Øyeblikk

25/09/2011

Sissel Ruud Berge (dotter mi) har i dag opna utstillinga Øyeblikk på Fotland Mølle. Ho stiller ut arbeid i collage, serigrafi og collagrafi.

Det har vore ein flott dag med mykje folk og god stemning, – og mange gode ord om kunsten hennar.

Utstillinga er open dei neste søndagane kl 12 – 17, til og med 23. oktober.

Sjå info om utstillinga på facebook.

Sjå også Sissel si heimeside.

Og her finn du info om den fantastiske plassen Fotland Mølle.

Advertisements

Ny nynorsk rettskriving

25/09/2011

Denne veka er det godkjent eit nytt rettskrivingssystem i nynorsk, melder Kulturdepartementet.

Kulturdepartementet har i dag godkjent framlegget frå styret i Språkrådet om ny rettskriving for nynorsk

(…)

– Det viktigaste nye er at systemet med valfrie former blir enklare ved at omfanget av slike former no blir likt for alle. Det skjer ved at ein avskaffar sideformene, dei formene som i dag står i skarpe klammer i ordbøkene, og som ikkje er tillatne i lærebøker til bruk i skulen og i statlege dokument. Tilsvarande systemendring vart gjort i bokmål i 2005, og no kjem altså nynorsken etter, fortel Anniken Huitfeldt.

I det nye systemet går mange sideformer ut av rettskrivinga, men mange blir også oppgraderte til fullverdige valfrie former som kan brukast av alle. Samla sett inneber dette at valfridommen blir noko større for statstilsette og lærebokforfattarar, men noko mindre for alle andre. Det er også gjort andre systemforenklingar og justeringar som vonleg vil gjere det lettare å skrive nynorsk også for dei mange usikre språkbrukarane og dei som har nynorsk som sidemål.

Les meir

Framtida skreiv om dette på eit tidlegare stadium i prosessen, og framheva blant anna ordet dokker:

Seier ja til «dokker»

Både «skole» og «skule» bør kunne skrivast på nynorsk. Det bør også bli høve til å skrive «kjem dokker?» i tillegg til «kjem de?», men i-målet bør gå ut av den offisielle rettskrivinga. Det føreslår Språkrådets rettskrivingsnemnd for nynorsk i den innstillinga dei i dag overrekte til styret i Språkrådet.

– Vi vonar og trur at breie lag av nynorskbrukarar vil kjenne seg heime i den nye rettskrivingsnorma, seier nemndleiar Grete Riise.

Så vidt eg forstår, er det desse reglane som nå er godkjende.  For meg vil det nok falla naturleg å kunna skriva dokker. Det er jo det eg seier!


Det eldste bilete av Jesus?

23/09/2011

Det eldste kjente biletet av Jesus er funne i Dura-Europos i Syria og er frå år 240. Biletet blir vist fram på ei utstilling som opna i dag (23.09.2011) i New York. Det er New York Observer som skriv om dette som skal vera det eldste kjente Jesusbiletet:

Earliest Known Images of Christ on Display at NYU
Exhibition highlights religious coexistence and multiculturalism

This Friday, the earliest known images of Christ, from the year 240, go on view in New York for the first time, and they aren’t where you might expect them to be. They are part of a remarkable exhibition at the relatively obscure N.Y.U. Institute for the Study of the Ancient World, a jewel-box of a museum on East 84th Street whose mission, according to exhibitions director Dr. Jennifer Chi, is “to break down preconceived notions of antiquity.”

Utstillinga heiter Edge of Empires. Pagans, Jews, and Christians at Roman Dura-Europos. Det er Institute for the Study of the Ancient World ved New York University som inviterer til utstillinga. Instituttet er i følgje den seriøse bloggen PaleoJudaica ikkje så obskurt som avisa vil ha det til.

Avisa skriv også om andre viktige funn som er gjort i Dura-Europos:

Art and artifacts of stunning historical importance were uncovered. The paintings of Christ are part of a series of New Testament scenes that exhibition co-curator Dr. Peter De Staebler said are “the earliest dated Christian art in existence.” Narratives painted on the walls of Dura’s large synagogue, considered the best-preserved in the world, revealed a Jewish figural tradition that had been totally unknown—that had, in fact, been thought to be nonexistent. The rediscovery of these painted Bible stories—among them, Moses and the Burning Bush, the Sacrifice of Isaac and the Exodus from Egypt with the astounding representation of the hands of God (on display by photo and slideshow; the originals are in Damascus)—sparked a revolution in thinking about art and Jewish religious practice.

(…)

The New Testament scenes were found in what is believed to be the oldest-known baptistery, which was part of a Christian “house-church” (a house that was used as a church). Dura’s house-church is considered the oldest such structure ever revealed. The Institute is showing three of the baptistery’s original wall paintings.

Les meir

Les meir om Dura-Europos her.


Montefiore om Jerusalem

23/09/2011

Den kjente biografen Simon Sebag Montefiore har skrive biografi om Jerusalem.

Gå til boka.

Dag og Tid skriv i dag:

Historia om Jerusalem er eit stykke verdshistorie, meiner Montefiore, som er i Oslo denne veka for å lansere den siste boka si, som ber den ambisiøse tittelen Jerusalem. Biografien.

– Det er ein ambisiøs tittel, og det er ei ambisiøs bok, seier 46-åringen.

– Eg ville skrive ein ny type historie som tek utgangspunkt i personane som skapte byen, ikkje i arkitekturen og bygning­ane, noko som så ofte er tilfellet, kanskje særleg i Jerusalem. Eg skriv alltid bøker for meg sjølv, først og fremst. Dette er boka om Jerusalem som eg alltid har hatt lyst til å lese.

Resultatet er eit kompakt verk på over seks hundre sider som guidar lesaren gjennom tre tusen år med krig, øydelegging, herjing, plyndring, massakrar og valdtekter, sinnssjuke despotar og intrigante elskarinner, men me vert samstundes kjende med briljante leiarar og eventyrlege einskildlagnader, i tillegg til ukjende sider ved kjende historiske personar. Visste du til dømes at kong Herodes farga håret?

– Eg ville skrive ei bok som er tilgjengeleg for alle. Samstundes skulle ho innehalde alle fakta, alle namn, alt som høyrer med når ein skriv om verdas religiøse hovudstad. Eg ville dessutan ha med alt det forfattarar og historikarar aldri skriv om når dei skriv om Jerusalem, nemleg kvinner, sex, mat, poesi og musikk. Jerusalems historie er full av alt dette.

– Det var tre årsaker til at eg ville skrive om Jerusalem, fortel Montefiore, som frå før er mest kjend som forfattar av Den unge Stalin og Stalin. Den røde tsarens hoff, attåt biografien om Potemkin og Katarina den store.

– Eg er sjølv jøde og har eit sterkt forhold til byen, især til Klagemuren, som er ein heilag stad for meg. Dessutan har Montefiore-familien sterk tilknyting til byen, eg har sjølv besøkt Jerusalem frå eg var tre år, kanskje yngre; familiemottoet vårt er «Jerusalem!». Sist, men ikkje minst så må Jerusalem vere den mest interessante byen i verda for ein historikar.

(Les meir)

Oppdatering 10.12.2011: Todd Leopold (CNN) skriv om boka på Belief Blog


Arabisk jøde

22/09/2011

Den som er opptatt av jødisk historie og kultur, veit at spørsmålet om kven som eigentleg er jøde, kan vera eit vanskeleg tema. Eg abonnerer på eit nyheitsbrev med daglege gamle bilete frå Israel, og i sendinga eg fekk for nokre dagar sidan, var det ei interessant samling med portrett og gruppebilete av jødar frå Jerusalem på slutten av 1800-talet.

Eit av dei gamle bileta (frå 1898) har tittelen «Arabisk jøde frå Jemen». Ut frå vår tids språkbruk, verkar dette som ein underleg uttrykksmåte. Kanskje tittelen på biletet i dag kan seia oss noko om at verda ikkje alltid kan teiknast i svart/kvitt?

Her er teksten som følger med bileta:

Who Is a Jew — More than 100 Years Ago in Jerusalem?
Sometimes it’s hard to tell the Jewish players in Jerusalem today without a scorecard. It was probably even harder 100 or 140 years ago.

Which Jew is Ashkenazi, Sephardi, Yemenite, Chassidic, anti-Chassidic misnaged, anti-Zionist Satmar, etc.? Sometimes it’s difficult for veteran Jerusalemites to tell today. Imagine how difficult it was for the Christian photographers of the American Colony photographic department 100 years ago. Usually, they got it correct, but not always.

The photographers clearly enjoyed taking pictures of the picturesque and exotic Yemenite community that arrived in Jerusalem in the 1880s. The elderly, bearded pious Jewish rabbis were also a favorite subject.

Note the American Colony’s original captions.

From all the photographs one conclusion is certain and elementary: The Jews — all sorts of Jews –were a part of the Jerusalem landscape 100 years ago and even 150 years ago when photography was in its infancy.

Fotografen som kalla den gamle mannen ein «arabisk jøde», kom frå The American Colony, sjå her og her.


Shofar, eit jødisk ikon

18/09/2011

Bible Lands Museum i Jerusalem har for tida (september 2011) ei utstilling om det jødiske bukkehornet Shofar.

Museet skriv at utstillinga «traces the shofar from animal horn to icon»:

Behold an everlasting symbol of Jewish history, faith and tradition as the shofar shares its stories of the tumultuous history of the Jewish people in the new exhibition Sound the Shofar – A Witness to History, at the BLMJ in time for the High Holidays. The exhibition will be on display from September 2011 through February 2012.

This new exhibition traces the shofar from animal horn to icon. On display are shofarot from around the world, each marking a pivotal event in history, a poignant personal story or the quest for religious freedom. Together they tell the story of the Jewish people across generations.

Les meir

Hornet er nemnt i mange samanhengar i Det gamle testamentet. Her er eit par eksempel, i det eine handlar det om å markera fest, i det andre å blåsa til strid:

Blås i horn på nymånedagen
og ved fullmåne, på vår høgtidsdag. (Sal 81,4)

Og sju prestar skal gå framføre paktkista, kvar med sitt stridshorn. Men den sjuande dagen skal de gå sju gonger kring byen, og prestane skal blåsa i horna. (Jos 6,4)

Hornet blir i vår tid brukt i synagogane i samband med dei jødiske høgtidene Rosh Hashanah (nyttår) og Yom Kippur (forsoningsdagen).

I samband med utstillinga er det laga ei bok (biletet) som får følgjande presentasjon:

Sound the Shofar A Witness to History deals with the various aspects of the shofar, It discusses the zoology and anatomy of the animal horn from which a shofar is created and explore the history, iconography and function of the shofar  in Judaism  from the biblical time until the present day.

Les meir

Wikipedia har ein større artikkel om hornet, sjå her.


DNI om søndagens tekst

15/09/2011

Bakgrunnsstoff om søndagens tekst er interessant for alle som følger kyrkjeåret. Israelsmisjonen har starta opp eit Prekenverksted som vil gje hjelp til dei som skal forkynna over søndagens tekst, sjå her.

Dette vil sjølvsagt også vera interessant for alle andre som likar å lesa søndagens tekstar. Mange bibelgrupper og husfellesskap brukar jo også desse bibeltekstane som utgangspunkt for samtale.


%d bloggarar likar dette: