Filips grav i Hierapolis

27/09/2019
IMG_1529

Apostelen Filips grav. Foto: Arne Berge 2019

Eg var nyleg på studietur i Vest-Tyrkia, og ein av stadane me besøkte, var Hierapolis / Pamukkale. Eg hadde vore her eit par gonger før, men det var så langt tilbake som i 2005. Etter den tid er det her gjort eit arkeologisk funn som eg syns er svært interessant; i 2011 blei apostelen Filips grav funnen i ein kyrkjeruin nær Filips martyrium, staden der han etter tradisjonen blei korsfesta.

Filips martyrium og gravkyrkje ligg i bakkane ovanfor det romerske teateret i den gamle byen Hierapolis.

Den kristne misjonen nådde tidleg fram til Lykosdalen med dei tre nabobyane Hierapolis, Laodikea og Kolossai. Allereie på 50-talet, ca 25 år etter Jesu død og oppstode, er byane omtalt i Kolossarbrevet (Kol 4,12-13). Epafras hadde truleg møtt den kristne trua hos Paulus i Tyrannusskulen i Efesos (Apg 19,8-10). Epafras blir av nokre kalla Lykosdalens «apostel».

Det er likevel apostelen Filip som først og fremst blir knytt til den tidlege kyrkja i Hierapolis. Han kom kanskje hit på slutten av 60-talet eller på 70-talet, og tradisjonen seier at han blei martyr ved å bli korsfesta opp-ned i år 80.

Ruinane etter bygningen som blir kalla Filips martyrium, har lenge vore kjent. Fagfolk rekna også med at sjølve grava var innanfor denne ruinen. Men i 2011 fann arkeologer grava i ein kyrkjeruin like nedanfor martyriet.

Les Biblical Archaeology Society sin omtale av funnet og staden: Tomb of Apostle Philip Found.

NRK viste i desember 2011 ein dokumentar om funnet av grava. Her kjem det fram at norske arkeologar var aktivt med i utgravingane. Les NRKs omtale av programmet: Se NRKs unike bilder fra apostelen Filips grav.

For dei spesielt interesserte: Det omtalte seglet med bilde av Filip mellom grava og martyriet, er interessant. På informasjonstavla på staden (på eitt av bilda under) og i Biblical Archaelogy Society sin omtale av funnet, blir det oppgitt at det er frå 6. hundreår. Men Virginia Museum of Fine Arts, som har originalen, oppgir at det er koptisk og frå 8. hundreår! Her er det noko eg ikkje forstår!

IMG_1515

Steinbenkane i gravkammeret. Foto: Arne Berge 2019

 

IMG_1527

Apostelen Filips martyrium. Foto: Arne Berge 2019

Eg tar også med teksten på eit par av informasjonstavlene på staden, med omtale gravkyrkja og martyriet.

IMG_1513

Informasjonstavle, Filips gravkyrkje. Foto: Arne Berge 2019

IMG_1519

Informasjonstavle, Filips martyrium. Foto: Arne Berge 2019


Bysantinsk kyrkjefunn (i Betsaida?)

20/07/2019
c91246_d050fdf745124436812f6fdc44e887a1~mv2

Foto: elarajexcavations.com

Oppdatering 28.07.2019: Nå har Vårt Land skrive om saka, sjå her: Kan ha funnet Apostlenes kirke.

Arkeologar har denne veka informert om funnet av ei stor bysantinsk kyrkje nordaust for Gennesaretsjøen. Funnet er gjort i El-Araj, éin av to stadar som kan vera lokaliseringa av den bibelske byen Betsaida. Utgravingane er avslutta for i år og held fram neste år.

Den israelske avisa Haaretz har eit stort oppslag om saka:

Church of the Apostles Found by Sea of Galilee, Archaeologists Claim
A bishop trekking around the lake in 725 saw and described the Church of the Apostles — exactly where this one has been found, archaeologists say

Archaeologists believe they have likely found the Church of the Apostles, which Christian tradition says had been built over the home of Jesus’ disciples Peter and Andrew in the village of Bethsaida, today part of the Bteikha Nature Reserve, by the Sea of Galilee.

(…)

Finding a Byzantine-period church is one thing, but why do the archaeologists, whose work is supported by the Israel Antiquities Authority, think it’s the Church of the Apostles, no less?

«It’s the historical tradition we possess, and there is no good reason to question it,» Notley tells Haaretz. Namely, in the year 725, a Bavarian bishop named Willibald was touring the Holy Land and wrote about walking from Capernaum to Kursi, and on the way seeing the church of Peter and his brother Andrew, Aviam explains.

“No other churches have been found between those two towns,” Aviam clarifies. And the el-Araj church seems to be from the appropriate period.

The ruins have not been precisely dated yet, but based on more than 100 coins, the church seems to have been built in the fifth century, nearly 500 years after the apostles would have lived, and to have been abandoned in the late seventh century or eighth century.

Les meir.

Sjå også arkeologane si heimeside med fleire bilde: elarajexcavations.com

Biskop Willibald sin omtale av kyrkja er elles relativt kort. Han reiste i fleire år i Hellas og Midt-Austen, og dikterte ei bok på dødsleiet sitt om kva han hadde opplevd. Her står det:

Then they went to Bethsaida, the native place of Peter and Andrew. A church now occupies the site where their home once stood. They passed the night there, and on the following morning set off for Corazain, …

Frå The Hodoeporicon of St. Willibald

Her på bloggen har eg tidlegare skrive om El-Araj i notatet Ny lokalisering av Betsaida? (2017) og om et-Tell, den andre moglege lokaliseringa av Betsaida, i notatet Om Betsaida (2011).

(via Agade og BiblePlaces Blog)


Salomos steinbrot eller Sidkias grotte?

27/01/2019
IMG_8866

Sidkias grotte, Jerusalem. Foto: Arne Berge 2018

Det er fascinerande å gå innover og nedover dette gamle steinbrotet, som går 230 meter inn under bebyggelsen i det muslimske kvarteret i Gamlebyen i Jerusalem. Det er fleire namn og teoriar knytt til grotta, dessutan er det også mange tradisjonar og ein del mystikk knytt til staden. Dette siste heng nok saman med at frimurarordenen har vore opptatt av grotta.

Mange meiner at allereie kong Salomo tok ut stein her, då han bygde det første tempelet på 900-talet f. Kr. Ein tradisjon knyter grotta til kong Sidkia som var konge dei siste ti åra før Jerusalem fell i år 587 f. Kr. Det som i alle fall er sikkert, er at staden var eit viktig steinbrot på det andre tempelets tid, altså sånn cirka på Jesu tid.

Det er kanskje ikkje så underleg at det store og gamle steinbrotet har blitt knytt til kong Salomo og bygginga av det første tempelet, for det skal ikkje store fantasien til for å lesa denne teksten frå Første Kongebok inn i denne grotta:

Salomo hadde sytti tusen berarar og åtti tusen steinhoggarar i fjellet og i tillegg arbeidsformennene som stod under futane hans. Dei var tre tusen tre hundre i talet og hadde oppsyn med arbeidsfolket. Kongen baud at dei skulle bryta store og kostbare steinar, så grunnvollen til tempelet kunne leggjast med hoggen stein. (1 Kong 5,15-17)

Inngangen til grotta er under bymuren litt aust for Damaskusporten. Eg tar med Jerome Murphy-O´Connor sin omtale av staden. Den er ikkje oppdatert etter dei arkeologiske undersøkingane i 2000-2002, men inneheld likevel mykje interessant informasjon. (Opningstidene som står her skal du ikkje stola på, dei er i alle fall ikkje oppdaterte!)

Murphy-O`Connor: The Holy Land. 4. utg 1998. Side 142.

Murphy-O`Connor si bok er anerkjent, og kom i si tid ut i serien Oxford Archaeologcal Guides. Han meiner tradisjonen med å knyta staden til kong Salomo kan vera historisk korrekt. Men mi utgåve av boka hans er altså frå 1998, og dei første arkeologiske undersøkelsene her blei gjort i 2000 og 2002. Informasjonstavla inne i grotta legg i dag vekt på at steinbrotet blei sterkt utvida i det andre tempelets tid, og at «Kong Salomos steinbrot» er eit kallenamn på staden (sjå bildet nedanfor). Her finn du ein arkeologisk rapport som truleg er den faglege bakgrunnen for denne informasjonen.

IMG_6684

Frå Sikias grotte, Jerusalem. Foto: Arne Berge 2018

Eg skreiv at frimurarane har sine tradisjonar knytt til denne grotta. Dette kan du lesa meir om på Wikipedia sin artikkel om staden her.


Vinpresse i Zippori

11/06/2018
IMG_4099

Frå sisternene i Zippori. Foto: Arne Berge 2017

Eg har fleire gonger dei siste åra vore innom utgravingane etter den historiske byen Zippori/Sepphoris i Galilea, blant anna som viktig plass for ein lang og god pause når eg går pilegrimsvandring på Jesus trail. Sjå bilde av landskapet her.

Nå les eg om eit nytt arkeologisk funn på staden; det er funne restar etter to interessante vinpresser frå bysantinsk tid. Arkeologen som uttaler seg, meiner dette er eit teikn på omfattande vinhandel i byen i denne perioden (4. til 7. hundreår). Funna er gjort nede i dei store sisternene like utanfor byen. Eg har tidlegare skrive om desse sisternene her: Sisternene i Zippori.

Her kan du lesa ein artikkel i The Times of Israel (10.06.2018) om funnet og sjå bilde av vinpressene:

Unique Byzantine-era winepresses unearthed in roofed water cistern in Tzippori.

The only examples of their kind discovered to date, they are a testament to a flourishing wine trade in the interfaith city

Zippori / Sepphoris har ei rik historie gjennom forskjellige historiske epoker. Herodes Antipas bygde den opp på nytt som hovudstad i riket sitt på Jesu tid. Og artikkelen i The Times of Israel omtaler den bysantinske tida i byen slik: «Tzippori was home to a flourishing mixed pagan, Christian and Jewish community during the 4th-7th centuries CE.»

(via PaleoJudaica)

Oppdatering desember 2018:

Relatert tema i denne artikkelen i Times of Israel:

At Zippori pool where Judah Hanasi may have bathed, a rare tiny pagan bull found.

Archaeologists believe they can connect a peculiar Talmudic story about the Sanhedrin head questioning the need for a fast day to a recently excavated site in a national park


Den tyske Mariakyrkja, Jerusalem

01/05/2018
IMG_0861

Den tyske Mariakyrkja i Jerusalem. Foto: Arne Berge 2011

Restane etter den tyske Mariakyrkja ligg sentralt i det jødiske kvarteret i Gamlebyen i Jerusalem. Likevel er den så bortgøymt at få legg merke til den. Kva kan ein sjå på staden? Og kva veit me om denne kyrkja frå korsfarartida?

Først litt om bygningsrestane slik dei er å finna i dagens jødiske kvarter. Når ein går frå Hurvaplassen mot trappene ned til plassen framfor Vestmuren, passerer ein korsfarar-marknaden, deretter murane etter kyrkja og det tilhøyrande hospitalet i det ein går til høgre og ned trappene. Portalen til kyrkja ligg i Misgav Ladach Street. Kyrkjeruinen har dessverre vore avlåst dei fleste gongene eg har vore der. Det er likevel mogleg å sjå inn gjennom portalen og få eit tilsvarande inntrykk som på bildet. Ein ser då austover mot apsis der hovudaltaret stod. I rommet til høgre er det ei god informasjonstavle, som altså dessverre ikkje er synleg om ein ikkje kan gå inn portalen.

Ruinen etter hospitalet ligg sør for kyrkja og litt lågare i terrenget. Trappa ned mot Vestmuren går rundt denne ruinen. Det var også eit pilegrimshospits knytt til kyrkja og hospitalet, på nordsida av kyrkja, men det er ikkje noko igjen av denne bygningen.

Når eg nå skriv om staden, finn eg også fram det følgjande bildet som eg tok i 2011. Det må vera misvisande. Det er kyrkja, ikkje hospitset, som er best bevart og som ein her har framfor seg!

IMG_0863

Misvisande informasjon på staden. Foto: Arne Berge 2011

Historia til desse bygningane går tilbake til korsfarartida. På 1140-talet var det behov for eit tyskspråkleg senter for pilegrimar som ikkje kunne fransk, som var det rådande språket i korsfarerbyen. Tyske medlemar av Johannesordenen fekk då bygga dette senteret som altså bestod av kyrkje, hospital og hospits. Bygningane blei øydelagde då korsfararane tapte Jerusalem i 1187. Dei blei (delvis?) bygde opp igjen frå 1229 av dei teutoniske riddarane, ei uavhengig orden stifta i Akko i 1190, og denne ordenen dreiv staden fram til korsfararane mista makta i Jerusalem i 1244.

