Om Nasaret i det første hundreåret

Nasaret i vår tid. Foto: Arne Berge 2013

Det budde folk i Nasaret i første del av det første hundreåret, og dette var den gong ein jødisk landsby. Dette blir bekrefta av arkeologien i følge denne artikkelen på nettstaden The Bible and Interpretation: The Archaeology of Nazareth in the Early First Century.

Eg syns dette er interessant fordi me her er på sporet av den landsbyen der Jesus levde det meste av livet sitt. Etter at han hadde forlate byen, blei han kalla «Jesus frå Nasaret».

Forfattaren av artikkelen er professor Ken Dark som i år har gitt ut boka Roman-Period and Byzantine Nazareth and its Hinterland (Routledge, 2020).

I forhold til andre stadar i Israel, har det vore relativt få arkeologiske utgravingar i Nasaret. Professor Ken Dark skriv i artikkelen om tre stadar der det har vore arkeologiske undersøkingar og konkluderer slik:

The combined evidence of these three sites indicates that Nazareth was inhabited from at least the early first century, and probably the Late Hellenistic period onward, as a Jewish community, including family groups, judging from the finds and house plans.

Ken Dark i artikkelen The Archaeology of Nazareth in the Early First Century

Eit anna interessant aspekt for meg ved denne artikkelen, er at han skriv om forholdet mellom Nasaret og Zippori (Sepphoris). Dette var (og er) to veldig ulike stadar. Men det er ganske sannsynleg at Jesus som ung vaksen hadde eit forhold også til den veksande «storbyen» Zippori som låg bare nokre kilometer lenger nord. Kanskje har bygningsmannen Jesus vore med i ulike bygningsarbeid der?

Eg har fleire gonger gått strekninga frå Nasaret til Zippori som ein del av pilegrimsvandringa langs Jesus Trail. Derfor legg eg også spesielt merke til det han skriv om forskjellen mellom Nasaret og Zippori og om dalen mellom desse to stadane. Her er eit utdrag:

It is also noticeable that the range of objects found in and near Nazareth includes nothing made by anyone other than Jews, unlike the objects found near Sepphoris. Together, this evidence suggests that cultural attitudes in Nazareth were different from those in Sepphoris, although the presence of limestone vessels on sites across the valley suggests that the valley had a Jewish population. Consequently, the most plausible explanation of this pattern is that the inhabitants of Sepphoris and its surrounding settlements followed a less strict version of Judaism, and one more open to Roman provincial culture, than those of Nazareth. This is also evident when comparing archaeological evidence from Sepphoris and Nazareth, as demonstrated by the sites already discussed. 

Relatert notat: Arkeologiske utgravingar i sentrum av Nasaret

(via PaleoJudaica)

Kyrkjefunn ved Kfar Kama i Galilea

Det er funne restar etter ei stor kyrkje eller eit kloster frå 500-talet i landsbyen Kfar Kama i Galilea. Staden ligg nær Taborfjellet. Funnet kan vera med og gje forskarar ny informasjon om Galilea i bysantinsk tid.

Informasjonen kjem frå Israel Antiquities Authority:

The new discovery hints at the apparent importance of the Christian village settled in the Byzantine period close to Mount Tabor, a site of primary religious significance for Christianity, identified as the site of the Transfiguration. 

(…)

According to Feig, “The church, measuring 12 × 36 m, includes a large courtyard, a narthex foyer, and a central hall. Particular to this church is the existence of three apses (prayer niches), while most churches were characterized by a single apse. The nave and the aisles were paved with mosaics which partially survived. Their colorful decoration stands out, incorporating geometric patterns, and blue, black, and red floral patterns. A special discovery was the small reliquary, a stone box used to preserve sacred relics.

(…)

The discovery of the church in Kfar Kama will contribute to the extensive research project on the Christian settlement in the Galilee that is being carried out by Prof. Moti Aviam and Dr. Jacob Ashkenazi of the Kinneret Institute of Galilean Archaeology in the Kinneret Academic College.

Israel Ministry of Foreign Affairs 28.07.2020

Artikkelen seier at kyrkjefunnet er 1.300 år gamalt, samtidig seier dei at kyrkja/klosteret er bygd på 500-talet og øydelagt på 600-talet. Dette siste er nok det korrekte. Dei skriv også at Mount Tabor er identifisert som staden for openberringa av Jesu herlegdom i NT. Det er ein gamal tradisjon, men ikkje noko meir.

Kfar Kama er i dag éin av to landsbyar i Israel med tsjerkessisk muslimsk befolkning. På 1960-talet blei det funne restar av ei lita kyrkje inne i sjølve landsbyen. Det nye funnet ligg så vidt eg forstår i utkanten av landsbyen.

Sjå også artikkel (med fleire bilde) i The Times of Israel 28.07.2020: Large 6th century church compound uncovered near site of Jesus’ transfiguration

(via PaleoJudaica)

Ikoniske arkeologiske utgravingar i Israel og dei palestinske områda

Her kom eg over ein presentasjon av ti av dei mest kjente arkeologiske stadane i Israel og dei palestinske områda: The 10 most iconic archaeological sites in Israel. Eg anbefalar ein tur innom denne artikkelen, om ikkje anna så for å sjå på mange flotte bilde. Artikkelen er publisert på nettstaden israel21c.org 18.06.2020.

Dette er dei ti «ikoniske» stadane som blir omtalt:

  1. Gamlebyen i Jerusalem – med fokus bl a på Wilsons Arch, Vestmuren, tunnelar, Gravkyrkja og på Davidsbyen (som ligg utanfor Gamlebyen)
  2. Masada – Herodes den store sin festning i ørkenen ved Dødehavet
  3. Qumran – staden der Dødehavsrullane blei funne
  4. Caesarea – Herodes den store sin hovudstad ved havet
  5. Beit Guvrin / Maresha – med utrulege grotter, og med minne frå korsfarartida
  6. Tel Megiddo – eit viktig sentrum langs «hovedveg» i gamaltestamentleg tid
  7. Beit She´an – store utgravingar etter gresk-romersk by, og ein tell med mange eldre lag
  8. Herodion – Herodes den store si borg der grava hans er funnen
  9. Tzipori – viktig by i Galilea gjennom fleire hundreår, Herodes Antipas sin hovedstad, utgravingar med vakre mosaikker frå den gresk-romerske kulturen
  10. Avdat – viktig by i Negevørkenen, frå nabateisk og bysantinsk tid

Eg har vore fleire gonger dei fleste av desse stadane, og det er også mange notat frå slike stadar her på bloggen. Men det er også éin av stadane på lista eg har til gode å besøka, Avdat, som ligg i Negev-ørkenen. Dermed blei lista ei inspirasjonskjelde for meg til nye opplevingar, gjennom reiser i bøker og på nettet, og kanskje også til fysiske reiser ein gong i framtida. Jfr notatet Om å reisa utan å reisa.

Den same nettstaden har nyleg også laga ei tilsvarande liste med ti mindre kjente, men likevel viktige, arkeologiske stadar: 10 awesome Israeli archeological sites you never heard of. Find out where the largest Philistine city, largest Canaanite city, largest ancient city gate and largest Neolithic village were discovered (publisert på israel21c.org 16.07.2020).

På denne siste lista er det til gjengjeld bare éin stad eg har vore. Så her er det mykje nytt å setja seg inn i! Den staden eg har vore, er den nytestamentlege staden Betsaida (dvs et-Tel, som er den eine av to stadar som blir peika ut som Betsaida, sjå her).

2000 år gamle rom funne under bakken ved Vestmuren

Denne filmen viser interessante arkeologiske funn som er presenterte idag frå utgravingane under plassen framfor Vestmuren i Jerusalem: Her er det funne rom som er hogd ut i fjellgrunnen for ca 2000 år sidan. Foreløpig er det usikkert kva romma blei brukt til. Romma låg under ein monumental bygning frå bysantinsk tid, også den under bakken i dag.

Det skal bli interessant når desse funna blir opna for publikum. Då satsar eg på å kunna vera blant dei som besøker staden!

Israel Antiquities Authority skriv:

Researchers suppose that the complex was used by Jerusalem residents during the Early Roman period, prior to the destruction of Jerusalem and the Second Temple. The system was sealed beneath the floor of a large and impressive structure from the Byzantine period, waiting for some 2,000 years to be discovered.

(…)

Dr. Barak Monnickendam-Givon and Tehila Sadiel, directors of the excavation on behalf of the Israel Antiquities Authority, said: “This is a unique finding. This is the first time a subterranean system has been uncovered adjacent to the Western Wall. You must understand that 2,000 years ago in Jerusalem, like today, it was customary to build out of stone. The question is, why were such efforts and resources invested in hewing rooms underground in the hard bedrock?” According to Dr. Monnickendam-Givon and Sadiel “The rich array of findings discovered in this excavation shed light on the daily life of the residents of the ancient city. Among other things, we found clay cooking vessels, cores of oil lamps used for light, a stone mug unique to Second Temple Period Jewish sites, and a fragment of a qalal – a large stone basin used to hold water, thought to be linked to Jewish practices of ritual purity”

Les meir

(Via PaleoJudaica)

Arkeologiske utgravingar i sentrum av Nasaret

Eg kom nyleg over ein artikkel som fortel om arkeologiske utgravingar frå Jesu tid like ved Bodskapskyrkja (Basilica of the Annunciation) i sentrum av Nasaret. Ei kartskisse i artikkelen viser at den moderne kyrkja ligg der den jødiske landsbyen Nasaret låg i tidleg romersk tid. Eg syns dette er interessant fordi me her er på sporet av den landsbyen der Jesus levde det meste av livet sitt. Etter at han hadde forlate byen, blei han kalla «Jesus frå Nasaret».

Det arkeologiske arbeidet er gjort på eigedomen til Mariasenteret som ligg i bakken ovanfor Bodskapskyrkja. På bildet over vil det seia like utanfor den venstre bildekanten. Arkeologane har dokumentert funn frå nytestamentleg tid her. Det er gjort funn frå tre tidsperiodar på staden: Lag I: Korsfarartida – Mamelukktida / Lag II: Sein hellenistisk tid – tidleg romersk tid / Lag III: Jernalderen. Det er lag II som er interessant med tanke på Det nye testamentet; dette laget inneheld funn frå perioden frå ca 150 f. Kr. til ca 130 e. Kr.

Utgravingane blei gjort i perioden 2009-2011 og er eit lite prosjekt i arkeologisk samanheng. Men det er likevel viktig og interessant, ikkje minst fordi det tidlegare er gjort få arkeologiske undersøkingar i denne byen. Det stod litt om utgravingane på nettet allereie i 2009 (her), men så vidt eg veit er det nå første gong det kjem ein presentasjon i eit fagtidsskrift.

Ein skal nok vera over gjennomsnittet interessert i arkeologi for å lesa heile artikkelen. Men det går an å lesa delar av den og samtidig sjå på bilda og skissene. Artikkelen er tilgjengeleg som pdf-fil i tidsskriftet Atiqot nr 98 (2020), utgjeve av Israel Antiquities Authority. Her er deira presentasjon av artikkelen:

A small-scale excavation carried out next to the Franciscan Church of the Annunciation compound in Nazareth exposed the remains of three building strata: Stratum III, from Iron IIA–B (tenth–early eighth centuries BCE); Stratum II, from the late Hellenistic to the Early Roman period (late second century BCE–first third of the second century CE); and Stratum I, from the Crusader to Mamluk periods (twelfth–fifteenth centuries CE). The late Hellenistic to Early Roman-period dwelling incorporated a three-level complex of subterranean pits or silos. Within the pits, many potsherds were discarded, perhaps attesting to the Jewish practice of ritual defilement of ceramic vessels that were rendered impure. Similar findings were documented at other Jewish villages of the Early Roman period in Galilee. 

Eg har her omtalt staden som Mariasenteret. Det formelle namnet er The Mary of Nazareth international Centre.

Her er nokre bilde eg tok på staden i 2012:

Mariasenteret i Nasaret. Foto: Arne Berge 2012

Frå Mariasenteret. Foto: Arne Berge 2012
Skisser på staden. Foto: Arne Berge 2012

Fødselskyrkja AD 1900

Adventsblogg 20. desember

IMG_1800

Adventsbloggen i dag blir enkel; eit gamalt foto av Fødselskyrkja i Betlehem. Eg såg bildet då eg var i Betlehem i haust, og tok bilde av bildet! Kyrkja er svært viktig; tradisjonen seier at den er bygd over Jesu fødestad. Eg kjem tilbake til staden i adventsbloggen i dagane som kjem. I kveld tar eg bare med dette, saman med eit bilde av dei same murane, 100 år seinare. Fortsatt god adventstid!

The Basilica of the Nativity in Bethlehem
Fødselskyrkja, Betlehem. Foto: Arne Berge 2005

Mariakjelda

Adventsblogg 4. desember

Kjelder med vatn er viktige i Midt-Austen. Ein gamal tradisjon seier at Jomfru Maria var ved kjelda i Nasaret då ho mottok bodskapet om at ho skulle bli Jesu mor. Den gamle kjelda i Nasaret heiter derfor Mariakjelda.

Mariakjelda
Mariakjelda i Nasaret. Foto: Arne Berge 2012

Denne bygningen markerer Mariakjelda. Den er ein moderne rekonstruksjon av ein eldre bygning på staden. Kjelda ligg på ein open plass like ved hovudvegen gjennom byen. Det er mange tre på plassen og bildet gir mest inntrykk av at kjelda ligg midt i ein park. I dag er det ikkje rennande vatn her.

Det neste bildet av staden er frå 1898.

06997vs
«The Virgin’s fountain» -Photo of the spring in 1898 – p/o American colony collection – Library of Congress

Den norske teologen Volrath Vogt var på staden i 1863 og skreiv etterpå om det han såg av «mærkverdigheder» i Nasaret:

Jomfru Marias Kilde, den eneste i Byen. Vi reiste vore Telte i Nærheden af Kilden om Eftermiddagen (23 April 1863), just som Byens Piger kom ud for at hente Vand i Krukker af gammel Form, som de bare paa Hovedet. (Volrath Vogt: Det hellige Land, side 572f.)

Tradisjonen om at Maria var ved kjelda då engelen kom, kjem frå Jakobs protevangelium, eit apokryft skrift frå siste del av 100-talet. Dette er eit tidleg kristent skrift med legendestoff om Jesu oppvekst. Skriftet var svært populært i oldkyrkja og har prega den kristne tradisjonen om Jesu oppvekst både i ortodoks og katolsk samanheng. I dag er det spesielt dei gresk-ortodokse kristne i Nasaret som held fram tradisjonen om kjelda.

Her er det aktuelle avsnittet i Jakobs protevangelium:

Hun tok vannkrukken og gikk ut for å fylle den. Med ett var det en stemme som sa til henne: «Vær hilset, du begunstigede. Herren er med deg. Velsignet er du blant kvinner.» Maria så seg om til høyre og til venstre for å oppdage hvor stemmen kom fra. Hun ble engstelig og gikk hjem. Hun satte fra seg krukken, tok fram purpurtråden og satte seg på stolen sin og begynte å spinne på den.

Og med ett stod en engel foran henne og sa: «Vær ikke redd, Maria. For du har funnet nåde hos Allherskeren. Du skal bli med barn ved hans ord.»

(Jakobs protevangelium 11, i Apokryfe evangelier. Verdens hellige skrifter. De norske bokklubbene 2001. Side 144)

Fortsatt god adventstid!

Fotturar i Israel

IMG_6752
Frå Nahal Amud. Foto: Inger Bakke Berge 2018

Eg likar å vera ute i naturen. Og eg syns det er interessant å bli kjent med kulturen i eit land til fots. Det gjeld også i Israel.

Det var derfor kjekt å oppdaga den nye nettsida Israel By Foot. Her er det mykje interessant stoff om ulike fotturar under kategoriane Self-Guided Hikes, Bible Walks, Multi-Day Trekking, Scenic Road Trips, Guided Hiking Tours og Rappelling & Extreme. Eg kom nyleg over nettsida via ein artikkel på BiblePlaces Blog.

Sjølv har eg dei siste åra, saman med Inger, fleire gonger leia grupper på Jesus Trail i området mellom Nasaret og Gennesaretsjøen. Det er mange notat her på bloggen knytt til denne turløypa, sjå her. Men eg har også skrive om andre turar, for eksempel turen ned Nahal Amud (bildet).

Trappevegen frå Siloadammen

Det er diskusjon om alderen på pilegrimsvegen som er under utgraving under Davidsbyen i Jerusalem. Det har lenge vore sagt at den blei bygd av Herodes den store, som døydde i år 4 f Kr. Nå seier ein forskings-rapport at den er bygd ca år 30, altså under Pilatus. Mens den fremste eksperten på tempelhøgda i Jerusalem meiner den er bygd av kong Agrippa II på slutten av 50-talet. Det er funn av myntar som kan daterast nøyaktig som blir brukt i diskusjonen, og ulike forskarar tolkar og vektlegg funna på ulik måte.

Den breie trappevegen var truleg ein viktig pilegrimsveg og den avsluttande etappen for dei som var på veg opp til tempelet. Om den var ferdig bygd på Jesu tid, er altså foreløpig eit ope spørsmål.

Vegen går frå Siloadammen til Robinson´s Arch ved tempelplassen. Det er ein imponerande trappeveg som i dag ligg under jorda, hovudsakleg under gata El-Wad. Det vil truleg gå fleire år før heile vegen kan bli opna for publikum, men under denne vegen går det ein trang avløpskanal (der det også er mange trapper), og den har vore open i nokre år nå. Eg har gått den fleire gonger, seinast i haustferien i år.

National Geographic har nyleg publisert ein artikkel som fortel om vegen og om diskusjonen om datering. Artikkelen er illustrert med eit flott bilde av vegen. Artikkelen fortel også om kritikken frå palestinsk hald mot dette arkeologiske arbeidet, som foregår under det som i dag er eit palestinsk bustadområde.

Road built by biblical villain uncovered in Jerusalem
A long-buried street that led pilgrims to the Jewish Temple 2,000 years ago was commissioned by Roman governor Pontius Pilate. (National Geographic 20.10.2019)

The Gospel Coalition følger opp med ein artikkel som presenterer hovudsynspunkta i artikkelen over, men som også lar Leen Ritmeyer, spesialist på tempelhøgda, sleppa til med ei alternativ datering:

Was the Road in Jerusalem Discovered by Archaeologists Really Built by Pontius Pilate? (The Gospel Coalition 22.10.2019).

Eg avsluttar med eit bilde frå avløpskanalen som altså går under den store trappevegen som er under utforsking.

IMG_8899
Avløpskanalen under trappevegen i Davidsbyen.
Foto: Inger Bakke Berge 2018

Jesus Trail og Jerusalem 2019

Frå vandringa på Jesus Trail. Foto: Inger Bakke Berge 2019

Eg var tidlegare i haust på ein elleve dagars tur i Israel og dei palestinske områda. Inger og eg var reiseleiarar for gruppa som deltok på turen Jesus Trail og Jerusalem 2019.

Det er ei spesiell oppleving å oppleva eit land og kulturen der til fots. Me ser andre ting enn når me er i bil eller buss. Me kjenner lukter, treff menneske, ser blomar og tre på nært hald. Vandringa på Jesus Trail, ei merka turløype i Galilea, har derfor blitt ein viktig del av programmet på mange av turane våre. Jesus Trail går i eit terreng der Meisteren sjølv gjekk.

På slike turar har eg ansvar for forkynning og undervisning, saman med dei ulike guidane som me samarbeider med. Eg syns det er flott å få formidla bibelkunnskap som er «jordfesta» i den bibelske geografien og historia. Det neste bildet er tatt i ein slik formidlingssituasjon, på Hattins Horn. Her er det flott utsikt over store delar av Galilea. På bildet skimtar me Gennesaretsjøen langt nede i bakgrunnen.

På Hattins Horn. Foto: Inger Bakke Berge 2019

Det var nå fjerde gongen me gjekk denne turen, med litt ulike variantar frå gang til gang. Me budde på kristne arabiske gjestehus og på jødiske kibbutzhotell. Det israelske samfunnet er verkeleg samansett!

Dagane i Jerusalem og området rundt byen inneheldt også mange besøk på stadar og i kyrkjer som er knytt til den bibelske historia. På det neste bildet står eg på det flotte utsiktspunktet på Oljeberget, med Jerusalem bak meg.

På Oljeberget. Foto: Inger Bakke Berge 2019

Me fekk også oppleva Yom Kippur, den store forsoningsdagen, i Jerusalem. Dette er ein viktig heilagdag i den jødiske kalenderen og då stansar heile det jødiske israelske samfunnet opp. Me kan f eks gå midt i gata i det som elles er travelt trafikkerte vegar.

Stille gater i Jerusalem under Yom Kippur. Foto: Arne Berge 2019

Her er eit kort resyme av programmet på denne turen:

  1. Reisedag
  2. Morgonbad i Middelhavet. Deretter reise til Nasaret med Nazareth Village og kyrkjebesøk i Bebudelseskyrkja. Nokre tok også turen innom den gresk-ortodokse St. Gabriels kyrkje.
  3. Vandring på Jesus Trail frå Nasaret via Zippori National Park til Kana.
  4. Vandring på Jesus Trail frå Kana til Kibbutz Lavi.
  5. Vandring på Jesus Trail frå Kibbutz Lavi over Hattins Horn, innom Nebi Shueib, ned Duedalen til Magdala. Transport til Kibbutz Ginosar.
  6. Morgon på Mount of Beatitudes. Busstur ned Jordandalen, innom Qasr-al-Yahud  (Jesu dåpsstad etter tradisjonen) og vidare til Jerusalem.
  7. Vandring omkring i Jerusalem, hovudsakleg i Gamlebyen der me gjekk gjennom dei fire kvartera; det armenske, det jødiske, det muslimske og det kristne kvarteret. Me var ved Vestmuren, me gjekk delar av Via Dolorosa, og me besøkte Golgata og Jesu grav i Gravkyrkja. Me var også i Gravhagen i Aust-Jerusalem; der hadde me nattverdgudsteneste.
  8. Besøk på Caspari Center, Den Norske Israelsmisjons studie- og ressurssenter i Jerusalem. Deretter besøk i holocaustmuseet Yad Vashem. Så drog me til den eldste delen av Jerusalem; Davidsbyen. Her gjekk dei fleste av oss gjennom Hiskias tunnell og dei andre interessante tunnellane. Me kom opp til Jerusalem Archaelogical Park og såg på gater frå Jesu tid og dei store trappene på sørmuren av tempelplassen. Lysshowet The Night Spectacular om kvelden.
  9. Utsiktspunkt på Oljeberget, kyrkja Dominus Flevit og vidare ned bakkane til  Getsemane med Alle Nasjonars kyrkje. Samling i den avlukka hagen. Deretter buss til Qumran ved Dødehavet der Dødehavsrullane blei funne. Dagen blei avslutta med bading i Dødehavet.
  10. Dagstur til Betlehem. Me besøkte Det Palestinske Bibelselskapet, og var deretter i Fødselskyrkja som er bygd over Jesu fødestad. På ettermiddagen var me på «hyrdemarkene» og konsentrerte oss om koss me skal forstå forteljinga om Jesu fødsel.
  11. Reisedag tilbake til Norge.

Bysantinsk kyrkjefunn (i Betsaida?)

c91246_d050fdf745124436812f6fdc44e887a1~mv2
Foto: elarajexcavations.com

Oppdatering 28.07.2019: Nå har Vårt Land skrive om saka, sjå her: Kan ha funnet Apostlenes kirke.

Arkeologar har denne veka informert om funnet av ei stor bysantinsk kyrkje nordaust for Gennesaretsjøen. Funnet er gjort i El-Araj, éin av to stadar som kan vera lokaliseringa av den bibelske byen Betsaida. Utgravingane er avslutta for i år og held fram neste år.

Den israelske avisa Haaretz har eit stort oppslag om saka:

Church of the Apostles Found by Sea of Galilee, Archaeologists Claim
A bishop trekking around the lake in 725 saw and described the Church of the Apostles — exactly where this one has been found, archaeologists say

Archaeologists believe they have likely found the Church of the Apostles, which Christian tradition says had been built over the home of Jesus’ disciples Peter and Andrew in the village of Bethsaida, today part of the Bteikha Nature Reserve, by the Sea of Galilee.

(…)

Finding a Byzantine-period church is one thing, but why do the archaeologists, whose work is supported by the Israel Antiquities Authority, think it’s the Church of the Apostles, no less?

«It’s the historical tradition we possess, and there is no good reason to question it,» Notley tells Haaretz. Namely, in the year 725, a Bavarian bishop named Willibald was touring the Holy Land and wrote about walking from Capernaum to Kursi, and on the way seeing the church of Peter and his brother Andrew, Aviam explains.

“No other churches have been found between those two towns,” Aviam clarifies. And the el-Araj church seems to be from the appropriate period.

The ruins have not been precisely dated yet, but based on more than 100 coins, the church seems to have been built in the fifth century, nearly 500 years after the apostles would have lived, and to have been abandoned in the late seventh century or eighth century.

Les meir.

Sjå også arkeologane si heimeside med fleire bilde: elarajexcavations.com

Biskop Willibald sin omtale av kyrkja er elles relativt kort. Han reiste i fleire år i Hellas og Midt-Austen, og dikterte ei bok på dødsleiet sitt om kva han hadde opplevd. Her står det:

Then they went to Bethsaida, the native place of Peter and Andrew. A church now occupies the site where their home once stood. They passed the night there, and on the following morning set off for Corazain, …

Frå The Hodoeporicon of St. Willibald

Her på bloggen har eg tidlegare skrive om El-Araj i notatet Ny lokalisering av Betsaida? (2017) og om et-Tell, den andre moglege lokaliseringa av Betsaida, i notatet Om Betsaida (2011).

(via Agade og BiblePlaces Blog)

Brannen i Gravkyrkja 1949

Det var brann i kuppelen i Gravkyrkja i 1949. Brannen blei dokumentert med bilde av ein norsk soldat som var FN-utsending i Jerusalem på denne tida. Sidan har brannen vore lite omtalt, og eg hadde ikkje høyrt om denne historia før Vårt Land denne veka (19.03.2019) hadde ein reportasje om saka og gjengav eit par av bilda frå brannen.

Det er Eivind Luthen som har delt bilda og historia om brannen, som faren hans opplevde, med journalisten frå Vårt Land.

Bilder av en ukjent brann

For 70 år siden, midt i den betente kampen om Jerusalem som internasjonal by, sto Den hellige gravs kirke i en brann få har hørt om.

(…)

Brannen i 1949 var ikke påsatt. Skaden skjedde paradoksalt nok under en reparasjon av en annen skade. Ved et uhell skal gnister fra gass-sveising ha satt fyr på innsiden av kuppellen. Det er heller ikke første gangen Den hellige gravs kirke sto i flammer.

(…)

De som fotograferte brannen i 1949 fikk apparatene sine beslaglagt og bildene ødelagt av det jordanske politiet, forteller Luthen.

– Men far slapp unna fordi han hadde uniform, legger han til.
– Tror du ikke det finnes andre bilder?
– Jeg har ikke funnet noen.

(…)

Brannen i 1949, var et uhell, og forteller oss derfor ikke så mye om spenningene som ulmet i luften i Jerusalem på den tiden. Snarere er det hvordan brannen ble håndtert som er mest fortellende om Jerusalem for 70 år siden. Selv om det er lite litteratur å finne om brannen, har Raymond Cohen et kapittel om den i sin bok Saving the Holy Sepulchre fra 2008.

Skildringene beskriver fult kaos. Begrenset vanntilgang, et ikke-fungerende brannvesen. At Kong Abdullah av Jordan møtte opp sammen med sin kristne stabssjef, var en viktig politisk handling, ifølge Cohen. Kong Abdullah uttrykte et ønske om å bevare kirken, og dette ble et vendepunkt.

Les meir og sjå bilda

Dette var interessant. Artikkelen er elles dessverre prega av den vanlege vektlegginga på strid og uro mellom dei ulike kristne kyrkjesamfunna som har ansvar for kyrkja. Dette har så vidt eg forstår, ikkje noko med brannen å gjera.

Les andre notat om Gravkyrkja på bloggen her

Kan Neakyrkja bli opna for publikum?

Restane etter Neakyrkja i Jerusalem ligg godt skjult. Nå blir det arbeidd for å opna staden.

Madaba_map_Nea
Neakyrkja på Madabakartet, frå Wikipedia Commons

Restane etter den store Neakyrkja ligg godt skjult i det jødiske kvarteret i Gamlebyen i Jerusalem. Eg er blant dei som har leita meg fram til murrestane som det i dag er mogleg å koma fram til. Nå har ein israelsk NGO bede om at staden blir opna for publikum. Det ville vera flott om det som er igjen av Neakyrkja, fekk koma fram i lyset.

Al-Monitor skreiv i går (14.03.2019) om saka:

Decades after discovery, Jerusalem’s Byzantine masterpiece may open to public

One of Jerusalem’s great archaeological wonders, long closed to the public, may soon be open to visitors for the first time since it was excavated in the 1970s. The New Church of the Theotokos, commonly referred to as the Nea Church, was a large Byzantine church constructed in sixth-century Jerusalem that has sat in ruins for a thousand years.

Les meir

Neakyrkja blei bygd av keisar Justinian på 500-talet og var ein viktig bygning på slutten av Jerusalems bysantinske periode. Det var viktige arkeologiske utgravingar på staden på 1970-talet, leia av Nahman Avigad.

Bildet viser eit lite utsnitt frå Madabakartet frå slutten av 500-talet. Neakyrkja er markert med rød ramme. Kartet er ei viktig kjelde til kunnskap om Jerusalem i bysantinsk tid, byens kristne periode frå ca 325 til 638.

Det er organisasjonen Emek Shaveh som nyleg har kome med forslag om å opna restane etter Neakyrkja. Eg kjenner ikkje organisasjonen frå før, men les at den presenterer seg slik:

Emek Shaveh is an Israeli NGO working to defend cultural heritage rights and to protect ancient sites as public assets that belong to members of all communities, faiths and peoples.

Les meir

 

Salomos steinbrot eller Sidkias grotte?

Det er interessant å besøka denne store grotta som går inn under Gamlebyen i Jerusalem.

IMG_8866
Sidkias grotte, Jerusalem. Foto: Arne Berge 2018

Det er fascinerande å gå innover og nedover dette gamle steinbrotet, som går 230 meter inn under bebyggelsen i det muslimske kvarteret i Gamlebyen i Jerusalem. Det er fleire namn og teoriar knytt til grotta, dessutan er det også mange tradisjonar og ein del mystikk knytt til staden. Dette siste heng nok saman med at frimurarordenen har vore opptatt av grotta.

Mange meiner at allereie kong Salomo tok ut stein her, då han bygde det første tempelet på 900-talet f. Kr. Ein tradisjon knyter grotta til kong Sidkia som var konge dei siste ti åra før Jerusalem fell i år 587 f. Kr. Det som i alle fall er sikkert, er at staden var eit viktig steinbrot på det andre tempelets tid, altså sånn cirka på Jesu tid.

Det er kanskje ikkje så underleg at det store og gamle steinbrotet har blitt knytt til kong Salomo og bygginga av det første tempelet, for det skal ikkje store fantasien til for å lesa denne teksten frå Første Kongebok inn i denne grotta:

Salomo hadde sytti tusen berarar og åtti tusen steinhoggarar i fjellet og i tillegg arbeidsformennene som stod under futane hans. Dei var tre tusen tre hundre i talet og hadde oppsyn med arbeidsfolket. Kongen baud at dei skulle bryta store og kostbare steinar, så grunnvollen til tempelet kunne leggjast med hoggen stein. (1 Kong 5,15-17)

Inngangen til grotta er under bymuren litt aust for Damaskusporten. Eg tar med Jerome Murphy-O´Connor sin omtale av staden. Den er ikkje oppdatert etter dei arkeologiske undersøkingane i 2000-2002, men inneheld likevel mykje interessant informasjon. (Opningstidene som står her skal du ikkje stola på, dei er i alle fall ikkje oppdaterte!)

Murphy-O`Connor: The Holy Land. 4. utg 1998. Side 142.

Murphy-O`Connor si bok er anerkjent, og kom i si tid ut i serien Oxford Archaeologcal Guides. Han meiner tradisjonen med å knyta staden til kong Salomo kan vera historisk korrekt. Men mi utgåve av boka hans er altså frå 1998, og dei første arkeologiske undersøkelsene her blei gjort i 2000 og 2002. Informasjonstavla inne i grotta legg i dag vekt på at steinbrotet blei sterkt utvida i det andre tempelets tid, og at «Kong Salomos steinbrot» er eit kallenamn på staden (sjå bildet nedanfor). Her finn du ein arkeologisk rapport som truleg er den faglege bakgrunnen for denne informasjonen.

IMG_6684
Frå Sikias grotte, Jerusalem. Foto: Arne Berge 2018

Eg skreiv at frimurarane har sine tradisjonar knytt til denne grotta. Dette kan du lesa meir om på Wikipedia sin artikkel om staden her.

Om Fødselskyrkja i Betlehem

Stjerna i fodselsgrotta
Sølvstjerna i Fødselsgrotta. Foto: Arne Berge 2005

Fødselskirken i Betlehem 
I nesten 1700 år har Fødselskirken i Betlehem markert stedet for Jesu fødsel. Fødselskirken er et av kristendommens helligste steder og en av verdens eldste kirker i daglig bruk. (Les meir)

Kunsthistorikar Therese Sjøvoll har denne jula skrive ein fin artikkel om Fødselskyrkja i Betlehem, publisert julaftan på katolsk.no. Her er det ein god presentasjon av kyrkja, med mange bilde av interiør og eksteriør. Eg har faktisk gleda av å ha bidratt med eitt av bilda; eit gamalt kalenderbilde av freskoen av St. Olav på ei av søylene i kyrkja.

Artikkelen har også forslag til vidare lesing og lenker til eit par YouTube-filmar med omvisning i kyrkja.

Relatert stoff her på bloggen:

Jesus Trail og Jerusalem, oktober 2019

Jesus trail
Frå vandringa på Jesus trail. Foto: Arne Berge 2017

Tre dagars vandring til fots på Jesus Trail i Galilea, frå Nasaret til Gennesaretsjøen. Fleire dagar med mange ulike opplevingar i Jerusalem. Besøk i Nasaret og Betlehem. Og enda mykje meir, f eks å koma til Qumran der Dødehavsrullane blei funne.

Og det at me får med oss Yom Kippur (den store forsoningsdagen, ein viktig jødisk heilagdag) mens me er i Jerusalem, er jo bare bonus!

Les om turen her: Jesus Trail og Jerusalem

Plussreiser arrangerer turen. Eg er reiseleiar saman med Inger, kona mi. Velkommen til å bli med oss på innhaldsrik haustferie i Israel og dei palestinske områda i oktober 2019.

Du kan også finna mykje stoff om Jesus Trail på nettsida deira: jesustrail.com

 

Ein tur ned Nahal Amud

Om ein fin dagstur ned Nahal Amud i Galilea i Israel

IMG_8964 (1)
Nahal Amud. Foto: Inger Bakke Berge 2018

Ein dagstur ned den vakre og ville dalen Nahal Amud i Galilea var blant planane for haustferien i år. For tre år sidan gjekk Inger og eg ein kort tur i den øvre delen av dalen, og sidan har me snakka om å gå ein lengre dagstur i denne området. Sjå det tidlegare notatet Ein smakebit av Nahal Amud.

I slutten av oktober gjekk me turen frå naturreservatet i området vest for Safed (ca 600 moh) ned til Ginosarsletta ved Gennesaretsjøen (ca 200 muh), ein tur på ca 20 km. Stien er ein del av Israel National Trail (INT). Det er god sti det meste av strekninga, men det viste seg at det også er eit stykke som er meir krevjande i bratt terreng.

IMG_8962 (1)
Nahal Amud. Foto: Inger Bakke Berge 2018

Me fekk hjelp av venner i Tiberias som køyrde oss opp til den øvre delen av dalen, der Israel Nature and Parks Authority har parkeringsplass med informasjonskiosk. Me kom dit kl 09.30, og blei møtt med ein viss skepsis sidan me ikkje starta tidlegare på morgonen. Han me snakka med, meinte at turen ned mot Gennesaretsjøen ville ta ni timar! I så fall ville me ikkje vera framme før mørkret kom. Me starta likevel, for me visste at me skulle kryssa ein trafikkert veg (veg 85) i løpet av turen, og at me dermed kunne slutta av der om det blei nødvendig.

Etter eit par timar møtte me andre som gjekk den same ruta. Dei første me trefte, var tre israelske ungdomar som var på ei vekes tur langs INT. Då me spurde om dei hadde vore her før, kunne dei bekrefta det. Dei hadde gått ned Nahal Amud på speidartur då dei var litt yngre. Seinare på dagen møtte me ei tysk dame som gjekk åleine og tre russiske ungdomar.

Det blei heldigvis ikkje nødvendig å avslutta turen då me kryssa veg 85. Det vil seia, kryssa er vel ikkje det rette ordet. Vegen har motorveg-standard og går på ei stor bru over dalen. Me kunne følga stien under vegen.

Me var glade for å få med oss også den nedre delen av dalen. Terrenget var lettare der, og det var mykje flott å sjå. For eksempel dette fargespelet i fjellveggen i den låge ettermiddagssola:

Frå nedre del av Nahal Amud. Foto: Inger Bakke Berge 2018

Og i dei siste strålane av dagslys passerte me den 20-30 meter høge steinstøtta (HaAmud) som har gitt namn til heile dalen. Steinstøtta er lett tilgjengeleg, den står ved stien ca 300 meter nord for vegen frå Ginosarsletta til Kibbutz Huqoq.

HaAmud i kveldslys. Foto: Arne Berge 2018

Me brukte 7,5 timar på turen og kom fram til vegen til Kibbutz Huqoq 10 minutt etter solnedgang. Så gjekk me i mørkret langs denne vegen ut til Ginosarsletta (veg 90) og tok buss derfrå tilbake til Tiberias.

Me var nær, men ikkje innom Kibbutz Huqoq. Sidan eg nå har nemnt dette stadnamnet, kan eg til slutt ta med at staden Hukkok er nemnt i Bibelen, i Jos 19,34. Eg kan gjerne tenka meg ein tur dit ein gong, for det er dei seinare år gjort svært interessante arkeologiske funn der, av mosaikk i ein synagoge frå bysantisk tid.

Ein tur ned Wadi Qelt

IMG_6698
Wadi Qelt med St Georgsklosteret. Foto: Arne Berge 2018

Ein av planane for haustferien i Israel og dei palestinske områda, var å gå ned Wadi Qelt til St. Georgsklosteret. Det blei ein flott tur. I løpet av dagen blei turen også utvida slik at Inger og eg gjekk vidare ned til Jeriko, og fekk oss ein ettermiddag i sentrum av den palestinske byen.

Den tronge dalen med det gamle gresk-ortodokse klosteret blir knytt til fleire bibeltekster, for eksempel forteljinga om den miskunnsame samaritanen. Jesu likning handlar jo om ein mann som var på veg frå Jerusalem til Jeriko og som fall i hendene på røvarar (Luk 10,30 ff). Det er heller ikkje unaturleg å sjå for seg Wadi Qelt som bakgrunn for desse orda i Salme 23:

Om eg så går i dødsskuggens dal,
er eg ikkje redd for noko vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav,
dei trøystar meg. (Salme 23,4)

Me var ein del dagar i Jerusalem, og éin av desse dagane brukte me til dagsturen til Wadi Qelt. Me tok buss frå Jerusalem ned mot Dødehavet og gjekk av i krysset der vegen går inn til Mizpe Yeriho.

Foto: Arne Berge 2018

Herfrå gjekk me på sidevegen ned mot Wadi Qelt. Me hadde følge med eit polsk par som hadde same planar som oss. Det var dei som som gav oss det som burde vore ein opplagt tanke, at det både var lettare og meir interessant å gå vidare ned til Jeriko etter klosterbesøket, enn å gå tilbake (og i motbakke) til dette vegkrysset. Ikkje minst sidan gradestokken viste 30 gradar.

Me følgde vegen til den første plassen me kunne sjå klosteret. Her er det plassert eit stort kors. Så gjekk me vidare på åsryggen til eit flott utsiktspunkt. Her såg me klosteret frå denne vinkelen:

IMG_6711
St Georgsklosteret. Foto: Arne Berge 2018

Frå dette utsiktspunktet gjekk me ned igjen til vegen der det er parkeringsplass og sti vidare ned til klosteret. «Stien» var eigentleg ein bratt og smal veg med fast dekke. Det var stadig trafikk med esel fram og tilbake. Ein stad arbeidde ein svartkledd munk saman med nokre arbeidsfolk med å bygga ein mur, – og dei hadde ein liten traktor til disposisjon. Elles var dette eit område for folk som gjekk til fots. Som oss.

Klosteret er ope for gjestar nokre timar kvar føremiddag. Men dessverre var det mange låste dører då me var der. Eg skulle for eksempel gjerne fått sett kyrkja til desse munkane! Dermed er det som sit igjen hos meg som det mest spesielle ved klosteret, den heilt utrulege plasseringa i den tronge ørkendalen. Rett skal vera rett, me fekk koma inn i grotta som ein gamal tradisjon knyter til profeten Elia. Denne tradisjonen seier at det var her Elia var då Gud sende ramnar som gav han mat, sjølv om bibelteksten seier at dette skjedde ved ein bekk aust for Jordan (1 Kong 17,2-6). Wadi Qelt ligg vest for Jordan.

Etter besøket i klosteret gjekk me tilbake til parkeringsplassen ved vegen. Her blei det litt handel som eigentleg var heilt unødvendig, før me gjekk vidare nedover vegen mot Jeriko. Dette stykket var vegen i vesentleg dårlegare forfatning. Den var ikkje lenger vedlikehalden og dimensjonert for turistbussar. Handelen på parkeringsplassen bestod i nypressa og nydeleg granateplesaft og eit kvitt tørkle til hovudet mitt. Palestinarane som dreiv handel der, meinte det var heilt uhaldbart at eg skulle gå vidare med ein heilt vanleg caps.

Som du forstår, valde me ein enkel variant av turen ned Wadi Qelt, i og med at me følgte vegen ned dalen. Ein stad mellom klosteret og Jeriko blei me til og med innhenta av ein bil. Sjåføren stoppa og spurte om alt var ok med oss. Det var det. Men spørsmålet sette me stor pris på, der me var ute og gjekk i ørkenen.

Det er også mogleg å gå på sti gjennom denne dalen. På det neste bildet ser me tydeleg koss stien følgjer den bratte fjellsida. Det ville vera ein meir krevjande tur som måtte vera betre planlagt. Det får bli til ein annan gong!

Wadi Qelt. Foto: Arne Berge 2018

Her har me kome til ein stad med god utsikt over Jeriko nede i Jordandalen. Jeriko er eigentleg ein stor oase, og derfor ein grøn by midt i ørkenen. Byen ligg 250 muh og er den lågastliggjande byen i verda.

IMG_8951
På veg ned mot Jeriko. Foto: Inger Bakke Berge 2018

Etter ei tid kom me ned i bebyggelsen. Det var framleis tidleg på ettermiddagen, og me såg ingen grunn til å ta raskaste veg tilbake til Jerusalem. Me gjekk derfor inn i sentrum av byen. «Velkomen til Jeriko!» var det mange smilande menneske som sa til oss. Etter kafebesøk og nokre kilometers trasking i bygater, tok me taxi til Almog Junction. Der gjekk det ikkje mange minutt før det kom ein buss som kunne frakta oss tilbake til Jerusalem, 1000 høgdemeter opp frå Jordandalen.

Les meir om klosteret her.

«Jerusalem» skrive i stein

I dag blei eit interessant arkeologisk funn presentert i Jerusalem. Det dreier seg om ein stein frå ca Jesu tid med inskripsjonen «Jerusalem». Steinen blei funnen sist vinter og har sidan vore til grundig fagleg vurdering.

Her er utdrag frå pressemeldinga (som også har med bilde av inskripsjonen):

Second Temple Period stone inscription noting the full spelling of Jerusalem found
The unique stone inscription, found this last winter, dates to the Second Temple Period (first century CE) and mentions Jerusalem for the first time using the Hebrew spelling as we know it today.

(…)

The most important discovery was a stone column drum, reused in the Roman structure, upon which the Aramaic inscription appears, written in Hebrew letters typical of the Second Temple Period, around the time of Herod the Great’s reign. The inscription reads: Hananiah son of Dodalos of Jerusalem

(…)

Dr. Yuval Baruch, Jerusalem Regional Archaeologist of the Israel Antiquities Authority, and Prof. Ronny Reich of Haifa University, who read and studied the inscription, note that «First and Second Temple period inscriptions mentioning Jerusalem are quite rare. But even more unique is the complete spelling of the name as we know it today, which usually appears in the shorthand version. This is the only stone inscription of the Second Temple period known where the full spelling appears. This spelling is only known in one other instance, on a coin of the Great Revolt against the Romans (66-70 CE). The unusual spelling is also attested to in the Bible, where Jerusalem appears 660 times, with only 5 mentions – of a relatively late date – having the full spelling (Jeremiah 26:18, Esther 2:6, 2 Chronicles 25:1, 2 Chronicles 32: 9, and 2 Chronicles 25: 1).»

Les meir

Tidfestinga er underleg nok litt uklar til å vera ei kunngjering på dette nivået. I ingressen nyttar ein først uttrykket Second Temple Period og definerer det i dette tilfellet til det første hundreåret (altså før tempelet fall i år 70). Seinare i artikkelen står det, truleg litt meir upresist, om Herodes den stores regjeringstid. Herodes regjerte i åra 37-4 f. Kr. På denne bakgrunnen vel eg i innleiinga av notatet her å seia at steinen er «frå ca Jesu tid».

Det blei også presentert eit par andre arkeologiske funn, blant anna ein gresk tekst frå 500-talet. Dette var i bysantinsk tid i Jerusalem, dvs den 300-årige kristne perioden av byens historie.

Beside the unique inscription, two additional finds will be on display at the Israel Museum, beginning tomorrow. The first is a Greek mosaic inscription of the 6th Century CE, exposed near Damascus Gate, commemorating the construction of a public building in Jerusalem in the Byzantine period – likely a hostel – by the emperor Justinian and an abbot by the name of Constantine. Both are mentioned together in another inscription commemorating the construction of the grand Nea Church, exposed in the Jewish Quarter excavations in the 1970’s, already displayed in the Israel Museum. Both attest to the development of the city some 1,500 years ago by the empire, as part of the mass pilgrimage of Christians to the Holy Land in this period.

(via PaleoJudaica)

Øy i Gennesaretsjøen

Det er nå så lite vatn i Gennesaretsjøen at ei øy har dukka opp i sørenden av sjøen. Les om dette og sjå bilde på bloggen til Luke Chandler:

Island appears in the Sea of Galilee

The land of Israel is undergoing one of its periodic droughts, to the point that an island has appeared in the receding Sea of Galilee.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)

Sommer i Jesu fotspor

«Eg har hørrt at det va ein lam mann som kunne gå igjen etter å ha snakka med Jesus her i byen i dag». En 13-åring fra Hinna leker seg som tenkt TV-reporter like etter at underet i Kapernaum hadde skjedd (Mark 2,1-12). Hun stiller spørsmål som «hva tenkte du?» til de ulike personene i fortellingen.

Denne sommeren har jeg vært reiseleder for en gruppe barn og unge fra Hinna på reise til Det hellige land. Vi besøkte mange av stedene som er knyttet til Jesu liv. Mange steder dramatiserte vi bibeltekster, slik som i Kapernaum. Det er spesielt å lese fra Bibelen på stedene fortellingene omtaler, og dermed få et geografisk perspektiv på de kjente historiene. Det gir et levende og annerledes møte med tekstene.

I Getsemane hadde vi først en kort gudstjeneste med tekst om Jesu bønnekamp. Så laget vi stillbilde med Jesus i bønn ett sted i hagen og en gjeng sovende disipler under et oliventre et annet sted i hagen. Både Jesus og disiplene var ungdommer fra Hinna. Etterpå gikk vi inn i den store, halvmørke kirken med mosaikkbilder over den samme historien. Her kunne vi knele ved den flate steinen som markerer stedet der Jesu bønnekamp fant sted ifølge tradisjonen.

Vi hadde også flotte natur- og kulturopplevelser, både ved Gennesaretsjøen, i ørkenen og i Jerusalem. Det israelske og palestinske samfunnet er mangfoldig og vi ble litt mer kjent med jødisk og arabisk kultur og historie. Jerusalem er en hellig by både for kristne, jøder og muslimer, – og en svært interessant by å besøke.

Møtet med mennesker er alltid viktig. De som lever i tro på Jesus, er de «levende steinene» i sitt nærmiljø i dag (1 Pet 2,4-5). Vi møtte mennesker som tror på Jesus, både på israelsk og palestinsk side. Vi møtte et par unge representanter for den messianske bevegelsen, det vil si jøder som tror at Jesus er Messias. De tilhører en liten minoritet i det jødiske samfunnet. For oss var det viktig å møte dem og oppleve deres engasjement for forsoningsarbeid. Vi hadde også et spennende møte med Det Palestinske Bibelselskapet i Betlehem på Vestbredden. Organisasjonen driver aktivt arbeid innen den kristne minoriteten og i den muslimske majoritetskulturen, for eksempel gjennom skolebesøk.

«Dette vil vi alltid huske!» var en av kommentarene etter turen.

Dette notatet blei skrive for Kirkehilsen 3/2018, som i desse dagane kjem i postkassene i bydelen. Kirkehilsen er menighetsbladet for Hinna og Gausel. I bladet er det også ei side med bildegalleri frå turen.

Oppdatering: Her kan du lesa menighetsbladet. Du finn bildegalleriet på side 8.

Cæsarea, historisk stad i utvikling

Promontory Palace, Caesarea
Promontory Palace / Oddepalasset, Cæsarea. Foto: Arne Berge 2015

Cæsarea ved havet (Caesarea Maritima) er ein viktig og svært interessant historisk stad i Israel. Nå melder Haaretz at det er store prosjekt på gang for vidareutvikling av staden.

Det er 700.000 besøkande i Caesarea National Park i løpet av året, og talet er veksande. Eg satsar på å bli med i den statistikken før året er omme, – og neste år satsar eg på å ha staden med på programmet for ein av turane som Inger og eg er reiseleiarar for.

På Jesu tid var dette hovudstaden der Pontius Pilatus budde. Byen var hovudstad i Palestina heilt fram til 600-talet, altså i romersk og bysantinsk tid. Det var under Herodes den store byen fekk si tyding. Han bygde opp den opp i løpet av bare 12 år, frå 22 til 10 f. Kr., med teater, amfiteater, tempel, palass og ikkje minst ei viktig hamn.

I forrige veke (16.08.2018) hadde Haaretz eit stort oppslag om vidareutvikling av den historiske staden:

Can Caesarea Become the Acropolis of Israeli Tourism?
In one of Israel’s most expensive restoration projects ever, the city’s ancient theater will be revealed, together with about 90 percent of the old city and the port.

(…)

Sarig explains the process: The Antiquities Authority has done mapping in the 500-dunam historical space. There are 26 focal points that are worthy of restoration. Seven of them are phenomenal — such as the aqueduct, the Herodian wall, the arches in the port and the towers along the Crusader wall. The current major project is development of the huge arches, which were used as storehouses 2,000 years ago; 87 million shekels (about $23.5 million) are now being invested in this project. It’s hard to find a precedent in Israel for a similar project on an ancient site.

(…)

As part of the restoration of the arches, impressive remains of the Temple of Rome and Augustus were exposed. This is part of the temple platform built by Herod in the first century CE, which overlooked the entire city.

(…)

In addition to restoration of the arches, the wall promenade, a vestige from the Crusader period, is now being developed. On the wall, which is eight meters tall and three meters wide, there were 16 towers. At the northern end of the site the ancient synagogue from the period of the Great Revolt, which is mentioned in the Talmud and the writings of Josephus Flavius, is now being excavated.

Les meir

(Artikkelen er i utgangspunktet bak ein betalingsmur. Men ein kan, ved å registrera seg, få gratis tilgang til nokre artiklar pr månad.)

Som det kjem fram i utdraget av artikkelen, har byen vore viktig i fleire ulike tidsepokar.

Kyrkjehistorisk hadde byen si store tyding i oldkyrkja ved at Origenes flytte hit på 230-talet. Han bygde opp eit bibliotek som blei det nest største i verda etter Alexandria. Hans elev Eusebius blei biskop i Cæsarea i 314. Han er kjent som den første kyrkjehistorikaren og den første som arbeidde systematisk med bibelsk geografi.

Byen fekk ny tyding i korsfarartida, og det er store og imponerande restar av korsfararbyen på staden.

Men Cæsarea har ein viktig plass allereie i Det nye testamentet. Her blei Kornelius døypt, som den første ikkje-jøden (Apg 10). Her var hamna Paulus brukte under misjonsreisene sine (Apg 18,22). Her sat Paulus i fengsel (Oddepalasset, bildet) og her heldt han den store forsvarstalen sin for kong Agrippa (Apg 23,23 til 27,1).

Sjå også notatet Kor døydde Herodes Agrippa? (2010).

Les meir om Cæsarea:

På taket av Gamlebyen

Jerusalem, byen med heilage stadar for tre religionar

Gamlebyen i Jerusalem. Foto Arne Berge 2009

Juni 2018:

Eg reiser snart til Israel og dei palestinske områda igjen. Denne gong som reiseleiar for familie- og ungdomstur frå Hinna menighet. Det blir nok mange høgdepunkt. Eg er rimeleg sikker på at for eksempel Gamlebyen i Jerusalem vil gjera inntrykk på mange som reiser til byen for første gong!

Bildet er tatt frå takterrassen på Austrian Hospice of the Holy Family, ved Via Dolorosa. Men til tross for at eg er på eit kristent gjestehus, er eg i det muslimske kvarteret. Slik er Jerusalem!

Det er mykje stoff om byen her på bloggen. Sjå f eks serien om Jerusalems 10 på topp:

Den tyske Mariakyrkja, Jerusalem

IMG_0861
Den tyske Mariakyrkja i Jerusalem. Foto: Arne Berge 2011

Restane etter den tyske Mariakyrkja ligg sentralt i det jødiske kvarteret i Gamlebyen i Jerusalem. Likevel er den så bortgøymt at få legg merke til den. Kva kan ein sjå på staden? Og kva veit me om denne kyrkja frå korsfarartida?

Først litt om bygningsrestane slik dei er å finna i dagens jødiske kvarter. Når ein går frå Hurvaplassen mot trappene ned til plassen framfor Vestmuren, passerer ein korsfarar-marknaden, deretter murane etter kyrkja og det tilhøyrande hospitalet i det ein går til høgre og ned trappene. Portalen til kyrkja ligg i Misgav Ladach Street. Kyrkjeruinen har dessverre vore avlåst dei fleste gongene eg har vore der. Det er likevel mogleg å sjå inn gjennom portalen og få eit tilsvarande inntrykk som på bildet. Ein ser då austover mot apsis der hovudaltaret stod. I rommet til høgre er det ei god informasjonstavle, som altså dessverre ikkje er synleg om ein ikkje kan gå inn portalen.

Ruinen etter hospitalet ligg sør for kyrkja og litt lågare i terrenget. Trappa ned mot Vestmuren går rundt denne ruinen. Det var også eit pilegrimshospits knytt til kyrkja og hospitalet, på nordsida av kyrkja, men det er ikkje noko igjen av denne bygningen.

Når eg nå skriv om staden, finn eg også fram det følgjande bildet som eg tok i 2011. Det må vera misvisande. Det er kyrkja, ikkje hospitset, som er best bevart og som ein her har framfor seg!

IMG_0863
Misvisande informasjon på staden. Foto: Arne Berge 2011

Historia til desse bygningane går tilbake til korsfarartida. På 1140-talet var det behov for eit tyskspråkleg senter for pilegrimar som ikkje kunne fransk, som var det rådande språket i korsfarerbyen. Tyske medlemar av Johannesordenen fekk då bygga dette senteret som altså bestod av kyrkje, hospital og hospits. Bygningane blei øydelagde då korsfararane tapte Jerusalem i 1187. Dei blei (delvis?) bygde opp igjen frå 1229 av dei teutoniske riddarane, ei uavhengig orden stifta i Akko i 1190, og denne ordenen dreiv staden fram til korsfararane mista makta i Jerusalem i 1244.

I nyare tid skal kyrkjeruinen ha blitt funnen av T. Drake i 1872 (Wikipedia 01.05.2018 her).

Dei tyske korsfararbygningane blir omtalte slik i ein samtidig tekst frå 1100-talet:

On the way down the same street, which goes to the gate by which one reaches the Temple, and on the right, is a cross street with a long portico. In this street is a hospital with a church, which has been newly built in honour of Saint Mary, and is called the House of the Germans. Few if any people of other tongue have anything good to say about it.

John of Würzburg

(Frå Murphy-O´Connor: The Holy Land. 4. ed. Oxford 1998. Side 76)

Tur til Israel og dei palestinske områda, sommaren 2018

Utsikt frå OljebergetVil du vera med? I sommar skal eg vera reiseleiar for familie- og ungdomstur til Israel og dei palestinske områda. Me har nokre ledige plassar og det er framleis mogleg å melda seg på. Hinna menighet i Stavanger arrangerer turen, men det er nå opna for at folk frå andre kyrkjelydar og stadar kan vera med.

Les meir på http://plussreiser.no/reiser/hinna.

Peter ved bålet

Notat til søndagens tekst: Joh 21,15-19

IMG_6347 Tabgha, Peterskyrkja,
The Church of the Primacy of St. Peter. Foto: Arne Berge 2005

Etter påske møtte Jesus Peter ved eit bål i strandkanten ved Tiberiassjøen (Gennesaretsjøen). Her fekk Peter fornya kallet sitt. Denne kyrkja er bygd på staden der dette etter tradisjonen skal ha skjedd. Den fransikanske kyrkja, eg ville vel heller sagt kapellet, blei bygd i 1933 over restane av ei kyrkje frå 300-talet.

Evangeliet etter Johannes fortel at Peter og seks andre disiplar var ute og fiska på Gennesaretsjøen etter påsken. Dei var nok framleis både usikre og forvirra etter det som var hendt med Jesus.

Då det tok til å lysna av dag, stod Jesus på stranda, men læresveinane visste ikkje at det var han. (…) Då dei kom i land, fekk dei sjå eit bål der, og det låg fisk og brød på glørne. (…) Jesus sa til dei: «Kom og få mat!»

(Utdrag frå Joh 21,1-14).

Den flate kalksteinen framfor altaret i kapellet i Tabgha blir etter tradisjonen kalla Mensa Christi, Jesu bord.

IMG_1503
Mensa Christi, Tabgha. Foto: Arne Berge 2011

Etter måltidet fornya Jesus kallet til Peter og stadfesta at han satsa vidare på disippelen. Tre gonger spurde han Simon Peter om hans kjærleik, tre gonger fekk han eit (forsiktig) bekreftande svar og tre gonger gav han Peter eit tydeleg kall til leiarskap. Det er dette som i år er søndagens tekst på 2. søndag i påsketida:

15 Då dei hadde halde måltid, seier Jesus til Simon Peter: «Simon, son til Johannes, elskar du meg meir enn desse?» «Ja, Herre», svara han, «du veit at eg har deg kjær.» Jesus seier til han: «Fø lamma mine!» 16 Og han seier til han andre gongen: «Simon, son til Johannes, elskar du meg?» «Ja, Herre», svara Peter, «du veit at eg har deg kjær». Jesus seier til han: «Gjet sauene mine!» 17 Så seier han tredje gongen: «Simon, son til Johannes, har du meg kjær?» Peter vart sorgfull då Jesus tredje gongen spurde: «Har du meg kjær?» Og han svara: «Herre, du veit alt, du veit at eg har deg kjær.» Jesus seier til han: «Fø sauene mine! 18 Sanneleg, sanneleg, eg seier deg: Då du var ung, batt du sjølv beltet om deg og gjekk dit du ville. Men når du blir gammal, skal du retta ut hendene, og ein annan skal binda beltet om deg og føra deg dit du ikkje vil.» 19 Det sa han for å syna kva slag død han skulle æra Gud med. Då han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»

Dette er ein tekst som seier mykje om koss Jesus møter oss. Han vil gje oss nye sjansar når me har svikta. Han vil fornya kallet me fekk i dåpen. Han vil at me skal følga han. Og han kallar oss til å høyra saman i eit fellesskap.

Det er nokre som har kalla dette Peter sin konfirmasjon. For Jesus bekrefta sin kjærleik til han, og Peter fekk også bekrefta at han framleis ville vera saman med Jesus, trass i at han hadde svikta så grovt. Andre har kalla det for den første ordinasjonssamtalen i kyrkja. Altså den personlege samtalen biskopen har med den som skal bli prest. Uansett samanlikning: Jesus bekrefter kjærleiken, fornyar tilliten og kallet til tenesta.

Det er vanleg å tenka at Jesu tre spørsmål har samanheng med Peters tre fornektingar før korsfestinga. Sviket skjedde etter at Jesus var arrestert, ved eit bål på gardsplassen i øvstepresten sitt hus. Johannes skildrar situasjonen slik:

Det var kaldt, så tenarane og vaktmennene hadde tent eit bål og stod og vermde seg ved glørne. Peter vart òg ståande der saman med dei og vermde seg.

Eg syns det er ein interessant detalj at Johannesevangeliet knyter saman Peters fornekting før korsfestinga med Jesu kall etter oppstoda, også på den måten at det blir nytta eit relativt spesielt gresk ord for bål på begge desse stadane (Joh 18,18 og 21,9). Det er ordet he anthrakiá som betyr eit bål av kol med glør i. Dette får den norske Bibelen 2011 fram på ein fin måte ved begge stadane å knyta saman orda bål og glør.

Det er flott å koma til The Church of the Primacy of St. Peter i Tabgha og stå på stranda der tradisjonen seier at dette skjedde; Jesus møtte Peter med tilgjeving og ny start.

IMG_6342 Tabgha, Peterskyrkja, skulptur
Jesus og Peter, Tabgha. Foto: Arne Berge 2005

Oppdatert 07.04.2018

Staden Jesus blei dømt?

IMG_5962 Citadellet. Murar
Citadellet i Jerusalem. Foto Arne Berge 2005

Er det mogleg å finna staden der Jesus blei dømt? Det skjedde i alle høve innanfor murane i Jerusalem, og desse murane gjekk delvis på same stad som bymurane rundt Gamlebyen går i dag. Dei fleste historikarar vil seia at Pilatus truleg oppheldt seg i slottet som Herodes den store hadde bygd, omtrent på staden der Citadellet står i dag, like ved Jaffaporten. Dei eldste murane i Citadellet er frå Herodes si tid.

Men det er også andre teoriar om kor i byen Jesus kan ha blitt dømt. Sjølv syns eg teorien om at Jesus blei dømt i det hasmoneiske kongepalasset, som låg nærare tempelplassen, er svært interessant. Den følgjer i større grad den kristne tradisjonen i det bysantinske Jerusalem. Les gjerne det tidlegare notatet Pilatus si borg der eg skriv om tre ulike teoriar om lokaliseringa av domfellinga.

I dag på langfredag vil eg også visa til notatet Detaljar i Jesu lidingshistorie.

Bibelhistorier: Getsemane

Getsemane og Oljeberget
Getsemane og Oljeberget. Foto: Arne Berge 2005

Getsemane er eit kjent stadnamn i den bibelske geografien, knytt til Jesus og påsken. Bildet viser Oljeberget som ligg aust for Gamlebyen i Jerusalem. Getsemane er namnet på området ved foten av denne høgda.

Bibelhistoria om Jesu bønekamp i Getsemane er spesielt knytt til skjærtorsdag:

Så kom Jesus med læresveinane til ein stad som heiter Getsemane, og han sa til dei: «Sit her medan eg går dit bort og bed.» Han tok med seg Peter og dei to Sebedeus-sønene, og han vart gripen av sorg og gru. Då sa han til dei: «Mi sjel er sorgtyngd til døden. Ver her og vak med meg!» Så gjekk han eit lite stykke fram, kasta seg ned med andletet mot jorda og bad: «Far, er det råd, så lat dette begeret gå meg forbi! Men ikkje som eg vil, berre som du vil.» Då han kom tilbake til læresveinane, fann han dei sovande, og han sa til Peter: «Så makta de ikkje å vaka med meg ein einaste time? Vak og be at de ikkje må koma i freisting! Ånda er villig, men kjøtet er veikt.» Så gjekk han bort att andre gongen og bad: «Far, om ikkje dette begeret kan gå forbi meg, og eg må tømma det, så lat viljen din råda.» Då han kom tilbake, såg han at dei hadde sovna til att, for auga deira var tunge av søvn. Då lét han dei vera og gjekk bort att og bad tredje gongen med dei same orda. Så kom han tilbake til læresveinane og sa: «Søv de framleis og kviler! Timen er komen då Menneskesonen skal gjevast over i syndarhender. (Matt 26,36-45)

Dei fleste som besøker Getsemane i vår tid, konsentrerer seg om den katolske Alle Nasjonars kyrkje (den store kyrkja med mosaikk i gavlen) og om ein liten hage med eldgamle oliventre utanfor kyrkja. Kyrkja blei bygd i 1924 over ruinane av ei bysantinsk kyrkje frå 300-talet og ei korsfararkyrkje frå 1100-talet. Framfor altaret kjem det ei flat klippe opp av golvet, og tradisjonen fortel at det var her Jesus hadde si avgjerande bønekamp.

Dei åtte gamle trea i hagen utanfor kyrkja gjer sterkt inntrykk på mange, for dei minner så konkret om denne bibelhistoria. Forskarar har funne ut at trea er frå 1100-talet, då korsfararane bygde si store kyrkje, sjå det tidlegare notatet Gamle oliventre i Getsemane.

Getsemane. Foto: Arne Berge 2006
Getsemane. Foto: Arne Berge 2006

Like nord for hagen ligg Getsemanegrotta. Inngangen er ved sidan av nedgangen til Mariakyrkja, men grotta ligg under den «private» delen av Getsemanehagen. Tradisjonen knyter også Getsemanegrotta til Jesus og disiplane, og fortel at dette var deira opphaldsstad, og kanskje òg overnattingsstad, når dei var i Jerusalem. Bibelhistoria fortel at disiplane sovna i Getsemane mens Jesus kjempa sin avgjerande kamp i bøn eit steinkast unna. Kanskje sov dei (i grotta?) fordi dei var vane med å sova på denne staden? Kanskje var det her ved grotta Judas sveik Jesus? I dag er grotta eit kapell som legg vekt på desse delane av Getsemanehistoria.

Det er umogleg å vita kor stor Getsemanehagen var på Jesu tid. Namnet blir i dag brukt om heile området ved Getsemanegrotta, Alle Nasjonars kyrkje og den russiske kyrkja med gullkuplar lenger oppe i bakken.

Skissa nedanfor plasserer grotta, hagen (orto del Getsemani) og Alle Nasjonars kyrkje (basilika moderna) i forhold til kvarandre. Heilt til venstre og under bakkenivå ligg den ortodokse Mariakyrkja (tomba della Vergine), som eg ikkje har omtalt i dette notatet.

By Deror Avi (Own work) [GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html) or CC BY-SA 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)%5D, via Wikimedia Commons

Oppdatert 23.03.2018

Hurtado om Megiddo-mosaikken

Professor Larry Hurtado skriv at det er fagleg debatt om dateringa av mosaikken som er funnen i Megiddo. Godt at dei sensasjonsprega avisoppslaga får litt fagleg motstand!

Den israelske arkeologen som har hatt ansvar for funnet, meiner mosaikken kan vera frå ca år 230, ei oppsiktsvekkjande tidleg datering med tanke på det tydelege kristne innhaldet. Hurtado peiker på at andre fagfolk meiner mosaikken er vesentleg yngre. Her er eit utdrag frå bloggen hans:

The Megiddo Mosaics . . . Again?
The archaeologist in charge of the dig, Dr Yotam Tepper of the University of Haifa, has continued to insist that the mosaics are early 3rd century CE, which would make them among the earliest Christian epigraphy, and would make the room/church in which the mosaics were placed the earliest Christian structure known. (The Dura Europos church is dated sometime before 256 CE, when the city was sacked.)

But the date of the mosaics is contested, with others placing them anytime from the late 3rd through the 5th century CE. To my knowledge, we still don’t have the full archaeological analysis of the dig, for which numismatic evidence would be crucial for dating. So, it’s a bit surprising that the authorities have chosen to put the mosaics on show, and flog all the news coverage about them. And it’s disappointing that the news stories (which, apparently, are based on news feed from the exhibitors) make no mention of the scholarly debate about the date of the items.

Les meir

Relaterte notat: Megiddo-mosaikken skal bli tilgjengeleg (2018), Kyrkjefunnet ved Megiddo (2009) og Fangar fann gamal kyrkje (2005).

Megiddo-mosaikken skal bli tilgjengeleg

1.5866475.1557383653
Foto: Dr. Yotam Tepper

Megiddo-fengselet i Galilea skal avviklast. Dette opnar for at staden kan bli gjort om til ein arkeologisk park. Her er det funne ein stor golvmosaikk som skal vera frå ca år 230, med tekst som omtalar Jesus som Gud.

Det var avisa Haaretz som denne veka kom med nyheita om at Megiddo-mosaikken skal bli gjort tilgjengeleg. Eg ser fram til å kunna reisa innom denne staden!

Funnet av mosaikken er svært interessant sett frå kristent perspektiv. Kanskje dreier det seg om eit tidleg kristent kyrkjebygg. Kanskje dreier det seg heller om ei såkalla huskyrkje, eit rom for kristen tilbeding i eit privathus. Og ikkje nok med det; funnet skal i følgje skribenten også visa at romerske soldatar eller offiserar her kanskje kan ha vore opne kristne allereie på 200-talet.

A Jew, an Early Christian and a Roman Meet in Archaeological Park to Be Built on Evacuated Prison

‘God Jesus Christ’ mosaic, ancient Jewish-Samaritan village of Othnay and Roman command center in Galilee park replacing Megiddo Prison; inmates to move to huge new facility

A prison built by the British on an archaeological site in northern Israel in the 1940s is finally going to be evacuated. The walls and barbed wire of Megiddo Prison will be replaced with an archaeological park featuring one of the earliest-known houses of Christian worship, which was found in the ancient Jewish village of Kefar Othnay (a.k.a. Kfar Otnai), as well as the remains of a vast Roman army base across the Qeni river, Megiddo Regional Council announced this week.

(…)

The salvage excavation, following earlier surveys and conducted from 2003 by Tepper (then affiliated with Tel Aviv University) and the Israel Antiquities Authority – identified ruins in the prison grounds as the Jewish and Samaritan village of Othnay, mentioned in Jewish sources as existing from the first to the fourth centuries, and a large structure that seems to have been a pre-church house of Christian worship, as well as unexpected clues about the complicated nature of early Christianity. Such as, maybe the Roman army wasn’t entirely negative about the upstart religion after all.

(…)

Dated to the year 230, very early in the Christian era, the mosaic bears three inscriptions in ancient Greek – one explicitly calling Jesus a deity.

The god-loving Akeptous has offered the table to God Jesus Christ as a memorial,” the writing says, in black tesserae letters 7.5 to 9 centimeters in height. Akeptous is believed to be the name of a woman who paid for a communion table that probably served for the Eucharist ceremony.

Les meir

Eg har tidlegare skrive om funnet, men ikkje hatt håp om at det skulle bli gjort tilgjengeleg. Sjå notatet Kyrkjefunnet ved Megiddo frå 2009, med lenker til tidlegare notat.

Oppdatert 04.03.2018