeisteren.» Det gjorde dei.  Kjøkemeisteren smaka på vatnet, som hadde vorte til vin. Han visste ikkje kvar vinen kom frå, men tenarane som hadde aust opp vatnet, visste det. Då ropa han på brudgomen og sa: «Alle set først fram den gode vinen, og når gjestene er drukne, kjem dei med den som er dårlegare. Du har gøymt den gode vinen til no.»
Dette var det første teiknet Jesus gjorde; det var i Kana i Galilea. Han openberra sin herlegdom, og disiplane hans trudde på han.

Sjå også preika Frå vatn til vin der eg brukar mykje stoff frå den danske diktarpresten Kaj Munk. Preika inneheld blant anna noko om kva det vil seia at underet er eit teikn.

Med og utan vokalar

G R FSCNRT V KSS SRLRR KN LS HBRSK TN VKLR. DTT HR G TNKT LTT P D SST VKN. G HR NMLG, FR FRST GNG P N MNNSLDR, BGNT RPTR LTT V HBRSK-KNNSKPN MN.

Forstår du ingenting? Eg begynner omigjen:

Eg er fascinert av koss israelarar kan lesa hebraisk utan vokalar. Dette har eg tenkt litt på dei siste vekene. Eg har nemleg, for første gang på ein mannsalder, begynt å repetera litt av hebraisk-kunnskapen min. Nå har eg lyst til å læra meg litt moderne hebraisk i tillegg til å repetera det grunnleggjande av bibel-hebraisken. Til hausten vil eg bestilla ein kopp kaffi på det lokale språket i Jerusalem!

Det at ein les frå høgre mot venstre er bare ein bagatell i forhold til det at dei les vanleg tekst tilsvarande det eg innleia denne artikkelen med. Og dei treng faktisk ikkje vokalane for å forstå meininga og uttalen!

Det er visst bare i barnebøker, lærebøker og i heilage tekstar dei tar med vokalane. Og sidan heilage tekstar (GT) var grunnen til at eg lærte meg noko hebraisk då eg var student, har eg altså vent meg til å ha vokalane der for å kunna uttala teksten.

Det hebraiske alfabetet er også ein ting for seg. Dei 22 konsonantane er heilt forskjellige frå våre latinske bokstavar. Og vokalane, viss ein altså tar seg bryderiet med å skriva dei, består av prikkar og strekar under og over konsonantane. Skriftbiletet (utan vokalar) ser slik ut:

פגישתה של ממלאת מקום ראש הממשלה ושרת החוץ ציפי לבני עם נשיא מצרים, חוסני מובארק, במצרים הסתיימה. בסיומה של הפגישה הודיע שר החוץ המצרי, אחמד אבו אלע’יט, כי בכוונת צוות ההכנה של הליגה הערבית, הכולל את שרי החוץ של מצרים וירדן, להגיע לביקור בישראל בשבועות הקרובים כנציגי הליגה הערבית. יהיה זה ביקור ראשון מסוגו של נציגות רשמית של הליגה הערבית בישראל.