I nyare tid skal kyrkjeruinen ha blitt funnen av T. Drake i 1872 (Wikipedia 01.05.2018 her).

Dei tyske korsfararbygningane blir omtalte slik i ein samtidig tekst frå 1100-talet:

On the way down the same street, which goes to the gate by which one reaches the Temple, and on the right, is a cross street with a long portico. In this street is a hospital with a church, which has been newly built in honour of Saint Mary, and is called the House of the Germans. Few if any people of other tongue have anything good to say about it.

John of Würzburg

(Frå Murphy-O´Connor: The Holy Land. 4. ed. Oxford 1998. Side 76)


Hurtado om Megiddo-mosaikken

05/03/2018

Professor Larry Hurtado skriv at det er fagleg debatt om dateringa av mosaikken som er funnen i Megiddo. Godt at dei sensasjonsprega avisoppslaga får litt fagleg motstand!

Den israelske arkeologen som har hatt ansvar for funnet, meiner mosaikken kan vera frå ca år 230, ei oppsiktsvekkjande tidleg datering med tanke på det tydelege kristne innhaldet. Hurtado peiker på at andre fagfolk meiner mosaikken er vesentleg yngre. Her er eit utdrag frå bloggen hans:

The Megiddo Mosaics . . . Again?
The archaeologist in charge of the dig, Dr Yotam Tepper of the University of Haifa, has continued to insist that the mosaics are early 3rd century CE, which would make them among the earliest Christian epigraphy, and would make the room/church in which the mosaics were placed the earliest Christian structure known. (The Dura Europos church is dated sometime before 256 CE, when the city was sacked.)

But the date of the mosaics is contested, with others placing them anytime from the late 3rd through the 5th century CE. To my knowledge, we still don’t have the full archaeological analysis of the dig, for which numismatic evidence would be crucial for dating. So, it’s a bit surprising that the authorities have chosen to put the mosaics on show, and flog all the news coverage about them. And it’s disappointing that the news stories (which, apparently, are based on news feed from the exhibitors) make no mention of the scholarly debate about the date of the items.

Les meir

Relaterte notat: Megiddo-mosaikken skal bli tilgjengeleg (2018), Kyrkjefunnet ved Megiddo (2009) og Fangar fann gamal kyrkje (2005).


Ein «ny» Titusbue i Roma

20/03/2017

Arkeologar har funne restar etter ein annan og større Titusbue enn den kjente Titusbuen som står på Forum Romanum i Roma. Funnet er gjort ved Circus Maximus. Buen blei bygd som minnesmerke etter sigeren over jødane og øydelegginga av Jerusalem i år 70.

Det er Haaretz som skriv om dette i dag:

Second Monumental Arch of Titus Celebrating Victory over Jews Found in Rome. 

Arch unearthed at the entrance of the Circus Maximus was built by Titus» brother Domitian, boasting of how the Romans had done the undoable and «subdued the Jews».
read more: http://www.haaretz.com/archaeology/1.778103

Her er eit lite utdrag:

Actually, scholars had long suspected the existence of the second Arch of Titus, from depictions in ancient maps and Roman art, but its remains only came to light over a decade-long archaeological dig at the southern end of the Circus Maximus, which reopened to the public late last year.

Experts now have a good idea of how the arch would have looked like. At a width of 17 meters and a height of more than 10 meters, the massive triple arch was much larger than its single-gated counterpart on the Palatine. Decorated with a bronze statue of Titus driving a four-horse chariot, just like the ones that raced in the circus, it was the first major sight for visitors entering the city from the south, and a key landmark under which military parades and religious processions would pass.

The two arches would have had slightly different purposes, says Buonfiglio: The one on the Palatine was more a monument to Titus, marking his post-mortem deification. The arch in the circus “was a proper triumphal arch” commemorating his victory over the Jews, the archaeologist explains.
read more: http://www.haaretz.com/archaeology/1.778103

(via PaleoJudaica)


%d bloggarar likar dette: