Dødehavsrullane 60 år etter

28/02/2007

Vårt Land (papirutgåva) melder at det i dag er 60 år sidan dei første Dødehavsrullane blei funne. Eg må innrømma at eg ikkje visste dette funnet kunne datofestast så nøyaktig!

Forskaren Torleif Elgvin skriv i samband med jubileet ein kronikk der han presenterer ein del av det våset som i det siste har blitt publisert som «sensasjonelle» nye teoriar om desse rullane og om den kristne kyrkja sitt opphav.

For eigen del viser eg til bloggen qumran.no og til det eg tidlegare har skrive om dei viktige Dødehavsrullane (her og her).

Oppdatering 08.03:

qumran.no forklarer korfor det blei markert eit «jubileum» for Dødehavsrullane 1. mars 2007:

I disse dager markeres 60-årsjubileet for funnet av «Dødehavsrullene». Nå er det noe uklart nøyaktig når rullene ble funnet, men den første transaksjonen skal ha funnet sted 1. mars 1947, ifølge Aftenposten i dag.

Advertisements

Eit liv med djupe røter

27/02/2007

Denne veka ser eg fram til at den engelske presten Rev. Ray Simpson frå Lindisfarne kjem til distriktet vårt. Han er opptatt av å formidla impulsar frå keltisk kristendom. Det er Utstein Pilegrimsgard som har henta han hit. Eg kjem til å delta både på det opne møtet som pilegrimsgarden arrangerer i Bryne kyrkje onsdag og på retreat som han skal leia på Utstein kloster komande helg.

Jærbladet (papirutgåva) skriv i dag:

Keltisk kveld i Bryne kyrkje

Onsdag 28. februar vert det kveldssamling i Bryne kyrkje der presten Ray Simpson frå Lindisfarne kjem på besøk. Gjennom temaet "Vestavind til fornying" vil han formidla impulsar frå keltisk tradisjon i ord, tonar og bilete. Hilde Svela vert med og syng sangar frå den keltiske sangskattn.

Utstein Pilegrimsgard har no besøk av Ray Simpson som har skrive eit titals bøker om keltisk historie og fromhet. Han er leiar av retreatsenteret Open Gate. Arbeidet hans siktar på at keltiske fromhetsideal kan få prega tru, liv og teneste.

Stiftelsen Utstein Pilegrimsgard har dette året fokus på keltisk fromhetsliv og retreattradisjon. Dette er eit stort tema med ei lang historie. Kristninga av Norge har røter på "Holy Island of Lindisfarne". Dit kom dei kristne impulsane og misjonærane frå Iona, ei øy på vestkysten av Skottland. Alt på 400-talet hadde Iona eit stort kristent fellesskap med mange kloster. Også norske vikingar fann vegen til desse heilage øyane.

Lindisfarne og Iona er framleis pilegrimsmål for menneske som søkjer stille i klosterfellesskapet. Ein gong var den keltiske tradisjonen fellesgods for Norden. Steinkrossane langs Vestlandskysten var keltiske.

Keltarane såg og opplevde samanhengen mellom dagleglivet og det guddommelege. Dei opplevde Guds storhet i skaparverket.


Fastetida

21/02/2007

I dag er det Askeonsdag og starten på fastetida i kyrkjeåret.

Les om fastetida her.


Vigslingsgudsteneste

18/02/2007

I dag (18.02.2007) har me hatt vigslingsgudsteneste i Bryne kyrkje. Marit Høie Hetland blei vigsla til diakon av fungerande biskop Berit Andersen. Marit har sidan i haust vore tilsett som diakon i Bryne, Time og Undheim sokn. Ho er ein god kollega som eg set stor pris på å arbeida saman med.

Sjølve vigslingshandlinga består av

  • presentasjon av den nye medarbeidaren
  • bøn
  • påkalling av Den Heilage Ande
  • skriftlesing (Matt 28,18-20, Matt 25,34-40 og 2. Kor 5,17-20)
  • vigslingstale
  • formaning
  • medarbeidaren gir løfte
  • forbøn med handspålegging
  • påminning om ansvaret kyrkjelyden har

Det var ei flott og sterk oppleving. Biskopen preika på ein interessant og inspirerande måte over dagens tekst frå Luk 18,31-43. Ho gjekk også inn på diakontenesta sitt innhald og trakk linja heilt tilbake til Apostelgjerningane, der det står om Stefanus og dei andre diakonane som blei innsett i denne tenesta i urkyrkjelyden i Jerusalem (Apg 6).

Det var på mange måtar ei innhaldsrik føremiddag. Fire barn blei døypt i gudstenesta. Songen og musikken må også nemnast. I tillegg til organisten, som spelte keyboard og kyrkjeorgel, deltok mi syster Sissel (som er diakon) på fiolin, vidare ein musikar på kontrabass, ein songsolist og ei korgruppe. Og mot slutten av gudstenesta feira me nattverd saman.

Eg var noko usikker på kor mykje det ville bety for frammøtet at vinterferien starta denne helga. Det var derfor fint å kunna konstatera at det kom godt med folk til kyrkja. Det var ca 250 deltakarar i gudstenesta, og det blei verkeleg ein festdag både for Marit og for oss andre som fekk vera med!

Her er ein av songane me song:

Det er navnet ditt jeg roper, vil du følge meg?
Vil du trå i mine fotspor på en ukjent vei?
Vil du kjennes ved mitt navn, vil du møte sorg og savn,
vil du hvile i min favn og la meg bli hos deg?

Vil du ta det første skrittet, vil du følge meg?
Vil du gå til mine minste på en ukjent vei?
Vil du tåle onde blikk, Stå igjen når noen gikk?
Du skal gi dem alt du fikk, for jeg vil bli hos deg.

Vil du åpne blindes øyne, vil du følge meg,
se at fanger får sin frihet på en ukjent vei?
Vil du stelle andres sår, i det skjulte, år for år?
Da er lønnen som du får, at jeg vil bli hos deg.

Vil du trosse angst og uro, vil du følge meg,
ta imot deg selv med nåde på en ukjent vei,
la de ord som jeg har sagt, folde ut sin skapermakt
tross din tvil og selvforakt? For jeg vil bli hos deg.

Når du kaller, må jeg lytte. Jeg vil følge deg!
Jeg vil vende om og vandre på en ukjent vei.
Dit du går, vil jeg gå med, Herre, la din vilje skje,
for jeg vet at jeg skal se mitt liv fullendt i deg.

Dette er ein tekst som passa spesielt godt i dag. Teksten er omsett til norsk av Hans-Olav Mørk og står i boka Sanger fra vest.


Uro omkring Tempelhøgda

17/02/2007

Det har dei siste vekene vore uro omkring Tempelhøgda i Jerusalem. Israel har starta arbeid med å rekonstruera gangbrua opp til Mughrabiporten, som er den einaste israelsk-kontrollerte inngangen til Tempelhøgda, og har i samband med dette også sett igang arkeologisk arbeid rett utanfor muren ved denne gangbrua.

Kort fortalt er situasjonen og maktfordelinga i dette området slik i dag: Etter at Israel tok Gamlebyen og Aust-Jerusalem i krigen i 1967, har muslimane fått halde på kontrollen over Tempelhøgda der det idag står store og viktige muslimske heilagdomar (Al-Aqsa og Klippedomen). Israel held på kontrollen over Mughrabi-porten for at ikkje muslimane skal kunne stengja Tempelhøgda fullstendig. Den gamle gangbrua opp til porten blei øydelagt i uver for få år sidan, og dette er bakgrunnen for det israelske arbeidet som nå er sett igang.

Arbeidet har ført til høglydte muslimske protestar. Det blir hevda at Israels mål er å øydeleggja grunnen under Al-Aqsa-moskeen. Men arbeidet foregår utanfor murane. Tvert imot er det muslimane sjølve som har arbeidd mykje under overflaten av sjølve Tempelplassen, i samband med at dei har bygd ein stor moske i dei underjordiske romma kalla Salomos staller.

Nettsida Porten til Midt-Østen skriv om striden og bakgrunnen for konflikten i artikkelen Kampen om Mugrabi-porten. Denne nettstaden blir driven av organisasjonen Med Israel for fred, som ønskjer å formidla informasjon frå Midt-Austen slik israelarane sjølve vurderer situasjonen (les meir).

Den som er arkeologisk interessert, vil sikkert like å lesa nettmøtet Q and A on the Temple Mount with Dr. Eilat Mazar frå Jerusalem Post. Eilat Mazar er ein anerkjent israelsk arkeolog. Elles følgjer bloggen PaleoJudaica dagleg med på stoff om det arkeologiske arbeidet og om konflikten under overskrifta Temple Mount Watch, sjå f eks dagens artikkel (her) der blant anna nokre av Mazars svar blir kommentert.

Israelarane har denne veka sett opp webkamera for å visa kva som skjer på staden. Arkeologane er i aktivitet frå søndag til torsdag kl 06.30 – 14.00.


Nødutgang i Gravkyrkja?

12/02/2007

"Vegen fram til Gravkyrkja går i dag gjennom tronge og uoversiktlege marknadsgater innanfor Gamlebyens murar. Kyrkja ligg heilt innebygd, og kan faktisk vera vanskeleg å finna for den som ikkje er lokalkjent." (frå tidlegare artikkel om Gravkyrkja her på bloggen).

Img_6036_gravkyrkja_golgata_1 Gravkyrkja i Jerusalem er ikkje eit monumentalt bygg med eit stort og samlande kyrkjerom. Interiøret i kyrkja er like uoversiktleg som eksteriøret. Gravkyrkja er eit bygg som inneheld mange små kapell, bundne saman av halvmørke ganger og trapper. Kyrkja er ikkje først og fremst vakker, men viktig. Den er viktig fordi den truleg er bygd på staden der Jesus døydde og stod opp.

Eg syns Gravkyrkja er fascinerande. Eg har vore der mange gonger, og eg syns det er flott å kunne ha god tid og gå frå det eine kapellet til det andre. Det er sjølvsagt to stadar som opplevest heilt spesielle; kapella på Golgata og den gjenoppbygde grava under den store kuppelen. Biletet viser altara på Golgatahøgda, som er bygd inn i sjølve murstrukturen i kyrkja.

Eg har i dag lese eit resyme frå ei israelsk avis som fortel om manglande nødutganger i kyrkja. Eg har aldri opplevd det skremmande at bygget er så uoversiktleg. Men når eg tenkjer etter, veit eg at det bare er ein utgang, og er du ikkje lokalkjent i kyrkja, er den kanskje ikkje så lett å finna. Nå går tydelegvis diskusjonen om kva ein skal gjera med dette og kven som skal gjera det. Dette vil ikkje vera nokon enkel oppgåve viss ein skal ta omsyn til moderne krav om tryggleik.

Her er eit utdrag frå nyhetstenesta Caspari Center Media Review i dag:

According to a report in Ma’ariv (January 11), the Church of the Holy Sepulcher is to undergo security renovations. Following a recent visit to the church by the Minister of Jerusalem Affairs, in which he discovered that no emergency exit exists in the edifice, the government has approved a plan to make an opening for just such occasions. Despite the practical benefits of the plan, its implementation is anticipated to "spark an incident in the Christian world" because the work will affect "areas [of the church] belonging to the Greek Orthodox, Catholics, and Armenians, and unprecedented opposition from the whole world is apparently expected to the proposal." The objection appears to be based on the fact that the Israeli government is willing to take unilateral action in the matter, whereas the various Christian factions feel that the decision should be left in their hands. While they all agree that an emergency exit is necessary, they concur that this represents a church matter – irrespective of whether they can come to an agreement as to where the exit should be placed, who should do the work, and who should maintain the exit if and when it is created.


Plasseringa av tempelet i Jerusalem

07/02/2007
020 oktober 2006 202

Tempelplassen. Foto: Arne Berge 2006

I dag (07.02.2007) har ein professor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem offentleggjort nye forsknings-resultat omkring den nøyaktige plasseringa av tempelet i Jerusalem. Nå skal det seiast at det ikkje er nokon lang «flytting» han gjer. Det er vanleg å hevda at tempelet låg sentralt plassert på det som i kristen og jødisk tradisjon blir kalla tempelplassen, nærare bestemt der Klippemoskeen (med gullkuppel) ligg i dag. Men professor Joseph Patrich meiner at tempelet må ha lege litt annleis plassert enn det som er vanleg å anta.

While scholars have put forth various assessments for the location of the Second Temple in Jerusalem, a Hebrew University of Jerusalem professor says that archaeological remains that have so far been ignored by scholars point to the exact location, which is in a spot that differs from prevailing opinion.

The location identified by Prof. Joseph Patrich of the Hebrew University Institute of Archaeology places the Temple and its corresponding courtyards, chambers and gates in a more southeasterly and diagonal frame of reference than have earlier scholars.

In spotting the Temple in this way, Patrich concludes that the rock, over which the Dome of the Rock mosque was built in the 7th century C.E. is outside the confines of the Temple. The rock is considered by Moslems to be the spot from which Muhammad ascended to heaven and for Jews the place at which the binding of Isaac took place.

(Les heile pressemeldinga med skisse av tempelplassen her)

Store delar av evangelietekstane om Jesu liv er knytt til tempelet og tempelplassen. Dette er ein stad me kan få eit visst inntrykk av også i dag. Frå Oljeberget er det flott utsikt over mot tempelhøgda og Gamlebyen. Den store tempelplassen (ca 450 x 300 meter) ligg der framleis, riktignok er det bare dei nederste delane av murane som er frå Herodes den store si tid. Men tempelet som stod midt på plassen er det ikkje restar av, det blei totalt øydelagt av romarane då dei tok byen i år 70.

Den muslimske Klippemoskeen stod ferdig i 691. I sentrum av denne bygninga kjem klippa fram i dagen, og det er mange tradisjonar knytt til denne staden både i jødisk og muslimsk tenkning. Derfor er det av stor interesse når den nøyaktige plasseringa av tempelet i forhold til denne klippa blir drøfta av arkeologar.

Det er tilfeldig at eg skriv denne artikkelen same dagen som eg har referert frå Jonas Gahr Støre sitt foredrag om religionskonfliktar. Men det er også ein interessant samanheng mellom dei to innlegga. Få stadar i verda er utgangspunkt for ein vanskelegare religiøs konflikt enn tempelplassen i Jerusalem! Derfor finn universitetet i Jerusalem det viktig å avslutta pressemeldinga om Patrichs teori med nokre ord om dette:

Prof. Patrich stressed that his research concerning the location of the Temple is strictly academic in nature, and that political connotations should not be attributed to it.

(via PaleoJudaica)


%d bloggarar likar dette: