Tel Qudadi i Tel Aviv

Tel Aviv er med sine ca 100 år ein relativt ung by. Det er Jaffa, den gamle byen som har vakse saman med Tel Aviv, som står for historia. Men det viser seg at det også i den moderne storbyen finst arkeologiske spor frå ei heilt anna tid:

Secrets of an Ancient Tel Aviv Fortress Revealed
TAU researchers connect their city to the Greek island of Lesbos

Tel Qudadi, an ancient fortress located in the heart of Tel Aviv at the mouth of the Yarkon River, was first excavated more than 70 years ago — but the final results of neither the excavations nor the finds were ever published. Now, research on Tel Qudadi by archaeologists at Tel Aviv University has unpeeled a new layer of history, indicating that there is much more to learn from the site, including evidence that links ancient Israel to the Greek island of Lesbos.

«The secrets of this ancient fortress are only beginning to be revealed,» Dr. Alexander Fantalkin and Dr. Oren Tal of Tel Aviv University’s Department of Archaeology say. Their new research was recently published in the Palestine Exploration Quarterly and BABESH: Annual Papers on Mediterranean Archaeology.

(les meir)

(via Ferrell’s Travel Blog som også har med eit stort bilete av munninga av Yarkonelva)

Om Septuaginta

Dei første kristne brukte Septuaginta, den greske omsetjinga av GT, som si heilage skrift. Her gjev ein forskar med jødisk bakgrunn ei vurdering av Septuaginta si tyding i oldkyrkja:

«The translation of the Hebrew Bible into Greek between the 3rd and 1st centuries BCE is said to be one of the most lasting achievements of the Jewish civilization – without it, Christianity might not have spread as quickly and as successfully as it did,» explained Nicholas de Lange, Professor of Hebrew and Jewish Studies in the Faculties of Divinity and Asian and Middle Eastern Studies, who led the three-year study to re-evaluate the story of the Greek Bible fragments.

(les meir)

Det er professor Nicholas de Lange (Cambridge University) som seier dette om Septuaginta i ein omtale av eit forskingsprosjekt som handlar om bruken av gresk i jødedommen i bysantinsk tid.

(via Biblical Paths)

Religion kan skapa fred

Filmen Om guder og mennesker verkar interessant. Her er eit par utdrag frå artikkelen Munker skaper ettertanke i Frankrike i DagenMagazinet:

Dominikanerbror og samfunnsdebattant Arnfinn Haram, blir nevnt i rulleteksten av filmen. Det skyldes at han var konsulent for den norske oversettelsen. Det var viktig for filmskaperne at det teologiske og språklige ble riktig gjengitt. Haram synes filmen er meget god, men han tror den representerer en test for norske medier og publikum.
– Det er bemerkelsesverdig at man kan ta opp religiøse temaer så fordomsfritt og uten den fordummende ironien som man er vant med, særlig fra Norge. Spørsmålet blir om det norske publikummet skjønner dette, eller om de blir nødt til å ironisere, sier han.

Og manusforfattaren uttaler seg slik om filmen:

Det er likevel spørsmålet om å bryte opp eller om å bli som er filmens gjennomgående dilemma. Manusforfatter Etienne Comar mener alle kan kjenne seg igjen i det.

– For meg var det store spørsmålet hvorfor munkene ble i Algerie. De visste om farene. Vi ønsket å fortelle historen om livene deres, ikke deres død, sier han til The Guardian.
– Det er blitt lett å se på religion som noe negativt, men munkene i vår film viser at religion kan skape fred i like stor grad som konflikt. Hvis vi kan plante det i hodene til folk – at de alltid må holde håpet levende og dialogen gående – da er jeg fornøyd, sier han.

Denne filmen bør eg visst sjå.

Dei uskuldige barna sin dag

Den kyrkjelege tradisjonen markerer 28. desember som Dei uskuldige barna sin dag, til minne om at Herodes den store skal ha drepe mange barn i Betlehem i eit forsøk på å rydda Jesus av vegen. Vårt ord ramaskrik kjem frå denne forteljinga (her).

Josef og Maria var i følgje historia i Matteusevangeliet (2,13-18) blitt varsla av Gud og dei hadde allereie flykta til Egypt.  Eg har hatt glede av å setja meg inn i den koptiske tradisjonen om dette, dvs kva denne historia betyr sett med egyptiske kristne sine auge. Les meir om dette i notata Flukta til Egypt og Theophilus» openberring.

Caesarea i storm

Caesarea blei kraftig ramma av storm tidlegare i månaden (her). Nå er redselen at ein ny storm vil øydeleggja enda meir av byen som i nytestamentleg tid var hovudstad for det romerske styret i Judea.

Caesarea blei kraftig utbygd av Herodes den store. Eg har tidlegare i dag (her) vist til ein artikkel av Geza Vermes om Herodes. Han omtalar bygginga av Caesarea slik:

The middle period of Herod’s rule (25 to 13 BCE) is characterised by his spectacular building activities at home and abroad, culminating in the construction of Jerusalem’s Second Temple and the creation of the city and port of Caesarea.

Haaretz skriv nå om stormen sine herjingar i den gamle hamnebyen:

Archaeological authorities are trying to repair the astonishing amount of damage to the ancient Herodian city before another storm strikes and compounds the devastation.

(…)

Just before the storm, Margalit and his colleagues at the antiquities authority and the development corporation warned of the danger facing the ancient port: In early November they appeared before the Knesset Interior and Environment Committee and presented a plan for its preservation, including the shoring up and extension of the now-collapsed breakwater. They warned then that if such steps were not taken, parts of the ancient Caesarea would be damaged this winter.

About 10 days after that meeting, Tourism Minister Stas Misezhnikov came to Caesarea, where he heard from local authorities about the dangers to the most popular tourist site in Israel after Masada; Caesarea has about 1 million visitors annually. The minister promised to act – but the storm got there before him. The waves, with the help of winds of 100 kilometers per hour and more, fulfilled the darkest of predictions. At present, say Margalit and his colleagues, the ancient port is totally vulnerable to the waves, and there is no way to assess how much damage has been caused below the surface of the water. Other areas of Caesarea archaeological park, north and south of the port, did not benefit even from the protection of the breakwater, meager as it was.

For example, near the ancient synagogue south of the port, 2,000 year-old (Roman ) artifacts, 1,500-year-old (Byzantine ) treasures, and 1,000-year-old (Crusader ) relics were swept into the sea and lost forever.

(les meir)

(via BiblePlaces Blog)

Herodes, den store?

Er det rett å kalla Herodes for den store? Skulle han heller vore kalla Herodes den grufulle?

Geza Vermes har skrive ein lengre biografisk artikkel om Herodes i Standpoint Magazine januar/februar 2011. Han skriv om blant anna om politikk, familiefeidar og byggjeprosjekt som blir knytt til Herodes.

(Oppdatering: Merk at eg til slutt her i notatet siterer ein kommentator som meiner at Vermes forsøkjer å omskriva historia og gjera Herodes mindre grufull enn han var).

Her er nokre avsnitt frå Geza Vermes» artikkel:

Herod the Terrible or Herod the Great?

The Christian world has inherited a wholly negative image of king Herod (74/72-4 BCE), during whose reign Jesus was born (Matthew 2:1, Luke, 1:5). Matthew’s legendary account, Nativity plays and Christian imagination have turned Herod into the Ivan the Terrible of antiquity. When the three wise kings, or rather oriental magicians (magoi in the Greek Gospel), arrived at the royal palace in Jerusalem and asked about the recently born king of the Jews, Herod pretended to be helpful and directed them to Bethlehem, the traditional birthplace of the Messiah, on condition that they promised to let him know the whereabouts of the babe. He, too, wished to greet him, he lied, when in fact he planned to murder the potential rival. So when the magi failed to return, he let loose his soldiers on the infants of Bethlehem.

The extensive secular chronicles provide a more nuanced biography, one that is almost as detailed as those of Roman emperors. Our chief informant is the Jewish historian Flavius Josephus (37-c.100CE), who devoted most of Book I of his Jewish War and Books XIV to XVII of Jewish Antiquities to the life and times of Herod. Josephus uses as his main source the universal history of Nicolaus of Damascus, the well-informed teacher, adviser and ambassador of Herod. The fact that Josephus often criticises the king suggests that beside the court historian’s pro-Herod chronicle, he had also at his disposal another account sympathetic to the Hasmoneans, the Jewish priest-kings, who from 152 BCE ruled the Holy Land, first independently and after 63 BCE under the aegis of Rome, until Herod took their throne in 37 BCE.

(…)

Her er nokre avsnitt som handlar om tempelet i Jerusalem:

The jewel in the crown of his exclusively Jewish creative activity was the construction of the Second Temple. It started in 19 BCE and was financed by him. The Western Wall of Herod’s Temple still stands and is the holiest site in Judaism. The size of the building was substantially larger and higher than the Temple erected at the end of the sixth century BCE. To reassure the inhabitants of the city, Herod assembled in advance all the building materials, and hired and trained the stonemasons and carpenters.

To allay religious worries, he associated the Jewish clergy with the project, and to please them he ordered sumptuous robes for 1,000 priests. The main sanctuary, completed in 18 months, was inaugurated in a grandiose ceremony entailing the sacrifice of 300 oxen. The Temple was one of the marvels of the ancient world. According to a Jewish saying, «He who has not seen the Temple of Herod, has not seen a beautiful building in his life.» Work continued long after Herod’s death and did not end until the procuratorship of Albinus in 62-64 CE, a few years before its destruction in the first rebellion against Rome in 70 CE.

As far as the Jewish religion was concerned, the enlarged and embellished Temple added extra attractiveness to cultic worship and thus increased the number of pilgrims who came from the four corners of the ancient world to worship in Jerusalem. Just over three decades after Herod’s death, Jewish pilgrims present in Jerusalem for the feast of Shavuot or Pentecost included, according to the Acts of the Apostles (2:9-11), people from Parthia, Media, Elam, Mesopotamia, Cappadocia, Pontus, Asia, Phrygia, Pamphilia, Egypt, Cyrene, Rome, Crete and Arabia. Moreover, Herod’s liking for the learned Pharisees, who endorsed him when he was most in need of support, and his fondness of the Essenes, whose prophet Menachem predicted that one day Herod would become king, further contributed to the active promotion of the intellectual and spiritual life of Judaism.

(…)

Her er det konkluderande avsnittet hans, der han kjem tilbake til omtalen av Herodes den store:

In short, both Jewish and Christian traditions treat him as Herod the Terrible. The historian, however, is fully aware, despite Herod’s grave shortcomings, of his unparalleled political and cultural accomplishments. In particular, his long friendship with Augustus was highly beneficial to the inhabitants of Judea and the Jewish religion. Moreover, while Herod enjoyed the enviable status of a «client king, friend of the Roman people», none of his descendants, if the short reign of Agrippa I (41-44 CE) is discarded, was sufficiently esteemed by Augustus and his successors to receive the title «king of the Jews». All in all, in view of these unquestionable achievements Herod deserves to be known as the one and only Herod the Great.

Les heile artikkelen her.

(via PaleoJudaica)

Oppdatering 30.12.2010:

Todd Bolen på BiblePlaces Blog kommenterer artikkelen her og hevdar at Vermes prøver å omskriva historia for å gjera Herodes mindre grufull enn han var!

Geza Vermes tries to rewrite history in a lengthy article on Herod the Great, arguing in part that Herod was the victim of nasty old St. Matthew who “transformed him into a monster.”  I thought it was interesting how the author preferred the passive voice when describing the deaths of the people that Herod murdered.  For instance, “Augustus with a heavy heart allowed Herod to try his two sons, who were found guilty and executed by strangulation in Sebaste/Samaria.”  Josephus provides the only surviving account of the episode. He writes of Herod, “He also sent his sons to Sebaste, a city not far from Cesarea, and ordered them to be there strangled” (Wars 1.551; 1.27.6).

God jul 2010!

Det er mange flotte tradisjonar i jula. Éin av dei tar Aftenbladet vare på: avisa har kvar jul ein leiarartikkel om julebodskapen.

I år la eg spesielt merke til to moment i leiarartikkelen Tro, håp og en ny start. For det første det heilt sentrale at jula har med tru å gjera. For det andre at me ved lesing av juleevangeliet, kan sjå meir av Gud ved å leggja merke til hans val av menneske og miljø der Jesus blei født.

Etter ei innleiing om kva som er viktige verdiar i jula, held leiarskribenten fram:

Det er et stort sprang fra den nøkterne og velkjente historien om en barnefødsel i Betlehem til troen på at det er et budskap med innhold og relevans for hverdagsliv i verdens rikeste land. Det går an å møte historien med en tro på Guds storhet, der valg av omgivelser og menneskelige vitner av det fattigste slaget, blir et evangelium i seg selv. Symbolsk forklart blir budskapet større og viktigere: Å knytte tro til et lite, uskyldig barn, til et håp og til en oppgave om å formidle opplevelsen til andre, gjør juleevangeliet til noe langt mer. Det har skapt grunnlag for undring og tilbedelse gjennom to tusen år. Og det har framfor alt gitt løfter og håp.

Det er ikke alt det andre som knyttes opp mot julebudskapet som er julen, selv om tradisjoner er viktig. Det er dette enkle, men likevel så vanskelige trosbegrepet. Troen gir håp, skaper livsverdier og grunnlag for å starte på nytt. Likegyldigheten er troens motsats. La derfor julens budskap være en inspirasjon til tro, håp, medmenneskelighet og samvær.

(frå leiarartikkelen i Stavanger Aftenblad 24. des. 2010)

Med denne helsinga frå avisa ønskjer eg lesarane av bloggen ei velsigna julehøgtid!

Husrom i Betlehem

Kor har det blitt av herberget i juleevangeliet?

Luk 2.7 er nå omsett slik:

…. og ho fekk son sin, den førstefødde; ho sveipte han og la han i ei krubbe, for dei fann ikkje husrom nokon stad.

Eg har tidlegare nemnt her på bloggen at evangelisten Lukas eigentleg ikkje skreiv om noko herberge i Betlehem:

Me kan leggja merke til at Lukas verken nemner herberget eller stallen! Det mykje omtalte herberget, der det ikkje var ledig rom, har nå også forsvunne ut av den nyaste norske omsetjinga av Bibelen. Ordet som tradisjonelt har vore omsett med “herberge”, er katalyma. Det brukest til vanleg om gjesterommet i eit privathus, eit rom som ofte låg i andre etasje over staden der dyra var. Og dyra var ikkje i ein norsk stall, men i eit rom i huset eller i ei grotte i tilknyting til huset. (Les meir)

Den som vil lesa meir om det manglande husrommet i Betlehem, kan gå til artikkelen The Accommodations of Joseph and Mary in Bethlehem: Κατάλυμα in Luke 2.7 av Stephan C. Carlson. Artikkelen har stått i tidsskriftet New Test. Stud. 56/2010, og er gjengitt på bloggen Hypotyposeis. Carlson har sin teori om saka, – og den var ny for meg.

Her er eit kort samandrag av artikkelen:

The identity of the κατάλυμα in Luke 2.7 has been debated among Western scholars for over five hundred years. Proposals have ranged from an inn to a guest room. This article argues that the term κατάλυμα has a generic sense of ‘place to stay’ and that the final clause of Luke 2.7 should be rendered ‘because they had no space in their place to stay’. Moreover, three clues in the context—Joseph’s compliance with the census order, the betrothal of Mary, and the manger—suggest that the accommodations presupposed by Luke are a marital chamber too small for giving birth.

(via BiblePlaces Blog)

Caspari Center skal flytta

Caspari Center skal i januar 2011 flytta til nye og betre lokale, framleis sentralt i Jerusalem. Eg reknar med å vera innom senteret eit par gonger det neste året, og det ser eg fram til!

Caspari Center har vakse ut av lokala sine og har lenge ønskt seg meir plass. Dei har nå fått leiga rom i The Church and Missionary Alliance (CMA) i Rechov HaNevi’im (Profetgata). CMA er ei nesten 100 år gamal bygning som har vore nytta som kyrkje og som så vidt eg forstår, har gode lokalitetar for Caspari Center.

Midt i gleda over å skulle få flytta, opplevde dei at det i slutten av oktober var ein påsett brann i CMA. Det var truleg ultraortodokse jødar som motarbeider den messianske bevegelsen, som stod bak. Ti personar budde i bygningen, blant dei ein av voluntørane på Caspari Center. Heldigvis gjekk det godt!

Les om flyttinga og om brannen m.m. i nyheitsbrev frå Caspari Center 12/2010.

Shalomtur haustferien 2011

Bli med til Israel og dei palestinske områda 6.-15. oktober 2011

Inger og eg likar å vera reiseleiarar saman. Det er fint å få formidla til andre noko av det som er viktig for oss.

Nå kan me invitera til ny tur. Brosjyren for turen er ferdig i dag og den er nå lagt ut på nettet hos turoperatøren Sabra Fokus Reiser.

Sjå informasjon om turen

Her er eit utdrag frå brosjyren:

Turen er lagt opp med god tid i Jerusalem. I tillegg får du oppleva Betlehem, Dødehavsområdet, Jordandalen, Galilea og kysten ved Middelhavet. Programmet inneheld besøk på viktige bibelske og historiske stadar og mange spennande natur- og kulturopplevingar. Vi skal ha kontakt med Den Norske Israelsmisjon sitt arbeide i Jerusalem og Tel Aviv, og ha gudstenestefellesskap med messianske jødar og palestinske kristne. I tillegg blir det tid til bading i Dødehavet og i varme kjelder. Ein skandinavisktalande israelsk guide vil i tillegg til dei norske reiseleiarane følgja gruppa på turen.

Sjå fullstendig brosjyre med program og pris her.

Storm truar Caesarea

ABC Nyheter har i går (13.12.2010) eit oppslag om at ein kraftig storm i Middelhavet har gjort store øydeleggingar i restane av den romerske hamna i Caesarea på kysten av Israel.

Det er AFP som har kome med nyheita:

Storm truer antikk by

En stor storm i Middelhavet har ødelagt dikene som beskytter den romerske havnebyen Caesarea.

Stormen truer med å skylle vekk det historiske stedet.

– Dette er en stor storm. Bølgebryterne som beskytter stranden har kollapset fullstendig, sier leder for utvikling og bevaring ved Israels natur- og parkmyndighet, Zeev Margalit.

– Nå er havnen eksponert for bølgenes krefter, sier Margalit til AFP.

– Det er et spørsmål om tid før alt kollapser.

Margalit sier organisasjonen har advart myndighetene flere ganger de siste månedene om trusselen mot havnen, som ble bygget av Herodes og tjente som sentrum for Pontius Pilatus’ regjering.

(les meir)

Denne byen spelar ei viktig rolle i Apostelgjerningane. Hamna er nemnt i Apg 27,1-2 i samband med at Paulus hadde anka saka si for den romerske keisaren og han blei sendt som (relativt fri) fange frå Caesarea til Roma:

Då det var avgjort at vi skulle segla til Italia, gav dei Paulus og nokre andre fangar over til ein offiser med namnet Julius frå Den keisarlege hæravdelinga.  Vi gjekk om bord i eit skip frå Adramyttium som skulle til hamnene i Asia, og la så ut. (Apg 27,1-2a)

Verdifulle funn på avvegar

Til vanleg tenkjer eg at gjenstandar som blir funne av arkeologar, er i trygge hender. Eg veit sjølvsagt om at det finst kriminalitet også på dette området. Men nå har eg kome over ei historie som viser at verdifulle funn også kan koma på avvegar på grunn av tilfeldig lagring.

På 1970-talet blei det utført viktige arkeologiske utgravingar på Sionshøgda i Jerusalem. I åra etterpå blei gjenstandane som var funne, lagra og flytta fleire gonger. Til slutt var det ingen som visste kvar dei var!

Arkeologen Shimon Gibson har i fleire år leita etter dei forsvunne gjenstandane frå desse utgravingane. Nå har han funne «skatten» i ein kjellar i Gamlebyen:

Indeed I began searching for these artifacts in the 1990s but without luck, and I, too, gave up on the search. And then, suddenly, a miracle occurred: hundreds of crates, boxes and bags of archaeological artifacts were found locked away in padlocked cellars in the Old City.

Gjenstandane var dessverre i elendig forfatning. Nå samlar han inn pengar for å finansiera restaurering og registrering. Slik skriv han om funnet:

Study of amazing artifacts from ancient Jerusalem

Incredibly important ancient treasures from first-century Jerusalem – from the time of the ancient Jewish Temple and from the time Jesus was crucified – were dug out of the ground of Mount Zion in the 1970s and put into temporary storage. Usually this is where the scientific study of archaeological finds starts, with archaeologists writing up reports and with special objects being shown in museums. Unfortunately, owing to unpredictable circumstances, these unique finds were shifted from one location to another. Eventually their exact whereabouts came to be forgotten. Three decades went by. Everyone thought the finds were lost forever. Indeed I began searching for these artifacts in the 1990s but without luck, and I, too, gave up on the search. And then, suddenly, a miracle occurred: hundreds of crates, boxes and bags of archaeological artifacts were found locked away in padlocked cellars in the Old City. It turned out that these were the artifacts I had been hunting for over so many years…

This sounds like the lead-up of a movie but it is a true story, and the quantity and quality of artifacts is amazing. When we began unpacking some of the crates I was astonished to find a veritable treasure trove of unique and important objects, including a large bronze Christian crucifix, small potsherds with Hebrew and Greek inscriptions, some dating to Old Testament times, and well-preserved, large wall paintings from two thousand years ago (similar to those known from Pompeii) depicting columned-buildings, birds, and floral designs. Such museum-quality artifacts could help rewrite the history of Mount Zion and ancient Jerusalem, and you would think institutions would be falling over each other to help finance a project to preserve them, but they aren’t. This is why I need your help.

(les meir)

Ny bibelomsetjing er godkjent

Styret i Det Norske Bibelselskap hadde møte i går og gjorde endeleg vedtak om teksten i den nye bibelomsetjinga som kjem neste år. Ei pressemelding informerer om omsetjingsarbeidet og om enkelte av dei vala som er gjort nå i siste runde, blant anna spørsmålet om bruk av orda jomfru eller ung jente i Jes 7,14, bruk av kropp eller lekam, far eller fader osv. Eg er godt nøgd med vala som er gjort, så langt eg i dag har oversikt over dei.

Her er eit utdrag frå pressemeldinga:

Bibelselskapets styre godkjente onsdag 8. desember en ny, norsk bibeltekst som skal utgis i oktober 2011. Arbeidet har vart i elleve år, og har engasjert mer enn tretti av Norges beste forfattere og bibelforskere. Målet har vært å følge de hebraiske og greske kildetekstene enda tettere enn før, og samtidig skape en uttrykkskraftig og vakker norsk bibeltekst. Den nye oversettelsen kommer selvsagt både på bokmål og på nynorsk og blir lansert 19. oktober 2011.

Les meir

Kulturarven frå Nasaret

Nasaret er ein viktig by i den kristne tradisjonen vår. Det var her inkarnasjonen skjedde. Det var her Jesus vaks opp. Slik sett finn me nokre viktige røter for kulturen vår i denne byen i Galilea nord i Israel.

Bildet viser den store Bodskapskyrkja i Nasaret.

Catholic.net har eit referat frå kollokviet Nazareth: Archeology, History, and Cultural Patrimony som nyleg blei halden (21.-24. nov 2010).

Her er eit utdrag:

In the opening address of the colloquium, Bishop Marcuzzo said that the richness and variety of the biblical, spiritual, cultural and historical dimensions of the city have only been explored by a very reduced number of its inhabitants, researchers and pilgrims.

He added that Nazareth, with its prehistoric archeology and its modern European constructions, the first Judeo-Christian church and the crusades up to the Ottoman period, also represents for the Church a source and origin, as the place of the Incarnation.

Though Nazareth is known by the whole world and has great symbolic content, its immense patrimony continues to be a buried treasure.

The prelate reflected the enthusiasm of all the participants given Nazareth’s richness, of which he said people must become aware.

More than 20 participants — Christians, Jews and Muslims — gave interventions at the colloquium.

Among them was Franciscan Father Eugenio Alliata, archeologist of the Studium Biblicum Franciscanum of Jerusalem; Pierre Perrier, specialist in Eastern oral traditions in the Gospel; and Renzo Ravagnan, professor of the Veneto Institute for Cultural Goods, which has restored many places of Nazareth, including the Grotto of the Annunciation.

The experts presented the spatial and historical dimensions of Nazareth. They also addressed the present state and future plan of the archeological excavations, a plan for tourism, historical and artistic studies on the present basilica and the old church, the unknown pages of the 20th century history, the still mysterious origin of the name Nazareth and its numerous derivatives.

The meeting also included a visit guided by Sharif Safadi to some of the local treasures, among them the 1st century Tomb of the Righteous, the facades and interiors of the great traditional Ottoman mansions, and Mary’s Fountain (emblem of the city).

The tour ended in a house, discovered last year near the International Mary of Nazareth Center, which dated back to Jesus» time. On behalf of the Israel Antiquities Authority, the director of the excavations, Yardenna Alexandre, said that the house can be dated without a doubt to the 1st century.

(Les meir)

(via Biblical Paths)

Jomfru eller ung jente?

I desse dagar er det intense drøftingar om bibelomsetjing. Det dreier seg om innspurten i arbeidet med den nye bibelutgåva til Bibelselskapet. Eit av dei aktuelle spørsmåla er koss ein skal omsetja det hebraiske ordet almah i Jes 7,14.

Her er ein kronikk av Hans Kvalbein og Marta Høyland Lavik om saka:

Jomfru eller ung jente? – Et oversettelsesproblem hos profeten Jesaja

(…) I GT har oversetterne blant annet måttet ta stilling til et omstridt vers hos profeten Jesaja. Dette verset hører til i en tekst som er flere hundre år eldre enn juleevangeliet. Både i NT og i kristen tradisjon er dette verset blitt tolket som en profeti om Jesu fødsel. I bibeloversettelsen fra 1978 heter det i Jesaja 7,14:

“Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.”

(Les meir)

Oppdatering 09.12.2010: Styret i Bibelselskapet valde omsetjinga ung jente. Eg syns det er bra. Les her.

Pilegrim i Jorsalaborg III

Eg er i gang med ein serie bloggnotat om den norrøne abbeden Nikolas som reiste som pilegrim til Jerusalem på 1150-talet (sjå del I og del II). Her kjem eit nytt notat i serien.

Nikolas kom til Jerusalem midt i korsfarartida. Byen var styrt av korsfararane i 88 år, i perioden 1099-1187. Korsfararane er først og fremst huska for si råe framferd i kampen for å sikra Den heilage landet eit kristent styre. Det paradoksale sett med vår tids auge, er at korsfararane fór fram på alt anna enn kristeleg vis for å nå sine mål.

Det som er mindre kjent, er at korsfararane også var aktive med store byggeprosjekt. Jerusalem hadde vore muslimsk i over 450 år då korsfararane inntok byen. Nå ville dei at den tidlegare muslimske byen skulle oppgraderast til eit sentrum for den kristne verda. Slik gjekk det ikkje, men fleire av bygga frå korsfarartida er framleis med og pregar Gamlebyen i Jerusalem.

Det var nok imponerande for den norrøne abbeden å koma til byen midt i denne tidsepoken. Det viktigaste pilegrimsmålet var Golgata og Jesu grav, som pilegrimen kunne finna inne i Gravkyrkja. Då Nikolas kom til Jerusalem, var denne gamle kyrkja nyleg gjenopna og gjenvigsla i 1149. Korsfararane hadde markert sine første 50 år i byen med ei omfattande utviding av Gravkyrkja.

Det norrøne namnet på kyrkja var Pulkrokyrkja – jfr dagens engelske namn: The Church of the Holy Sepulchre.

Abbed Nikolas skreiv slik om kyrkja:

Der er kyrkja med Herrens grav og staden der Kristi kross stod. Der kan ein klårt sjå Kristi blod på steinen, som om det nyleg hadde blødd, og slik vil det vera til dommedag. Der får folk lys ned frå himmelen påskeaftan. Ho er kalla Pulkrokyrkja og er open ovanom grava.

Eg merker meg tre ting i omtalen av Gravkyrkja. For det første den nærast naivistiske trua på korleis Jesu blod framleis var tydeleg til stades på Golgata. For det andre omtalen av den heilage elden, ein spesiell tradisjon med lystenning som framleis er levande kvart år på påskeaftan. Eg har sjølv opplevd denne lystenningstradisjonen, i påsken 2001 (her).

Det tredje eg merkar meg, er vanskelegare å forstå. Det er kjent at den første Gravkyrkja, bygd på 300-talet, var open over grava. Men eg har tidlegare oppfatta det slik at også denne delen av kyrkja var komen under tak i korsfarartida. Dette vil eg finna ut meir om!

I dag er det ein stor kuppel over sjølve gravstaden.

Om Betlehem

Mange av julesongane handlar om Jesu fødsel i Betlehem. Nokre nemner også Jerusalem. Og bak juleevangeliet ligg sjølvsagt forteljinga om då engelen Gabriel kom til Maria i Nasaret og forkynte at ho skulle bli mor til Jesus.

I går kveld var eg i Ganddal kyrkjelyd og hadde bildekåseri om byane i julesongane, med hovudvekt på Betlehem. Innhaldsmessig brukte eg artikkelen Å kom, bli med til Davids by som utgangspunkt, men bygde det ut med ein del om Nasaret og Jerusalem. I tillegg til bildekåseri og graut, song me sjølvsagt mange julesongar i løpet av kvelden.

Synagogefunnet i Magdala

Oppdatering: Eg besøkte denne synagogen for første gong i februar 2015, og skreiv etterpå dette notatet her på bloggen: Synagogen i Magdala.

Det følgjande er skrive i desember 2010:

I fjor blei det gjort interessante arkeologiske funn i Magdala ved Gennesaretsjøen. Det blei funne restar av ein bygning som truleg er ein synagoge frå 1. hundreår. Det blei også funne ein stein med ein menorah, noko som er svært spesielt i eit så gamalt funn.

Viss denne synagogen er frå tida omkring år 30, er det svært sannsynleg at dette var ein stad Jesus var innom. Men er det naturleg å seia at dei som brukte synagogen truleg var slike som følgte han?

Jweekly.com publiserte denne veka ein artikkel som fortel om bakgrunnen for funnet og samanhengen med Notre Dame i Jerusalem:

Who is the go-to guy for the inside story on a rare Second Temple–era synagogue discovered last year in Magdala, Israel?

That would be Father Eamon Kelly, vice chargé of the Pontifical Institute Notre Dame of Jerusalem Center. The ruins of the synagogue were found on land owned by the center. Kelly spoke about the significance of the discovery on Dec. 1 at the Dominican School of Philosophy & Theology in Berkeley.

Believed to date back 2,000 years, the synagogue is only the seventh Second Temple–period synagogue uncovered and the oldest ruins found in the area. In the center of the 1,292-square-foot building, workers discovered a stone engraved with a seven-branched menorah. That footed stone dates back to before 67 C.E., which makes it the oldest engraved menorah, older even than the menorah carved on the Titus Arch in Rome, which had previously been deemed the oldest.

(…)

The discovery of the Magdala synagogue occurred after the center, a Christian guesthouse in Jerusalem operated by the Legionaries of Christ, decided to build a hotel and visitor center near the Sea of Galilee. They chose to build in Magdala, said to be the home of Mary Magdalene, about 100 miles north of Jerusalem.

Before the complex could be built, however, the government required that there be an archaeological investigation on the site. The dig, directed by Dina Avshalom-Gorni and Arfan Najar of the Israel Antiquities Authority, began in July 2009. One month later, workers uncovered the first remains of the synagogue.

Archaeologists have since unearthed pottery, coins and frescoes that have retained their vivid colors through the centuries. Magdala was one of several Galilean towns where Christians often shared the synagogues with Jews. The synagogue may have been destroyed during a Jewish revolt against Roman rule between 66 A.D. and 70 A.D.

(…)

Since the discovery, the Israel Antiquities Authority has given the Notre Dame of Jerusalem Center permission to build the hotel and visitor center, with a projected opening date of July 2012. New construction plans add an ecumenical chapel on the spot where the ancient synagogue was found.

In addition to the synagogue’s historical significance to Jews, Kelly sees it as a possible moment of interfaith harmony, telling an Irish newspaper that “there is a high probability that the people from this synagogue were followers of Jesus and may have witnessed his miracles firsthand.”

Les meir

Eg har kome over artikkelen via PaleoJudaica, som kommenterer den siste påstanden slik:

That last comment is wild speculation, but it’s nice to have the background to the discovery anyway.

Sjå også tidlegare notat om funnet her og her.

Biblical Studies Carnival 57

Biblical Studies Carnival 57 er i dag publisert på Bulletin for the Study of Religion.

Biblical Studies Carnival er ein gjennomgang av utvalde artiklar frå ulike bibliobloggar i den siste månaden. Det er ei stund sidan eg har hatt lenke til denne månadlege oppdateringa. Nr 57 i rekkja er ei imponerande samling lenker!