Augustin om intentio

19/07/2010

Eg skal snart på ferie til Trøndelag og Nordland, og skal i tida omkring olsok innom Olavsfestdagane og Stiklestad. Meir om dette seinare. Som ein del av førebuinga har eg sett på litt pilegrimslitteratur. Eg fann blant anna desse tankane, formulert av Trond Berg Eriksen:

Kirkefaderen Augustin har et interessant skille mellom det han kaller distentio og intentio. Det første står for adspredelse, forvirring, glupskhet og grenseløshet – at man fortaper seg i den ytre verden. Det andre står for konsentrasjon og fordypelse – at man gjenfinner seg selv i den indre verden. Augustin reklamerer imidlertid ikke for selvopptatthet. Han tror at det indre liv kan samles om ett punkt, i samme grad som vi samler våre ytre handlinger om ett punkt. Alternativet til adspredelsenes forvirring er å feste blikket på et mål, innse at livets gyldige bestemmelsessted allerede er satt av Gud. Han pustet sin ånde inn i mennesket ved livets første begynnelse, og siktet det inn i den retning det skulle følge.

(…)

Pilegrimsferder kan selvsagt planlegges og gjennomføres systematisk som andre reiseforetak. Men det finnes også forskjeller. Når man drar til Paris, får man garantert se Eiffeltårnet. Om man drar til Jerusalem, er man ikke garantert å møte Vår Herre. I kristen forståelse er det avgjørende møte ikke bundet opp til bestemte flekker i tiden eller rommet. Relikvier, helgenfester og hellige steder kan ikke binde Guds evne til å gripe inn. Men de kan tjene som metaforer og støttepunkter for det Augustin kalte intentio, dvs den fokusering på et ytre mål som kan skape samling, konsentrasjon og fordypelse i menneskesinnet.

(Trond Berg Eriksen i artikkelen Mennesket som vandrer i Pilegrimshåndboka, Verbum 1997)


Rowan Williams om kyrkja

24/05/2010

Det er pinse, og då passar det godt å ta med dette sitatet frå erkebiskopen av Canterbury om å vera kyrkje i vår tid:

If  ‘church’ is what happens when people encounter the Risen Jesus and commit themselves to sustaining and deepening that encounter in their encounter with each other, there is plenty of theological room for diversity of rhythm and style, so long as we have ways of identifying the same living Christ at the heart of every expression of Christian life in common.

(frå Rowan Williams’ forord til rapporten Mission-shaped church. Church planting and fresh expressions of church in a changing context. London 2004)


Bridgebuilders

16/08/2009

Dagens sitat:

Det er neppe noen sensasjon om det skulle sprenges en ny bombe i Midtøsten. Derimot er det sterkt å møte unge israelere (noen av dem soldater) og palestinere som har vært tøffe nok og sårbare nok til å lytte til hverandres livshistorier, le og gråte med hverandre, og som snart drar hjem med et brennende ønske om gjøre en forskjell i den verden de lever i. Men NRK og Aftenposten syns ikke dette er aktuelt stoff?!

(ass. gen. sekr. Jorunn Andestad Langmoen, Israelsmisjonen, om Bridgebuilders på Facebook)


Geil om Jesus Kristus

08/08/2009

Dagens sitat:

Også når vi ikke forstår Kristus, kan vi stole på ham. Også når han ikke kan stole på oss, forstår han seg på oss.

(Georg S. Geil, dansk biskop)


C. S. Lewis om trua

22/04/2009

Dagens sitat:

“I believe in Christianity as I believe that the Sun has risen, not only because I see it, but because by it I see everything else”.

(C. S. Lewis, sitert av biskop Olav Skjevesland i bloggartikkelen Å tro – hva er det?)


To store skattkammer

06/12/2008

Dagens sitat:

“Barndommen og Bibelen er dei to store skattkammera i mitt liv, og det finst ei dør mellom dei. Barndommen er ein dimensjon inni oss som det vaksne mennesket kan ha tilgang til, og Bibelen er ei forunderleg verd som eg kan gå inn i enda ein gong.”

(Edvard Hoem i Kristusfigurasjonar, s 21)


Paulus om glede

30/11/2008

logo_anno_paolinoPaulus oppfordrar i Filipparbrevet til ei djup glede som ikkje er avhengig av ytre ting, ei glede som har fundamentet sitt i Herren, dvs i Jesus. Dette handlar ikkje om overflatisk eller påklistra glede, men om noko som held uansett koss livet utviklar seg. For Paulus var ikkje dette lettvinte ord. Han sat faktisk i fengsel då han skreiv brevet til dei kristne i Filippi.

Me er inne i eit Paulusår, og eg markerer det her på bloggen med eit kjent sitat kvar månad, eitt frå kvart av dei tretten Paulusbreva i NT.

Novembersitatet er henta frå Filipparbrevet (Fil 4,4-7):

Gled dykk alltid i Herren! Endå ein gong vil eg seia: Gled dykk! Lat alle menneske få kjenna kor godhjarta de er. Herren er nær! Ver ikkje urolege for noko! Men legg alt de har på hjartet, fram for Gud i bøn og påkalling med takkseiing. Og Guds fred, som går over all forstand, skal vara dykkar hjarte og tankar i Kristus Jesus.

Paulus si oppfordring til å gleda seg i Herren er eit av dei bibelversa eg huskar at eg var opptatt av som tenåring. Eg har ei Bibelordbok som eg fekk i gåve av vennegjengen min til 17årsdagen, og i den har dei skrive inn ei helsing med Fil 4,4-7. Kanskje var det då eg “oppdaga” denne teksten?

Nå har eg funne fram ein liten kommentar til Filipparbrevet, skriven av professor Edvin Larsson, ein av lærarane mine då eg studerte teologi. Eg tar med det han skriv om dette avsnittet:

Paulus oppfordrer til glede, en glede som skal gi seg utslag i mildhet og i frihet fra bekymring. Vers 4 inneholder en dobbel oppfordring til glede (jfr 2,17-18; 3,1). Gleden har sitt fundament i Herren selv, og er altså utilgjengelig for livets bekymringer. Derfor kan Paulus tale om sin egen glede, selv om han er fange (1,4; 2,2; 2,17-18). Og av samme grunn kan han oppfordre filipperne til glede, skjønt deres situasjon snart kan bli martyriet. Denne glede må likevel ikke bli et mål i seg selv (v 5). I følge sin natur må den rette seg mot andre. Apostelen forutsetter at den vil manifestere seg som mildhet overfor “alle mennesker”, ikke bare overfor kristne. Tilføyelsen “Herren er nær” viser at denne mildhet har eskjatologisk motivering. For Paulus og urkirken for øvrig er tanken på Herrens gjenkomst gjenstand for glede. Ved gjenkomsten skal forløsningen bli fullendt (jfr 3,20-21) Vitenen om Kristi dags nærhet blir derfor enda en grunn for gavmild mildhet mot alle mennesker. Gleden i Herren kan også ytre seg i ubetinget sorgløshet (v 6). Den fengslede apostel med sin usikre fremtid oppfordrer filipperne til å legge alle bekymringer ned for Gud i de daglige bønner. Og han forsikret at Guds fred, som er høyere enn all fornuft, skal omslutte og bevare de bedende. Uttrykket “Guds fred” er naturligvis ikke subjektivt – psykologisk å forstå. Den sikter fremfor alt til en objektiv tilstand, en harmonisk relasjon mellom Gud og mennesket (jfr Rom 5,1). Det dreier seg om en objektiv virkelighet som kan få en indre subjektiv fred som ledsagende fenomen. At dette siste aspektet også er der, går frem av at det heter at adressatenes hjerter og tanker skal bli bevart.

Tidlegare sitat:


%d bloggarar likar dette: