Om rabbinsk jødedom

20/04/2013

Rabbinsk jødedom er den jødedomen som vaks fram etter tempelets fall i år 70. Frå kristen synsvinkel kan me seia den “etter-nytestamentlege” jødedomen. Denne skulle eg gjerne hatt meir kunnskap om. Som kristen teolog kjenner eg best den mangfaldige jødedomen i nytestamentleg tid, – og den gamaltestamentlege trua.

Nå kjem det ein internasjonal kapasitet på området på besøk til Stavanger. Misjonshøgskolen inviterer til ein serie opne forelesningar med innføring i rabbinsk jødedom. Det er professor Daniel Stein Kokin frå Universitetet i Greifswald som kjem på besøk.

Kokin er professor i jødisk litteratur og kultur ved TF Greifswald, og hans gjesteopphold byr på en unik mulighet til å gi studenter og andre interesserte en innføring i jødedommen basert på en fagkompetanse som verken MHS eller andre teologiske utdanningsinstitusjoner i Norge selv besitter blant sine ansatte.

Les meir

Forelesningane går nærast dagleg i perioden 29.04 – 07.05 2013. Eg har neppe høve til å få med meg alt dette, men satsar på å vera innom MHS dei dagane det er mogleg (midt i ei viktig konfirmasjonstid i kyrkjelyden der eg er prest).

Her er meir informasjon frå MHS: Introduction to Rabbinic Judaism.

Temaet har ikkje blitt mindre interessant for meg etter at eg i kveld har lese Oskar Skarsaune sin artikkel “Jødedommens kristne røtter” – Ser vi konturene av et nytt paradigme? i Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap 2011.

Torleif Elgvin skriv slik om denne artikkelen:

Mens vi tidligere talte om jødedommen som kirkens eldre søster, har jødiske forskere nå vist at rabbinsk jødedom fant sin form i 2 – 6. århundre e.Kr., i bevisst avgrensning fra de jødekristne og fra den større hedningekristne kirke. Israel Yuval, Daniel Boyarin og Peter Schäfer er fremstående forskernavn som har snudd om på et gammelt paradigme.

Les meir

Les heile Skarsaunes artikkel frå 2011 her.


Bibel med dristig design

18/04/2013

Den nye utgåva av Konfirmantbibelen har fått Merket for god design. Prisen blei delt ut på Designdagen i går. Bibelselskapet har vore relativt dristige her. Eit av dei valfrie omslaga blir skildra med at det har “dødninghode med blomster som vokste ut av øyenhulene”.

Sjølv har eg ikkje så sterk hang til slik symbolikk, men eg trur det vil fungera i denne samanhengen. Og det er eit seriøst og bevisst val frå Bibelselskapet si side.

– Merket for god design gis til de mest innovative og modige bedriftene og designerne vi har i Norge akkurat nå, sier Thea Mehl, prosjektleder i Norsk Designråd.

Les meir


Misjonalt og messiansk

07/04/2013

Notat til søndagens tekst: Joh 20,24-31

Det er forteljinga om Tomas sin veg frå tvil til tru som står i sentrum for forkynninga i dag. Men sidan eg skal preike på misjonsgudsteneste i Fogn kyrkje i samband med Israelsmisjonen sitt kretsårsmøte, vil eg også leggja vekt på at Johannesevangeliet er både misjonalt og messiansk. Sjå kva som står i Joh 20,31:

Men desse (teikna) er nedskrivne for at de skal tru at Jesus er Messias, Guds Son, og for at de som trur, skal ha liv i hans namn.

Evangeliet er misjonalt fordi det er skrive med ein hensikt: at lesarane skal tru på Jesus, og ved denne trua ha liv (jfr Joh 6,40). Dette gjeld både jødiske og ikkje-jødiske lesarar. Det gjeld både lokalt og globalt. Det gjeld oss.

Evangeliet er messiansk fordi det lesarane skal tru, er at Jesus er Messias, Guds Son. “Messiansk” er eit uttrykk som er godt kjent blant oss som er aktive i Israelsmisjonen. Det er eit av dei orda som dei jesustruande jødane i dag brukar om seg sjølve, heller enn ”kristne”. Dette er ikkje så underleg: Messias er eit hebraisk ord og betyr det same som det greske ordet Kristus.

Johannesevangeliet er misjonalt og messiansk. Det er skrive for at jødar og ikkje-jødar skal tru at Jesus er Messias, og for at me (jødar og ikkje-jødar) skal ha liv i Jesu namn!


Bysantinsk kyrkjelykt

05/04/2013
photographs: Clara Amit, courtesy of the Israel Antiquities Authority

photographs: Clara Amit, courtesy of the Israel Antiquities Authority

Eg syns denne 1500 år gamle lykta er fascinerande.

Det er israelske arkeologar som denne veka har presentert funnet av ei keramikk-lykt frå bysantinsk tid, forma som ei kyrkje.

Hovudfunnet på staden er ei stor vinpresse.

IAA skriv:

The owner of the wine press was probably a Christian, because near it we found a ceramic lantern decorated by five crosses. The lantern was designed as a miniature church building, with an oval opening on one side that enabled to insert an oil lamp. The other sides of the lantern were decorated by geometric impressions creating a design of palm branches. The crosses were carved in the walls of the lantern, so when the lantern was lit in a small room glowing crosses were projected on the walls and the cieling.

(Les meir)

Artdaily.org skriv også om funnet:

A ceramic model of a church from the Byzantine period, which is somewhat a rarity in archaeological research, was found near the wine press. This object is a kind of clay box that has an accentuated and decorated opening in its broad side. Floral decorations and crosses appear on the other three sides. The roof of the model is fashioned in the shape of a sloped tile roof, and in its four corners are four decorative knobs meant to accentuate the corners. On the top of the roof a large loop handle, also flanked by crosses, was attached for holding or suspending the object. The variety of decorations and building-like features of the object suggest this is a miniature model of a church. According to Dr. Avner, “Objects of this kind are known from archaeological research as lanterns: they were used as practical ritual objects that were hung or placed inside buildings. An oil lamp inserted into it through the decorated opening illuminated the inside of the model. Since the crosses also served as narrow openings, the light was disseminated via them and shadows of crosses were projected onto the walls of the building where the object was placed.

(les meir)

Funnet er gjort i ei utgraving i Hamei Yoav nær Ashkelon (eller Asjkalon, som Bibelselskapet skriv i sine kart).

(via PaleoJudaica)


Jesu tome grav i dag

01/04/2013

Bilde frå bibelske landskap, veke 14/2013

Bildet er tatt i Jesu grav i Jerusalem. Her er det ein tom benk med lys og anna utsmykning, typisk for gresk-ortodokse kyrkjer. Teksten på teppet, XRISTOS ANESTÆ (transkibert til vårt alfabet), betyr: KRISTUS ER OPPSTADEN.

Jesu grav i Gravkyrkja

Grava er i dag ei “bygning” eller eit kapell inne i Gravkyrkja, under den store kuppelen. Grava har vore øydelagt nokre gonger gjennom historia, men er kvar gong bygd opp på ny på den same plassen.

Me vestlege kristne kallar kyrkja Gravkyrkja, The Church of the Holy Sepulchre. Dei ortodokse kristne har eigentleg eit mykje finare namn på kyrkja; Anastasis, oppstode.

For meir stoff om denne staden, sjå notatet Golgata og Jesu grav.


%d bloggarar likar dette: