Krosshaug i Klepp

IMG_2908 (1)
Krosshaug, Klepp. Foto: Arne Berge 2020

Krosshaug i Klepp er ein stad for dei lange linjene i historia, og dermed ein stad eg trivst å koma til. Gravhaugen er frå ca 450 og steinkorset frå 1000-talet. Korset blei altså reist på haugen i den første kristne tida i landet vårt, 600 år etter at staden var brukt som gravhaug.

Krosshaug ligg på garden Hauge i Klepp, nær Bryne, i eit område med fleire fornminne og god utsikt over Jæren. Tinghaug, som ligg like ved, er med sine 102 moh det høgaste punktet på låg-Jæren. Dette området var i gamal tid truleg tingstad og sentrum for denne delen av Jæren, kanskje også eit høvdingsete. Her ligg også Dysjane, eit ringforma tunanlegg frå eldre jernalder.

For meg er Krosshaug med det gamle steinkorset den viktigaste staden i dette interessante kulturlandskapet. Området er lett tilgjengeleg. Du kan følga turløypa Tinghaugrunden (Stavanger Turistforening) som går i området nord for Bryne og vest for Frøylandsvatnet. Det er også parkeringsplass ved den gamle Postvegen som går like aust for Tinghaug.

Tidlegare Stavangerbiskop Fridtjov Birkeli forska på dei gamle steinkorsa som det er mange av, særleg på vestlandet. Han framhever kor stor tyding dei over femti steinkorsa på har for forståinga av den første misjonsverksemda i Norge:

Det er innlysende at bak reisingen av nettopp disse steinkorsene står motiver og impulser som er kommet til Norge utenfra. Og når liknende steinkors så å si ikke eksisterer ellers i hele Skandinavia, må man søke etter impulsenes opphav enten på kontinentet eller på de britiske øyer. Kan det tenkes en tid i Vest-Norges forbindelse med disse deler av Europa, da det av en eller annen grunn var naturlig å reise steinkors nettopp der og ikke ellers i Skandinavia? Kan det videre tenkes at en her rører ved problemer som skiller kristen misjon vestfra fra misjonen fra kontinentet?

(Fritdjov Birkeli: Norske steinkors i tidlig middelalder, 1973, s 34)

Geografen Jens Kraft* skreiv på 1840-talet at garden Hauge er «et i antikvarisk Henseende mærkeligt Sted«. Denne innsikta forhindra dessverre ikkje at Krosshaug blei meir eller mindre øydelagt seinare på 1800-talet. Korset blei øydelagt under jonsokfeiringa i 1855, jord og stein frå gravhaugen blei fjerna på 1860-talet og sjølve grava blei hardhendt opna og tømt i 1869. Mykje av innhaldet frå grava er heldigvis berga, sjå f eks omtale av eit gullsmykke. Steinkorset blei reparert og sett opp igjen i 1937. Gravkammeret i haugen ligg ope.

Arkeologisk Museum i Stavanger si informasjonstavle ved Krosshaug:

IMG_2909

Nettsida Kulturminnesøk skriv om Krosshaug:

Godt markert rundhaug. Haugen var i sin tid dekket av et jordlag. Men i tidsrommet 1845 – 1870 er hele torv- laget og en god delstein fjernet. I dag er haugen en stor steinrøys. På toppen av haugen står et steinkors, h. 2,10 m, br. 0,40 m, tykkelse 0,10 m Selve krossen ca 75 cm lang. I V sees et åpent gravkammer. Oppbygget av heller og en del større stein. L.: 4,8 m, br. 0,96 m, dybde 0,90 m I dette kammer ble det gjort en rekke viktige funn som for det meste ble ødelagt avutgraveren. Resten finnes i Bergens Museum I øst, inn mot krossen, er bygget en hytte. 4 m innunder haugen fyllmasse. D. 30 m, h. 2 m Se forøvrig Helliesen: Hauge nr. 10. Haugen kalles Krosshaug. Les meir

Er dette ein gamal tekst? Omtalen av ei hytte som bygd inn mot korset, stemmer ikkje med det som er å sjå i dag. Men det er restar etter menneskeleg aktivitet i røysa omkring korset. Informasjonstavla seier at det i søraustre kant av haugen ligg restar etter etter ein tysk bunkers frå andre verdskrigen.

* Jens Kraft: Historisk-topographisk Haandbog over Kongeriget Norge, Christiania 1845-1848, side 427.

Tur til Oberammergau og Mayrhofen

Pasjonsspelet i Oberammergau 2020

Last-supper_783e934e0c67f08be13bd948c695ffc6-2
Frå pasjonsspelet. Foto: Plussreiser sin brosjyre for turen

Oppdatering 20. mars 2020: Turen er avlyst, då Pasjonsspelet Oberammergau 2020 er utsett i to år til 2022. Dette sjølvsagt pga korona-epidemien. Eg anbefalar folk å dra til pasjonsspelet i 2022!

Innbyggarane i den litle byen i Sør-Tyskand dramatiserer kvart tiande år Jesu lidingshistorie, som ei stor teateroppsetjing. Det er framføringar fem dagar i veka i perioden mai til oktober. Gjennom sesongen kjem fleire hundre tusen tilreisande for å oppleva dette spesielle pasjonsspelet.

Inger og eg skal i juli 2020 vera turteam/reiseleiarar for ei gruppe som drar for å sjå pasjonsspelet. Me skal først vera nokre dagar til fjells, i landsbyen Mayrhofen i Østerrike. Her blir det aktive feriedagar med fjellturar og andre naturopplevingar. Me skal også ein tur over Brennerpasset til den italienske sida av Alpene.

Så reiser me til Oberammergau for å oppleva pasjonsspelet. Framføringa tar ein heil ettermiddag og kveld, inkludert middagspause.

Her er program, fleire bilde og meir opplysningar om turen: Oberammergau 2020 og Mayrhofen 7.-14. juli 2020.

Plussreiser skriv om bakgrunnen for pasjonsspelet:

I 1633, midt i 30-års krigen, herjet det en pest i området. Innbyggerne i den lille byen Oberammergau bad til Gud og lovte at om ingen flere døde av sykdommen i byen deres skulle de hvert 10. år fremføre et takkespill – et pasjonsspill som skildret Jesu lidelse og død. Innbyggerne ble bønnhørt og ingen flere døde. I 1634 holdt de derfor løftet sitt og fremførte spillet som de hadde lovet. Spillet ble fremført på kirkegården, over gravene til ofrene for pesten. I over 380 år, nesten uten avbrudd har de fremført pasjonsspillet hvert 10. år. Når det nå vises for 42. gang blir det sett på som det viktigste spillet i verden, og den lille landsbyen i Bayern forventer ca 500.000 besøkende i forbindelse med forestillingene. Over halvparten av disse forventes å være utlendinger.

I henhold til reglementet kommer alle skuespillerne i verdens største amatør dramaforestilling fra landsbyen. Alle som deltar, det være seg alt fra hovedrollene som Jesus, Maria og Judas, medlemmene i koret og orkesteret, brannmenn og de som hjelper deg til sitteplassen din. Alle må være født i Oberammergau eller ha bodd der i minst 20 år.

(Les meir)

Fagartiklar om misjon blant jødar

NTM_1-2019_0

Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap har nyleg kome med eit temanummer om misjon blant jødar og om messianske jødar.

Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap utgis og publiseres av Egede Instituttet.  Det er det eneste og viktigste organ for misjonsvitenskapelig publisering på norsk eller nordiske språk med fagfellevurdering.

Artiklane kan lastast ned som pdf-filar via desse lenkene:

Reidar Hvalvik (gjesteredaktør): Leder, s. 3-4.  (PDF)

Knut Alfsvåg: «For jøde først»: Om kristen misjon til jøder og hedninger. s. 5-15.  (PDF)

Rolf Kjøde: «… at dei må bli frelste», eller treng dei det? Norsk teologi om jødemisjon i global kontekst. s. 16-30. (PDF)

Rolf Gunnar Heitmann: Er det legitimt å drive misjon blant jøder? Om endringene i de tyske protestantiske kirkene etter 2. verdenskrig. s. 31-39. (PDF)

Hilde Brekke Møller: Den jødiske Jesus og spørsmålet om antisemittisme i tysk jødemisjon. s. 40-49. (PDF)

Raymond Lillevik: Jødekristen identitet som ambivalens i israelsmisjonene i Norge, Sverige og Danmark 1890-1914. s 50-61. (PDF)

David Serner: Den messianske bevægelse i Israel- et forsigtig blik. s. 62-68. (PDF)

Richard Harvey: Messianic Jewish Theology: A Preliminary Topology. s. 69-83. (PDF)

Bokrevy:

Andreas Johansson: Messiansk identitet og misjon blant det jødiske folk. s. 84-97 (PDF)