Religionsboka er unik!

20/06/2016
Religionsboka, DMT 1941. Foto: Arne Berge 2016

Religionsboka, DMT 1941. Foto: Arne Berge 2016

Den er unik! Det seier forstandar Ervin Kohn om den norsk-jødiske religionsboka som eg kom over og som nå er gitt til Det Mosaiske Trossamfund.

Dagen har i dag ein stor reportasje om saka: Prest fant unik jødisk bok. Et tilfeldig funn i et antikvariat i Rogaland førte til et spennende møte i Oslo hvor en liten, jødisk bok nå skaper glede og nysgjerrighet.

RELIGIONSBOKA

tilhører Det Mosaiske Trossamfund i Oslo og lånes til elevene av religionsskolen.
Elevene og deres foresatte plikter å passe på at boka ikke smusses til eller behandles skjødesløst.
Når barna slutter religionsskolen leveres boka tilbake til menigheten.

Skolenemnda

Religionsboka er lånt:
til ……………………………..
Oslo, den 25. april 1941

Boka inneheld dette korte forordet og 76 sider lærestoff. Ingen forfattar er nemnt. Bak i boka er det nokre sider med hebraisk tekst frå den jødiske bøneboka.

Det er spesielt éi side ved innhaldet som eg syns er gripande. Midt i alt lærestoffet om bakgrunnen for dei ulike jødiske høgtidene og tradisjonane, skin det gjennom kor stolt forfattaren er over trua si. Dette gjer ikkje minst sterkt inntrykk når eg tenkjer på at teksten er skriven i 1941, ei svært vanskeleg tid for det jødiske folket i Europa.

Eg tar med eit par avsnitt som illustrerer dette:

Historien om Chanukkafesten lærer oss: Ingen seier med vold og makt, men bare med Herrens ånd. Den maner oss: Vær som makkabéerne, offerglad og tru mot folket ditt og mot Gud. Lit på Gud, så skal din rettferdige sak få seier. Gjør som makkabéerne, og kom vel i hug: de var villige til å leve som riddersmenn eller dø. – Det er godt for den jødiske ungdommen at den kan si: ”Se folket mitt har avlet like modige menn som grekerne og romerne.” Men enda bedre er det at vi vet hva de stridde for: Guds-tru, sannhet, godhet og mannsferd. (side 50)

Hva sabbaten betyr. Vårt folk fikk av Gud, allverdens skaper og styrer, i oppdrag å bli en læremester og et eksempel for alle mennesker. Dette oppdraget har satt Israel i stand til å gi værden så mang en lære. Den dyreste gaven våre medmennesker har fått gjennom Israels eksempel, er kviledagen, sabbaten. De har ikke lenger samme kviledagen som vi, og de holder sin kviledag på en annen måte; men sjølve tanken: at det arbeidene mennesket må få kvile – ikke bare være arbeidstrell -, har jødene båret ut i verden. Blant jødene har sabbaten også den aller største vekt. En kan med rette si at den veier opp alle andre bud. Den er midtpunktet i læren, hjertet i religionen. Det jødiske mennesket, som kviler på sabbaten, er et åndsmenneske den dagen. (side 61-62)

Det å lesa i denne boka, skaper også mange spørsmål i meg. Kven kan ha skrive teksten? Var den nyskriven i 1941? Var teksten omsett frå eit anna språk?

Innhaldet i boka er svært interessant. Men kva med språket? I og med at boka er produsert slik den er, inneheld den naturleg nok nokre skrivefeil og språklege inkonsekvensar. Eg vil likevel seia at den er skriven på godt norsk og at forfattaren har hatt ei god formidlingsevne. Det mest påfallande er at boka faktisk er skriven på samnorsk. Me kan kanskje seia at boka språkleg sett var politisk korrekt i 1941, i og med at rettskrivings-reforma frå 1938 var prega av eit radikalt bokmål. I religionsboka lyder det niande bodet (etter jødisk teljemåte) ”Du skal ikke ljuge”.

Det blei eit interessant møte i Oslo. Dei jødiske leiarane eg møtte i synagogen, kan tolka boka mykje betre enn meg. Og det er heilt sikkert historikarar ved Jødisk Museum som kan arbeida vidare med spørsmåla som boka reiser. For meg blei dette først og fremst ei god oppleving i møte med jødiske nordmenn og ein inspirasjon til å læra meir om deira historie, kultur og trusopplæring.


Norsk-jødisk religionsbok frå 1941

18/06/2016
Religionsboka, DMT 1941. Foto: Arne Berge 2016

Religionsboka, DMT 1941. Foto: Arne Berge 2016

Eg har kome over ein skatt; ei norsk-jødisk religionsbok frå 1941. Eg fekk tak i boka i eit antikvariat. Den såg ikkje særleg verdifull ut ved første augekast. Men då eg bladde i den, blei eg veldig fascinert. Og då eg seinare fann ut at verken Jødisk Museum i Oslo eller Det Mosaiske Trossamfund (DMT) kjende til boka, blei skatten verkeleg verdifull for meg. Boka er truleg eit unikt dokument frå den jødiske historia i Norge.

Religionsboka er skriven med skrivemaskin. Kvart enkelt maskinskrive ark er klipt ut og limt inn i ei kladdebok. Eg reknar med at DMT då den blei skriven, må ha hatt fleire eksemplar av læreboka. Men det kan faktisk virka som om dette eksemplaret er det einaste som er blitt bevart.

Eg håper at kompetente personar vil arbeida med dei mange spørsmåla som funnet av boka reiser. Eigentleg er den vel eit forskingsprosjekt verdig. Eg har i alle høve kome fram til at det ikkje var rett at den skulle bli ståande i ei ”tilfeldig” bokhylle på Bryne. Tidlegare denne veka var eg derfor i Oslo og gav den 75 år gamle boka tilbake til DMT.

Eg kjem tilbake med meir stoff om boka, – og om det interessante møtet med leiinga i DMT. (Oppdatering: Religionsboka er unik!).

Bildet under viser overrekkinga av boka til forstandar Ervin Kohn i DMT. Les også Dagens reportasje om funnet av boka: Prest fant unik jødisk bok. Et tilfeldig funn i et antikvariat i Rogaland førte til et spennende møte i Oslo hvor en liten, jødisk bok nå skaper glede og nysgjerrighet.

Berge Arne & Kohn Ervin 2016-0615 DSC_5109

Foto: Stein Gudvangen, Dagen


Eitt av mange vakre kapell

16/06/2016

IMG_2978.jpg

Kapellet Sainte Germaine de Baradieu er eitt av dei mange flotte kapella me var innom på pilegrimsvandringa i Frankrike. Kapellet ligg ca 10 km før Condom. Sjå oversikt over turen her.

Dette kapellet ligg inne i ein skuggefull hage. Det er ein god pauseplass, anten ein er ute etter sol eller skugge. Me hadde fint ver denne dagen, men det var ikkje varmare enn at me syns det var godt å sitja i sola i grasbakken utanfor hagemuren.

Kapellet er visstnok frå 12.-13. hundreår og det er bygd over restar av eit tidlegare kloster som blei øydelagt av normannarane. Det er fint restaurert med mange vakre detaljar både innandørs og utandørs.

IMG_2975.jpg

IMG_2980.jpg

Saman med eit oppslag med ein historisk tekst knytt til staden (dessverre bare på fransk), fann eg denne skissa over kapellet med hage og kyrkjegard.

IMG_2977.jpg

IMG_2979.jpgMe har lært oss at det normalt er vatn å finna på ein kyrkjegard, og her var det som vanleg (heldigvis) merka med Eau Potable – drikkbart vatn.

IMG_2984.jpg

Eg tar med enda eit par av bilda våre frå denne staden. Utanfor hagemuren var det flott med fargerike blomar. Og då me la ut på vandringa vidare, stod eit kors i vegkanten og forkynte lågmælt om Han som er kyrkja sin herre.

IMG_2985.jpg

IMG_2986.jpg


Restaureringa av Jesu grav har begynt

07/06/2016

Eg har tidlegare skrive om den planlagte restaureringa av The Edicule, det vil seia den litle bygningen (eit kapell) som står inne i Gravkyrkja der Jesu grav truleg låg. Nå har det viktige og interessante arbeidet begynt.

Den britiske nettavisa The Jewish News Online skriv i dag:

Historic renovation begins at Jesus’ Jerusalem tomb
The project focuses on repairing, reinforcing and preserving the Edicule – the ancient chamber in the Church of the Holy Sepulchre.

A team of experts has begun a historic renovation at the spot in Jerusalem where Christians believe Jesus was buried, overcoming longstanding religious rivalries to carry out the first repairs at the site in more than 200 years.

The project, which began on Monday, will focus on repairing, reinforcing and preserving the Edicule – the ancient chamber housing Jesus’ tomb in the Church of the Holy Sepulchre.

It is the first such work at the tomb since 1810, when the shrine was restored and given its current shape following a fire.

(…)

Antonia Moropoulou, the scientific co-ordinator of the project, said the tomb is stable but is warped and needs urgent attention after years of exposure to environmental factors such as water, humidity and candle smoke.

“The marble and stone slabs have developed, due to the stresses, some deformations,” said Ms Moropoulou, an architect at the National Technical University of Athens, which is supervising the renovation. In addition, the structure needs to be protected from the risk of earthquake damage.

She said that even an iron cage around the Edicule built by English authorities in 1947 cannot bear the stress. “So another solution is needed,” she said.

The project will bolster the structure by, among other things, replacing the mortars and strengthening the columns. It is expected to take eight to 12 months, experts and church clerics said. During that time, pilgrims will be able to continue visiting the site, they said.

Some of the work is expected to take place early in the morning or late at night, when the church is closed. This quiet atmosphere will make it easier for experts to concentrate on the delicate task and help avoid disruptions for the thousands of pilgrims and tourists who visit each day.

(Les meir)

(via PaleoJudaica)


Pilegrim i Le Gers

03/06/2016

IMG_2919.jpg

Le Gers er eit landleg og tynt befolka distrikt i sørvest-Frankrike. Her er det mykje jordbruk. Inger og eg gjekk årets etappe av pilegrimsvegen til Santiago de Compostela ved pinsetider, og me brukte snaue seks dagar på å gå gjennom Departement du Gers, frå den vakre landsbyen St. Antoine til småbyen Barcelonne-du-Gers.

The Gers is often referred to as amongst the least densely populated, or most rural, areas in all of Western Europe. (Sitert frå Wikipedia 02.06.2016)

Me las ein stad at den lokale leiinga i Le Gers har lagt ekstra mykje arbeid i å laga gode stigar der pilegrimsruta GR65 følgjer større vegar. Det stemmer! Me har derfor gått relativt lite på asfalt desse dagane. Me sende mang ein venleg tanke til bøndene som har avsett jord til stigen, ofte inne i kanten av åkrar og eng, jfr det første bildet. Håper dei har fått kompensasjon for dette!

Me gjekk gjennom enorme område med vinranker. Her blir det mykje druer seinare i år. Det neste bildet viser litt av ein vingard, med eit gamalt steinkors som stod i vegkanten.

IMG_2987Mange av landsbyane og småbyane var herlege stadar der me gjerne kunne hatt meir tid. Som eksempel viser eg nokre bilde frå St. Antoine, ein flott idyll. Vegen inn i landsbyen gjekk gjennom ein gamal portal.

IMG_2904

Her i St. Antoine hadde me lang pause med den gode kombinasjonen kyrkjebesøk og kafebesøk. Me sikra oss påfyll og nye krefter med mat, kaffi, kald drikke og nokre pinsetankar frå Henrik Syse si bok Med andakt.

IMG_2905Rundt oss låg det gamle og flotte hus, som dette på det neste bildet.

IMG_2907Overnattingsstadane våre låg i landsbyar og småbyar som alle var mindre enn Bryne. Dei viktigaste småbyane var Lectoure, Condom, Eauze og Nogaro. Då me kom fram til Aire-sur-l´Adour der denne etappen av vandringa vår slutta, var me også så vidt komne ut av Le Gers.

Departement du Gers, eller Le Gers, er merka av på dette Frankrikekartet. Som du ser, nærmar me oss Pyreneane og Spania. Det er bare litt meir enn ei vekes vandring igjen. Den turen blir tidlegast neste år. Men eg har framleis meir å fortelja frå årets etappe på pilegrimsvegen. Det kjem derfor meir ein annan dag 🙂

 

Gers-Position.svg

Kart: Wikipedia


%d bloggarar likar dette: