Nærhet og avstand

Påsketanker, skjærtorsdag 2020

Fortellinga om da Jesus vasket disiplenes føtter hører hjemme i dag på skjærtorsdag. Jesus ville lære disiplene noe viktig om nærhet, omsorg og tjenersinn. De var samlet til det siste måltidet. Men Jesus provoserte ved å starte kvelden med å vaske føttene deres, noe som ble regnet som nedverdigende slavearbeid. «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?» spurte han etterpå og fortsatte: «Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.» 

Denne påsken er vi i en veldig spesiell situasjon. Nå lærer vi at vi viser god omsorg ved å holde avstand. Det vil si: fysisk avstand. For vi blir samtidig utfordret på hvordan vi kan vise nærhet på andre måter. Jeg tror Jesus denne skjærtorsdagen kaller oss til å finne ut mer om hvordan vi kan vise omsorg og på en kreativ måte «vaske hverandres føtter» på avstand.

Samtidig er det mange som i disse dager gjør en uvurderlig tjeneste ved å gi eldre og syke fysisk nærvær og den pleie de trenger. Dette er de av oss som må «tørre nærhet og gjøre det med ansvar og den risiko det innebærer», som tidligere biskop Ole Christian Kvarme skrev så fint i et avisinnlegg før påske. En stor takk til alle i helsevesenet og alle som steller for smittede og syke hjemme!

Her følger en kortversjon av den kjente bibelfortellinga (som du kan lese nederst i denne artikkelen): Rett før påske holdt Jesus og disiplene måltid sammen. Judas, som siden skulle svike Jesus, var fremdeles sammen med dem. Før måltidet fant Jesus fram vaskeutstyr og begynte å vaske disiplenes føtter. Peter protesterte, men Jesus sa at dette var en handling det var nødvendig å gjøre. Han sa også at den som er badet, er helt ren og bare trenger å vaske føttene. Etter fotvaskinga utfordret Jesus disiplene til å ha ham som forbilde i det å tjene hverandre.

Fotvaskinga er en handling som viser oss noe helt grunnleggende ved Jesus. Han var fra evighet «i Guds skikkelse», men «ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik». Ja, ikke bare det: «Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. (Fil 2,6-8). Også i vår tid møter vi Jesus som en tjener, en som bøyer seg ned for andre, en som bærer verdens synder.

Fotvaskinga er også en handling som til alle tider har formet og inspirert kristne til aktiv tjeneste. I kirka bruker vi gjerne det greske ordet diakoni, som betyr tjeneste. Den norske kirke har definert dette ordet slik: «Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Det er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet».

Vårt norske navn på skjærtorsdagen har sammenheng med å vaske og å rense. Bakgrunnen er det gamle norrøne ordet skir, som betyr å være rein. Men teksten handler ikke om smittefare og desinfeksjon. Jesus snakker her om å bli renset i forholdet til Gud, altså å få tilgitt synd. Slik jeg tolker teksten, taler han her om en sammenheng mellom «dåpens bad» og vårt behov for daglig syndstilgivelse.

Skjærtorsdag er en dag for fellesskap og tjeneste. Innstiftelsen av nattverdsmåltidet er også en viktig bibeltekst på denne dagen. Vi er mange som nå for tida lengter etter å dele brød og vin i kirka, og slik motta den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. Kjenner du på den lengselen, kan du være takknemlig. Nattverden knytter sammen svært forskjellige mennesker. Det som er felles, er ønsket om å høre til i fellesskapet rundt Jesus og å ta imot Guds gaver. Her er det rom for deg. Jeg ser med glede fram til den dagen vi igjen kan møtes til gudstjeneste.

Salmedikteren Svein Ellingsen døde på palmesøndag nå i år. Vi synger ofte hans salmer i Hinna kirke. Jeg vil i dag i takknemlighet hente fram en av tekstene hans. Salmen står i Norsk Salmebok på nr 678.

1 Vi rekker våre hender frem
som tomme skåler.
Kom til oss, Gud, og gi oss liv
fra kilder utenfor oss selv.

2 Alt godt, til vårt og andres vel,
er dine gaver.
I svakhet fremmer du ditt verk,
vår bare kvist skal skyte knopp!

3 Vi løfter våre hender opp
i bønn for verden.
La dem som lider, finne vern
mot kalde hjerters is og sne!

4 La våre henders nakne tre
få blomst og blader.
La våre liv få bære frukt
til legedom for andres sår!

5 Vi venter, efter smertens vår,
din nådes sommer.
Og sorg og glede blir til vekst
med frukt vi ikke selv kan se.

6 Din nådes skaperverk skal skje
i tomme hender.
O Gud, all godhets giver: Kom,
ta bolig i vår fattigdom!

La oss be:

Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld, 
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen. 

Ta imot Herrens velsignelse:

Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Det står skrevet i Evangeliet etter Johannes, kapittel 13:

Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden og til sin Far. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.
De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham. Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud. Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet. Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?» Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.

Slik lyder det hellige evangelium.

Desse søndagstankane blei skrivne til Hinna menighet og publisert på hinnakirke.no skjærtorsdag 09.04.2020. 

Nikolai Astrup: Getsemane

fs4k6rov4g22
Nikolai Astrup: Getsemane
Nikolai Astrup forskningssenter for kunst og landskap

Eg har stor sans for kunsten til Nikolai Astrup (1880-1928). Her har han måla eit særprega Getsemane-bilde der bibelhistoria er plassert rett inn i norsk natur.

Det bibelske Getsemane er hagen ved foten av Oljeberget i Jerusalem, der Jesus var inne i ein djup bønekamp og der han blei arrestert og ført bort kvelden før korsfestinga.

Eg har funne to veldig forskjellige skildringar av kunstverket. Eg syns det er interessant å lesa to så ulike omtalar!

Einar Lexow skreiv med stor innleving om Astrup sitt bilde i Kunst og Kultur 1928:

Han har her fantasert over motivet ”Getsemane have” og har nådd et merkelig og betagende resultat. I hjørnet nederst tilhøire kneler en ung pike, som er blitt grepet av Kristi lidelse og nu i ekstatisk drømmetilstand ser det hele utspilles i de hjemlige omgivelser, den eneste natur hun kjenner. Månen lyser over Jølstervannet, men i haven er det ikke lenger gårdens folk som beveger sig, men yppersteprestens tjenere som kommer for at gripe Frelseren. … (Les meir)

Katalogen i Øystein Loge si bok om Astrup frå 1986 har ei meir nøktern skildring av kva me ser:

Sommerlandskap, månelys. I forgr. renner en bekk gjennom en hage med bed og trær. Th. kneler en jente i kjole, tv. ligger tre mannsskikkelser på jorden. I mellomgr. kneler en mann i rød kjortel med en lysende sirkel om hodet. En svartkledd mann er kommet bort til ham, fulgt av en rekke fakkel- og lansebærende menn som marsjerer inn i hagen. I bakgr. th. tre kors på en høyde, tv. små hus ved et vann. Haugens venstre side er formet som et ansikt. Bak vannet fjell; på himmelen en fullmåne. (Øystein Loge: Gartneren under regnbuen. Nikolai Astrup. Oslo 1986. Side 310)

Bibeltekstane som handlar om Getsemane, finn du i Matteus 26, Markus 14, Lukas 22, Johannes 18 og Hebrearbrevet 5.

Notat relatert til Getsemane her på bloggen:

Skjærtorsdag og langfredag

Skjærtorsdag og langfredag er viktige dagar i påsken, den grunnleggjande kristne høgtida. Me minnest Jesu liding og død. Kvar dag i påsken har sitt preg og sitt bodskap til oss. Veka frå palmesøndag til påskedag heiter Den stille veka. Festen og gleda over Jesu oppstode begynner først påskenatta, natta frå laurdag til søndag (påskedag).

For meg er det viktig å delta i gudstenestelivet i kyrkja desse dagane, anten eg er i teneste som prest sjølve eller eg er der som deltakar i gudstenestene. Salmane, bibeltekstane og heilskapen har ein sterk og god bodskap til oss. Her får me verkeleg leva med i påskedramaet og opplever til fulle at kvar dag har sitt spesielle preg.

Skjærtorsdag markerer me til minne om at Jesus innstifta nattverden då han spiste påskemåltidet saman med disiplane. Dette er min kropp. Dette er mitt blod. Han innleia måltidet med å vaska disiplane sine føter. Han ville visa at han, Guds Son, var ein tenar. og han ville utfordra alle som følgjer han, til å vera tenarar for kvarandre. Etter påskemåltidet gjekk Jesus og disiplane ut i den seine kvelden til Getsemane. Der bad Jesus i fortviling og redsel, og der blei han arrestert.

Les tidlegare bloggnotat: Getsemane og Oljeberget, Påskemåltid med djupe røter.

Langfredag markerer me til minne om at Jesus blei dømt til døden, og blei korsfesta på Golgata. Han gjekk Via Dolorosa, smertevegen, frå han blei dømt til staden der han døydde.

Les tidlegare bloggnotat: Langfredag, Jesu bønerop på korset, Detaljar i Jesu lidingshistorie.

Getsemane og Oljeberget

Getsemane og Oljeberget. Foto: Arne Berge 2005

Getsemane er eit kjent stadnamn frå Bibelen, knytt til Jesu lidingshistorie. Biletet viser Oljeberget som ligg aust for Gamlebyen i Jerusalem. Getsemane er namnet på området ved foten av denne høgda. Biletet er tatt frå den muslimske gravplassen som ligg langs austsida av tempelplassen. Du kan derfor sjå muslimske graver i forgrunnen.

Eg vel å ta fram dette biletet og stoff frå tidlegare notat om Getsemane nå i påsken. Biletet pryder apriloppslaget på ein fransk kalender for 2011, gjeve ut av dei katolske organisasjonane Légionnaires du Christ og Regnum Christi. Dei fann biletet på Flickr og bad om å få bruka det. Seinare fekk eg kalenderen i posten saman med eit hyggeleg takkebrev frå ei Carina som fortel at ho arbeider for Magdala Center Project. Altså eit lite økumenisk bidrag som til og med har ei lenke til eit bibelarkeologisk prosjekt!

Tilbake til biletet. Det er umogleg å vita kor stor Getsemanehagen var på Jesu tid. Namnet blir i dag brukt om området ved Getsemanegrotta (til venstre på biletet, ovanfor vegen som går på tvers), Alle Nasjonars kyrkje (den store kyrkja med mosaikk i gavlen) og den russiske kyrkja med gullkuplar lenger oppe i bakken.

Les me bibelforteljingane nøye, ser me at Jesus og disiplane truleg relativt ofte var samla i Getsemane. Dei budde ikkje fast i Jerusalem, men reiste nok som jødar flest tre gonger i året til byen i dei store høgtidene. Då var det fullt av folk i Jerusalem, og det er ikkje unaturleg at dei hadde ein eller fleire faste samlingsstadar. Kanskje dette var ein slik stad?

Dei fleste som kjem til Getsemane, konsentrerer seg om den katolske Alle Nasjonars kyrkje og om ein liten hage med eldgamle oliventre utanfor kyrkja.  Denne kyrkja blei bygd i 1924 over ruinane av ei kyrkje frå 300-talet. Framfor altaret kjem det ei flat klippe opp av golvet, og tradisjonen fortel at det var her Jesus hadde si avgjerande bønekamp.

(Oppdatering: Sjå også notatet Gamle oliventre i Getsemane frå 2012).

Tradisjonen knyter Getsemanegrotta til Jesus og disiplane, og fortel at dette var deira opphaldsstad, og kanskje òg overnattingsstad, når dei var i Jerusalem. NT fortel at disiplane sovna i Getsemane mens Jesus kjempa sin avgjerande kamp i bøn eit steinkast unna. Kanskje sov dei, fordi dei var vane med å sova på denne staden?

Relaterte notat:

Detaljar i Jesu lidingshistorie

Raymond E. Brown har sett opp ei detaljert inndeling av lidingshistoria i boka The Death of the Messiah. From Gethsemane to the Grave. Eg syns at inndelinga gir god oversikt og at den samtidig hjelper meg til å legga merke til detaljar og til kva dei ulike evangelistane framhever.

Raymond E. Brown deler lidingshistoria opp i fire akter som igjen blir delt i ulike scener og vidare i små avsnitt. For alle avsnitta blir det vist til dei aktuelle tekstane i dei fire evangelia Matteus, Markus, Lukas og Johannes.

AKT I: JESUS BED OG BLIR ARRESTERT I GETSEMANE PÅ OLJEBERGET OVER KEDRON

Scene 1: Jesus går til staden og bed der. Mark 14,26-42 / Matt 26,30-46 / Luk 22,39-46 / Joh 18,1

Overgangsavsnitt: Jesus går med disiplane til Oljeberget. Mark 14,26-31 / Matt 26,30-35 / Luk 22,39 /Joh 18,1a

Bøna i Getsemane, del 1: Inngang og førebuing. Mark 14,32-34 / Matt 26,36-38 / Luk 22,40 / Joh 18,1b

Bøna i Getsemane, del 2: Jesus bed til Faderen. Mark 14,35-36 / Matt 26,39 / Luk 22,41-42

Bøna i Getsemane, del 3: Den styrkande engelen. Luk 22,43-44

Bøna i Getsemane, del 4: Jesus kjem fyrste gongen tilbake til disiplane sine. Mark 14,37-38 / Matt 26,40-41 / Luk 22,45-46

Bøna i Getsemane, del 5: Jesus kjem andre og tredje gongen tilbake til disiplane sine. Mark 14,39-42 / Matt 26,42-46

Scene 2: Jesus blir arrestert. Mark 14,43-52 / Matt 26,47-56 / Luk 22,47-53 / Joh 18,2-11

Arrestasjonen av Jesus, del 1: Det innleiande møtet. Mark 14,43-46 / Matt 26,47-50 / Luk 22,47-48 / Joh 18,2-8a

Arrestasjonen av Jesus, del 2: Medfølgjande hendingar. Mark 14,47-50 / Matt 26,51-56 / Luk 22,49-53 / Joh 18,8b-11

Arrestasjonen av Jesus, del 3: Ein ung mann flyktar naken bort. Mark 14,51-52

AKT II. JESUS OVERFOR DEI JØDISKE LEIARANE

Scene 1: Rettsleg behandling og utspørjing ved dei jødiske leiarane. Mark 14,53-64 / Matt 26,57-66 / Luk 22,54-55 + 66-71 / Joh 18,12-25

Overgangsavsnitt: Jesus blir ført til dei jødiske leiarane. Utspørjing ved Annas. Mark 14,53-54 / Matt 26,57-58 / Luk 22,54-55 / Joh 18,12-25a

Rådet si behandling, del 1: Leiarane som var samla, vitna og påstanden om at Jesus skulle øydeleggja tempelet. Mark 14,55-59 / Matt 26,59-61 / Luk 22,66

Rådet si behandling, del 2: Spørsmål om Messias, Guds Son. Mark 14,60-61 / Matt 26,62-63 / Luk 22,67-70a

Rådet si behandling, del 3: Jesu svar og utsegn om Menneskesonen. Mark 14,62 / Matt 26,64 / Luk 22,67-70b

Rådet si behandling, del 4: Dei jødiske leiarane sin reaksjon på Jesu svar. Mark 14,63-64 / Matt 26,65-66 / Luk 22,71

Scene 2: Jesus blir spotta og mishandla / Peters fornekting / Judas. Mark 14,65-15,1 / Matt 26,67-27,10 / Luk 22,54b-65 + 23,1 / Joh 18,15-18+22-23+25-28a

Den jødiske mishandling og spott av Jesus. Mark 14,65 / Matt 26,67-68 / Luk 22,63-65 / Joh 18,22-23

Peter sine tre fornektingar av Jesus. Mark 14,66-72 / Matt 26,69-75 / Luk 22,54b-62 / Joh 18,15-18 + 25-27

Avslutning av Rådet si behandling, overføring til Pilatus. Mark 15,1 / Matt 27,1-2 / Luk 23,1 / Joh 18,28a

Judas, overprestane og prisen for det uskuldige blod. Matt 27,3-10

AKT III: JESUS OVERFOR PILATUS, DEN ROMERSKE GUVERNØREN

Mark 15,2-20a / Matt 27,11-31a / Luk 23,2-25 / Joh 18,28b-19,16a

Den romerske rettssaka, del 1: innleiande utspørjing ved Pilatus. Mark 15,2-5 / Matt 27,11-14 / Luk 23,2-5 / Joh 18,28b-38a

Den romerske rettssaka, del 2: Jesus overfor Herodes. Luk 23,6-12

Den romerske rettssaka, del 3: Barabbas. Mark 15,6-11 / Matt 27,15-21 / Luk 23,13-19 / Joh 18,38b-40

Den romerske rettssaka, del 4: Domfelling over Jesus. Mark 15,12-15 / Matt 27,22-26 / Luk 23,20-25 / Joh 19,1 + 4-16a

Den romerske spott og mishandling av Jesus. Mark 15,16-20a / Matt 27,27-31a / Joh 19,2-3

AKT IV: JESUS BLIR KORSFESTA OG DØYR PÅ GOLGATA, OG BLIR GRAVLAGT I NÆRLEIKEN

Scene 1: Jesus blir korsfesta og døyr. Mark 15,20b-41 / Matt 27,31b-56 / Luk 23,26-49 / Joh 19,16b-37

Overgangsavsnitt: Jesus blir ført ut for å bli korsfesta. Mark 15,20b-21 / Matt 27,31b-32 / Luk 23,26-32 / Joh 19,16b-17a

Jesus blir korsfesta, del 1: Situasjonen. Mark 15,22-27 / Matt 27,33-38 / Luk 23,33-34 / Joh 19,17b-24

Jesus blir korsfesta, del 2: Aktivitetar ved korset. Mark 15,29-32 / Matt 27,39-44 / Luk 23,35-43 / Joh 19,25-27

Jesus blir korsfesta, del 3: Dei siste hendingane. Døden. Mark 15,33-37 / Matt 27,45-50 / Luk 23,44-46 / Joh 19,28-30

Jesus blir korsfesta, del 4: Hendingar etter Jesu død. A: Utanforliggjande effektar. Mark 15,38 / Matt 27,51-53 / (Luk 23,45b)

Jesus blir korsfesta, del 4: Hendingar etter Jesu død. B: Reaksjonar hos dei som var tilstades. Mark 15,39-41 / Matt 27,54-56 / Luk 23,47-49 / Joh 19,31-37

Scene 2: Jesus blir gravlagt. Mark 15,42-47 / Matt 27,57-66 / Luk 23,50-56 / Joh 19,38-42

Jesus blir gravlagt, del 1: Josef spør om å få lekamen. Mark 15,42-45 / Matt 27,57-58 / Luk 23,50-52 / Joh 19,38a

Jesus blir gravlagt, del 2: Lekamen blir lagt i grava. Mark 15,46-47 / Matt 27,59-61 / Luk 23,53-56a / Joh 19,38b-42

Jesus blir gravlagt, del 3: Vakt ved grava på sabbaten. Matt 27,62-66 / Luk 23,56b

(Inndelinga er henta frå Brown, Raymond E.: The Death of the Messiah. From Gethsemane to the Grave. A Commentary on the Passion Narratives in the Four Gospels, 2 Volumes. The Anchor Bible Reference Library, New York etc. 1994. First Paperback Edition 1998)

Grotta i Getsemane

Nå i vekene fram mot påske skriv eg nokre artiklar om tekstar og stadar knytt til Jesu lidingshistorie i Jerusalem. Her kjem den siste av fleire artiklar om Getsemanehagen ved foten av Oljeberget, like aust for Gamlebyen i Jerusalem. Etterkvart skal det koma fleire artiklar om resten av lidingshistoria. Bli med meg vidare, på sporet av Jesus!

Dei fleste som kjem til Getsemane er opptatt av å sjå Alle Nasjonars kyrkje og dei gamle oliventrea utanfor kyrkja. Men like i nærleiken er det ein annan og mindre kjent stad som utfyller opplevinga i kyrkja. Her ligg det ei lita grotte som i fleire hundre år har vore innreia som eit kapell.

Tradisjonen knyter denne grotta til Jesus og disiplane, og fortel at dette var deira opphaldsstad, og kanskje òg overnattingsstad, når dei var i Jerusalem. NT fortel at disiplane sovna i Getsemane mens Jesus kjempa sin avgjerande kamp i bøn eit steinkast unna. Kanskje sov dei, fordi dei var vane med å sova på denne staden?

Lukas fortel, tidlegare i forteljinga om Jesu siste påske: Om dagen var Jesus i tempelet og underviste, men om kvelden gjekk han ut til den høgda som heiter Oljeberget og var der om natta. (Luk 21,37)

Kanskje var det her Nikodemus kom om natta for å snakka med Jesus om trua på Gud?

Viss tradisjonen har rett, og det er faktisk ikkje så usannsynleg, var dette staden der Judas forrådte Jesus med eit kyss og der Jesus blei tatt til fange.

Jesus sa: De kjem med sverd og stokkar som om eg var ein røvar. Dag etter dag var eg saman med dykk på tempelplassen; då la de ikkje hand på meg. Men dette er dykkar time, no er det mørkret som rår. (Luk 22,52-53)

Tradisjonen om denne staden er svært gamal. Fleire skriftlege kjelder frå 300-talet nemner denne grotta og knyter den til Jesus og disiplane. Og desse kjeldene byggjer på den lokalkunnskapen som den første kristne menigheten i Jerusalem hadde.

Eg huskar spesielt ein gong eg kom til grotta. Det var ein varm dag og eg skunda meg inn i den kjølige lufta inne i grotta. Munken som passa staden, gjekk med langkost og vaska golvet. Han hadde ein CD med salmesong i musikkanlegget. Eg blei venleg, men bestemt plassert på ein stol mens han vaska ferdig. Så kunne eg få gå rundt og sjå. Han gav meg ein brosjyre som viste til aktuelle bibelstadar, fortalde historia om staden og som inneheldt ei bøn som kunne hjelpa meg og andre besøkjande til å ha ein andaktstund ved altaret i grotta.

Tankane gjekk til forteljingane om Jesus og disiplane. Så makta de ikkje å vaka éin time med meg? sa Jesus til Peter. Han var nok skuffa av disippelen som han elska så høgt. Eg trur nok eg ville ha sovna, eg òg, om eg hadde vore der. Og eg skuffar nok Jesus mange gonger, i mitt liv i dag. Det gir verkeleg ein del stoff til ettertanke, å sitja der i grotta i Getsemane. Samtidig er det befriande å vita at Jesus gjekk inn i lidinga, nettopp for å frelsa oss vanlege menneske. Eg kjem enda ein gong tilbake til det grunnleggjande i trua: For så elska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, så kvar den som trur på han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh 3,16)

Den som vil lesa ein grundigare artikkel om grotta, kan sjå her.

Alle Nasjonars kyrkje

Dei fleste som kjem til Getsemane, konsentrerer seg om den katolske Alle Nasjonars kyrkje og om ein liten hage med eldgamle oliventre utanfor kyrkja. Denne kyrkja blei bygd i 1924 over ruinane av ei kyrkje frå 300-talet. Framfor altaret kjem det ei flat klippe opp av golvet, og tradisjonen fortel at det var her Jesus hadde si avgjerande bønekamp.

Ein gong eg kom til kyrkja, opplevde eg å vera der ein stund heilt åleine. Eg syns det var flott. Eg knelte ned framfor den flate klippa. Og eg studerte dei store mosaikk-bileta over altaret. Det er tre store bilete som viser til forteljingar knytt til denne staden: Det første biletet viser Judas som forråder Jesus, det andre viser Jesus i bønekampen og det tredje viser Jesus som seier «Eg er».

Men plusteleg var det slutt på freden og roen! Inn velta det ei gruppe amerikanske turistar som stort sett var opptatt av å ta masse bilete med blitz, trass i at det står oppslag om ikkje å gjera det. Deretter song dei eit halleluja-vers og hasta så vidare til ein ny stad. Mon tru om dei opplevde noko heilagt med denne staden? Eller var det bare var ein severdighet for dei? Det skal òg nemnast at det kom enda ei gruppe turistar mens eg var i kyrkja. Dei hadde heldigvis litt meir ro over seg.

Mange som kjem til Getsemane, er mest opptatte av hagen utanfor kyrkja. Her står det nokre eldgamle oliventre. Mange guidar vil nok hevda at desse er så gamle at dei var vitne til Jesu bønekamp her i Getsemane. Det syns eg ikkje er logisk. Om dei verkeleg skulle vera frå det første hundreåret (og slike tre kan visst bli så gamle!), må dei ha vakse opp etter år 70, då romerske soldatar hogg ned og brann opp alt brennbart under beleiringa av Jerusalem.

(Oppdatering: Sjå notatet Gamle oliventre i Getsemane frå 2012)

Likevel, sjølv om eg er skeptisk når nokon prøver å fortelja meg at desse trea stod der då Jesus levde, så gjer desse gamle trea inntrykk! Dei er spesielle, og Getsemane er ein spesiell plass. Staden er sterkt knytt til Jesu siste påske. Her kjem tekstane om koss Jesus kjempa i bøn like før han gjekk inn i lidinga og døden, svært nær.

Det må òg seiast at hagen ikkje er stor, og dessverre er det visst nødvendig å gjerda den inne. Me som besøkjer staden, får altså ikkje lov til å gå inn mellom trea. Vel, vel. Eg innser at viss alle turistar som ville, kunne brekka av ei grein for å ta den med heim, ville desse trea si lange historie få ein brå slutt!