Haaretz om Jesu dåpsstad

29/01/2018

Den israelske avisa Haaretz hadde tidlegare i januar ein stor og illustrert artikkel om dåpsstaden Qasr el-Yahud i Jordanelva. Artikkelen er ganske kritisk til at området rundt staden ikkje er rydda for miner. Men den fortel også at det var 590.000 (!) besøkande på staden i 2017. Eg var éin av dei.

Eg har elles vore på staden fleire gonger etter at den opna igjen hausten 2011. Det har eg opplevd ufarleg, men det er ikkje ein stad der eg går utanfor inngjerda område! Sommaren 2011 køyrde eg inn til området i leigebil saman med familien min; eg hadde lese at staden skulle opnast og trudde det allereie var gjort. Det er gjerne ikkje det klokaste eg har gjort, – men det gjekk godt, det òg. Me blei heldigvis stoppa av store vegsperringar.

Her er artikkelen frå Haaretz 18.01.2018:

Christian Pilgrims From Across the World Come to Israel to Visit This Site. There’s Just One Problem: It’s Sitting in a Minefield
Despite promises they’ll be cleared away, land mines still dot the area abutting the Jordan River that’s known for the site where Jesus was baptized. Les meir

Det er interessant å lesa at det faktisk er eit engasjement for å få fjerna minene, sjølv om skribenten ikkje er så optimistisk omkring dette. Vidare er det ein del informasjon om historia til staden og om klostera i området. Det er også skildring av feiringa av epifania-festen i januar, med store prosesjoner. Eg har aldri vore der under slik feiring.

Artikkelen omtaler ein kristen spiritualitet som er fjern frå den eg er van med frå Den norske kyrkja. Her er det mange bilde av dåp (gjendåp?) i skittent elvevatn. Artikkelen siterer også ein som hevdar at staden er den tredje mest viktige kristne heilage staden i regionen, etter Fødselskyrkja i Betlehem og Gravkyrkja i Jerusalem. Om eg ikkje vil skriva under på dette, syns eg det er ein interessant stad å besøka.

Sjå relaterte notat her på bloggen:

Advertisements

Jesu dåp i Jordanelva

11/01/2018

Notat til søndagens tekst: Mark 1,3-11

P1060177

Jesu dåpsstad i Jordanelva, Qasr al-Yahud. Foto: Thor Kåre Kalvik 2017

Forteljinga om Jesu dåp i Jordanelva er preiketekst i kyrkjene førstkomande søndag 14.01.2018. Jordanelva var tidlegare var mykje større. I dag inneheld elva bare 2 % vatn i forhold til vassmengda for 60 år sidan!

Bildet viser dåpsstaden Qasr al-Yahud aust for Jeriko. Kyrkjene me ser, ligg på jordansk side av elva. Kyrkja til høgre er ei relativt ny evangelisk-luthersk kyrkje, vigsla i 2014.

Sjå tidlegare relaterte notat:


Ein tur opp til Susita/Hippos

26/12/2017
Galilea 2012 573

Susita/Hippos. Foto: Arne Berge 2012

For nokre år sidan hadde eg ein tur åleine i området rundt Gennesaretsjøen, i leigebil. Eg stoppa og såg stadar eg elles aldri hadde kome til. Den mest spesielle opplevinga var nok besøket i ruinane etter byen Susita (med det greske namnet Hippos). Ein fantastisk flott stad! Utgravingsområdet står ope og tilgjengeleg for alle, men det er foreløpig ikkje lagt særleg godt til rette for besøk på staden.

I dag fann eg fram notat og bilde frå denne turen, då eg las omtalen av ei aktuell utstilling på Universitetet i Haifa:

New Exhibition Tells Story of Sussita as Israel Transitioned from Paganism to Christianity

(…) Hippos, situated to the east of the Sea of Galilee, was founded in the second century BCE and destroyed by the strong earthquake of 749 CE. Over the past 18 years, the site, which lies within the Nature and Parks Authority’s Sussita National Park, has been excavated and explored by researchers from the Institute of Archaeology at the University of Haifa. The excavations have yielded many impressive and unique findings over the years, both from the period when the city was still pagan and from the Byzantine and Umayyad periods, when Hippos had a clear Christian majority. For the first time, the new exhibition at the Hecht Museum presents the story of this transition from a society that worshipped the classic Greco-Roman gods to one that adopted the Christian faith.

Les meir

Det første bildet viser decumanus, hovudvegen aust-vest i byen. Bildet er tatt vestover.  Me ser så vidt Gennesaretsjøen i bakgrunnen. Sjøen ligg 300 meter lågare enn utgravingsområdet.

Susita / Hippos er ikkje nemnt med namn i Det nye testamentet. Men byen var ein av dei ti byane i Dekapolis og er dermed indirekte nemnt nokre få gonger, for eksempel i avslutninga av teksten om mannen frå gravhòlene:

Så gjekk han av stad og tok til å fortelja rundt omkring i Dekapolis om alt det Jesus hadde gjort for han. Og alle undra seg. (Mark 5,20)

Det neste bildet viser utgravingane etter ei av kyrkjene i byen. Så kjem eit bilde av ein informasjonstavle på staden. Til slutt eit bilde av vegen opp til Susita. Leigebilen står parkert midt i bildet. Me ser stien frå bilen opp til utgravingsområdet, der eg stod då eg tok bildet. Det er forresten ikkje sikkert bilutleigefirmaet ville likt det, om dei visste at eg tok turen opp desse bakkane.

Galilea 2012 576

Kyrkjeruin i Susita/Hippos. Foto: Arne Berge 2012

Galilea 2012 572

Foto: Arne Berge 2012

Galilea 2012 581

Vegen opp til Susita/Hippos. Foto: Arne Berge 2012


VG om Jesu grav

01/12/2017
Jesu grav i Gravkyrkja

Frå Jesu grav i Gravkyrkja. Foto: Arne Berge 2005

Det er ikkje kvardagskost at VG skriv om arkeologi knytt til Jesus og Det nye testamentet. Men funnet av mørtel frå 300-talet i Jesu grav i Gravkyrkja i Jerusalem er utan tvil så spesielt at det fortener omtale i dei større media, også her i Norge.

Eg syns artikkelen gjengir saka på ein god måte. Det er riktig nok ikkje vanleg å omtala tradisjonen om Jesu grav i Gravkyrkja som «legende», men dette er ei ubetydeleg sak i den større samanhengen.

Bildet er tatt inne i grava, som i dag er som eit lite kapell. Her er det ein tom benk med lys. Teksten på teppet, xristos anestæ, betyr Kristus er oppstaden. Benken er omtalt som hylle i VG-artikkelen.

Bakgrunnen for artikkelen i VG er at National Geographic denne veka offentleggjorde arkeologisk forsking som viser at mørtel som er funne i grava, kan tidfestast til 300-talet. Dette er svært interessant fordi det bekreftar den kristne tradisjonen om staden. Eg har tidlegare referert til saka i notatet Spor frå 300-talet i Gravkyrkja.

Her er eit utdrag frå VG-artikkelen:

National Geographic: Nye bevis for at Jesu grav faktisk ligger i Gravkirken
Testresultater av steinprøver fra Den hellige gravs kirke i Jerusalem skal bevise at krypten er den som ble funnet av romerne i år 326.

(…)

En prøve av mørtel, hentet fra mellom den originale kalksteinen og en marmorplate som dekker den, har blitt datert til cirka år 345, skriver tidsskriftet. Det samsvarer rimelig nært med de originale historiske nedtegningene om at en romersk delegasjon ble sendt til Jerusalem, lokaliserte graven og bygget et alter rundt den omkring år 326.

(…)

Det mest fremtredende med gravkammeret er en avlang hylle, som ifølge legenden var stedet hvor Jesu legeme ble lagt etter korsfestelsen. Slike hyller er typiske for gravkamre tilhørende rike jødiske familier fra det første århundre, skriver National Geographic.

På denne hyllen lå en marmorplate, som er antatt å ha blitt lagt der senest i 1555, og muligens så tidlig som midten av 1300-tallet. Men da forskerne gikk inn i gravkammeret i 2016, fant de også en eldre, ødelagt marmortavle som lå direkte på kalksteinen grotten var gravd ut i. På denne eldre platen var det risset inn et kors, og man antok ifølge National Geographic at den kunne ha blitt lagt der rundt Det første korstog. Andre foreslo at den allerede lå der da kirken ble revet i 1009.

Men ingen turte gjette at marmorplaten altså ble sparklet på plass på midten av det fjerde århundret, etter ordre fra Konstantin den store.

– Denne dateringen treffer åpenbart blink for uansett hva det var Konstantin gjorde. Det er svært bemerkelsesverdig, sier arkeologiprofessor Martin Biddle ved University of Oxford til National Geographic.

(Les meir)

(oppdatert 01.12.2017 med bilde og meir tekst)


Spor frå 300-talet i Gravkyrkja

30/11/2017
IMG_4259

Bygningen over Jesu grav i Gravkyrkja. Foto: Arne Berge 2017

I 2016 blei Jesu grav i Gravkyrkja i Jerusalem vitskapleg undersøkt for første gong. Det blir nå meldt at mørtel funne i gravkammeret, er frå 300-talet. Den kristne tradisjonen har til alle tider lokalisert Jesu grav her, men kyrkja har hatt ei dramatisk historie. Det har derfor også blitt stilt spørjeteikn ved om dette er den autentiske plassen.

Funnet bekreftar truleg at The Edicule, den litle bygningen eller kapellet (bildet) som står over grava inne i Gravkyrkja, er plassert på staden der dei kristne lokaliserte Jesu grav på keisar Konstantin si tid. Dette var starten på bygginga av den første Gravkyrkja.

Haaretz skriv:

Mortar Found in «Tomb of Jesus» Cave Dates to Constantine Era
One mystery surrounding the tomb had been the origin and date of the marble slab at the bottom of the Church of the Holy Sepulchre

Mortar found in the limestone cave at the bottom of the Church of the Holy Sepulchre in Jerusalem has been dated to the time of Emperor Constantine, who reigned in the 4th century C.E., National Geographic reported on Tuesday.
Chemical tests of the mortar between the limestone and the marble slab covering the purported tomb date it to around 345 C.E., NatGeo reports. It certainly could be the tomb found by envoys of Emperor Constantine and the Holy Roman Empire around 20 years earlier.
read more: https://www.haaretz.com/archaeology/1.825467

National Geographic skriv blant anna:

While it is archaeologically impossible to say that the tomb is the burial site of an individual Jew known as Jesus of Nazareth, who according to New Testament accounts was crucified in Jerusalem in 30 or 33, new dating results put the original construction of today’s tomb complex securely in the time of Constantine, Rome’s first Christian emperor.

(les meir her)

BiblePlaces Blog kommenterer oppslaget til National Geographic slik:

Elsewhere the article several times mentions “surprises” from the investigation. But I think those are best understood either as journalistic editorializing or perhaps the researchers trying to justify the expense. The best word for this study is “confirmation.” We now have physical evidence for what historians have long thought: the Church of the Holy Sepulcher was first built in the 4th century over a tomb believed to have been used by Jesus.

Les også det tidlegare notatet Restaurering av Jesu grav.


Ritmeyer om det romerske teateret

17/10/2017

Leen Ritmeyer, som kjenner tempelhøgda i Jerusalem svært godt, har skrive om funnet av det romerske teateret som blei presentert i går.

Artikkelen er som vanleg rikt illustrert med gode teikningar og bilde. Les og sjå på illustrasjonane på bloggen Ritmeyer Archaeological DesignRemains of Roman odeon found in Jerusalem.

Ritmeyer skriv her meir presist enn det eg gjorde i går (Romersk teater nær Vestmuren) om at dette ikkje kan vera det teateret som Josefus skreiv om:

A word of caution: some reporters have dubbed this find “Jerusalem’s Lost Theatre”, but this may give the wrong impression. Josephus indeed mentions that Herod built a theatre in Jerusalem (Antiquities 15.268), but this is not the one that has been found. Herod’s theatre, if it ever existed, must have been built before 70 AD, but the archaeological evidence associated with this newly found structure indicates that it was built after this date.

Les meir

 


Romersk teater nær Vestmuren

16/10/2017
IMG_3870

Wilson´s Arch. Foto: Arne Berge

Arkeologar har funne eit lite, romersk teater under dei store bogane i Wilson´s Arch (bildet), like ved Vestmuren i Jerusalem. Kanskje er dette den typen teater som blir kalla ein odeon? Funnet blei presentert på ein pressekonferanse i Jerusalem i dag. Her var det presentasjon av funn frå arkeologisk arbeid i tunnelen langs Vestmuren og under Wilson´s Arch.

Arkeologane som har arbeidd på staden, uttaler ifølge ei pressemelding frå Israel Antiquities Authority:

From a research perspective, this is a sensational find. The discovery was a real surprise. When we started excavating, our goal was to date Wilson’s Arch. We did not imagine that a window would open for us onto the mystery of Jerusalem’s lost theater. Like much of archaeological research, the expectation is that a certain thing will be found, but at the end of the process other findings, surprising and thought-provoking, are unearthed. There is no doubt that the exposure of the courses of the Western Wall and the components of Wilson’s Arch are thrilling discoveries that contribute to our understanding of Jerusalem. But the discovery of the theater-like structure is the real drama.

Les meir

Det viser seg at det er eit teater som truleg aldri har vore i bruk. Spor tyder på at det blei øydelagt før det var ferdig bygd. I omtalane eg har lese i dag, blir det tidfesta til tida omkring Bar Kochba-opprøret ca år 135. Eg syns derfor det er litt merkeleg at arkeologane brukar uttrykket Jerusalem´s lost theater. Så vidt eg kan forstå, viser dei her til eit teater som er omtalt hos Josefus og som hittil ikkje er funne i arkeologiske utgravingar. Josefus sine skrifter viser oss vel først og fremst at det må ha vore minst eitt teater i Jerusalem før år 70?

Saka har fått store medieoppslag med interessante bilde av det utgravne teateret, sjå for eksempel Jerusalem Post i dag: «JERUSALEM’S LOST THEATER’ AND 8 ANCIENT STONE COURSES DISCOVERED UNDER WESTERN WALL

(via BiblePlaces Blog)


%d bloggarar likar dette: