Filips grav i Hierapolis

IMG_1529
Apostelen Filips grav. Foto: Arne Berge 2019

Eg var nyleg på studietur i Vest-Tyrkia, og ein av stadane me besøkte, var Hierapolis / Pamukkale. Eg hadde vore her eit par gonger før, men det var så langt tilbake som i 2005. Etter den tid er det her gjort eit arkeologisk funn som eg syns er svært interessant; i 2011 blei apostelen Filips grav funnen i ein kyrkjeruin nær Filips martyrium, staden der han etter tradisjonen blei korsfesta.

Filips martyrium og gravkyrkje ligg i bakkane ovanfor det romerske teateret i den gamle byen Hierapolis.

Den kristne misjonen nådde tidleg fram til Lykosdalen med dei tre nabobyane Hierapolis, Laodikea og Kolossai. Allereie på 50-talet, ca 25 år etter Jesu død og oppstode, er byane omtalt i Kolossarbrevet (Kol 4,12-13). Epafras hadde truleg møtt den kristne trua hos Paulus i Tyrannusskulen i Efesos (Apg 19,8-10). Epafras blir av nokre kalla Lykosdalens «apostel».

Det er likevel apostelen Filip som først og fremst blir knytt til den tidlege kyrkja i Hierapolis. Han kom kanskje hit på slutten av 60-talet eller på 70-talet, og tradisjonen seier at han blei martyr ved å bli korsfesta opp-ned i år 80.

Ruinane etter bygningen som blir kalla Filips martyrium, har lenge vore kjent. Fagfolk rekna også med at sjølve grava var innanfor denne ruinen. Men i 2011 fann arkeologer grava i ein kyrkjeruin like nedanfor martyriet.

Les Biblical Archaeology Society sin omtale av funnet og staden: Tomb of Apostle Philip Found.

NRK viste i desember 2011 ein dokumentar om funnet av grava. Her kjem det fram at norske arkeologar var aktivt med i utgravingane. Les NRKs omtale av programmet: Se NRKs unike bilder fra apostelen Filips grav.

For dei spesielt interesserte: Det omtalte seglet med bilde av Filip mellom grava og martyriet, er interessant. På informasjonstavla på staden (på eitt av bilda under) og i Biblical Archaelogy Society sin omtale av funnet, blir det oppgitt at det er frå 6. hundreår. Men Virginia Museum of Fine Arts, som har originalen, oppgir at det er koptisk og frå 8. hundreår! Her er det noko eg ikkje forstår!

IMG_1515
Steinbenkane i gravkammeret. Foto: Arne Berge 2019
IMG_1527
Apostelen Filips martyrium. Foto: Arne Berge 2019

Eg tar også med teksten på eit par av informasjonstavlene på staden, med omtale gravkyrkja og martyriet.

IMG_1513
Informasjonstavle, Filips gravkyrkje. Foto: Arne Berge 2019
IMG_1519
Informasjonstavle, Filips martyrium. Foto: Arne Berge 2019

Sjå også: Dei sju byane i Johannes openberring

Bysantinsk kyrkjefunn (i Betsaida?)

c91246_d050fdf745124436812f6fdc44e887a1~mv2
Foto: elarajexcavations.com

Oppdatering 28.07.2019: Nå har Vårt Land skrive om saka, sjå her: Kan ha funnet Apostlenes kirke.

Arkeologar har denne veka informert om funnet av ei stor bysantinsk kyrkje nordaust for Gennesaretsjøen. Funnet er gjort i El-Araj, éin av to stadar som kan vera lokaliseringa av den bibelske byen Betsaida. Utgravingane er avslutta for i år og held fram neste år.

Den israelske avisa Haaretz har eit stort oppslag om saka:

Church of the Apostles Found by Sea of Galilee, Archaeologists Claim
A bishop trekking around the lake in 725 saw and described the Church of the Apostles — exactly where this one has been found, archaeologists say

Archaeologists believe they have likely found the Church of the Apostles, which Christian tradition says had been built over the home of Jesus’ disciples Peter and Andrew in the village of Bethsaida, today part of the Bteikha Nature Reserve, by the Sea of Galilee.

(…)

Finding a Byzantine-period church is one thing, but why do the archaeologists, whose work is supported by the Israel Antiquities Authority, think it’s the Church of the Apostles, no less?

«It’s the historical tradition we possess, and there is no good reason to question it,» Notley tells Haaretz. Namely, in the year 725, a Bavarian bishop named Willibald was touring the Holy Land and wrote about walking from Capernaum to Kursi, and on the way seeing the church of Peter and his brother Andrew, Aviam explains.

“No other churches have been found between those two towns,” Aviam clarifies. And the el-Araj church seems to be from the appropriate period.

The ruins have not been precisely dated yet, but based on more than 100 coins, the church seems to have been built in the fifth century, nearly 500 years after the apostles would have lived, and to have been abandoned in the late seventh century or eighth century.

Les meir.

Sjå også arkeologane si heimeside med fleire bilde: elarajexcavations.com

Biskop Willibald sin omtale av kyrkja er elles relativt kort. Han reiste i fleire år i Hellas og Midt-Austen, og dikterte ei bok på dødsleiet sitt om kva han hadde opplevd. Her står det:

Then they went to Bethsaida, the native place of Peter and Andrew. A church now occupies the site where their home once stood. They passed the night there, and on the following morning set off for Corazain, …

Frå The Hodoeporicon of St. Willibald

Her på bloggen har eg tidlegare skrive om El-Araj i notatet Ny lokalisering av Betsaida? (2017) og om et-Tell, den andre moglege lokaliseringa av Betsaida, i notatet Om Betsaida (2011).

(via Agade og BiblePlaces Blog)

Salomos steinbrot eller Sidkias grotte?

Det er interessant å besøka denne store grotta som går inn under Gamlebyen i Jerusalem.

IMG_8866
Sidkias grotte, Jerusalem. Foto: Arne Berge 2018

Det er fascinerande å gå innover og nedover dette gamle steinbrotet, som går 230 meter inn under bebyggelsen i det muslimske kvarteret i Gamlebyen i Jerusalem. Det er fleire namn og teoriar knytt til grotta, dessutan er det også mange tradisjonar og ein del mystikk knytt til staden. Dette siste heng nok saman med at frimurarordenen har vore opptatt av grotta.

Mange meiner at allereie kong Salomo tok ut stein her, då han bygde det første tempelet på 900-talet f. Kr. Ein tradisjon knyter grotta til kong Sidkia som var konge dei siste ti åra før Jerusalem fell i år 587 f. Kr. Det som i alle fall er sikkert, er at staden var eit viktig steinbrot på det andre tempelets tid, altså sånn cirka på Jesu tid.

Det er kanskje ikkje så underleg at det store og gamle steinbrotet har blitt knytt til kong Salomo og bygginga av det første tempelet, for det skal ikkje store fantasien til for å lesa denne teksten frå Første Kongebok inn i denne grotta:

Salomo hadde sytti tusen berarar og åtti tusen steinhoggarar i fjellet og i tillegg arbeidsformennene som stod under futane hans. Dei var tre tusen tre hundre i talet og hadde oppsyn med arbeidsfolket. Kongen baud at dei skulle bryta store og kostbare steinar, så grunnvollen til tempelet kunne leggjast med hoggen stein. (1 Kong 5,15-17)

Inngangen til grotta er under bymuren litt aust for Damaskusporten. Eg tar med Jerome Murphy-O´Connor sin omtale av staden. Den er ikkje oppdatert etter dei arkeologiske undersøkingane i 2000-2002, men inneheld likevel mykje interessant informasjon. (Opningstidene som står her skal du ikkje stola på, dei er i alle fall ikkje oppdaterte!)

Murphy-O`Connor: The Holy Land. 4. utg 1998. Side 142.

Murphy-O`Connor si bok er anerkjent, og kom i si tid ut i serien Oxford Archaeologcal Guides. Han meiner tradisjonen med å knyta staden til kong Salomo kan vera historisk korrekt. Men mi utgåve av boka hans er altså frå 1998, og dei første arkeologiske undersøkelsene her blei gjort i 2000 og 2002. Informasjonstavla inne i grotta legg i dag vekt på at steinbrotet blei sterkt utvida i det andre tempelets tid, og at «Kong Salomos steinbrot» er eit kallenamn på staden (sjå bildet nedanfor). Her finn du ein arkeologisk rapport som truleg er den faglege bakgrunnen for denne informasjonen.

IMG_6684
Frå Sikias grotte, Jerusalem. Foto: Arne Berge 2018

Eg skreiv at frimurarane har sine tradisjonar knytt til denne grotta. Dette kan du lesa meir om på Wikipedia sin artikkel om staden her.

Vinpresse i Zippori

IMG_4099
Frå sisternene i Zippori. Foto: Arne Berge 2017

Eg har fleire gonger dei siste åra vore innom utgravingane etter den historiske byen Zippori/Sepphoris i Galilea, blant anna som viktig plass for ein lang og god pause når eg går pilegrimsvandring på Jesus trail. Sjå bilde av landskapet her.

Nå les eg om eit nytt arkeologisk funn på staden; det er funne restar etter to interessante vinpresser frå bysantinsk tid. Arkeologen som uttaler seg, meiner dette er eit teikn på omfattande vinhandel i byen i denne perioden (4. til 7. hundreår). Funna er gjort nede i dei store sisternene like utanfor byen. Eg har tidlegare skrive om desse sisternene her: Sisternene i Zippori.

Her kan du lesa ein artikkel i The Times of Israel (10.06.2018) om funnet og sjå bilde av vinpressene:

Unique Byzantine-era winepresses unearthed in roofed water cistern in Tzippori.

The only examples of their kind discovered to date, they are a testament to a flourishing wine trade in the interfaith city

Zippori / Sepphoris har ei rik historie gjennom forskjellige historiske epoker. Herodes Antipas bygde den opp på nytt som hovudstad i riket sitt på Jesu tid. Og artikkelen i The Times of Israel omtaler den bysantinske tida i byen slik: «Tzippori was home to a flourishing mixed pagan, Christian and Jewish community during the 4th-7th centuries CE.»

(via PaleoJudaica)

Oppdatering desember 2018:

Relatert tema i denne artikkelen i Times of Israel:

At Zippori pool where Judah Hanasi may have bathed, a rare tiny pagan bull found.

Archaeologists believe they can connect a peculiar Talmudic story about the Sanhedrin head questioning the need for a fast day to a recently excavated site in a national park

Den tyske Mariakyrkja, Jerusalem

IMG_0861
Den tyske Mariakyrkja i Jerusalem. Foto: Arne Berge 2011

Restane etter den tyske Mariakyrkja ligg sentralt i det jødiske kvarteret i Gamlebyen i Jerusalem. Likevel er den så bortgøymt at få legg merke til den. Kva kan ein sjå på staden? Og kva veit me om denne kyrkja frå korsfarartida?

Først litt om bygningsrestane slik dei er å finna i dagens jødiske kvarter. Når ein går frå Hurvaplassen mot trappene ned til plassen framfor Vestmuren, passerer ein korsfarar-marknaden, deretter murane etter kyrkja og det tilhøyrande hospitalet i det ein går til høgre og ned trappene. Portalen til kyrkja ligg i Misgav Ladach Street. Kyrkjeruinen har dessverre vore avlåst dei fleste gongene eg har vore der. Det er likevel mogleg å sjå inn gjennom portalen og få eit tilsvarande inntrykk som på bildet. Ein ser då austover mot apsis der hovudaltaret stod. I rommet til høgre er det ei god informasjonstavle, som altså dessverre ikkje er synleg om ein ikkje kan gå inn portalen.

Ruinen etter hospitalet ligg sør for kyrkja og litt lågare i terrenget. Trappa ned mot Vestmuren går rundt denne ruinen. Det var også eit pilegrimshospits knytt til kyrkja og hospitalet, på nordsida av kyrkja, men det er ikkje noko igjen av denne bygningen.

Når eg nå skriv om staden, finn eg også fram det følgjande bildet som eg tok i 2011. Det må vera misvisande. Det er kyrkja, ikkje hospitset, som er best bevart og som ein her har framfor seg!

IMG_0863
Misvisande informasjon på staden. Foto: Arne Berge 2011

Historia til desse bygningane går tilbake til korsfarartida. På 1140-talet var det behov for eit tyskspråkleg senter for pilegrimar som ikkje kunne fransk, som var det rådande språket i korsfarerbyen. Tyske medlemar av Johannesordenen fekk då bygga dette senteret som altså bestod av kyrkje, hospital og hospits. Bygningane blei øydelagde då korsfararane tapte Jerusalem i 1187. Dei blei (delvis?) bygde opp igjen frå 1229 av dei teutoniske riddarane, ei uavhengig orden stifta i Akko i 1190, og denne ordenen dreiv staden fram til korsfararane mista makta i Jerusalem i 1244.

I nyare tid skal kyrkjeruinen ha blitt funnen av T. Drake i 1872 (Wikipedia 01.05.2018 her).

Dei tyske korsfararbygningane blir omtalte slik i ein samtidig tekst frå 1100-talet:

On the way down the same street, which goes to the gate by which one reaches the Temple, and on the right, is a cross street with a long portico. In this street is a hospital with a church, which has been newly built in honour of Saint Mary, and is called the House of the Germans. Few if any people of other tongue have anything good to say about it.

John of Würzburg

(Frå Murphy-O´Connor: The Holy Land. 4. ed. Oxford 1998. Side 76)

Hurtado om Megiddo-mosaikken

Professor Larry Hurtado skriv at det er fagleg debatt om dateringa av mosaikken som er funnen i Megiddo. Godt at dei sensasjonsprega avisoppslaga får litt fagleg motstand!

Den israelske arkeologen som har hatt ansvar for funnet, meiner mosaikken kan vera frå ca år 230, ei oppsiktsvekkjande tidleg datering med tanke på det tydelege kristne innhaldet. Hurtado peiker på at andre fagfolk meiner mosaikken er vesentleg yngre. Her er eit utdrag frå bloggen hans:

The Megiddo Mosaics . . . Again?
The archaeologist in charge of the dig, Dr Yotam Tepper of the University of Haifa, has continued to insist that the mosaics are early 3rd century CE, which would make them among the earliest Christian epigraphy, and would make the room/church in which the mosaics were placed the earliest Christian structure known. (The Dura Europos church is dated sometime before 256 CE, when the city was sacked.)

But the date of the mosaics is contested, with others placing them anytime from the late 3rd through the 5th century CE. To my knowledge, we still don’t have the full archaeological analysis of the dig, for which numismatic evidence would be crucial for dating. So, it’s a bit surprising that the authorities have chosen to put the mosaics on show, and flog all the news coverage about them. And it’s disappointing that the news stories (which, apparently, are based on news feed from the exhibitors) make no mention of the scholarly debate about the date of the items.

Les meir

Relaterte notat: Megiddo-mosaikken skal bli tilgjengeleg (2018), Kyrkjefunnet ved Megiddo (2009) og Fangar fann gamal kyrkje (2005).

Ein «ny» Titusbue i Roma

Arkeologar har funne restar etter ein annan og større Titusbue enn den kjente Titusbuen som står på Forum Romanum i Roma. Funnet er gjort ved Circus Maximus. Buen blei bygd som minnesmerke etter sigeren over jødane og øydelegginga av Jerusalem i år 70.

Det er Haaretz som skriv om dette i dag:

Second Monumental Arch of Titus Celebrating Victory over Jews Found in Rome. 

Arch unearthed at the entrance of the Circus Maximus was built by Titus» brother Domitian, boasting of how the Romans had done the undoable and «subdued the Jews».
read more: http://www.haaretz.com/archaeology/1.778103

Her er eit lite utdrag:

Actually, scholars had long suspected the existence of the second Arch of Titus, from depictions in ancient maps and Roman art, but its remains only came to light over a decade-long archaeological dig at the southern end of the Circus Maximus, which reopened to the public late last year.

Experts now have a good idea of how the arch would have looked like. At a width of 17 meters and a height of more than 10 meters, the massive triple arch was much larger than its single-gated counterpart on the Palatine. Decorated with a bronze statue of Titus driving a four-horse chariot, just like the ones that raced in the circus, it was the first major sight for visitors entering the city from the south, and a key landmark under which military parades and religious processions would pass.

The two arches would have had slightly different purposes, says Buonfiglio: The one on the Palatine was more a monument to Titus, marking his post-mortem deification. The arch in the circus “was a proper triumphal arch” commemorating his victory over the Jews, the archaeologist explains.
read more: http://www.haaretz.com/archaeology/1.778103

(via PaleoJudaica)

Keisar Augustus sitt hus

Keisar Augustus sitt palass på Palatinhøgda i Roma er nyleg opna etter fleire års restaureringsarbeid (september 2014).

Palatinhøgda er ein flott plass å vera. Stille og fredeleg, og likevel midt i byen. Og full av interessante arkeologiske utgravingar. Mange som er i Roma, går gjennom Forum Romanum og ser bare opp på Palatinhøgda. Eg vil absolutt anbefala å ta turen opp dit. Og nå er det altså mogleg å få med seg flotte freskoar i Augustus sitt palass, i tillegg til alt det andre!

ArtDaily skriv om saka:

Roman Emperor Augustus» frescoed rooms unveiled for first time after years of restoration More Information: http://artdaily.com/news/73014/Roman-Emperor-Augustus–frescoed-rooms-unveiled-for-first-time-after-years-of-restoration#.VCR63UsXA9G[/url] Copyright © artdaily.org

Mausolos sitt mausoleum

Ordet «mausoleum» har eit heilt konkret opphav. Kong Mausolos i den greske byen Halikarnassos, dagens tyrkiske Bodrum, ville på 300-talet f. Kr. bygga eit stort gravmæle over seg sjølv. Det gjorde han så grundig at ordet mausoleum sidan har blitt eit internasjonalt ord som også blir brukt på norsk. Byggverket hans blei rekna som eit av antikkens sju underverk.

Det er gjort arkeologiske utgravingar på staden der Mausoleet stod. I dag er dette eit friluftsmuseum midt i Bodrum. Dette var sjølvsagt ein av dei historiske stadane eg på førehand hadde bestemt meg for å besøka, då eg var på ferie i byen i sommar.

Mausoleet, arkeologiske utgravingar i Bodrum

Mausoleet, Mausolos sitt gravkammer

I antikken var byen Halikarnassos berømt for dette Mausoleet. Det låg godt synleg i skråninga opp frå den gamle hamna. I dag er dette annleis. Bodrum er full av turistar. Men eg måtte leita meg fram til Mausoleet. Det viser seg at utgravingane er godt skilta frå hovudvegen lenger oppe i byen, men eg fann inga skilt frå strandpromenaden langs marinaen. Dette er tydelegvis ikkje det store trekkplasteret for fleirtalet av reisande til Bodrum i dag.

Nå er det rett nok bare restar igjen av Mausoleet. Hadde det framleis stått der i all si prakt, hadde det sjølvsagt hatt stort besøk også i vår tid.

Modell av Mausoleet i Halikarnassos

Bildet viser modellen eg såg på staden. Mausoleet hadde ei grunnflate på 38 x 32 meter, var 55 meter høgt og hadde omfattande utsmykning. Bygget hadde i følge forfattarar frå antikken, fire seksjonar over kvarandre: først eit høgt podium, så ein del som såg ut som eit jonisk tempel med 36 søyler, deretter ein pyramide med 24 trinn og øverst ein statue av kong Mausolos og kona Artemisia (som også var søstera hans).

Mausoleet blei bygd omkring år 350 f. Kr. Det stod i ca 1500 år. Biskop Eustathios skal ha omtalt det i sine skrifter frå 1100-talet. Ein reknar med at det blei øydelagt i jordskjelv i 1303.  Ruinane blei brukt som steinbrot av johanittarane då dei bygde borga i Bodrum på 1400-talet.

Relatert notat: Uluburun-vraket om det marinarkeologiske museet i Bodrum.

Uluburun-vraket

The Bodrum Museum of Underwater Archaeology

Uluburum-vraket er restane av ein båt som gjekk ned på kysten av dagens Tyrkia for snart 3.500 år sidan. Vraket frå det 14. hundreåret f. Kr. er det største klenodiet på museet i Bodrum; det skal vera det eldste skipsvraket som er undersøkt av arkeologar. Båten var laga av sedertre og den var ca 15 meter lang. Den gjekk i si tid ned, lasta med store mengder gods og handelsvarar. Eit slikt funn seier derfor svært mykje om den tida sitt samfunn.

Eg har vore på ferie i Bodrum i Tyrkia. I tillegg til å ha avslappande sommardagar saman med Inger, har eg sjølvsagt besøkt fleire av dei historiske utstillingane og arkeologiske utgravingane i byen, som er bygd over den gamle greske byen Halikarnassos.

Bildet er frå båthamna i Bodrum. Det marinarkeologiske museet er bygd opp inne i borga som ligg sentralt i byen. Du ser tre av tårna på borga i bakgrunnen.

Bodrum

Borga med museet, og spesielt det svært gamle Uluburun-skipsvraket, var ein av dei to stadane eg på førehand hadde bestemt meg for å oppsøka. Og eg blei ikkje skuffa. Museet har mange og flotte utstillingar. Det er eit av dei ledande musea når det gjeld marin arkeologi. Faktisk blei museet bygd opp parallelt med at denne greina av arkeologien vaks fram som eige fagområde frå ca 1960.

Men tilbake til utstilinga av Uluburun-vraket: den består av ein hall der me ser ein rekonstruksjon av koss båten låg på botnen, i full storleik. Dette ser me ovanfrå, i det perspektivet arkeologane får når dei dykkar (detalj på bildet under). Over dette ser me eit like stort bilde av koss ein ser for seg livet på båten, sett frå sida. Den neste hallen er ei utstilling av eit utval originale gjenstandar som blei funne på og ved båten. Dette er verkeleg imponerande og flotte saker!

Båten var lasta med over 20 tonn med gods og varar frå ulike kulturar rundt Middelhavet og i Midt-Austen. Den store breidda av innhaldet i lasten viser at båten dreiv med det me i dag ville kalla internasjonal handel og frakt. Det er registrert over 18.000 gjenstandar frå båten. Museet antyder at båten kan ha dratt ut frå ei hamn aust i Middelhavet, f eks i Ugarit i Syria eller på Kypros, og at den var på veg til eit ukjent mål i vest.

Arkeologane gjorde over 22.000 dykk i løpet av 11 år (1984-1994)  for å undersøka og heva gjenstandar og vrakdelar. Wikipedia har ei liste over dei viktigaste gjenstandane som blei funne ved vraket her.

Det arkeologiske arbeidet blei utført av Institute of Nautical Archaeology.

Her er eit par bilder frå utstillinga. Det første viser ein detalj frå den rekonstruerte båten slik den låg på botnen. Det andre viser bildet av koss ein ser for seg livet ombord på båten.

Rekonstruksjon av detaljar frå Uluburun-vraket

Frå utstillinga av Uluburun-vraket i Bodrum

Maresha og Bet-Guvrin

Grottene i Maresha og Bet-Guvrin er nå med på UNESCO-lista over verdsarven

Maresha / Bet-Guvrin er ein historisk stad med imponerande grotter og interessant historie. Desse historiske byane ligg i låglandet sørvest for Jerusalem.

I dag har UNESCO avslutta møtet som har utvida lista over verdsarven, og Maresha og Bet-Guvrin er blant dei 26 nye stadane som har kome med på lista i denne omgang. Lista har nå passert 1000 stadar i 161 land.

Eg var på dagstur frå Jerusalem til grottene i Maresha og Bet-Guvrin i 2001, saman med venner frå Tantur Ecumenical Institute. Det var ein interessant dag og eg kunne gjerne tenkt meg å reisa tilbake dit. Kanskje eit mål på neste Israelstur?

UNESCO skriv:

Caves of Maresha and Bet-Guvrin in the Judean Lowlands as a Microcosm of the Land of the Caves

This“city under a city” is characterized by a selection of man-made caves, excavated from the thick and homogenous layer of soft chalk in Lower Judea. It includes chambers and networks with varied forms and functions, situated below the ancient twin towns of Maresha and Bet Guvrin, that bear witness to a succession of historical periods of excavation and usage stretching over 2,000 years, from the Iron Age to the Crusades, as well as a great variety of subterranean construction methods. The original excavations were quarries, but these were converted for various agricultural and local craft industry purposes, including oil presses, columbaria (dovecotes), stables, underground cisterns and channels, baths, tomb complexes and places of worship , and hiding places during troubled times.

Nettsida har også eit bildegalleri frå staden, sjå her.

Kyrkjefunn, Aluma i Israel

Denne veka har israelske arkeologar presentert eit nytt kyrkjefunn frå bysantinsk tid. Funnet er gjort i Aluma, 50 km sør for Tel Aviv.

Eg syns det er interessant å følgja med i pressemeldingane frå Israel Antiquities Authority (IAA). Det er mange arkeologiske utgravingar i Israel kvart einaste år, og mange av funna kan relaterast til Bibelen eller den eldste kristne kyrkja.

Kyrkja som nå er funnen, er ca 1500 år gamal. Den er relativt stor, 22 x 12 meter. Det er gjort interessante funn av mosaikk med kristen symbolikk i kyrkjegolvet. Dei viktigaste mosaikkane vil bli stilt ut for publikum, elles vil funnet av kyrkja og staden bli dekt til igjen og bevarast for seinare generasjonar.

Live Science skriv om funnet i artikkelen: Ancient Church Mosaic With Symbol of Jesus Uncovered in Israel.

Her er eit utdrag frå IAA si pressemelding:

Discovery of a major church with a splendid mosaic from the Byzantine period

(…)

Impressive archaeological finds including a major church some 1,500 years old with a magnificent mosaic and five inscriptions were uncovered during Israel Antiquities Authority salvage excavations, prior to the construction of a new neighborhood at Moshav Aluma in Shafir Regional Council, near Pelugot Junction.

(…)

An impressive basilica building was discovered at the site, 22 meters long and 12 meters wide. The building consists of a central hall with two side aisles divided by marble pillars. At the front of the building is a wide open courtyard (atrium) paved with a white mosaic floor, and with a cistern. Leading off the courtyard is a rectangular transverse hall (narthex) with a fine mosaic floor decorated with colored geometric designs; at its center, opposite the entrance to the main hall, is a twelve-row dedicatory inscription in Greek containing the names Mary and Jesus, and the name of the person who funded the mosaic’s construction.

Les meir

Frå det hasmoneiske Jerusalem

… none of the Hasmonean city’s buildings have been uncovered so far …

Josefus har gitt oss gode skildringar av Jerusalem i den hasmoneiske tidsperioden, men det har hittil vore få eller ingen større arkeologiske funn frå denne tida. Det er derfor interessant at israelske arkeologar nå presenterer det som skal vera funn etter ein større bygning frå byrjinga av 2. hundreår f.Kr.

Bygningsrestane er funne like sør for Gamlebyen, på Giv´ati parkeringsplassen øverst i Davidsbyen.

Her er pressemeldinga frå Israel Antiquities Authority:

Josephus wrote about Hasmonean Jerusalem but it is only now that remains of a building are being exposed from this period in the city’s history

In recent months remains of an impressive building from the Hasmonean period (second century BCE) are being unearthed in excavations the Israel Antiquities Authority is directing in the Giv‘ati parking lot, located in the City of David in the Walls Around Jerusalem National Park. The excavations are sponsored by the «Friends of City of David».

The building stands c. 4 meters high and covers an area of c. 64 sq. m. The building’s broad walls (more than one meter thick) are made of roughly hewn limestone blocks that were arranged as headers and stretchers, a construction method characteristic of the Hasmonean period.
Although numerous pottery vessels were discovered inside the building, it was mainly the coins that surprised the researchers. These indicated the structure was erected in the early second century BCE and continued into the Hasmonean period, during which time significant changes were made inside it.

According to Dr. Doron Ben Ami and Yana Tchekhanovets, the excavation directors on behalf to the Israel Antiquities Authority, “The importance of this discovery is primarily because of the conspicuous paucity of buildings from the Hasmonean city of Jerusalem in archaeological research, despite the many excavations that have been conducted to date. Apart from several remains of the city’s fortifications that were discovered in different parts of Jerusalem, as well as pottery and other small finds, none of the Hasmonean city’s buildings have been uncovered so far, and this discovery bridges a certain gap in Jerusalem’s settlement sequence. The Hasmonean city, which is well-known to us from the historical descriptions that appear in the works of Josephus, has suddenly acquired tangible expression”.

Via BiblePlaces Blog som også har med bilde frå IAA og ei oversikt over sine omtalar av andre arkeologiske funn frå det same området.

Menorah, Jerusalem ca 600

hu130909_mazar2Det er i dag kunngjort eit spennande funn av ein gullmedaljong med jødisk symbolikk, bl a ein menorah. Funnet er gjort på området like sør for tempelplassen i Jerusalem.

(Foto: Ouria Tadmor / Copyright: Eilat Mazar).

Medaljongen skal vera frå bysantinsk tid, dvs byens kristne periode. Arkeologane knyter funnet til dei urolege tidene omkring 614, då persarane øydela mykje i byen.

Det er sjeldan kost å finna ein gjenstand med så tydeleg jødisk symbolikk frå denne perioden i Jerusalems historie.

Kunngjeringa kjem frå The Hebrew University of Jerusalem:

Ancient Golden Treasure Found at Foot of Temple Mount
“Ophel Treasure” includes gold medallion with Menorah, Torah and Shofar etchings

Bildet under er frå det aktuelle arkeologiske utgravingsområdet. Det blei tatt på studieturen i januar 2013, då eg hadde ein interessant runde i dette området saman med Karl Olav Sandnes.

Frå Ophel, sør for tempelplassen. Foto: Arne Berge 2013
Frå Ophel, sør for tempelplassen. Foto: Arne Berge 2013

Shikhin, landsby i Galilea

Det er nyleg offentleggjort informasjon om arkeologiske utgravingar i landsbyen Shikhin nær Zippori i Galilea, ca 8 km nordvest for Nasaret. Landsbyen blei øydelagt på 300-talet.

Jerusalem Post skriv:

Shikhin, Talmudic village home to many potters, found near Tzipori

Findings include ancient synagogue, remnants of pottery production, could be instrumental in the study of the origins of Christianity.

Les meir

Det amerikanske Samford University har vore sentralt i arbeidet. Her er deira nettsider om Shikhin.

(via PaleoJudaica)

Bysantinsk mosaikkfunn

Denne veka blir det presentert eit nytt interessant funn med bysantinsk mosaikk i Israel.

Her er eit utdrag frå pressemeldinga frå Israel Antiquities Authority:

A Spectacular 1,500 Year Old Mosiac was Exposed in the Fields of Kibbutz Bet Qama in the South of the Country (May 2013)

(…)

The main building at the site was a large hall 12 meters long by 8.5 meters wide and its ceiling was apparently covered with roof tiles. The hall’s impressive opening and the breathtaking mosaic that adorns its floor suggest that the structure was a public building.
The well-preserved mosaic is decorated with geometric patterns and its corners are enhanced with amphorae (jars used to transport wine), a pair of peacocks, and a pair of doves pecking at grapes on a tendril. These are common designs that are known from this period; however, what makes this mosaic unique is the large number of motifs that were incorporated in one carpet.

(…)

Archaeologists in the Antiquities Authority are still trying to determine the purpose of the impressive public building and the pools whose construction required considerable economic resources.

(…)

During the Byzantine period Jewish and Christian settlements in the region were located next to each other. Two of the nearby Jewish settlements are Horbat Rimon, where a synagogue and ritual bath (miqwe) were exposed, and the Nahal Shoval antiquities site, recently excavated prior to the construction of the Cross-Israel Highway, where ritual baths were uncovered. Noteworthy among the Christian settlements are the churches at Abu Hof in Lahav Forest and the monastery at Givot Bar.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)

Bysantinsk kyrkjelykt

photographs: Clara Amit, courtesy of the Israel Antiquities Authority
photographs: Clara Amit, courtesy of the Israel Antiquities Authority

Eg syns denne 1500 år gamle lykta er fascinerande.

Det er israelske arkeologar som denne veka har presentert funnet av ei keramikk-lykt frå bysantinsk tid, forma som ei kyrkje.

Hovudfunnet på staden er ei stor vinpresse.

IAA skriv:

The owner of the wine press was probably a Christian, because near it we found a ceramic lantern decorated by five crosses. The lantern was designed as a miniature church building, with an oval opening on one side that enabled to insert an oil lamp. The other sides of the lantern were decorated by geometric impressions creating a design of palm branches. The crosses were carved in the walls of the lantern, so when the lantern was lit in a small room glowing crosses were projected on the walls and the cieling.

(Les meir)

Artdaily.org skriv også om funnet:

A ceramic model of a church from the Byzantine period, which is somewhat a rarity in archaeological research, was found near the wine press. This object is a kind of clay box that has an accentuated and decorated opening in its broad side. Floral decorations and crosses appear on the other three sides. The roof of the model is fashioned in the shape of a sloped tile roof, and in its four corners are four decorative knobs meant to accentuate the corners. On the top of the roof a large loop handle, also flanked by crosses, was attached for holding or suspending the object. The variety of decorations and building-like features of the object suggest this is a miniature model of a church. According to Dr. Avner, “Objects of this kind are known from archaeological research as lanterns: they were used as practical ritual objects that were hung or placed inside buildings. An oil lamp inserted into it through the decorated opening illuminated the inside of the model. Since the crosses also served as narrow openings, the light was disseminated via them and shadows of crosses were projected onto the walls of the building where the object was placed.

(les meir)

Funnet er gjort i ei utgraving i Hamei Yoav nær Ashkelon (eller Asjkalon, som Bibelselskapet skriv i sine kart).

(via PaleoJudaica)

Utgravingar nær Golgata

Det er gjort arkeologiske utgravingar under The Church of the Redeemer, den lutherske kyrkja som ligg like ved Gravkyrkja i Jerusalem. Utgravingane er nyleg opna for publikum. Dette var eg ikkje klar over då eg var i Jerusalem i forrige veke. Dermed har eg altså program klart for neste besøk i denne fascinerande byen.

DW skriv:

Never been anything like this in Jerusalem

Two-thousand years of biblical history lay buried 14 meters beneath the Lutheran Church of the Redeemer in Jerusalem. German archeologist Dieter Vieweger led the excavation of the site.

A Herodian quarry, the remains of Golgotha, buildings from the period of the Roman Emperor Hadrian, mosaics from the Church of Saint Maria Latina: At the end of 2012, the Archaeological Park was opened under the Lutheran Church of the Redeemer in Jerusalem, giving visitors the chance to take a tour of these locations and understand the city’s colorful past. German archeologist Dieter Vieweger spent three years building the park together with a team of students and experts.

(…)

The archaeological park makes 2,000 years of history in Jerusalem visible – from Herod to the Crusaders to today. As a biblical archeologist, which chapter in history do you find most interesting?

For me, of course, the oldest layers are the most interesting – those buried 14 meters (46 feet) under the Church of the Redeemer. That’s where we found a stone quarry built by Herod the Great. You can actually walk around it and see how thick the stones were carved out, sawn and broken. The quarry was used to expand the city to the east of the site at Herod’s instruction. But not all of the stone was taken from the ground where the Church of the Redeemer now stands. This area was later called Golgotha, the location where Jesus was crucified. In this section of the archeological park, visitors come very close to Christian and Jewish history.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)

Jerusalems sekulære religion

Eg les Montefiore sin Jerusalemsbiografi for tida. Det er ei stor bok i alle tydingar av ordet. Eg er fascinert og kjem sikkert tilbake til boka seinare.

I dag vil eg sitera frå eit par avsnitt som blei sjølvransakande for meg i mi interesse for Jerusalems arkeologi. Eg står sikkert i fare for å oversjå menneska mellom alt det som er religions- og kulturhistorisk interessant.

Eg har kome til skildringa av 1800-talet. I kapitlet om 1860-åra skriv han om arkeologien i samband med den engelske prins Albert Edward sitt besøk i 1862:

Prinsens besøk styrket følelsen av at Jerusalem på sett og vis var en liten del av England. (…) Prinsen ble vist rundt til severdighetene av domprosten i Westminster, Arthur Stanley, hvis uhyre innflytelsesrike bok om bibelhistorien og arkeologiske spekulasjoner fikk en hel generasjon briter til å tro at Jerusalem var «et land som fra barndommen er oss mer kjært enn selv England». Midt på 1800-tallet ble arkeologien ikke bare en ny historisk disiplin innen studiet av fortiden, men også en måte å forme fremtiden på. Ikke rart at arkeologien straks ble politisert. Den var ikke lenger bare en kulturell fetisj, en trend i tiden og en kongelig hobby, men imperiebygging med andre midler og en form for militær spionasje. Den ble Jerusalems sekulære religion og dessuten, i hendene på imperialistiske kristne som domprost Stanley, en vitenskap i Guds tjeneste. Hvis den kunne bekrefte at Bibelen og lidelseshistorien var sanne, kunne kristne kreve Det hellige land tilbake. (side 437-438)

Og litt seinare, om «troskyldige turister»:

Turistene, enten de var religiøse eller ikke, kristne eller jøder, enten de het Chateaubriand, Montefiore eller Twain, var flinke til å se hvor guder hadde stått, men nesten blinde når det gjaldt å se menneskene som nå bodde der. Gjennom historien har Jerusalem eksistert i fantasien til troende som befant seg langt unna, i Amerika og Europa. Nå som de kom i tusentall om bord på dampskip, forventet de å gjenfinne de eksotiske og farlige, pittoreske og autentiske scenene de hadde sett for seg ved hjelp av Bibelen, viktorianske rasefordommer og, etter ankomst, ved hjelp av tolker og guider. (side 442-443)

Dette gir, som sagt, god grunn til sjølvransaking for meg. Og sikkert også for andre som er glade i å reisa til Israel og dei palestinske områda.

Ved nærare ettertanke trur eg likevel eg kan seia at teologistudiet og engasjementet i Den Norske Israelsmisjon har gitt ein god ballast i møte med desse tendensane som Montefiore skildrar så treffande. Arkeologien er ikkje eit middel som beviser noko for meg som teolog. Den er heller med og utvider perspektivet eg har på Bibelen. Og i Israelsmisjonen har eg lært å vera opptatt av dei levande steinane, altså menneska, ikkje bare dei døde. Derfor går misjon og forsoningsarbeid hand i hand med interessa for bibelhistoria.

Meir om hamna i Akko

Det er gjort omfattande arkeologiske undersøkingar av hamneanlegget i Akko, eller Ptolemais som byen heitte i nytestamentleg tid (Apg 21,7).

Sjå rapport frå IAA her: Akko’s Magnificent Harbor from 2,300 Years Ago is Exposed on the Seabed.

Sjå også tidlegare notat: Hamna i Akko / Ptolemais frå 2009.

Synagogefunn i Huqoq

Det er grave fram ein synagoge frå bysantinsk tid i Huqoq vest for Kapernaum i Galilea. Synagogen har flott mosaikk med bibelske motiv blant anna av Samson frå Domarboka.

Her er eit utdrag frå pressemeldinga frå IAA, som også inneheld lenke til bilete av mosaikken:

Monumental synagogue building discovered in excavations in Galilee

A monumental synagogue building dating to the Late Roman period (ca. 4th-5th centuries C.E.) has been discovered in archaeological excavations at Huqoq in Israel’s Galilee.

(…)
Huqoq is an ancient Jewish village located approximately two to three miles west of Capernaum and Migdal (Magdala). Thissecond season of excavations has revealed portions of a stunning mosaic floor decorating the interior of the synagogue building. The mosaic, which is made of tiny colored stone cubes of the highest quality, includes a scene depicting Samson placing torches between the tails of foxes (as related in the book of Judges 15). In another part of the mosaic, two human (apparently female) faces flank a circular medallion with a Hebrew inscription that refersto rewards for those who performgood deeds.

«This discovery is significant because only a small number of ancient (Late Roman) synagogue buildings are decorated with mosaics showing biblical scenes, and only two others have scenes with Samson (one is at another site just a couple of miles from Huqoq),» said Magness, the Kenan Distinguished Professor in the department of religious studies in UNC’s College of Arts and Sciences. «Our mosaics are also important because of their high artistic quality and the tiny size of the mosaic cubes. This, together with the monumental size of the stones used to construct the synagogue’s walls, suggest a high level of prosperity in this village, as the building clearly was very costly.» (…)

Via BiblePlaces Blog

Beinkista til Jakob, Jesu bror?

Det har dei siste åra gått ei sak om ei beinkiste som er funne i Jerusalem. Kista har påskrifta Jakob, Josefs son, Jesu bror.

Det har vore stor usemje om innskrifta. Spørsmålet er om den er autentisk. Siste ord er neppe sagt om dette, sjølv om Biblical Archaeology Society i dag har sendt ut følgjande pressemelding:

“Brother of Jesus” Proved Ancient and Authentic

A new analysis and new evidence proves that the controversial “Brother of Jesus” inscription on an ancient bone box, or ossuary, is authentic, according to the July/August issue of Biblical Archaeology Review (BAR), the world’s largest circulation magazine devoted to Biblical archaeology.

After a 5-year trial, Jerusalem judge Aharon Farkash recently acquitted the defendants of all charges of forgery. But his verdict doesn’t mean the Aramaic inscription on the bone box, “James, son of Joseph, brother of Jesus,” is authentic. It only means that the prosecution failed to present evidence beyond a reasonable doubt that the inscription is a forgery.

In a post-verdict analysis, former U.S. Department of Justice lawyer and BAR editor Hershel Shanks explains why it can be said beyond reasonable doubt that the inscription is authentic, and he presents new evidence not available at the trial to support this conclusion.

Les meir

Sidkias grotte

Oppdatering: Eg har i 2019 skrive eit meir oppdatert notat om denne grotta etter sjølv å ha besøkt den. Sjå: Salomos steinbrot eller Sidkias grotte?

Sidkias grotte er eit stort og gamalt steinbrot som går langt inn under Gamlebyen i Jerusalem.

Inngangen ligg på utsida av bymuren, nær Damaskus-porten.

Foto: Wikipedia.

Ved å lesa artikkelen Finding the Freemasons in Jerusalem i Israel Hayom har eg i dag lært meir om staden. Eg var blant anna ikkje klar over at dette var ein viktig samlingsstad for frimurarane på byrjinga av 1900-talet.

Legendene knyter staden til kong Sidkia («Zedekiah’s Cave»), som var konge i Jerusalem då jødane blei bortført til Babylon, og til kong Salomo og bygginga av det første templet («King Solomon’s Quarry»). Historisk sett er det nok ikkje råd å stadfesta kor langt tilbake det har vore tatt ut stein her, men det er i alle høve klart at Herodes den store brukte staden ved bygginga av templet i det siste hundreåret før Kristi fødsel.

Staden blir i dag forvalta av East Jerusalem Development Ltd som har ei nettside med kart og ein kort informasjonstekst her. Wikipedia gir mykje meir informasjon om staden her.

(via BiblePlaces Blog)

Kultfunn frå kong Davids tid

Det er gjort viktige arkeologiske funn av kultiske gjenstandar frå kong Davids tid i utgravingane i Khirbet Qeiyafa. Dette kom fram under ein presentasjon i Jerusalem i går.

Khirbet Qeiyafa ligg i Ela-dalen ca 30 km sørvest for Jerusalem, eit område som er omtalt i forteljinga om David og Goliat i 1. Sam 17,2-3. Tidlegare bibelomsetjingar kalla staden «Terebintedalen».

Hebrew University archaeologist finds the first evidence of a cult in Judah at the time of King David

Discovery has implications for our understanding of Solomon’s Temple

Prof. Yosef Garfinkel, the Yigal Yadin Professor of Archaeology at the Institute of Archaeology at the Hebrew University of Jerusalem, announced today the discovery of objects that for the first time shed light on how a cult was organized in Judah at the time of King David. During recent archaeological excavations at Khirbet Qeiyafa, a fortified city in Judah adjacent to the Valley of Elah, Garfinkel and colleagues uncovered rich assemblages of pottery, stone and metal tools, and many art and cult objects. These include three large rooms that served as cultic shrines, which in their architecture and finds correspond to the biblical description of a cult at the time of King David.

This discovery is extraordinary as it is the first time that shrines from the time of early biblical kings were uncovered. Because these shrines pre-date the construction of Solomon’s temple in Jerusalem by 30 to 40 years, they provide the first physical evidence of a cult in the time of King David, with significant implications for the fields of archaeology, history, biblical and religion studies.

Les meir

Les ein interessant kommentar til funnet på BiblePlaces Blog.

Eg skreiv første gong om utgravingane i Khirbet Qeiyafa her (2008). Sjå også oppfølging frå 2010 her.

Bestilling av abonnement på lista er sendt!

Zwinglius Redivivus

Dov Smith writes

Anyone interested in subscribing to the Hebrew University’s archaeology news distribution list can send an email to dovs@savion.huji.ac.il with the subject line “Subscribe to archaeology list”

View original post

Larry Hurtado skriv her om ein grafittitekst frå før år 125 i det gamle Smyrna, dvs dagens Izmir. Teksten inneheld orda herre og tru, og det er ikkje usannsynleg at dette er ein kristen tekst. Les gjerne heile det interessante innlegget hos Larry Hurtado, som altså skriv om boka Everyday Writing in the Graeco-Roman East.

Larry Hurtado's Blog

In my previous posting I briefly described Roger Bagnall’s new book, Everyday Writing in the Graeco-Roman East, and I mentioned his lead chapter on a body of graffiti from ancient Smyrna. Among the items he discusses in this chapter, I was particularly (predictably!) intrigued with one that Bagnall confidently claims must be Christian (pp. 22-23).  Here are the basic data:

  • The graffiti in question are on plastered surfaces in the basement of a city structure, and there are multiple layers of plaster laid on across time.
  • One graffito includes a date, which Bagnall correlates to 125/126 CE.
  • The layer of plaster beneath the layer on which this dated graffito is written is partially exposed, and on this exposed plaster is «a most remarkable graffito, incised into the plaster rather than written with ink or charcoal.»   This graffito reads:

ισοψηφα

κυριος  ω

πιστις  ω

  • The first word, ισοψηφα, means «of…

View original post 439 fleire ord

Kathisma-kyrkja

Den bysantinske kyrkja Kathisma låg ved vegen mellom Jerusalem og Betlehem, ved det som i dag heiter Hebron Road (nær Eliaklosteret). Kyrkja var bygd på 400-talet på ein stad der Maria i følgje tradisjonen sette seg og kvilte på veg til Betlehem. Kathisma (καθισμα) betyr sete.  Tradisjonen kjem frå Jakobs protevangelium.

Sjå omtale av kyrkja her.

Tidsskriftet «Atiqot har nå ein artikkel om dei siste utgravingane som er gjort på staden. Artikkelen kan kjøpast online. Her er omtale av artikkelen på «Atiqot si nettside:

The Upper Aqueduct to Jerusalem, the Church of the Kathisma and Other Remains near Hebron Road, Jerusalem (with a contribution by Gabriela Bijovsky)

(Hebrew, pp. 69*–90*; English summary, pp. 160–162)

Ya‘akov Billig

Keywords: Water system, Christianity, agriculture, burial, numismatics, chronology

Sections of the Upper Aqueduct to Jerusalem were revealed while widening Hebron Road in Jerusalem, enabling a better understanding of its original route and date. Most of the finds scattered on surface level near the aqueduct—mainly pottery and coins—dated to the Late Roman and Byzantine periods; finds dating to the First and Second Temple periods were found as well. Other elements discovered during the excavation and surveys in the area include: agricultural terraces, burial caves, a winepress, a cistern and a quarry. In the surveyed area, at the site of Bir Qadismo, were numerous finds scattered on the surface, which pointed to the presence of a large public building, possibly a church from the Byzantine period: ashlars, column fragments, a pedestal, marble items, roof tiles and a colorful mosaic floor. These were identified as the remains of the Church of Kathisma Palaeon.

Afghansk geniza?

Oppdatering 03.05.2012: Les meir om funnet på The Talmud Blog.

Det er visstnok funne ei samling gamle jødiske skrifter i ei hole i Afghanistan. Det blir sagt at det dreier seg om ein såkalla geniza, ein «gravstad» for jødiske heilage skrifter. Samlinga skal blant anna innehalda 1000 år gamle bibelske tekstar (avsnitt frå Jesaia). Jerusalem Post skreiv nyleg om funnet. Her er eit utdrag:

The scholarly world is abuzz over the discovery of ancient Jewish scrolls in a cave in Afghanistan’s Samangan province. If the scrolls are authenticated, they may be the most significant historical finding in the Jewish world since that of the Cairo Geniza in the 19th century, Channel 2 Arab affairs correspondent Ehud Ya’ari reported Friday. (…) The scrolls, which were part of a geniza – a burial site for sacred Jewish texts – date from around 1,000 years ago and are in Arabic, Judeo-Arabic and ancient Persian. Les meir

Den nemnte Kairo-genizaen kan du lesa om her. (via Dr. Claude Mariottini) Oppdatering 15.01.2011: Det er framleis uklart i kva samanheng skriftene er funne. Les meir om spørsmålsstillingar og teoriar som har kome opp etter at funnet blei kjent, hos PaleoJudaica.