Språk-muséet i Figeac

26/08/2013

Notat frå vandring på Chemin de Compostelle 2013, del 5

Musée ChampollionOvernattingsstaden var normalt det me først oppsøkte, når me kom til målet for dagsetappane på pilegrimsvandringa. I Figeac var dette annleis. Eg hadde lese om Musée Champollion, og hadde eit sterkt ønske om å få med meg dette før stengetid. Eg fekk meg ein sein og varm ettermiddagstime i muséet, og var godt fornøgd.

Jean-François Champollion (1790-1832) var egyptolog og mannen som greidde å «knekka koden» og forstå hieroglyfane ved hjelp av Rosetta-steinen. Han var frå Figeac, og byen har altså eit flott språkmuseum som tar for seg mange ulike sider ved språkforskning og språkutvikling.

Eg tar med ei oversikt over utstillingsromma med overskrifter frå den engelske museumsguiden:

  • Room 0. Champollion and Egypt
  • Room 1. Mankind, the world and the writing
  • Room 2. The first scripts
  • Room 3. The first scripts
  • Room 4. The invention of the alphabet around the Mediterranean
  • Room 5. The book: the memory of mankind
  • Room 6. Writing, government and the citizen

Musée ChampollionDet var utstillinga om Champollion og Egypt eg var førebudd på å sjå. Men muséet inneheld altså mykje meir. Eg syns f eks at utstillinga om språkutviklinga i Middelhavsområdet var veldig interessant. Her var det også ein del stoff om det hebraiske språket.

Muséet var topp moderne, men omsetjing til engelsk var det dessverre lite av. Hadde eg kunna fransk betre, ville eg hatt meir enn ein time der!

Figeac var elles ein vakker og gamal småby med ca 10000 innbyggjarar. Eg tar med eit bilde med kveldsstemning frå byen. Me hadde middag på restauranten med parasollar ved elvebreidda.

Figeac

Sjå andre notat frå turen:

1. Pilegrim i Frankrike

2. Startpunktet: Le Puy

3. Kaffi i bollar

4. Kristen kultur i vegkanten

5. Språk-muséet i Figeac


Alfabetsalmar i Bibel 2011

25/11/2011

I den nye bibelomsetjinga finn me nokre poetiske tekstar der det er markert at teksten eigentleg følgjer det hebraiske alfabetet. Eg syns det er flott at dette nå er gjort synleg i Bibel 2011. På den måten kan alle bibellesarar få eit lite innblikk i éi av formene i hebraisk poesi.

Dette dreier seg om såkalla alfabetsalmar. Dei er bygde opp omkring dei 22 konsonantane i det hebraiske alfabetet. Det betyr at første verslinje (evt første strofe) begynner med Alef, som er den første bokstaven i det hebraiske alfabetet. Neste verslinje begynner med Bet, som er neste bokstav i alfabetet osv.

I Bibel 2011 dette markert med at dei hebraiske bokstavane er tatt med framfor versa i Salme 25, 34, 37, 111, 112, 119, 145 og i Klagesongane 1-4.  Det er ein kort omtale av fenomenet i den forklarande noten til Sal 25,1 og i forklaringane bak i Bibelen under oppslagsordet Poetiske bøker.

Den lange Salme 119 er truleg den mest kunstferdig oppbygde alfabetsalmen. Den inneheld på hebraisk først åtte verslinjer som begynner med Alef, deretter åtte verslinjer som begynner med Bet osv. Slik består salmen av 8 x 22 verslinjer og dette utgjer altså dei 176 versa i salmen.

Teksten i Sal 145,13b, som begynner med den hebraiske bokstaven Nun, er interessant. Dette er eit av dei små tekstavsnitta som er henta frå Dødehavsrullane og som altså er med i Bibelen for første gong nå i Bibel 2011:

HERREN er påliteleg i alt han seier, trufast i alt han gjer.

Her har den tidlegare kjente hebraiske teksten mangla den verslinja som skulle begynna på Nun. Så blei altså den ukjente tekstlinja funnen i Salmerullen frå Qumran.

På tilsvarande vis manglar for eksempel verslinja som skulle begynt med Waw i Salme 34 (mellom vers 6 og 7). Kanskje blir det ein gong funnen ein gamal tekstrull som har med dette bibelverset også?

Det kan også nemnast at det finst fleire enn dei sju nemnte salmane som er skrivne som alfabetsalmar utan at det er markert i den norske Bibelen. Dette gjeld f eks Sal 9-10. Eg reknar med at markeringa her er utelaten fordi den poetiske forma ikkje ser ut til å vera fullstendig bevart i den hebraiske grunnteksten.

Alfabetsalmen som poetisk form er ikkje ukjent for den som har studert teologi og som har arbeidd med den hebraiske grunnteksten. Forma er tydeleg markert i hebraiske tekstutgåver, f eks i Biblia Hebraica Stuttgartensia som eg har nytta når eg har skrive dette.  For meg blei likevel møtet med dei hebraiske bokstavane i min nye norske Bibel utgangspunkt for ein interessant repetisjon omkring denne hebraiske poesien.

(Oppdatert 25.11.2011)


Funn av sabbats-grensestein

12/07/2011

Denne veka blei det gjort eit interessant funn i Galilea av ein stein med ein gamal inskripsjon av det hebraiske ordet SHABBAT.

Steinen skal vera ein grensestein som i romersk eller bysantinsk tid har markert kor langt ein kunne reisa på sabbaten. Det er visstnok første gong ein finn ein slik stein med hebraisk innskrift.

Tankegangen om at ein bare kunne reisa ein viss lengde på sabbaten, finn me nemnt i Apg 1,12:

Då vende dei tilbake til Jerusalem frå den høgda som heiter Oljeberget og ligg nær Jerusalem, berre ei sabbatsreise unna.

Det er Jerusalem Post som i dag fortel om funnet:

Shabbat boundary rock with Hebrew etching discovered
Inscription, discovered by chance by visitor in Lower Galilee, appears to date from the Roman or Byzantine period.
An ancient rock inscription of the word “Shabbat” was uncovered near Lake Kinneret this week – the first and only discovery of a stone Shabbat boundary in Hebrew.

The etching in the Lower Galilee community of Timrat appears to date from the Roman or Byzantine period.

News of the inscription, discovered by chance Sunday by a visitor strolling the community grounds, quickly reached Mordechai Aviam, head of the Institute for Galilean Archeology at Kinneret College.

“This is the first time we’ve found a Shabbat boundary inscription in Hebrew,” he said. “The letters are so clear that there is no doubt that the word is ‘Shabbat.’”

Aviam said Jews living in the area in the Roman or Byzantine era (1st-7th centuries CE) likely used the stone to denote bounds within which Jews could travel on Shabbat. The Lower Galilee of Late Antiquity and the Early Middle Ages had a Jewish majority – many of the Talmudic sages bore toponyms indicative of Galilee communities.

The engraving uncovered in Timrat is the first and only Shabbat boundary marker yet discovered in Hebrew – a similar inscription was found in the vicinity of the ancient Western Galilee village of Usha, but its text was written in Greek.

Aviam and his colleagues plan to enlist local help in scouring neighboring areas to locate additional inscriptions, and eventually to publish their findings in an academic journal.

“This represents a beautiful, fascinating link between our modern world and antiquity, both emotional and archeological,” Aviam said. “Certainly for those of us who are religiously observant, but also for the secular among us who enjoy a stroll on Shabbat to know that we’re walking in places where Jewish history lived two thousand years ago.”

Omtalen av kor steinen er funnen, er litt forvirrande. Funnet er lokalisert til Timrat i nedre Galilea. Timrat ligg ikkje spesielt nær Gennesaretsjøen (Lake Kinneret).


Tekhelet, fargestoff frå GT

01/03/2011

Fargestoffet tekhelet (תכלת) som er omtalt fleire stadar i GT, skal nyleg vera oppdaga i ein tekstil frå Masada.

The New York Times skriv om funnet:

Rediscovered, Ancient Color Is Reclaiming Israeli Interest

One of the mysteries that scholars have puzzled over for centuries is the exact shade of blue represented by “tekhelet,” which the Bible mentions as the color of ceremonial robes donned by high priests and ritual prayer tassels worn by the common Israelite.

What was known about tekhelet (pronounced t-CHELL-et) was that the Talmud said it was produced from the secretion of the sea snail, which is still found on Israeli beaches.

Traditional interpretations have characterized tekhelet as a pure blue, symbolic of the heavens so that Jews would remember God. Not so, according to an Israeli scholar who has a new analysis: tekhelet appears to have been closer to a bluish purple.

The scholar, Zvi C. Koren, a professor specializing in the analytical chemistry of ancient colorants, says he has identified the first known physical sample of tekhelet in a tiny, 2,000-year-old patch of dyed fabric recovered from Masada, King Herod’s Judean Desert fortress, later the site of a mass suicide by Jewish zealots after a long standoff against the Romans.

“It really is majestic,” Dr. Koren said of the shade, which he said remained close to its original hue and appeared to be indigo.

(Les meir)

I Bibelen (Bibelselskapet, NO 1978/85) er det hebraiske ordet omsett fiolett, f eks i 2. Mos 25,4 i eit avsnitt om gåver til heilagdomen:

Herren tala til Moses og sa:  Sei til israelittane at dei skal koma med gåver til meg! Av kvar den som kjenner trong til det, skal de ta imot ei gåve til meg.  Dette er gåvene som de skal ta imot av dei: gull, sølv og bronse,  fiolett, purpurraud og karmosinraud ull, fint lingarn og geiteragg,  raudleta verskinn, delfinskinn og akasietre,  olje til ljosestaken, balsam til salvingsoljen og til den velluktande røykjelsen,  karneol og andre dyre steinar til å setja på efoden og brystduken.  Og lat dei reisa ein heilagdom åt meg, så skal eg bu midt imellom dei.  Denne bustaden og alt det som høyrer til i han, skal de i alle måtar laga etter det førebiletet eg vil syna deg.

(via Ritmeyer Archaeological Design, som også har med nokre skisser/bilete).


Hebraisk språk på frimerke

10/02/2011

Det moderne hebraiske språket ivrit har lange røter tilbake til bibelsk hebraisk. Nå har staten Israel gjeve ut eit frimerke som feirar dette språket og peiker på denne språkhistoria. Kunstnaren David Ben-Hador har framstilt språket som ein plante med djupe røter.

The Academy of the Hebrew Language skriv:

The Israeli Philatelic Society and the Academy of the Hebrew Language have joined forces in issuing a new stamp dedicated to the Hebrew language. Designed by David Ben-Hador, its focus is a luxuriant seedling whose leaves spell the word “Ivrit.” Nurturing the seedling’s roots are the different historical strata of Hebrew and each root contains rows of words from these strata: biblical Hebrew, rabbinic Hebrew literature, medieval Hebrew works, and Modern Hebrew.

Les meir

(via Daily Bible and Archaeology News)


Om å læra moderne hebraisk

22/10/2010

I Israel blir det hevda at det dei siste åra har kome fleire og fleire katolske teologistudentar til landet for å læra moderne hebraisk. Frå eit jødisk synspunkt ser ein nok på dette litt blanda følelser, kanskje med ei blanding av uro og interesse?

Caspari Center Media Review gjengir denne veka innhaldet i eit oppslag om temaet i Jerusalem Post. Ein fransk teologistudent legg her ut om ulike grunnar for å læra moderne hebraisk:

He cites three reasons for a priest-in-training to learn modern Hebrew. «The first obviously is that it’s easier to learn biblical Hebrew when you know modern Hebrew,» said Comte, who was officially ordained as deacon – the first degree in the sacrament of orders – a few weeks ago and will officially become a priest in June, after seven years of study. The second motive, he explained, involves understanding all the songs and prayers that embody modern Jewish culture. To stay truly up to date with Catholicism, clerics must also stay aware of current trends in Judaism because «there is only one history – there is only the history of Moses, and there is only one Lord,» he said. «When we strive to get to know the Jewish culture better, it’s not to make Jewish people know Jesus Christ – it’s for us,» he said. «We have to do this, to improve our knowledge.» The third reason, he said, is to become more familiar with the modern history of Israel and the construction of the State of Israel because all that happens in Israel is interesting for all the nations. Comte said that all seminarians in Paris can come here to learn modern Hebrew which, like their studies in France, is free to the students and paid for by church tithes. Aside from markedly improved relations between Catholics and Jews, he also credits the French seminarians» interest in Hebrew and Judaism with the fact that the former archbishop of Paris, Cardinal Jean-Marie Lustiger, was originally Jewish. … While neither Campomar nor Comte intends to make his permanent home here, each expressed an equally deep connection to the land. «At last, in Israel, I was able to experience how faith in God is really a gift,» Comte said. «When I am in France or Europe, the common culture is Christian, so it’s normal to believe in God. But we don’t realize that our beliefs are not simply a European belief. Our beliefs are from Israel, from Judaism. In Jerusalem, everybody is Jewish and the streets are filled with Jewish people. It’s here that we really realize that this is a gift. In theological terms, we realize it’s a grace.'»

(Les meir)


Bibelsk musikkarkeologi

14/08/2010

Musikkarkeologi var eit ukjent ord for meg inntil eg las Vårt Land i går (papirutgåva 13.08.2010). Der blei musikkarkeologen Gjermund Kolltveit intervjua om bibelske musikkinstrument:

Det er gjort ein del rekonstruksjonar av instrumenta som er nemnt i Bibelen, seier Gjermund Kolltveit, stipendiat og musikkarkeolog ved Universitetet i Oslo.

– Davids harpe er verkeleg eit symbolsk instrument som har vore avbilda i kunsten i mange hundre år. Men eigentleg er dette ei lyre, som var eit vanleg instrument på denne tida, seier Kolltveit. Både harpar, lyrar og shofarar er det sannsynleg vart brukt til mellom anna salmesong. Shofar er det hebraiske namnet for bukkehorn, seier han.

Kolltveit fortel at harpene som arkeologar har greve fram er datert heilt tilbake til 2500 år før Kristus, og kan vere så høge som éin meter. I tillegg fanst trommer og diverse blåseinstrument, men det er uvisst om desse vart brukt i samband med salmesong.

I tillegg gir avisa oss følgjande informasjon i ein faktaboks:

Ei rekkje instrument blir nemnt i Bibelen. Her er ei oversikt over dei hebraiske namna og sannsynlege tolkingar:

Asor: eit strengeinstrument med ti strengar.

Halil: Rørbladinstrument, slektning av den greske aulos.

Hatzotzerah: Metalltrompet av same slag som blei funne i Tutankhamons grav. I 4. Mos. 10,2-10 står det korleis desse trompetane blei laga og brukt.

Kinnor (lyre): Sannsynlegvis asymmetrisk strengeinstrument. Blir nemnt i ei rekkje samanhengar, og hadde både verdsleg og religiøs betydning. Det er sannsynleg at instrumentet blei brukt til akkompagnement av salmar. I moderne hebraisk betyr kinnor fiolin.

Metziltyim: Cymbalar.

Shofar: bukkehorn. Vert framleis brukt i jødiske samanhengar. Oversett med»basun» i tidlegare bibeloversetjingar.

Tof: rammetromme, brukt av kvinner, kanskje til rituell dans.

Avisoppslaget var skrive i samband med at preiketeksten denne helga er frå Salmane i GT. I tillegg til intervjuet med Kolltveit, hadde også journalisten Maren Kvamme Hagen hatt kontakt med teologiprofessor Terje Stordalen om bruken av salmane i gamaltestamentleg tid.

Vi trur salmane i Bibelen hadde to ulike funksjonar. Det kunne vere faktiske salmar som blei sunge i gudstenester, og det kunne vere teologiske refleksjonar eller dikt, skrivne av teologar, seier professor Terje Stordalen ved Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.

(…)

– I den grad salmane vart sunge, starta det i tempelet i Jerusalem ein gong før det blei øydelagt i år 586 f.Kr., fortel professor Stordalen.

Oversikta over dei bibelske instrumenta gjorde at eg fann fram den hebraiske Bibelen for å sjå nærare på ein av dei tekstane som oppfordrar til utstrakt bruk av ulike instrument, Salme 150:

Halleluja!

Lovsyng Gud i hans heilagdom,
lovsyng han i hans himmelborg!
Lov han for hans mektige verk,
lov han for hans store velde!
Lov han med gjallande shofar (horn),
lov han med nevel (harpe) og kinnor (lyre)!
Lov han med tof (pauke) og dans,
lov han med minim (strengespel) og «ugav (fløyte)!
Lov han med tonande tziltzele (cymblar),
lov han med klingande tziltzele (cymblar)!
Alt som har ande, skal lova Herren.
Halleluja!

Orda i parentes viser kva ord den norske Bibelen nyttar. Som me ser, er ikkje Vårt Land si liste over bibelske instrument fullstendig.


%d bloggarar likar dette: