Dødehavet i krise

28/04/2011

Dødehavet er ein interessant stad. Men det er også ein stad der naturen er sårbar og der ei omfattande økologisk krise er faretruande. Dødehavet er det lågaste punktet på jorda, ca 400 m.u.h.

Haaretz har i dag ein artikkel som skildrar krisa i og rundt Dødehavet.

The belated battle to revive the dying Dead Sea
Forty years of wandering from bad decisions to neglect have done terrible damage to the lowest place on earth.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)


Finkelstein om Davidsbyen

27/04/2011

Den anerkjente – og kontroverielle – israelske arkeologen Israel Finkelstein har skrive ein artikkel om Davidsbyen i Jerusalem.

Artikkelen i The Jewish Daily Forward er vel verdt å lesa:

In the Eye of Jerusalem’s Archaeological Storm
The City of David, Beyond the Politics and Propaganda

Archaeological activity in Jerusalem has been sucked into a whirlwind of conflicting political agendas, and the site commonly referred to as “the City of David” is in the eye of the storm. At issue is a place of seminal importance for the Jewish people and indeed for anyone who cherishes the heritage of Western civilization.

When dealing with archaeology in Jerusalem, one must first know the facts. Otherwise it is easy to be led astray by unfounded historical interpretations or to succumb to misinformation from those pursuing their own political agendas.

(…)

The City of David’s monuments and antiquities — some yet to be discovered — are too important to be allowed to fall victim to politics or neglect. Whatever our political views, we need to be vigilant in maintaining this place as a tangible link to a rich past and as a site of honest historical inquiry.

Les meir


Under Jerusalem

25/04/2011

Det blir arbeidd mykje med å grava ut ulike gamle tunnelar under Gamlebyen og Davidsbyen i Jerusalem.

Avisa Haaretz publiserte i går ein stor artikkel om ulike sider ved dette arkeologiske arbeidet. Artikkelen inneheld mykje og interessant informasjon om dei ulike prosjekta. Dei politiske sidene ved arkeologien i Jerusalem får også rimeleg stor plass.

Artikkelen er skriven av Nir Hasson. Her er eit lite utdrag:

Jerusalem’s time tunnels

Horizontal excavations throughout the Old City of Jerusalem and Silwan are producing important archaeological discoveries, but opponents charge that they are undermining Palestinian foundations, in more ways than one.

(…)

After a few dozen meters, the tunnel suddenly drops from street level into the sewer below, which Josephus described. Once work is complete, visitors touring the City of David tunnels will be able to descend beneath the Old City walls and emerge from the ground at the Davidson Center, the archaeological park between just within the Dung Gate, to the immediate southwest of the Temple Mount. In the future, visitors may even be able to enter the Western Wall tunnels and continue all the way to the Via Dolorosa, in the heart of the Muslim Quarter. From there, it is a quick walk to the immense Zedekiah’s Cave under the Muslim Quarter buildings. All told, this means that visitors could potentially spend hours on end exploring subterranean Jerusalem from end to end of the ancient city (though not including the Temple Mount), barely seeing the light of day.

The excavation of the extensive network of caves and tunnels below the Western Wall, Silwan and the Muslim Quarter is now nearing completion. The intensive activity has been under way for decades, generally without collaboration between the various agencies involved. Yet despite the lack of a unified policy, critics of the tunnels charge that the excavations have changed the geography and geopolitics of Jerusalem’s Holy Basin. The tunnels have created a new Jerusalem, one illuminated by fluorescent bulbs – a Jewish-Israeli expanse devoid of Palestinians and conflicts. Whatever the case may be, it seems that from this point on, anyone who wants to talk about dividing Jerusalem will need two maps, one for above the surface and another for the subterranean.

Les meir

(via PaleoJudaica)


Det Paulus hadde motteke

24/04/2011

God påske! 

Kort tid etter oppstoda blei det formulert eit fast formular eller ei forteljing om det sentrale i påskebodskapen og om kven den oppstadne Jesus hadde vist seg for.

Dette overtok Paulus og gjorde til sitt, og han lærte det vidare til dei nystarta kyrkjelydane rundt omkring i Romarriket:

Paulus skriv: For først og fremst overgav eg til dykk det som eg sjølv hadde motteke,

at Kristus døydde for syndene våre, som skriftene har sagt,
at han vart gravlagd,
at han stod opp att tredje dagen, som skriftene har sagt,
og at han viste seg for Kefas og deretter for dei tolv.
Så viste han seg for meir enn fem hundre truande sysken på ein gong. Dei fleste av dei lever enno; men nokre har sovna inn. Sidan viste han seg for Jakob, så for alle apostlane. Og aller sist viste han seg òg for meg, eg som berre er eit ufullbore foster. For eg er den minste av apostlane; eg er ikkje verdig til å kallast apostel, for eg har forfølgt Guds kyrkje.

(1. kor 15,3-9)

Det mangfaldige vitnesbyrdet frå mange forskjellige menneske som etterkvart fekk møta den oppstadne Jesus, var eit viktig argument for trua på oppstoda for dei første kristne.


Moxnes om pavens Jesusbok

23/04/2011

Professor Halvor Moxnes har skrive om pave Benedikt si Jesusbok bd 2 i Vårt Land.

Pavens personlige Jesus-forhold

De som har oppfattet Joseph Ratzinger som kirkepolitiker og som en streng håndhever av rettroenhet, kan bli overrasket over pavens personlige Jesus-forhold.

Pave Benedikts nye Jesus-bok frikjenner jødene for skyld i Jesu død. Det var den oppsiktsvekkende forhåndslanseringen fra Vatikanets PR-avdeling. Nå er boken kommet, slik at vi kan lese hva Ratzinger skriver i det andre bindet om Jesus, Jesus fra Nasaret. Fra inntoget i Jerusalem til oppstandelsen.

Det viser seg at de mest kyndige kommentarene til denne meldingen hadde rett: Det er ikke mye nytt i dette. Dette har bibelforskere og kirkeledere sagt i minst én generasjon. Det er velkjent at evangeliene beskriver hvordan jøder i Jerusalem var skyld i at Jesus ble tatt til fange, dømt og henrettet en påske i Jerusalem ca. år 30. Disse beretningene ble senere brukt til å overføre skyld til «alle jøder» gjennom alle tider, slik at mange jøder opp gjennom historien har opplevd å bli beskyldt for å ha «drept Jesus». Dette er selve kjerneeksemplet på å overføre «fedrenes skyld til barna».

(…)

Denne boken er ikke først og fremst historien om Jesu påske, men Ratzingers religøse fortolkning. Selv om han er tilbakeholdende med referanser til seg selv er det nærliggende å se et personlig element særlig i beskrivelsen av fotvaskingen. Dette er fortellingen i Johannes-evangeliet om hvordan Jesus ved avskjedsmåltidet med disiplene vasket deres føtter. Den finnes ikke i de andre evangeliene som i stedet har fortellingen om nattverden. For Ratzinger blir fotvaskingen det sentrale sakrament i påsken, ikke bare som et eksempel på å tjene andre, men som uttrykk for Jesu kjærlighet som forener ham med disiplene. Dette er sikkert en tolkning som preger paven når han selv går inn i Jesu rolle. Det skjer i et av de sentrale ritualene i påskefeiringen i Roma når paven skjærtorsdag foretar en fotvasking av tolv menn.

De som har oppfattet Ratzinger som kirkepolitiker og som en streng håndhever av rettroenhet, kan bli overrasket over hans personlige Jesus-forhold. Men det er åpenbart dette som bærer hans engasjement i boken og som gjør det til en bok også om pavens påske.

Les meir


Getsemane og Oljeberget

21/04/2011

Getsemane og Oljeberget. Foto: Arne Berge 2005

Getsemane er eit kjent stadnamn frå Bibelen, knytt til Jesu lidingshistorie. Biletet viser Oljeberget som ligg aust for Gamlebyen i Jerusalem. Getsemane er namnet på området ved foten av denne høgda. Biletet er tatt frå den muslimske gravplassen som ligg langs austsida av tempelplassen. Du kan derfor sjå muslimske graver i forgrunnen.

Eg vel å ta fram dette biletet og stoff frå tidlegare notat om Getsemane nå i påsken. Biletet pryder apriloppslaget på ein fransk kalender for 2011, gjeve ut av dei katolske organisasjonane Légionnaires du Christ og Regnum Christi. Dei fann biletet på Flickr og bad om å få bruka det. Seinare fekk eg kalenderen i posten saman med eit hyggeleg takkebrev frå ei Carina som fortel at ho arbeider for Magdala Center Project. Altså eit lite økumenisk bidrag som til og med har ei lenke til eit bibelarkeologisk prosjekt!

Tilbake til biletet. Det er umogleg å vita kor stor Getsemanehagen var på Jesu tid. Namnet blir i dag brukt om området ved Getsemanegrotta (til venstre på biletet, ovanfor vegen som går på tvers), Alle Nasjonars kyrkje (den store kyrkja med mosaikk i gavlen) og den russiske kyrkja med gullkuplar lenger oppe i bakken.

Les me bibelforteljingane nøye, ser me at Jesus og disiplane truleg relativt ofte var samla i Getsemane. Dei budde ikkje fast i Jerusalem, men reiste nok som jødar flest tre gonger i året til byen i dei store høgtidene. Då var det fullt av folk i Jerusalem, og det er ikkje unaturleg at dei hadde ein eller fleire faste samlingsstadar. Kanskje dette var ein slik stad?

Dei fleste som kjem til Getsemane, konsentrerer seg om den katolske Alle Nasjonars kyrkje og om ein liten hage med eldgamle oliventre utanfor kyrkja.  Denne kyrkja blei bygd i 1924 over ruinane av ei kyrkje frå 300-talet. Framfor altaret kjem det ei flat klippe opp av golvet, og tradisjonen fortel at det var her Jesus hadde si avgjerande bønekamp.

(Oppdatering: Sjå også notatet Gamle oliventre i Getsemane frå 2012).

Tradisjonen knyter Getsemanegrotta til Jesus og disiplane, og fortel at dette var deira opphaldsstad, og kanskje òg overnattingsstad, når dei var i Jerusalem. NT fortel at disiplane sovna i Getsemane mens Jesus kjempa sin avgjerande kamp i bøn eit steinkast unna. Kanskje sov dei, fordi dei var vane med å sova på denne staden?

Relaterte notat:


Surdeig

21/04/2011

Bruk av surdeig var den vanligste måten å bake brød på på Jesu tid. Gjæringen måtte frembringes organisk, forteller Kvanvig.

Sitatet er henta frå eit oppslag i Vårt Land (papirutgåva 20.04.2011), der avisa presenterer den svenske Martin Johansson som er aktuell her i Norge med bakarboka Enklare brød (Samlaget 2011).

Artikkelen begynner slik:

Noe i gjære

Svenskene er for lengst hekta. Nå står norske designere og trendpappaer stolte over surdeigen.

Midt i avisartikkelen finn me dette avsnittet om surdeig i Bibelen:

Selv om surdeig har hatt en oppsving de siste årene – og særlig i Sverige – er fenomenet gammelt. Surdeigsbrød har vært bakt, så vidt man kjenner til, helt tilbake i urtiden. I Bibelen nevnes surdeig flere steder. Ifølge teolog Helge S. Kvanvig har surdeig spesiell betydning for jødene. Deres høytid pesach – «de usyrede brøds høytid» – er knyttet til israelsfolkets hastige utferd fra Egypt. Usyret brød symboliserer oppbrudd, og under høytiden skal man ikke spise surdeig.

Bruk av surdeig var den vanligste måten å bake brød på på Jesu tid. Gjæringen måtte frembringes organisk, forteller Kvanvig.

Jesus bruker surdeig som et bilde på hvordan noe lite kan gjennomsyre noe stort. Kvanvig viser til  en lignelse om at himmelen er lik en surdeig en kvinne la inn i tre mål mel, så alt ble gjennomsyret. Ofte har deigen likevel negativ klang. Det snakkes blant annet om hvordan synd kan gjennomsyre mennesket.

Det finst elles også ei norsk nettside om surdeigsbaking: surdeig.no


%d bloggarar likar dette: