Kristent palestinsk/jødisk forsoningsinitiativ

02/03/2017

Vrahati 2017

Det pågår for tida ein viktig forsoningsprosess mellom palestinske kristne og messianske jødar, støtta av The Lausanne Initiative for Reconciliation in Israel/Palestine (LIRIP). Ei gruppe leiarar frå begge sider var nyleg samla til konferanse i Vrahati i Hellas. Dette var ei oppfølging av ei tilsvarande samling i Larnaca på Kypros for eitt år sidan, då ein blei einige om Larnaca-erklæringa.

Det er oppmuntrande at det finst slike initiativ i ein region som er prega av mange konfliktar.

Her er utdrag frå pressemeldinga om konferansen (via Come and see):

Palestinian Christians and Messianic Jews Share Reconciliation Journeys

Twenty-four Palestinian Christians and Messianic Jews met in Vrahati, Greece, January 23-26, 2017 for four days of discussion, prayer and joint activities.

(…)

The participants shared their personal journeys in reconciliation and gave presentations on the Theology of the Land, the Bridging of Israeli and Palestinian Narratives of the Conflict, and Questions of Justice and Joint Action.

(…)

Co-chair Botrus Mansour said “This was a very productive meeting. The fellowship and discussions are greatly needed, and our unity in the Body of Christ challenges us to be reconciled with one another as a demonstration of the practical implications and outworking of the Gospel.”

Co-chair Lisa Loden said “I feel that we have reached an important stage in our meetings – we are building a group who are serious about every aspect of reconciliation in the Israeli-Palestinian conflict, including the biblical, theological, historical and practical aspects of building peace. This is a challenge to us in our divided land and society, but vital for bringing hope to the next generation.”

(Les meir)

Relatert notat: Larnaca-erklæringa (10.02.2016)


Turutstyr på Jesus trail

20/02/2017

Bilde #7 frå vandringa på Jesus trail

Galilea 2012 301

Kva slags turutstyr brukar me viss me skal gå fottur i Galilea? Det spørsmålet har eg fått frå folk som syns det ville vera fint å vera med på pilegrimsvandring på Jesus trail. Og koss er terrenget?

Terrenget på Jesus trail er stort sett veldig lett; mykje grusvegar og elles gode stiar. Dessverre også noko asfalt. Det er lett å finna fram; løypa er godt merka. Dette bildet er frå dag 2 på Jesus trail, mellom Kana og Kibbutz Lavi. Den fire dagar lange turen går gjennom landbruksområde og småbyar, skog, hei og fjell. Dei brattaste motbakkene er faktisk i gamlebyen i Nasaret, der me går oppover i trappar mellom gamal bebyggelse. Når me går oppom Arbelfjellet, er det ein bratt sti ned i Duedalen med fantastisk utsikt over Gennesaretsjøen.

Eg har gått mykje på fjellstøvlene mine, som på bildet her. Men etter at dette bildet blei tatt i 2012, har eg gått over til lettare midi-tursko. Det er også fullt mogleg å gå i gode joggesko, for terrenget er normalt heilt tørt bortsett frå om vinteren.

Eg likar å gå med stavar når eg går lengre turar. Men det er det jo dei færraste som gjer. Og om ein ikkje har gått med stavar på turar i Norge, er det neppe nokon grunn til å gjera det på Jesus trail.

Sjølv om det er varmt, bør ein ha med seg klær som dekker skuldrane og knea. Dette fordi me er innom heilage stadar for ulike religionar. Elles er dagstursekk, vatn, solbriller og noko å ha på hovudet viktig turutstyr. Altså ikkje noko spesielt i forhold til andre turar.

20. mai reiser eg på ei vekes tur med pilegrimsvandring i Galilea og Jerusalem. Vil du bli med? Sjå her: I Jesu fotspor.

Tidlegare notat i serien med bilde frå Jesus trail:

  1. Klar for vandring i Galilea
  2. Morgonlys over Nasaret
  3. Kulturlandskap i Galilea
  4. Galileas Mona Lisa
  5. Kana i Galilea
  6. Bryllaupskyrkja i Kana

Hole Q12 funne i Qumran

08/02/2017

hu170208_caveentrance

I dag har eg fått ei overraskande og interessant nyheit tilsendt: ei pressemelding om funn av hittil ukjent hole i Qumran i ørkenen ved Dødehavet, staden der Dødehavsrullane blei funne. Funnet blir omtalt som det viktigaste i Qumran på 60 år!

Det er The Hebrew University of Jerusalem som kunngjer dette i dag (08.02.2017). Hola blir omtalt som Q12, det vil seia Qumranhole nr 12.

Foto: Casey L. Olson og Oren Gutfeld. Dei har fleire bilde som ligg ved pressemeldinga.

Her er eit utdrag:

Hebrew University Archaeologists Find 12th Dead Sea Scrolls Cave
08/02/2017

Hebrew University archaeologist Dr. Oren Gutfeld: “This is one of the most exciting archaeological discoveries, and the most important in the last 60 years, in the caves of Qumran.” …

Until now, it was believed that only 11 caves had contained scrolls. With the discovery of this cave, scholars have now suggested that it would be numbered as Cave 12. Like Cave 8, in which scroll jars but no scrolls were found, this cave will receive the designation Q12 (the Q=Qumran standing in front of the number to indicate no scrolls were found).

“This exciting excavation is the closest we’ve come to discovering new Dead Sea scrolls in 60 years. Until now, it was accepted that Dead Sea scrolls were found only in 11 caves at Qumran, but now there is no doubt that this is the 12th cave,” said Dr. Oren Gutfeld, an archaeologist at the Hebrew University’s Institute of Archaeology and director of the excavation. “Although at the end of the day no scroll was found, and instead we ‘only’ found a piece of parchment rolled up in a jug that was being processed for writing, the findings indicate beyond any doubt that the cave contained scrolls that were stolen. The findings include the jars in which the scrolls and their covering were hidden, a leather strap for binding the scroll, a cloth that wrapped the scrolls, tendons and pieces of skin connecting fragments, and more.”

Les meir

Oppdatering:

Vårt Land skriv 10.02.2017 om funnet. Avisa legg mest vekt på at skriftrullene frå Q12 truleg forsvann på 1950-talet. Dei har kommentar frå Torleif Elgvin om funnet og plyndringa av hola:

Nytt Qumranfunn vitner om plyndring
Forskere har funnet en ny grotte med spor etter dødehavsrullene.

… Torleiv Elgvin er en av verdens ledende forskere på dødehavsrullene. Han forklarer at tekstene som har vært i hulen i dag sannsynligvis befinner seg i Rockefellermuseet. Disse tekstene ble funnet av beduiner på 50-tallet og har etiketter fra hule nummer fire.

– Man kan selvsagt ikke utelukke at noen av tekstene fra Q-12 fortsatt er på vidvanke. Men jeg regner ikke dette som veldig sannsynlig, sier Elgvin og tar funnet med fatning:

– Funnet er et supplement til mye av det vi allerede vet, men vi lærer nok ikke så mye mer om qumransamfunnet …

(Les meir)


Kana i Galilea

09/01/2017

Bilde #5 frå vandringa på Jesus trail

Kfar Kana

Dette bildet er tatt på ettermiddagen den første dagen på Jesus trail. Me ser i retning byen Kfar Kana der me skal ha éi av overnattingane på den fire dagar lange fotturen i Galilea.

Kana er i dag ein arabisk by med muslimsk og kristen befolkning. Me skal bu hos det kristne ekteparet Sami og Suad som driv Cana Wedding Guest House.

I bibelsk samanheng er byen kjent frå teksten om at Jesu gjorde vatn til vin i bryllaupet i Kana (Joh 2,1-12). Dei kristne i byen er stolte av denne historia og den posisjonen byen har i Johannesevangeliet. Her blir det meir enn gjerne servert Cana Wedding Wine!

Kana er i følgje Johannesevangeliet også staden for Jesu andre teikn (Joh 4,46-54) og det er heimstaden til disippelen Natanael (Joh 21,2), som tradisjonen seier er den same som Bartolomeus. Det var derfor også ei Bartolomeus-kyrkje rett i nærleiken av gjestehuset.

Det bibelske Kana blir i følge gamal tradisjon lokalisert til Kfar Kana. Men eg vil óg nemna at det er dei som meiner at “Kana i Galilea” låg ein annan stad, der det i dag heiter Khirbet Kana. Dette er ein ubebygd stad med romerske og bysantinske ruinar, 9 km nordvest for Nasaret.

Nå inviterer eg på nytt til vandring på Jesus trail: I Jesu fotspor. Her blir det ein god kombinasjon av kulturhistorie, bibelhistorie og friluftsliv! Eg skal vera reiseleiar på turen saman med kona mi, Inger.

Tidlegare notat i serien med bilde frå Jesus trail:

  1. Klar for vandring i Galilea
  2. Morgonlys over Nasaret
  3. Kulturlandskap i Galilea
  4. Galileas Mona Lisa

National Geographic om Herodes

14/12/2016

National Geographic History Magazine har lagt ut ein omfattande og flott illustrert artikkel om Herodes den store:

How King Herod Transformed the Holy Land

In the New Testament King Herod I is a villain, but the Herod of history was more complex, a consummate politician, ambitious builder, and master organizer who was able to balance the needs of the Judaean populace and the rulers of Rome.

Artikkelen er skriven av professor Antonio Piñero, Madrid.

(via PaleoJudaica)

Oppdatering:

Det ser dessverre ut for at artikkelen ligg bak ein betalingsmur. Eg fekk den opp ved første forsøk, men ikkje når eg vil gå inn og lesa den på ny. 

Artikkelen finst i papirformat i National Geographic History Magazine November/December 2016.


Volrath Vogt: Det hellige Land

13/11/2016

Stor norsk bok med historisk geografi over Israel og Palestina

img_3745I forrige veke var eg innom Norlis Antikvariat i Oslo. Der fann eg Volrath Vogt si bok Det hellige Land, utgitt i Kristiania i 1879. Dette er ei stor bok på 789 sider, med 96 illustrasjonar og 6 kart. Her er det samla imponerande mykje kunnskap, spesielt med tanke på at dette er skrive før det blei enkelt og vanleg å kunna reisa frå Norge til Midt-Austen.

Eg samlar på bøker med historisk geografi knytt til dei bibelske landskapa. Eldre bøker inneheld sjølvsagt ikkje oppdatert kunnskap. Det er likevel mange gode grunner for at eg syns det er interessant også med gamle bøker om temaet.

Volrath Vogt si bok er prega av si tid. Eit innleiande kapittel om grenser og storleik startar på denne måten:

Det Hellige Land ligger i Asia ved Bunden af Middelhavet. Det ligger kun faa Mil fra Afrika og ikke heller langt fra Europa, altsaa omtrent midt i den Del af Jorden, som var kjendt i gamle Dage.

Vogt var ein norsk teolog, lærebokforfattar og skuleleiar (“overlærer ved Kristiania Kathedralskole”). Når det gjeld kunnskapen om Det heilage landet, er det nok rett å kalla han forskar. Boka hans er omtalt (men med feil årstal) i artikkelen om forfattaren i Norsk biografisk leksikon:

Disse bibelhistoriske verkene varsler Vogts økende interesse for det hellige land. 1863 gjennomførte han en lengre forskerreise til Syria og Palestina, og her samlet han inntrykk og historiske data for sitt vitenskapelige hovedverk, Det hellige Land (1868). Boken vitner om et nøyaktig og samvittighetsfullt forskerarbeid og er preget av Vogts sedvanlige klare stil. I det korte forordet sier Vogt at det ligger 15 års arbeid bak boken, som bringer et vell av opplysninger om geografiske, historiske og sosiale forhold i Midtøsten.

Dette er ikkje ei bok eg les frå perm til perm. Men eg vil gleda meg over større og mindre avsnitt i den. Det er lett å finna fram då boka både har detaljert innhaldsliste og eit omfattande register.

Dei første 200 sidene er tematisk oppbygd. Resten, altså over 500 sider, er ei oversikt over “Byer, Landskaber, Mindesmærker m.m. i alfabetisk Orden”. Her er det oppslag på svært mange stadnamn og eit vell av interessante opplysningar.

Bilda under viser noko av innhaldslista og dei gir inntrykk av detaljrikdomen i den tematiske delen.

img_3747

img_3748

Det neste bildet viser Vogts “Liste over Bogens 99 Billeder og 6 Karter”.

Spesielt karta i boka er interessante. Nokre av dei er på utbrettsark. Vogt teikna faktisk fleire av karta sjølv. Eg tar med kartet hans over Jerusalem “fra Kristi Tid indtil forstyrrelsen ved Titus”.

img_3751

img_3750

Sjølv om Det hellige Land blir rekna som Vogts hovudverk, er det ikkje denne boka han er mest kjent for. Han skreiv ei kort bibelhistorie som første gong blei gitt ut i 1858. Då eg gjekk på barneskolen i Stavanger på 1960-talet, var “Vogts Bibelhistorie” framleis i bruk! Bildet under viser boka eg sjølv fekk i kristendomsundervisninga på Våland skole.

Flere generasjoner norske skoleelever fikk gjennom et helt århundre et møte med “Vogts bibelhistorie” og fikk dermed oppleve denne bibelfortellingens mester på en måte som skapte gjenklang i sinnet. Det er dette Volrath Vogt først og fremst blir husket for.

Bibelhistorie


Undersøking av Jesu grav 2016

27/10/2016
IMG_6552 Gravkyrkja, inngangen til grava

Jesu grav i Gravkyrkja. Foto: Arne Berge 2005

Jesu grav i Gravkyrkja i Jerusalem blir nå grundig undersøkt. Dette skjer i samband med at det er sett i gang heilt nødvendig restaurering av The Edicule, den litle bygningen (eit kapell) som står på staden der Jesu grav truleg låg. Bildet viser inngangen til kapellet.

The Edicule blei sist bygd opp i 1810 og er altså 200 år gamal. Nå held den på å falla frå kvarandre. Så vidt eg forstår vil The Edicule meir eller mindre bli bygd opp på nytt etter at undersøkingane på staden er gjort.

National Geographic skreiv 31.10.2016:

Unsealing of Christ’s Reputed Tomb Turns Up New Revelations.
For just 60 hours, researchers had the opportunity to examine the holiest site in Christianity. Here’s what they found.

Få dagar tidlegare skreiv dei denne artikkelen om det pågåande arbeidet:

Exclusive: Christ’s Burial Place Exposed for First Time in Centuries

Restorers working in the Church of the Holy Sepulchre in Israel uncover stone slab venerated as the resting place of Jesus Christ.

For the first time in centuries, scientists have exposed the original surface of what is traditionally considered the tomb of Jesus Christ. Located in the Church of the Holy Sepulchre in the Old City of Jerusalem, the tomb has been covered by marble cladding since at least 1555 A.D., and most likely centuries earlier.

(…)

This burial shelf is now enclosed by a small structure known as the Edicule (from the Latin aedicule, or “little house”), which was last reconstructed in 1808-1810 after being destroyed in a fire. The Edicule and the interior tomb are currently undergoing restoration by a team of scientists from the National Technical University of Athens, under the direction of Chief Scientific Supervisor Professor Antonia Moropoulou.

(…)

The structural integrity of the early 19th-century Edicule has been a concern for decades. It suffered damage during a 1927 earthquake, and British authorities were forced to shore up the building in 1947 with unsightly exterior girders that remain to this day. Difficulties among the Status Quo representatives and a lack of financial resources have hindered its repair.

(Les meir)

Neste år inviterer Inger og eg på nytt til tur med pilegrimsvandring i Galilea og Jerusalem. Her blir det ein god kombinasjon av kulturhistorie, bibelhistorie og friluftsliv. Og me skal sjølvsagt oppsøka Gravkyrkja med Golgata og Jesu grav: I Jesu fotspor.


%d bloggarar likar dette: