Høgtidsprat om påskemåltidet

Eg delar denne litle filmen der eg fortel om påskemåltidet. Som du forstår blei filmen laga før koronaviruset gjorde det umogleg å samla folk til eit slik måltid denne påsken.

«Påsken er avlyst» høyrde eg i ei nyheitssending for nokre dagar sidan. Det er den ikkje! Eg skal feira på påske, sjølv om det ikkje blir på vanleg måte!

Tradisjonen med påskemåltidet har djupe bibelske røter. Eg har skrive ein del om dette måltidet her på bloggen tidlegare. Søk gjerne opp det.

Filmen er laga av return2sender / Den Norske Israelsmisjon.

Palmesøndag: Jesus rir inn i Jerusalem

Jesu inntog i Jerusalem. Russisk-ortodoks ikon, 1400-talet.
Foto: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Entry_into_Jerusalem_(Annunciation_Cathedral_in_Moscow).jpg

Bibelhistoria om då Jesus rei inn i Jerusalem på eit esel, er bakgrunnen for feiringa av palmesøndag. Folk møtte han med palmegreiner og hosiannarop då han rei frå Oljeberget og inn i byen. Dagen er i kristen tradisjon prega både av advent og pasjon, av forventning og liding. Les her om Palmesøndag.

Eselet viser oss Jesus som fredsfyrsten. Dette er ikkje eit nytt motiv i forkynninga; me finn det faktisk allereie hos Luther. Sjå notatet: Luther: Jesu inntog i Jerusalem.

Langfredag i Hinna kirke

Golgata. Jesu kors

Nå i den stille veka har eg lyst til å visa fram Victor Sparre sin store glaskunst i Hinna kirke enda ein gong.

Les om kunsten her: Victor Sparre: Golgata.

Du kan også lesa kunstnaren sin artikkel Kirkens kunst og Hinnakirkens glassmaleri her: Victor Sparre om glaskunsten i Hinna kirke.

Påskeforteljinga i Jerusalem i dag

Filmen The Week that changed the World gir ein god gjennomgang av Jesu siste påske i Jerusalem. Samtidig gir den eit inntrykk av dei aktuelle delane av Jerusalem i dag. Foreløpig er første del (ca 15 min) av Wayne Stiles´film lagt ut på nettet. Resten kjem seinare i påsken. Eg vil følgja med, for dette likte eg å sjå!

Her er filmen: The Week that changed the World.

Oppdatering skjærtorsdag: Eg har nå sett dei tre delane av filmen. Han har lagt mykje arbeid i dette prosjektet. Eg syns likevel det er uheldig at den siste delen av filmen går rett over i sal av abonnement på serien Walking the Bible Lands. PS: Denne påsken er det gratis å sjå påskefilmen!

Filmen har også med små drypp med kristen forkynning mellom forteljingane og skildringane av byen. Slik er Wayne Stiles´eigen omtale av dei tre episodane:

In Episode 1, our journey through the Passion Week explores the events that occurred from Palm Sunday, when Jesus entered Jerusalem on the foal of a donkey, to Monday—when Christ cleansed the temple—through Tuesday, when Jesus left the temple for the final time and made an ominous prediction of Israel’s future. Our challenge: How do we live a life of authenticity with God?

In Episode 2, our journey through the Passion Week explores the events that occurred from Wednesday through Friday. In addition to seeing some archaeological finds related to Jesus, we’ll experience the Upper Room, the Garden of Gethsemane, Jesus» arrest, trials, crucifixion, and burial.Our challenge: How do we keep going when we have blown it with God?

In Episode 3, our journey through the Passion Week explores the events that occurred from Saturday, where the disciples thought all was lost, to Easter Sunday where the resurrection changed the world. We even journey back north to Galilee where the resurrected Jesus gave hope to those who need a second chance—including us. Our challenge: How do we start over with God?

(via BiblePlaces Blog)

Benedikt: Påsketankar

9788249400966

Eg har denne påsken hatt glede av å lesa i pave Benedikt si bok om Jesus. Her er nokre påsketankar frå avslutninga av boka:

Det hører til Guds mysterium at han handler i det stille. At han bare gradvis bygger sin historie inn i menneskehetens store historie. At han blir menneske og dermed kan overses av sine samtidige, av historiens førende krefter. At han lider og dør og at han som oppstanden vil nå menneskeheten kun gjennom troen til dem han viser seg for. At han uavbrutt banker stille på våre hjerters dører og langsomt gjør oss seende når vi åpner oss for ham.

Og likevel – er ikke dette nettopp den guddommelige måte å handle på? Ikke overvinne med ytre makt, men gi frihet, gi og vekke kjærlighet. Og er ikke det som tilsynelatende er lite, når vi tenker oss om, det virkelig store? Går det ikke fra Jesus et lysende spor gjennom århundrene, som ikke kunne komme fra en som bare var et menneske, men som virkelig får Guds lys til å bryte inn i verden? Kunne apostlenes forkynnelse ha blitt trodd og ha bygget opp et verdensvidt fellesskap hvis sannhetens kraft ikke hadde virket gjennom den?

Når vi lytter til vitnene med et våkent hjerte og åpner oss for tegnene Herren bruker for stadig på ny å bekrefte vitnene og seg selv, så vet vi: Han er sannelig oppstanden. Han er den levende. Ham betror vi oss selv til og vet at vi er på rett vei. Med Thomas legger vi våre hender i Jesu gjennomborede side og bekjenner: «Min Herre og min Gud!» (Joh 20,28).

(Joseph Ratzinger / Benedikt XVI: Jesus fra Nasaret. Del II. Fra inntoget i Jerusalem til oppstandelsen. Avenir forlag. Oslo 2011. Side 164f.)

Denne boka og dei to andre bøkene hans om Jesus, blir for tida selde svært billig frå forlaget. Sjå nettbokhandelen her.

Charlesworth om Jesu påske

Det finst mykje interessant bakgrunnsstoff for påsken i Bibelen. Vår kristne påskefeiring handlar om Jesu liding, død og oppstode. Men bak dette ligg den jødiske påsken, fridomsfesten som Jesus og disiplane feira.

Dette er ikkje to påskefeiringar som bør haldast frå kvarandre. Tvert imot, nettopp når me ser etter samanhengar og kryssreferansar mellom GT og NT oppdagar me stadig nye sider ved påskebodskapen. Den kristne trua har djupe jødiske røter.

Professor James H. Charlesworth har skrive ein interessant artikkel på The ASOR Blog:

The Last Passover of Jesus

Jesus was in Jerusalem the week before his crucifixion. At least three questions may be asked. Why was he in Jerusalem? Why was that time important? What traditions, beliefs, and hopes did Jesus celebrate and where?

Les meir