VG om Jesu grav

01/12/2017
Jesu grav i Gravkyrkja

Frå Jesu grav i Gravkyrkja. Foto: Arne Berge 2005

Det er ikkje kvardagskost at VG skriv om arkeologi knytt til Jesus og Det nye testamentet. Men funnet av mørtel frå 300-talet i Jesu grav i Gravkyrkja i Jerusalem er utan tvil så spesielt at det fortener omtale i dei større media, også her i Norge.

Eg syns artikkelen gjengir saka på ein god måte. Det er riktig nok ikkje vanleg å omtala tradisjonen om Jesu grav i Gravkyrkja som «legende», men dette er ei ubetydeleg sak i den større samanhengen.

Bildet er tatt inne i grava, som i dag er som eit lite kapell. Her er det ein tom benk med lys. Teksten på teppet, xristos anestæ, betyr Kristus er oppstaden. Benken er omtalt som hylle i VG-artikkelen.

Bakgrunnen for artikkelen i VG er at National Geographic denne veka offentleggjorde arkeologisk forsking som viser at mørtel som er funne i grava, kan tidfestast til 300-talet. Dette er svært interessant fordi det bekreftar den kristne tradisjonen om staden. Eg har tidlegare referert til saka i notatet Spor frå 300-talet i Gravkyrkja.

Her er eit utdrag frå VG-artikkelen:

National Geographic: Nye bevis for at Jesu grav faktisk ligger i Gravkirken
Testresultater av steinprøver fra Den hellige gravs kirke i Jerusalem skal bevise at krypten er den som ble funnet av romerne i år 326.

(…)

En prøve av mørtel, hentet fra mellom den originale kalksteinen og en marmorplate som dekker den, har blitt datert til cirka år 345, skriver tidsskriftet. Det samsvarer rimelig nært med de originale historiske nedtegningene om at en romersk delegasjon ble sendt til Jerusalem, lokaliserte graven og bygget et alter rundt den omkring år 326.

(…)

Det mest fremtredende med gravkammeret er en avlang hylle, som ifølge legenden var stedet hvor Jesu legeme ble lagt etter korsfestelsen. Slike hyller er typiske for gravkamre tilhørende rike jødiske familier fra det første århundre, skriver National Geographic.

På denne hyllen lå en marmorplate, som er antatt å ha blitt lagt der senest i 1555, og muligens så tidlig som midten av 1300-tallet. Men da forskerne gikk inn i gravkammeret i 2016, fant de også en eldre, ødelagt marmortavle som lå direkte på kalksteinen grotten var gravd ut i. På denne eldre platen var det risset inn et kors, og man antok ifølge National Geographic at den kunne ha blitt lagt der rundt Det første korstog. Andre foreslo at den allerede lå der da kirken ble revet i 1009.

Men ingen turte gjette at marmorplaten altså ble sparklet på plass på midten av det fjerde århundret, etter ordre fra Konstantin den store.

– Denne dateringen treffer åpenbart blink for uansett hva det var Konstantin gjorde. Det er svært bemerkelsesverdig, sier arkeologiprofessor Martin Biddle ved University of Oxford til National Geographic.

(Les meir)

(oppdatert 01.12.2017 med bilde og meir tekst)

Advertisements

Spor frå 300-talet i Gravkyrkja

30/11/2017
IMG_4259

Bygningen over Jesu grav i Gravkyrkja. Foto: Arne Berge 2017

I 2016 blei Jesu grav i Gravkyrkja i Jerusalem vitskapleg undersøkt for første gong. Det blir nå meldt at mørtel funne i gravkammeret, er frå 300-talet. Den kristne tradisjonen har til alle tider lokalisert Jesu grav her, men kyrkja har hatt ei dramatisk historie. Det har derfor også blitt stilt spørjeteikn ved om dette er den autentiske plassen.

Funnet bekreftar truleg at The Edicule, den litle bygningen eller kapellet (bildet) som står over grava inne i Gravkyrkja, er plassert på staden der dei kristne lokaliserte Jesu grav på keisar Konstantin si tid. Dette var starten på bygginga av den første Gravkyrkja.

Haaretz skriv:

Mortar Found in «Tomb of Jesus» Cave Dates to Constantine Era
One mystery surrounding the tomb had been the origin and date of the marble slab at the bottom of the Church of the Holy Sepulchre

Mortar found in the limestone cave at the bottom of the Church of the Holy Sepulchre in Jerusalem has been dated to the time of Emperor Constantine, who reigned in the 4th century C.E., National Geographic reported on Tuesday.
Chemical tests of the mortar between the limestone and the marble slab covering the purported tomb date it to around 345 C.E., NatGeo reports. It certainly could be the tomb found by envoys of Emperor Constantine and the Holy Roman Empire around 20 years earlier.
read more: https://www.haaretz.com/archaeology/1.825467

National Geographic skriv blant anna:

While it is archaeologically impossible to say that the tomb is the burial site of an individual Jew known as Jesus of Nazareth, who according to New Testament accounts was crucified in Jerusalem in 30 or 33, new dating results put the original construction of today’s tomb complex securely in the time of Constantine, Rome’s first Christian emperor.

(les meir her)

BiblePlaces Blog kommenterer oppslaget til National Geographic slik:

Elsewhere the article several times mentions “surprises” from the investigation. But I think those are best understood either as journalistic editorializing or perhaps the researchers trying to justify the expense. The best word for this study is “confirmation.” We now have physical evidence for what historians have long thought: the Church of the Holy Sepulcher was first built in the 4th century over a tomb believed to have been used by Jesus.

Les også det tidlegare notatet Restaurering av Jesu grav.


Ritmeyer om det romerske teateret

17/10/2017

Leen Ritmeyer, som kjenner tempelhøgda i Jerusalem svært godt, har skrive om funnet av det romerske teateret som blei presentert i går.

Artikkelen er som vanleg rikt illustrert med gode teikningar og bilde. Les og sjå på illustrasjonane på bloggen Ritmeyer Archaeological DesignRemains of Roman odeon found in Jerusalem.

Ritmeyer skriv her meir presist enn det eg gjorde i går (Romersk teater nær Vestmuren) om at dette ikkje kan vera det teateret som Josefus skreiv om:

A word of caution: some reporters have dubbed this find “Jerusalem’s Lost Theatre”, but this may give the wrong impression. Josephus indeed mentions that Herod built a theatre in Jerusalem (Antiquities 15.268), but this is not the one that has been found. Herod’s theatre, if it ever existed, must have been built before 70 AD, but the archaeological evidence associated with this newly found structure indicates that it was built after this date.

Les meir

 


Romersk teater nær Vestmuren

16/10/2017
IMG_3870

Wilson´s Arch. Foto: Arne Berge

Arkeologar har funne eit lite, romersk teater under dei store bogane i Wilson´s Arch (bildet), like ved Vestmuren i Jerusalem. Kanskje er dette den typen teater som blir kalla ein odeon? Funnet blei presentert på ein pressekonferanse i Jerusalem i dag. Her var det presentasjon av funn frå arkeologisk arbeid i tunnelen langs Vestmuren og under Wilson´s Arch.

Arkeologane som har arbeidd på staden, uttaler ifølge ei pressemelding frå Israel Antiquities Authority:

From a research perspective, this is a sensational find. The discovery was a real surprise. When we started excavating, our goal was to date Wilson’s Arch. We did not imagine that a window would open for us onto the mystery of Jerusalem’s lost theater. Like much of archaeological research, the expectation is that a certain thing will be found, but at the end of the process other findings, surprising and thought-provoking, are unearthed. There is no doubt that the exposure of the courses of the Western Wall and the components of Wilson’s Arch are thrilling discoveries that contribute to our understanding of Jerusalem. But the discovery of the theater-like structure is the real drama.

Les meir

Det viser seg at det er eit teater som truleg aldri har vore i bruk. Spor tyder på at det blei øydelagt før det var ferdig bygd. I omtalane eg har lese i dag, blir det tidfesta til tida omkring Bar Kochba-opprøret ca år 135. Eg syns derfor det er litt merkeleg at arkeologane brukar uttrykket Jerusalem´s lost theater. Så vidt eg kan forstå, viser dei her til eit teater som er omtalt hos Josefus og som hittil ikkje er funne i arkeologiske utgravingar. Josefus sine skrifter viser oss vel først og fremst at det må ha vore minst eitt teater i Jerusalem før år 70?

Saka har fått store medieoppslag med interessante bilde av det utgravne teateret, sjå for eksempel Jerusalem Post i dag: «JERUSALEM’S LOST THEATER’ AND 8 ANCIENT STONE COURSES DISCOVERED UNDER WESTERN WALL

(via BiblePlaces Blog)


Ny lokalisering av Betsaida?

22/08/2017

Betsaida, heimstaden til tre av Jesu disiplar, er ein av dei nytestamentlege byane som hittil ikkje er sikkert lokalisert. Arkeologar som denne sommaren har arbeidd på staden El Araj nordaust for Gennesaretsjøen, meiner det nå er gode grunnar for å anta at dette er den korrekte lokaliseringa av byen.

Eg har nokre gonger vore på et-Tel, ein stad som i dag blir vist fram som det bibelske Betsaida. Eg har visst at det har vore fagleg tvil om denne lokaliseringa, men har likevel opplevd det interessant å oppleva utgravingane der.

Det kan forresten vera verdt å merka seg at dei to stadane ikkje ligg langt frå kvarandre. Betsaida låg uansett på nordaust for Gennesaretsjøen, på bildet over i området øverst til høgre der det er ein del grønt. Det at det nå kjem fram ny kunnskap som opnar opp for ei ny geografisk forståing, er bare flott.

I tillegg til spørsmålet om kvar det bibelske Betsaida låg, gir også utgravingane i El Araj ny kunnskap om nivået på Gennesaretsjøen i romersk tid. Funn på staden viser at sjøen må ha lege minst 211 meter under havet, noko som visstnok er lågare enn tidlegare antatt.

Has the Lost City of Jesus’ Apostles Finally Been Discovered?

NEW YORK, NY — Excavations this summer on the north-eastern shore of the Sea of Galilee have uncovered what may appears to be evidence forof the ancient city, Bethsaida-Julias, home to three of Jesus’ apostles: Peter, Andrew, and Philip (John 1:44; 12:21). It was also a location for Jesus’ ministry (Mark 8:22), and is near the land place where Luke’s gospel reports the miracle of Jesus feeding five thousand people with only five loaves of bread and two fish (Luke 9:10-17).

(…)

Because of its importance in Christian tradition, scholars have long tried to identify the site. Historical sources place the site near the Jordan river, in the large valley between the Galilee and the Golan Heights. For the last 30 years, popular opinion identified it with at the site of et-Tel where archaeologists found settlement in the late Hellenistic (2nd cent. BCE) and Roman periods (1st-2nd cent. CE), including two private houses. However, traces of the Greco-Roman city developments reported by in historical reports are lacking. Now new evidence suggests that Bethsaida-Julias was located at another site, El Araj, located in the Bethsaida Valley Nature Reserve on the shore of the Sea of Galilee.

At El Araj, Roman pottery dating between the 1st – 3rd centuries was uncovered under the a Byzantine level floor discovered in the previous season. A bronze coin of the late 2nd century CE and a beautiful silver denarius of the emperor Nero that reads “Nero, Caesar Augustus” from the year 65-66 CE were also found. Additionally, a Roman wall was discovered at a depth nearly 693 feet (211.16m) below sea level, completely rewriting the assumed level of the lake in the first century by seven feet. Adjacent to the the Roman wall there was found a large piece portion of mosaic flooring with a white and black meander pattern still attached to the its original plaster and similar to other mosaics known from the first- century villages settlements around the lake. The discovery of clay bricks and ceramic vents (tubuli), which are typical to Roman bathhouses, strongly indicates the presence of Roman period urbanization and evidence of the first- century improvements on the village of Bethsaida-Julias.

(Les meir)

Eg har tidlegare skrive om et-Tel i notatet Om Betsaida. Sjå også notatet Gennesaretsjøen.


Møte med BridgeBuilders

07/08/2017

Forsoning. Respekt. Kjærleik. Kunnskap. Anerkjenning. Det finst unge som satsar på forsoning og som brukar slike ord i Israel og Palestina.

I dag reiste dei israelske og palestinske deltakarane på BridgeBuilders 2017-2018 heim frå den første delen av denne forsoningskonferansen. I påsken neste år skal dei samlast på nytt ein stad i Midt-Austen. Eg har hatt gleda av å møta dei før og etter sjølve konferansen som var på Furutangen i Ryfylke. Og eg har hatt ein leiar frå ei messiansk-jødisk forsamling buande heime hos meg nå i helga. Dagane har vore fylte av lange og interessante samtalar!

Deltakarne på konferansen er menneske som trur på Jesus og som dermed tilhøyrer minoritetar i dette konfliktfylte og komplekse samfunnet. Søndag hadde eg ein kristen palestinar og ein Jesus-truande jøde med på gudstenesta i Hillevåg kirke der eg var prest. Me las søndagens tekst på arabisk, hebraisk og norsk. Og dei to gjestane delte av opplevingar og erfaringar dei har med seg frå forsoningskonferansen. Dei la ikkje skjul på at dette hadde vore smertefullt, for her var vennskap bygd på tvers av konfliktfylte barrierer. Det var flott å høyra koss dei reflekterte omkring kva dette hadde gjort med dei. Dei andre deltakarane deltok på gudstenester i andre kyrkjer her i distriktet.

Søndag kveld blei denne delen av prosjektet avslutta med at heile gruppa deltok på eit møte i Bryne frikyrkje. Her fekk me høyra tilsvarande vitnemål frå eit par av dei andre deltakarane. Og den israelske leiaren talte over bibelteksten om Jesus og den samaritanske kvinna (Joh 4,3-26). Predikanten sa blant anna at det var mykje som skilte jødane og samaritanane, trass i at dei også hadde mykje felles. Ho sa at mens den samaritanske kvinna trakk fram barrierar knytt til kjønn, status, religion, etnisitet, teologi og nasjonalisme, var Jesus meir opptatt av å byggja bruer. Og han tilbaud faktisk ”fienden” levande vatn, det vil seia frelse.

Det er ikkje enkelt å driva freds- og forsoningsarbeid mellom israelarar og palestinarar, men her får ei lita og oversiktleg gruppe med deltakarar møta kvarandre og bli kjent på tvers av kulturelle og politiske skilje. Dei lærar å lytta til kvarandre sine forteljingar. Dei lærar å sjå kvarandre som søsken i trua på Jesus, til tross for alt som skil dei i kvardagen. Eg håper dei kan vera agentar for forandring i sine miljø når dei kjem heim.

Det kostar for desse menneska å delta på BridgeBuilders. Det er ikkje nødvendigvis populært i deira heimemiljø at dei har reist på ein forsoningskonferanse med folk frå «den andre sida». Det har sjølvsagt også vore krevjande for dei å gå inn i indre prosessar der fordommar blir utfordra. Eg syns det står respekt av desse unge som ønskjer å følga Jesus også på denne måten.

Les meir om BridgeBuilders.

 


Monumentet på Hattins horn

04/07/2017

Heilage stadar bør bli vist respekt av alle menneske, uavhengig av religion. I særleg grad gjeld dette kyrkjer, synagogar, moskear og andre gudshus. Men eg syns også at andre og mindre monument bør få stå i fred. Det er naturleg for meg å respektera andre religionar sine heilage stadar. Og eg forventar som kristen tilsvarande respekt tilbake.

Det var derfor ein skuffelse å koma til det kristne monumentet ved Hattins horn då eg gjekk fottur på Jesus trail i mai 2017. Eg hadde ikkje vore på staden sidan hausten 2013. Staden var blitt endra på desse åra ved at det var sett opp eit nytt monument, ein svart stein som etter mitt skjøn ikkje passa inn i terrenget slik det gamle monumentet gjorde. Mi vurdering av dette er likevel uvesentleg. Det som gjorde meg trist var at det var gjort grovt hærverk på det nye monumentet, slik at all tekst var uleseleg.

Det er truleg brukt vinkelslipar eller liknande for å gjera teksten uleseleg. Eg syns det er veldig trist at nokon kan gjera noko slikt. Eg veit ikkje kven som har gjort dette og vil ikkje spekulera i kven det kan ha vore.

Eg har tidlegare skrive om staden i notatet Jesus på fjellet Hattins horn? Her er det bilde av det gamle monumentet (tatt i 2012). I dette notatet skriv eg om tidlegare teoriar om at det var her Jesus heldt bergpreika. Eg har også med nokre sitat frå litteratur knytt til staden og til temaet. La meg med ein gong ta med at for meg blir dette spekulasjon. Eg syns likevel det er interessant at kristne har knytt Jesus til staden.

Då eg skreiv dette tidlegare notatet, kjende eg ikkje historia til staden. Det viser seg at det er ei internasjonal pinsekyrkje som i 1962 sette opp det første monumentet og som i 2014 erstatta dette med eit nytt. Informasjonen om dette har eg funne på nettsida Israel and You. Nettsida har bilde både av det gamle og det nye (før det blei vandalisert) monumentet. Denne kyrkja lokaliserer visstnok framleis Jesu bergpreike til denne staden, slik det for 100 år sidan var meir vanleg å tenka.

Det er sikkert ulike meiningar om slike monument skal få stå i ein nasjonalpark. Og det kan sikkert også diskuterast om eit slikt monument treng reknast som «ein heilag stad». Eg meiner likevel at ein skal respektera eit religiøst monument og la det få stå i fred, på same måte som eg meiner at kyrkjer, synagogar og moskear skal visast respekt, jfr Universal Code of Conduct on Holy Sites:

The Universal Code maps out a practical code of conduct and policy for sacred places worldwide, aiming to improve the protection of holy sites and promote inter-religious reconciliation. Completed in 2011 after a three-year development process, the Universal Code is now endorsed by senior religious leaders from over ten faiths and numerous religious institutions. Field projects implementing the Universal Code in local contexts are being implemented in several countries around the world.

Les meir


%d bloggarar likar dette: