Mjølk og honning

29/05/2017

Eg har stige ned for å fria dei ut av hendene på egyptarane og føra dei opp frå dette landet og inn i eit godt og vidt land, inn i eit land som fløymer med mjølk og honning … (2 Mos 3,8)

Den israelske guiden Shira Elazary var med oss som guide på Jesus trail i forrige veke. Me gjekk saman med henne ute i naturen i fire dagar og fekk høyra mange gode historier om natur, kultur og historie.

I ein pause i Turandalen, der det er utsikt over vide jordbruksområde og dalsider med gode beitemarker, begynte Shira å fortelja om uttrykket «eit land som fløymer med mjølk og honning». Eg trur dei fleste forstår ordparet som uttrykk for naturressursane i landet. Men Shira gjekk grundigare inn i bakgrunnen for uttrykket og viste at det er meir å seia om dette.

Seinare fortalde ho at ho har skrive om mjølk og honning på bloggen sin. Eg anbefaler gjerne artikkelen hennar for dei som vil dukka litt ned i eit kjent bibelsk uttrykk! Artikkelen er illustrert med Shira sine eigne flotte bilde.

What is the Land Flowing with Milk and Honey?

The phrase «A Land Flowing with Milk and Honey» appears in the bible more than 20 times, always in a very favorable context, as a land rich and nurturing beyond imagination.

(…) What kind of milk? What kind of honey? (…) Bee vs. Date (…) Forest vs. Civilization (…) How does that settle with the magnificent descriptions of the Promised Land? (…) A Note on Egypt (…)

Final Thoughts

The phrase «A Land Flowing with Milk and Honey» describes areas that are untended by man and covered in wild vegetation. So long as the Israelites made their living off of animal husbandry, it signified the promise of a rich, comfortable life. But once the forests were cleared and the people settled and started working the land, it became a dire warning.

(Les meir)


Bildeserie frå Jesus Trail

28/05/2017

Eg kom i går heim frå ein ny flott fottur på Jesus Trail i Galilea. I tida fram mot turen laga eg ein bildeserie frå tidlegare vandringar i dette landskapet. Eg avsluttar nå denne bildeserien med ei oversikt over bilda.

Jesus trail går frå Nasaret til Kapernaum. Det siste bildet i serien er tatt frå Arbelfjellet og viser terrenget fram mot Kapernaum.

Her er bilda frå tidlegare turar på Jesus trail:

  1. Klar for vandring i Galilea
  2. Morgonlys over Nasaret
  3. Kulturlandskap i Galilea
  4. Galileas Mona Lisa
  5. Kana i Galilea
  6. Bryllaupskyrkja i Kana
  7. Turutstyr på Jesus trail
  8. Jesus på fjellet Hattins horn?
  9. På Hattins horn
  10. Utsikt frå Hattins horn
  11. Jetros grav i Galilea
  12. Opp mot Arbelfjellet
  13. Johannesbrødtreet
  14. Utsikt over Ginosar

Eg kjem tilbake med notat frå fotturen som gjekk nå i mai 2017.


Utsikt over Ginosar

19/05/2017

Bilde #14 frå vandringa på Jesus trail

IMG_2648

Ginosarsletta, sett frå Arbelfjellet. Foto: Arne Berge

Dette bildet er tatt på toppen av Arbelfjellet. Det viser utsikta over Gennesaretsjøen og den fruktbare Ginosarsletta. Toppen av fjellet ligg ca 180 m.o.h. mens Gennesaretsjøen ligg ca 200 m.u.h. Høgdeforskjellen er altså nesten 400 meter.

Jesus trail går over dette fjellet, ned ein bratt stig til sletta og vidare langs Gennesaretsjøen til Kapernaum, som ligg øverst til høgre i bildet.

Den jødiske historikaren Josefus skreiv i det første hundreåret ei begeistra skildring av landskapet rundt Gennesaretsjøen i boka Den jødiske krig. Sjå det tidlegare notatet Josefus: Gennesaret.

Sjå oversikt over heile bildeserien her.


Magdalasteinen på utstilling

16/05/2017

Magdalasteinen blir nå vist fram på ei utstilling i Roma. Temaet for utstillinga, som opna i går, er menorahen (den sjuarma lysestaken).

Scholars and archaeologists contend it is the oldest carved image of the Second Temple’s seven-branched menorah ever found, and the first menorah image to be discovered in a Jewish religious context.

Magdalasteinen blei funnen i 2009 under arkeologiske utgravingar i det gamle Magdala ved Gennesaretsjøen. Nå står ein flott kopi på staden der den blei funnen (bildet).

Magdala 2015

Foto: Arne Berge 2015

I notatet Synagogen i Magdala har eg skrive om denne synagogen i eit nytestamentleg perspektiv.

Nå (15. mai – 23. juli 2017) blir altså Magdalasteinen for første gong stilt ut offentleg. Her er ein interessant artikkel om steinen og om utstillinga:

Magdala Stone, known as Jewish-Christian ‘crossroads,’ gets its public debut

Described as one of the most significant archaeological finds in modern Israel, the Magdala Stone, unearthed in 2009 near the shores of the Sea of Galilee, has been unveiled to the public for first time as part of a joint exhibition on the history of the menorah May 15-July 23 between the Vatican Museums and the Jewish Museum of Rome.

(…)

The Magdala Stone, which was found inside the synagogue, offers scholars and archaeologists significant insight into 1st-century Jewish life and the Second Temple era in Jerusalem.

The stone is believed to be one of the earliest artistic depictions of the Second Temple, according to the Magdala Center. It is believed the artist who made the stone likely saw the Second Temple.

“The stone has the highest number of symbols of the Temple ever found together in one object,” Solana said.

The long side of the stone depicts the side of a building with pillared archways, with a three-dimensional design to create the illusion that it appeared in the Temple. The back of the stone also depicts a pillared structure, with two wheels above a geometric shape, illustrating fire.

“Presumably, the front and sides of the stone carvings represent the Second Temple in Jerusalem, and the back side depicting wheels and fire represents the Holy of Holies,” according to the Magdala Center.

Among all its features, the stone’s menorah depiction has arguably produced the most intense excitement among archaeologists. Scholars and archaeologists contend it is the oldest carved image of the Second Temple’s seven-branched menorah ever found, and the first menorah image to be discovered in a Jewish religious context.

Les meir

(via PaleoJudaica)


Johannesbrødtreet

08/05/2017

Bilde #13 frå vandringa på Jesus trail

Johannesbrødtreet

Johannesbrødtre, Arbelfjellet. Foto: Arne Berge

Dette Johannesbrødtreet står på toppen av Arbelfjellet. Det har ei spektakulær plassering. Rett bak treet er det stupbratt fjellside. Her på Arbelfjellet er det flott utsikt over Ginosarsletta og Gennesaretsjøen.

Oppdatering etter besøk på staden i mai 2017: Treet er nå dessverre borte. Det skal ha vore i så dårleg tilstand at det måtte hoggast ned. Men rota står truleg igjen og det vil kanskje veksa fram eit nytt tre på same staden.

Treet har fått namn etter Døyparen Johannes, som skal ha hatt belgane som føde i ørkenen. Eg har også lese ein teori om at belgfruktene i likninga om sonen som kom heim («den bortkomne sonen»), kom frå dette treet:

Han ønskte berre å få metta seg med dei belgfruktene som grisene åt, men ingen gav han noko. (Luk 15,16)

Ordet karat har samanheng med dette treet (hebr: חרוב, eng: carob tree). Frøa skal ha konstant vekt og dei blei i gamal tid brukt som vekteining, – kalla ein karat.

Johannesbrødtreet er eit tre i erteblomstfamilien. Les meir om treet i Store Norske Leksikon.

Sjå oversikt over heile bildeserien her.


Jetros grav i Galilea

22/04/2017

Bilde #11 frå vandringa på Jesus trail

Galilea 2012 404

Dette bildet viser den drusiske heilagdomen Nabi Shueib som ligg nær Hattins horn. Me passerer staden på vandringa på Jesus trail, og det er naturleg å gå inn og oppleva den moskéliknande heilagdomen.

Dei ca 130.000 drusarane i Israel meiner at dette er Jetros grav. Jetro er svigerfar til Moses, omtalt i Andre Mosebok, men då med tilhald i Sinaiørkenen.

Den drusiske religionen oppstod visstnok i Egypt for ca 1000 år sidan, som ei muslimsk gruppering som tok opp i seg element av austleg religion. Jetro er den viktigaste profeten. Inne i heilagdomen får me sjå det som skal vera grava hans og faktisk også noko som blir vist fram som fotavtrykket hans.

Nabi Shueib er eit stort anlegg. Det er dimensjonert for å ta imot mange drusiske pilegrimar, spesielt på den årlege valfarten 25. april.

Ei informasjonstavle ved inngangen til gravkammeret, minnar oss om å ta av oss skorne og dekka hovud og skuldrar. Tavla fortel også om tradisjonen knytt til staden:

The Footprint

The prophet Nabi Shueib, may his soul rest in peace, is mentioned in numerous sources. One of them, dating from 1769, includes a beautiful description:

«On the southern side is a high mountain whose slope is covered with charming and spacious gardens, and a large courtyard, with several steps leading to it. Additional steps lead from the courtyard to the hall of Jetro`s tomb – the prophet Nabi Shueib. The front of the stone-carved tomb is covered with silk cloths. An opening on the side of the hall leads to another room in which lies a big indented stone; once, in his anger, Nabi Shueib kicked it forcefully and cracked it, and his left footprint remained carved in the rock.»

Sjå oversikt over heile bildeserien her.


Bibelhistorier: Getsemane

10/04/2017
Getsemane og Oljeberget

Getsemane og Oljeberget. Foto: Arne Berge 2005

Getsemane er eit kjent stadnamn i den bibelske geografien. Bildet viser Oljeberget som ligg aust for Gamlebyen i Jerusalem. Getsemane er namnet på området ved foten av denne høgda.

Bibelhistoria om Jesu bønekamp i Getsemane er spesielt knytt til skjærtorsdag:

Så kom Jesus med læresveinane til ein stad som heiter Getsemane, og han sa til dei: «Sit her medan eg går dit bort og bed.» Han tok med seg Peter og dei to Sebedeus-sønene, og han vart gripen av sorg og gru. Då sa han til dei: «Mi sjel er sorgtyngd til døden. Ver her og vak med meg!» Så gjekk han eit lite stykke fram, kasta seg ned med andletet mot jorda og bad: «Far, er det råd, så lat dette begeret gå meg forbi! Men ikkje som eg vil, berre som du vil.» Då han kom tilbake til læresveinane, fann han dei sovande, og han sa til Peter: «Så makta de ikkje å vaka med meg ein einaste time? Vak og be at de ikkje må koma i freisting! Ånda er villig, men kjøtet er veikt.» Så gjekk han bort att andre gongen og bad: «Far, om ikkje dette begeret kan gå forbi meg, og eg må tømma det, så lat viljen din råda.» Då han kom tilbake, såg han at dei hadde sovna til att, for auga deira var tunge av søvn. Då lét han dei vera og gjekk bort att og bad tredje gongen med dei same orda. Så kom han tilbake til læresveinane og sa: «Søv de framleis og kviler! Timen er komen då Menneskesonen skal gjevast over i syndarhender. (Matt 26,36-45)

Dei fleste som besøker Getsemane i vår tid, konsentrerer seg om den katolske Alle Nasjonars kyrkje (den store kyrkja med mosaikk i gavlen) og om ein liten hage med eldgamle oliventre utanfor kyrkja. Kyrkja blei bygd i 1924 over ruinane av ei bysantinsk kyrkje frå 300-talet og ei korsfararkyrkje frå 1100-talet. Framfor altaret kjem det ei flat klippe opp av golvet, og tradisjonen fortel at det var her Jesus hadde si avgjerande bønekamp.

Dei åtte gamle trea i hagen utanfor kyrkja gjer sterkt inntrykk på mange, for dei minner så konkret om denne bibelhistoria. Forskarar har funne ut at trea er frå 1100-talet, då korsfararane bygde si store kyrkje, sjå det tidlegare notatet Gamle oliventre i Getsemane.

Getsemane. Foto: Arne Berge 2006

Getsemane. Foto: Arne Berge 2006

Tradisjonen knyter også Getsemanegrotta til Jesus og disiplane, og fortel at dette var deira opphaldsstad, og kanskje òg overnattingsstad, når dei var i Jerusalem. Bibelhistoria fortel at disiplane sovna i Getsemane mens Jesus kjempa sin avgjerande kamp i bøn eit steinkast unna. Kanskje sov dei (i grotta?) fordi dei var vane med å sova på denne staden? Kanskje var det her ved grotta Judas sveik Jesus?

Det er umogleg å vita kor stor Getsemanehagen var på Jesu tid. Namnet blir i dag brukt om heile området ved Getsemanegrotta, Alle Nasjonars kyrkje og den russiske kyrkja med gullkuplar lenger oppe i bakken.

Skissa nedanfor plasserer grotta, hagen (orto del Getsemani) og Alle Nasjonars kyrkje (basilika moderna) i forhold til kvarandre. Heilt til venstre ligg den underjordiske ortodokse Mariakyrkja (tomba della Vergine), som eg ikkje har omtalt i dette notatet.

By Deror Avi (Own work) [GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html) or CC BY-SA 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)%5D, via Wikimedia Commons


%d bloggarar likar dette: