«Jerusalem» skrive i stein

09/10/2018

I dag blei eit interessant arkeologisk funn presentert i Jerusalem. Det dreier seg om ein stein frå ca Jesu tid med inskripsjonen «Jerusalem». Steinen blei funnen sist vinter og har sidan vore til grundig fagleg vurdering.

Her er utdrag frå pressemeldinga (som også har med bilde av inskripsjonen):

Second Temple Period stone inscription noting the full spelling of Jerusalem found
The unique stone inscription, found this last winter, dates to the Second Temple Period (first century CE) and mentions Jerusalem for the first time using the Hebrew spelling as we know it today.

(…)

The most important discovery was a stone column drum, reused in the Roman structure, upon which the Aramaic inscription appears, written in Hebrew letters typical of the Second Temple Period, around the time of Herod the Great’s reign. The inscription reads: Hananiah son of Dodalos of Jerusalem

(…)

Dr. Yuval Baruch, Jerusalem Regional Archaeologist of the Israel Antiquities Authority, and Prof. Ronny Reich of Haifa University, who read and studied the inscription, note that «First and Second Temple period inscriptions mentioning Jerusalem are quite rare. But even more unique is the complete spelling of the name as we know it today, which usually appears in the shorthand version. This is the only stone inscription of the Second Temple period known where the full spelling appears. This spelling is only known in one other instance, on a coin of the Great Revolt against the Romans (66-70 CE). The unusual spelling is also attested to in the Bible, where Jerusalem appears 660 times, with only 5 mentions – of a relatively late date – having the full spelling (Jeremiah 26:18, Esther 2:6, 2 Chronicles 25:1, 2 Chronicles 32: 9, and 2 Chronicles 25: 1).»

Les meir

Tidfestinga er underleg nok litt uklar til å vera ei kunngjering på dette nivået. I ingressen nyttar ein først uttrykket Second Temple Period og definerer det i dette tilfellet til det første hundreåret (altså før tempelet fall i år 70). Seinare i artikkelen står det, truleg litt meir upresist, om Herodes den stores regjeringstid. Herodes regjerte i åra 37-4 f. Kr. På denne bakgrunnen vel eg i innleiinga av notatet her å seia at steinen er «frå ca Jesu tid».

Det blei også presentert eit par andre arkeologiske funn, blant anna ein gresk tekst frå 500-talet. Dette var i bysantinsk tid i Jerusalem, dvs den 300-årige kristne perioden av byens historie.

Beside the unique inscription, two additional finds will be on display at the Israel Museum, beginning tomorrow. The first is a Greek mosaic inscription of the 6th Century CE, exposed near Damascus Gate, commemorating the construction of a public building in Jerusalem in the Byzantine period – likely a hostel – by the emperor Justinian and an abbot by the name of Constantine. Both are mentioned together in another inscription commemorating the construction of the grand Nea Church, exposed in the Jewish Quarter excavations in the 1970’s, already displayed in the Israel Museum. Both attest to the development of the city some 1,500 years ago by the empire, as part of the mass pilgrimage of Christians to the Holy Land in this period.

(via PaleoJudaica)

Advertisements

I Jesu fotspor, tur mai/juni 2019

28/09/2018
Klippemoskeen. Foto Arne Berge 2009 (1)

Gamlebyen i Jerusalem. Foto: Arne Berge

Eg inviterer lesarar av bloggen på tur til Israel og dei palestinske områda i perioden 30. mai til 10. juni 2019, det vil seia 12 dagar inklusiv Kristi Himmelfartsdag og pinsehelga.

Det blir ein tur med vekt på Jesu liv, bibelske stadar, kulturhistorie, naturopplevingar og friluftsliv, – og møte med kristne på jødisk og palestinsk side. Me sluttar turen med ei rolig pinsehelg i Tel Aviv. Eg skal vera reiseleiar saman med Inger, kona mi.

Her er Plussreiser sin informasjon om turen med program og annan informasjon: I Jesu fotspor.

Til informasjon planlegg me også ein tur i oktober 2019, då med fire dagars pilegrimsvandring langs turløypa Jesus trail frå Nasaret til Gennesaretsjøen i Galilea.

Og her er nokre bilde frå tidlegare turar me har hatt:

IMG_4198 (1)

Utsikt over Gennesaretsjøen frå Arbelfjellet

Galilea 2012 554

Kapernaum, «Jesu eigen by». Foto: Arne Berge

IMG_2190

Tursti langs Gennesaretsjøen. Foto: Arne Berge

Ein Gedi. Steinbukk (1)

Steinbukk i Ein Gedi ved Dødehavet. Foto: Arne Berge

IMG_5986 Getsemane. Oliventre

Getsemane. Foto: Arne Berge

Vestmuren

Vestmuren, Jerusalem. Foto: Arne Berge


Øy i Gennesaretsjøen

15/09/2018

Det er nå så lite vatn i Gennesaretsjøen at ei øy har dukka opp i sørenden av sjøen. Les om dette og sjå bilde på bloggen til Luke Chandler:

Island appears in the Sea of Galilee

The land of Israel is undergoing one of its periodic droughts, to the point that an island has appeared in the receding Sea of Galilee.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)


Sommer i Jesu fotspor

01/09/2018

«Eg har hørrt at det va ein lam mann som kunne gå igjen etter å ha snakka med Jesus her i byen i dag». En 13-åring fra Hinna leker seg som tenkt TV-reporter like etter at underet i Kapernaum hadde skjedd (Mark 2,1-12). Hun stiller spørsmål som «hva tenkte du?» til de ulike personene i fortellingen.

Denne sommeren har jeg vært reiseleder for en gruppe barn og unge fra Hinna på reise til Det hellige land. Vi besøkte mange av stedene som er knyttet til Jesu liv. Mange steder dramatiserte vi bibeltekster, slik som i Kapernaum. Det er spesielt å lese fra Bibelen på stedene fortellingene omtaler, og dermed få et geografisk perspektiv på de kjente historiene. Det gir et levende og annerledes møte med tekstene.

I Getsemane hadde vi først en kort gudstjeneste med tekst om Jesu bønnekamp. Så laget vi stillbilde med Jesus i bønn ett sted i hagen og en gjeng sovende disipler under et oliventre et annet sted i hagen. Både Jesus og disiplene var ungdommer fra Hinna. Etterpå gikk vi inn i den store, halvmørke kirken med mosaikkbilder over den samme historien. Her kunne vi knele ved den flate steinen som markerer stedet der Jesu bønnekamp fant sted ifølge tradisjonen.

Vi hadde også flotte natur- og kulturopplevelser, både ved Gennesaretsjøen, i ørkenen og i Jerusalem. Det israelske og palestinske samfunnet er mangfoldig og vi ble litt mer kjent med jødisk og arabisk kultur og historie. Jerusalem er en hellig by både for kristne, jøder og muslimer, – og en svært interessant by å besøke.

Møtet med mennesker er alltid viktig. De som lever i tro på Jesus, er de «levende steinene» i sitt nærmiljø i dag (1 Pet 2,4-5). Vi møtte mennesker som tror på Jesus, både på israelsk og palestinsk side. Vi møtte et par unge representanter for den messianske bevegelsen, det vil si jøder som tror at Jesus er Messias. De tilhører en liten minoritet i det jødiske samfunnet. For oss var det viktig å møte dem og oppleve deres engasjement for forsoningsarbeid. Vi hadde også et spennende møte med Det Palestinske Bibelselskapet i Betlehem på Vestbredden. Organisasjonen driver aktivt arbeid innen den kristne minoriteten og i den muslimske majoritetskulturen, for eksempel gjennom skolebesøk.

«Dette vil vi alltid huske!» var en av kommentarene etter turen.

Dette notatet blei skrive for Kirkehilsen 3/2018, som i desse dagane kjem i postkassene i bydelen. Kirkehilsen er menighetsbladet for Hinna og Gausel. I bladet er det også ei side med bildegalleri frå turen.

Oppdatering: Her kan du lesa menighetsbladet. Du finn bildegalleriet på side 8.


Cæsarea, historisk stad i utvikling

20/08/2018
Promontory Palace, Caesarea

Promontory Palace / Oddepalasset, Cæsarea. Foto: Arne Berge 2015

Cæsarea ved havet (Caesarea Maritima) er ein viktig og svært interessant historisk stad i Israel. Nå melder Haaretz at det er store prosjekt på gang for vidareutvikling av staden.

Det er 700.000 besøkande i Caesarea National Park i løpet av året, og talet er veksande. Eg satsar på å bli med i den statistikken før året er omme, – og neste år satsar eg på å ha staden med på programmet for ein av turane som Inger og eg er reiseleiarar for.

På Jesu tid var dette hovudstaden der Pontius Pilatus budde. Byen var hovudstad i Palestina heilt fram til 600-talet, altså i romersk og bysantinsk tid. Det var under Herodes den store byen fekk si tyding. Han bygde opp den opp i løpet av bare 12 år, frå 22 til 10 f. Kr., med teater, amfiteater, tempel, palass og ikkje minst ei viktig hamn.

I forrige veke (16.08.2018) hadde Haaretz eit stort oppslag om vidareutvikling av den historiske staden:

Can Caesarea Become the Acropolis of Israeli Tourism?
In one of Israel’s most expensive restoration projects ever, the city’s ancient theater will be revealed, together with about 90 percent of the old city and the port.

(…)

Sarig explains the process: The Antiquities Authority has done mapping in the 500-dunam historical space. There are 26 focal points that are worthy of restoration. Seven of them are phenomenal — such as the aqueduct, the Herodian wall, the arches in the port and the towers along the Crusader wall. The current major project is development of the huge arches, which were used as storehouses 2,000 years ago; 87 million shekels (about $23.5 million) are now being invested in this project. It’s hard to find a precedent in Israel for a similar project on an ancient site.

(…)

As part of the restoration of the arches, impressive remains of the Temple of Rome and Augustus were exposed. This is part of the temple platform built by Herod in the first century CE, which overlooked the entire city.

(…)

In addition to restoration of the arches, the wall promenade, a vestige from the Crusader period, is now being developed. On the wall, which is eight meters tall and three meters wide, there were 16 towers. At the northern end of the site the ancient synagogue from the period of the Great Revolt, which is mentioned in the Talmud and the writings of Josephus Flavius, is now being excavated.

Les meir

(Artikkelen er i utgangspunktet bak ein betalingsmur. Men ein kan, ved å registrera seg, få gratis tilgang til nokre artiklar pr månad.)

Som det kjem fram i utdraget av artikkelen, har byen vore viktig i fleire ulike tidsepokar.

Kyrkjehistorisk hadde byen si store tyding i oldkyrkja ved at Origenes flytte hit på 230-talet. Han bygde opp eit bibliotek som blei det nest største i verda etter Alexandria. Hans elev Eusebius blei biskop i Cæsarea i 314. Han er kjent som den første kyrkjehistorikaren og den første som arbeidde systematisk med bibelsk geografi.

Byen fekk ny tyding i korsfarartida, og det er store og imponerande restar av korsfararbyen på staden.

Men Cæsarea har ein viktig plass allereie i Det nye testamentet. Her blei Kornelius døypt, som den første ikkje-jøden (Apg 10). Her var hamna Paulus brukte under misjonsreisene sine (Apg 18,22). Her sat Paulus i fengsel (Oddepalasset, bildet) og her heldt han den store forsvarstalen sin for kong Agrippa (Apg 23,23 til 27,1).

Sjå også notatet Kor døydde Herodes Agrippa? (2010).

Les meir om Cæsarea:


På taket av Gamlebyen

18/06/2018

Jerusalem, byen med heilage stadar for tre religionar

Gamlebyen i Jerusalem. Foto Arne Berge 2009

Eg reiser snart til Israel og dei palestinske områda igjen. Denne gong som reiseleiar for familie- og ungdomstur frå Hinna menighet. Det blir nok mange høgdepunkt. Eg er rimeleg sikker på at for eksempel Gamlebyen i Jerusalem vil gjera inntrykk på mange som reiser til byen for første gong!

Bildet er tatt frå takterrassen på Austrian Hospice of the Holy Family, ved Via Dolorosa. Men til tross for at eg er på eit kristent gjestehus, er eg i det muslimske kvarteret. Slik er Jerusalem!

Oppdatering: Me er heime igjen etter ein flott tur! Sjå her.

Det er mykje stoff om byen her på bloggen. Sjå f eks serien om Jerusalems 10 på topp:


Den tyske Mariakyrkja, Jerusalem

01/05/2018
IMG_0861

Den tyske Mariakyrkja i Jerusalem. Foto: Arne Berge 2011

Restane etter den tyske Mariakyrkja ligg sentralt i det jødiske kvarteret i Gamlebyen i Jerusalem. Likevel er den så bortgøymt at få legg merke til den. Kva kan ein sjå på staden? Og kva veit me om denne kyrkja frå korsfarartida?

Først litt om bygningsrestane slik dei er å finna i dagens jødiske kvarter. Når ein går frå Hurvaplassen mot trappene ned til plassen framfor Vestmuren, passerer ein korsfarar-marknaden, deretter murane etter kyrkja og det tilhøyrande hospitalet i det ein går til høgre og ned trappene. Portalen til kyrkja ligg i Misgav Ladach Street. Kyrkjeruinen har dessverre vore avlåst dei fleste gongene eg har vore der. Det er likevel mogleg å sjå inn gjennom portalen og få eit tilsvarande inntrykk som på bildet. Ein ser då austover mot apsis der hovudaltaret stod. I rommet til høgre er det ei god informasjonstavle, som altså dessverre ikkje er synleg om ein ikkje kan gå inn portalen.

Ruinen etter hospitalet ligg sør for kyrkja og litt lågare i terrenget. Trappa ned mot Vestmuren går rundt denne ruinen. Det var også eit pilegrimshospits knytt til kyrkja og hospitalet, på nordsida av kyrkja, men det er ikkje noko igjen av denne bygningen.

Når eg nå skriv om staden, finn eg også fram det følgjande bildet som eg tok i 2011. Det må vera misvisande. Det er kyrkja, ikkje hospitset, som er best bevart og som ein her har framfor seg!

IMG_0863

Misvisande informasjon på staden. Foto: Arne Berge 2011

Historia til desse bygningane går tilbake til korsfarartida. På 1140-talet var det behov for eit tyskspråkleg senter for pilegrimar som ikkje kunne fransk, som var det rådande språket i korsfarerbyen. Tyske medlemar av Johannesordenen fekk då bygga dette senteret som altså bestod av kyrkje, hospital og hospits. Bygningane blei øydelagde då korsfararane tapte Jerusalem i 1187. Dei blei (delvis?) bygde opp igjen frå 1229 av dei teutoniske riddarane, ei uavhengig orden stifta i Akko i 1190, og denne ordenen dreiv staden fram til korsfararane mista makta i Jerusalem i 1244.

I nyare tid skal kyrkjeruinen ha blitt funnen av T. Drake i 1872 (Wikipedia 01.05.2018 her).

Dei tyske korsfararbygningane blir omtalte slik i ein samtidig tekst frå 1100-talet:

On the way down the same street, which goes to the gate by which one reaches the Temple, and on the right, is a cross street with a long portico. In this street is a hospital with a church, which has been newly built in honour of Saint Mary, and is called the House of the Germans. Few if any people of other tongue have anything good to say about it.

John of Würzburg

(Frå Murphy-O´Connor: The Holy Land. 4. ed. Oxford 1998. Side 76)


%d bloggarar likar dette: