Møte med BridgeBuilders

07/08/2017

Forsoning. Respekt. Kjærleik. Kunnskap. Anerkjenning. Det finst unge som satsar på forsoning og som brukar slike ord i Israel og Palestina.

I dag reiste dei israelske og palestinske deltakarane på BridgeBuilders 2017-2018 heim frå den første delen av denne forsoningskonferansen. I påsken neste år skal dei samlast på nytt ein stad i Midt-Austen. Eg har hatt gleda av å møta dei før og etter sjølve konferansen som var på Furutangen i Ryfylke. Og eg har hatt ein leiar frå ei messiansk-jødisk forsamling buande heime hos meg nå i helga. Dagane har vore fylte av lange og interessante samtalar!

Deltakarne på konferansen er menneske som trur på Jesus og som dermed tilhøyrer minoritetar i dette konfliktfylte og komplekse samfunnet. Søndag hadde eg ein kristen palestinar og ein Jesus-truande jøde med på gudstenesta i Hillevåg kirke der eg var prest. Me las søndagens tekst på arabisk, hebraisk og norsk. Og dei to gjestane delte av opplevingar og erfaringar dei har med seg frå forsoningskonferansen. Dei la ikkje skjul på at dette hadde vore smertefullt, for her var vennskap bygd på tvers av konfliktfylte barrierer. Det var flott å høyra koss dei reflekterte omkring kva dette hadde gjort med dei. Dei andre deltakarane deltok på gudstenester i andre kyrkjer her i distriktet.

Søndag kveld blei denne delen av prosjektet avslutta med at heile gruppa deltok på eit møte i Bryne frikyrkje. Her fekk me høyra tilsvarande vitnemål frå eit par av dei andre deltakarane. Og den israelske leiaren talte over bibelteksten om Jesus og den samaritanske kvinna (Joh 4,3-26). Predikanten sa blant anna at det var mykje som skilte jødane og samaritanane, trass i at dei også hadde mykje felles. Ho sa at mens den samaritanske kvinna trakk fram barrierar knytt til kjønn, status, religion, etnisitet, teologi og nasjonalisme, var Jesus meir opptatt av å byggja bruer. Og han tilbaud faktisk ”fienden” levande vatn, det vil seia frelse.

Det er ikkje enkelt å driva freds- og forsoningsarbeid mellom israelarar og palestinarar, men her får ei lita og oversiktleg gruppe med deltakarar møta kvarandre og bli kjent på tvers av kulturelle og politiske skilje. Dei lærar å lytta til kvarandre sine forteljingar. Dei lærar å sjå kvarandre som søsken i trua på Jesus, til tross for alt som skil dei i kvardagen. Eg håper dei kan vera agentar for forandring i sine miljø når dei kjem heim.

Det kostar for desse menneska å delta på BridgeBuilders. Det er ikkje nødvendigvis populært i deira heimemiljø at dei har reist på ein forsoningskonferanse med folk frå «den andre sida». Det har sjølvsagt også vore krevjande for dei å gå inn i indre prosessar der fordommar blir utfordra. Eg syns det står respekt av desse unge som ønskjer å følga Jesus også på denne måten.

Les meir om BridgeBuilders.

 


Monumentet på Hattins horn

04/07/2017

Heilage stadar bør bli vist respekt av alle menneske, uavhengig av religion. I særleg grad gjeld dette kyrkjer, synagogar, moskear og andre gudshus. Men eg syns også at andre og mindre monument bør få stå i fred. Det er naturleg for meg å respektera andre religionar sine heilage stadar. Og eg forventar som kristen tilsvarande respekt tilbake.

Det var derfor ein skuffelse å koma til det kristne monumentet ved Hattins horn då eg gjekk fottur på Jesus trail i mai 2017. Eg hadde ikkje vore på staden sidan hausten 2013. Staden var blitt endra på desse åra ved at det var sett opp eit nytt monument, ein svart stein som etter mitt skjøn ikkje passa inn i terrenget slik det gamle monumentet gjorde. Mi vurdering av dette er likevel uvesentleg. Det som gjorde meg trist var at det var gjort grovt hærverk på det nye monumentet, slik at all tekst var uleseleg.

Det er truleg brukt vinkelslipar eller liknande for å gjera teksten uleseleg. Eg syns det er veldig trist at nokon kan gjera noko slikt. Eg veit ikkje kven som har gjort dette og vil ikkje spekulera i kven det kan ha vore.

Eg har tidlegare skrive om staden i notatet Jesus på fjellet Hattins horn? Her er det bilde av det gamle monumentet (tatt i 2012). I dette notatet skriv eg om tidlegare teoriar om at det var her Jesus heldt bergpreika. Eg har også med nokre sitat frå litteratur knytt til staden og til temaet. La meg med ein gong ta med at for meg blir dette spekulasjon. Eg syns likevel det er interessant at kristne har knytt Jesus til staden.

Då eg skreiv dette tidlegare notatet, kjende eg ikkje historia til staden. Det viser seg at det er ei internasjonal pinsekyrkje som i 1962 sette opp det første monumentet og som i 2014 erstatta dette med eit nytt. Informasjonen om dette har eg funne på nettsida Israel and You. Nettsida har bilde både av det gamle og det nye (før det blei vandalisert) monumentet. Denne kyrkja lokaliserer visstnok framleis Jesu bergpreike til denne staden, slik det for 100 år sidan var meir vanleg å tenka.

Det er sikkert ulike meiningar om slike monument skal få stå i ein nasjonalpark. Og det kan sikkert også diskuterast om eit slikt monument treng reknast som «ein heilag stad». Eg meiner likevel at ein skal respektera eit religiøst monument og la det få stå i fred, på same måte som eg meiner at kyrkjer, synagogar og moskear skal visast respekt, jfr Universal Code of Conduct on Holy Sites:

The Universal Code maps out a practical code of conduct and policy for sacred places worldwide, aiming to improve the protection of holy sites and promote inter-religious reconciliation. Completed in 2011 after a three-year development process, the Universal Code is now endorsed by senior religious leaders from over ten faiths and numerous religious institutions. Field projects implementing the Universal Code in local contexts are being implemented in several countries around the world.

Les meir


Mjølk og honning

29/05/2017

Eg har stige ned for å fria dei ut av hendene på egyptarane og føra dei opp frå dette landet og inn i eit godt og vidt land, inn i eit land som fløymer med mjølk og honning … (2 Mos 3,8)

Den israelske guiden Shira Elazary var med oss som guide på Jesus trail i forrige veke. Me gjekk saman med henne ute i naturen i fire dagar og fekk høyra mange gode historier om natur, kultur og historie.

I ein pause i Turandalen, der det er utsikt over vide jordbruksområde og dalsider med gode beitemarker, begynte Shira å fortelja om uttrykket «eit land som fløymer med mjølk og honning». Eg trur dei fleste forstår ordparet som uttrykk for naturressursane i landet. Men Shira gjekk grundigare inn i bakgrunnen for uttrykket og viste at det er meir å seia om dette.

Seinare fortalde ho at ho har skrive om mjølk og honning på bloggen sin. Eg anbefaler gjerne artikkelen hennar for dei som vil dukka litt ned i eit kjent bibelsk uttrykk! Artikkelen er illustrert med Shira sine eigne flotte bilde.

What is the Land Flowing with Milk and Honey?

The phrase «A Land Flowing with Milk and Honey» appears in the bible more than 20 times, always in a very favorable context, as a land rich and nurturing beyond imagination.

(…) What kind of milk? What kind of honey? (…) Bee vs. Date (…) Forest vs. Civilization (…) How does that settle with the magnificent descriptions of the Promised Land? (…) A Note on Egypt (…)

Final Thoughts

The phrase «A Land Flowing with Milk and Honey» describes areas that are untended by man and covered in wild vegetation. So long as the Israelites made their living off of animal husbandry, it signified the promise of a rich, comfortable life. But once the forests were cleared and the people settled and started working the land, it became a dire warning.

(Les meir)


Bildeserie frå Jesus Trail

28/05/2017

Eg kom i går heim frå ein ny flott fottur på Jesus Trail i Galilea. I tida fram mot turen laga eg ein bildeserie frå tidlegare vandringar i dette landskapet. Eg avsluttar nå denne bildeserien med ei oversikt over bilda.

Jesus trail går frå Nasaret til Kapernaum. Det siste bildet i serien er tatt frå Arbelfjellet og viser terrenget fram mot Kapernaum.

Her er bilda frå tidlegare turar på Jesus trail:

  1. Klar for vandring i Galilea
  2. Morgonlys over Nasaret
  3. Kulturlandskap i Galilea
  4. Galileas Mona Lisa
  5. Kana i Galilea
  6. Bryllaupskyrkja i Kana
  7. Turutstyr på Jesus trail
  8. Jesus på fjellet Hattins horn?
  9. På Hattins horn
  10. Utsikt frå Hattins horn
  11. Jetros grav i Galilea
  12. Opp mot Arbelfjellet
  13. Johannesbrødtreet
  14. Utsikt over Ginosar

Eg kjem tilbake med notat frå fotturen som gjekk nå i mai 2017.


Utsikt over Ginosar

19/05/2017

Bilde #14 frå vandringa på Jesus trail

IMG_2648

Ginosarsletta, sett frå Arbelfjellet. Foto: Arne Berge

Dette bildet er tatt på toppen av Arbelfjellet. Det viser utsikta over Gennesaretsjøen og den fruktbare Ginosarsletta. Toppen av fjellet ligg ca 180 m.o.h. mens Gennesaretsjøen ligg ca 200 m.u.h. Høgdeforskjellen er altså nesten 400 meter.

Jesus trail går over dette fjellet, ned ein bratt stig til sletta og vidare langs Gennesaretsjøen til Kapernaum, som ligg øverst til høgre i bildet.

Den jødiske historikaren Josefus skreiv i det første hundreåret ei begeistra skildring av landskapet rundt Gennesaretsjøen i boka Den jødiske krig. Sjå det tidlegare notatet Josefus: Gennesaret.

Sjå oversikt over heile bildeserien her.


Magdalasteinen på utstilling

16/05/2017

Magdalasteinen blir nå vist fram på ei utstilling i Roma. Temaet for utstillinga, som opna i går, er menorahen (den sjuarma lysestaken).

Scholars and archaeologists contend it is the oldest carved image of the Second Temple’s seven-branched menorah ever found, and the first menorah image to be discovered in a Jewish religious context.

Magdalasteinen blei funnen i 2009 under arkeologiske utgravingar i det gamle Magdala ved Gennesaretsjøen. Nå står ein flott kopi på staden der den blei funnen (bildet).

Magdala 2015

Foto: Arne Berge 2015

I notatet Synagogen i Magdala har eg skrive om denne synagogen i eit nytestamentleg perspektiv.

Nå (15. mai – 23. juli 2017) blir altså Magdalasteinen for første gong stilt ut offentleg. Her er ein interessant artikkel om steinen og om utstillinga:

Magdala Stone, known as Jewish-Christian ‘crossroads,’ gets its public debut

Described as one of the most significant archaeological finds in modern Israel, the Magdala Stone, unearthed in 2009 near the shores of the Sea of Galilee, has been unveiled to the public for first time as part of a joint exhibition on the history of the menorah May 15-July 23 between the Vatican Museums and the Jewish Museum of Rome.

(…)

The Magdala Stone, which was found inside the synagogue, offers scholars and archaeologists significant insight into 1st-century Jewish life and the Second Temple era in Jerusalem.

The stone is believed to be one of the earliest artistic depictions of the Second Temple, according to the Magdala Center. It is believed the artist who made the stone likely saw the Second Temple.

“The stone has the highest number of symbols of the Temple ever found together in one object,” Solana said.

The long side of the stone depicts the side of a building with pillared archways, with a three-dimensional design to create the illusion that it appeared in the Temple. The back of the stone also depicts a pillared structure, with two wheels above a geometric shape, illustrating fire.

“Presumably, the front and sides of the stone carvings represent the Second Temple in Jerusalem, and the back side depicting wheels and fire represents the Holy of Holies,” according to the Magdala Center.

Among all its features, the stone’s menorah depiction has arguably produced the most intense excitement among archaeologists. Scholars and archaeologists contend it is the oldest carved image of the Second Temple’s seven-branched menorah ever found, and the first menorah image to be discovered in a Jewish religious context.

Les meir

(via PaleoJudaica)


Johannesbrødtreet

08/05/2017

Bilde #13 frå vandringa på Jesus trail

Johannesbrødtreet

Johannesbrødtre, Arbelfjellet. Foto: Arne Berge

Dette Johannesbrødtreet står på toppen av Arbelfjellet. Det har ei spektakulær plassering. Rett bak treet er det stupbratt fjellside. Her på Arbelfjellet er det flott utsikt over Ginosarsletta og Gennesaretsjøen.

Oppdatering etter besøk på staden i mai 2017: Treet er nå dessverre borte. Det skal ha vore i så dårleg tilstand at det måtte hoggast ned. Men rota står truleg igjen og det vil kanskje veksa fram eit nytt tre på same staden.

Treet har fått namn etter Døyparen Johannes, som skal ha hatt belgane som føde i ørkenen. Eg har også lese ein teori om at belgfruktene i likninga om sonen som kom heim («den bortkomne sonen»), kom frå dette treet:

Han ønskte berre å få metta seg med dei belgfruktene som grisene åt, men ingen gav han noko. (Luk 15,16)

Ordet karat har samanheng med dette treet (hebr: חרוב, eng: carob tree). Frøa skal ha konstant vekt og dei blei i gamal tid brukt som vekteining, – kalla ein karat.

Johannesbrødtreet er eit tre i erteblomstfamilien. Les meir om treet i Store Norske Leksikon.

Sjå oversikt over heile bildeserien her.


%d bloggarar likar dette: