Påskeforteljinga i Jerusalem i dag

08/04/2017

Filmen The Week that changed the World gir ein god gjennomgang av Jesu siste påske i Jerusalem. Samtidig gir den eit inntrykk av dei aktuelle delane av Jerusalem i dag. Foreløpig er første del (ca 15 min) av Wayne Stiles´film lagt ut på nettet. Resten kjem seinare i påsken. Eg vil følgja med, for dette likte eg å sjå!

Her er filmen: The Week that changed the World.

Oppdatering skjærtorsdag: Eg har nå sett dei tre delane av filmen. Han har lagt mykje arbeid i dette prosjektet. Eg syns likevel det er uheldig at den siste delen av filmen går rett over i sal av abonnement på serien Walking the Bible Lands. PS: Denne påsken er det gratis å sjå påskefilmen!

Filmen har også med små drypp med kristen forkynning mellom forteljingane og skildringane av byen. Slik er Wayne Stiles´eigen omtale av dei tre episodane:

In Episode 1, our journey through the Passion Week explores the events that occurred from Palm Sunday, when Jesus entered Jerusalem on the foal of a donkey, to Monday—when Christ cleansed the temple—through Tuesday, when Jesus left the temple for the final time and made an ominous prediction of Israel’s future. Our challenge: How do we live a life of authenticity with God?

In Episode 2, our journey through the Passion Week explores the events that occurred from Wednesday through Friday. In addition to seeing some archaeological finds related to Jesus, we’ll experience the Upper Room, the Garden of Gethsemane, Jesus» arrest, trials, crucifixion, and burial.Our challenge: How do we keep going when we have blown it with God?

In Episode 3, our journey through the Passion Week explores the events that occurred from Saturday, where the disciples thought all was lost, to Easter Sunday where the resurrection changed the world. We even journey back north to Galilee where the resurrected Jesus gave hope to those who need a second chance—including us. Our challenge: How do we start over with God?

(via BiblePlaces Blog)

Advertisements

Restaureringa av Jesu grav har begynt

07/06/2016

Eg har tidlegare skrive om den planlagte restaureringa av The Edicule, det vil seia den litle bygningen (eit kapell) som står inne i Gravkyrkja der Jesu grav truleg låg. Nå har det viktige og interessante arbeidet begynt.

Den britiske nettavisa The Jewish News Online skriv i dag:

Historic renovation begins at Jesus’ Jerusalem tomb
The project focuses on repairing, reinforcing and preserving the Edicule – the ancient chamber in the Church of the Holy Sepulchre.

A team of experts has begun a historic renovation at the spot in Jerusalem where Christians believe Jesus was buried, overcoming longstanding religious rivalries to carry out the first repairs at the site in more than 200 years.

The project, which began on Monday, will focus on repairing, reinforcing and preserving the Edicule – the ancient chamber housing Jesus’ tomb in the Church of the Holy Sepulchre.

It is the first such work at the tomb since 1810, when the shrine was restored and given its current shape following a fire.

(…)

Antonia Moropoulou, the scientific co-ordinator of the project, said the tomb is stable but is warped and needs urgent attention after years of exposure to environmental factors such as water, humidity and candle smoke.

“The marble and stone slabs have developed, due to the stresses, some deformations,” said Ms Moropoulou, an architect at the National Technical University of Athens, which is supervising the renovation. In addition, the structure needs to be protected from the risk of earthquake damage.

She said that even an iron cage around the Edicule built by English authorities in 1947 cannot bear the stress. “So another solution is needed,” she said.

The project will bolster the structure by, among other things, replacing the mortars and strengthening the columns. It is expected to take eight to 12 months, experts and church clerics said. During that time, pilgrims will be able to continue visiting the site, they said.

Some of the work is expected to take place early in the morning or late at night, when the church is closed. This quiet atmosphere will make it easier for experts to concentrate on the delicate task and help avoid disruptions for the thousands of pilgrims and tourists who visit each day.

(Les meir)

(via PaleoJudaica)


Restaurering av Jesu grav

16/04/2016

Jesu grav skal restaurerast, – eller faktisk: bli bygd opp på nytt!

Jesu grav i Gravkyrkja. Foto: Arne Berge 2005

Jesu grav i Gravkyrkja. Foto: Arne Berge 2005

«Grava» som det her er snakk om er ein liten bygning, på engelsk omtalt som The Edicule, over og rundt det som måtte vera igjen av den eigentlege grava. The Edicule blei sist bygd opp i 1810 og er altså 200 år gamal. Nå held den på å falla frå kvarandre. Denne våren (mai 2016) blir det sett igang ein stor og sikkert heilt nødvendig restaurering.

Bildet viser inngangen til The Edicule, som ligg inne i Gravkyrkja i Jerusalem, under den største kuppelen i kyrkja. Det engelske ordet kjem frå aedicula, lite hus (latin).

Ecumenical News skriv:

Decades on, historic accord reached on renovation of Jerusalem’s Holy Sepulcher Church

(…)

The renovation will cost $3.4 million, Christian Today reports noting that the monument, dating back to 1810 in its present form, it to be completely rebuilt.

Marble slabs will be taken off and with repairs to the 12th century Crusader shrine beneath and the cracks in the rock-hewn tomb under that, where many Christians believe Jesus was buried, will be filled.
The Greek Orthodox, Armenian Orthodox and Roman Catholic Churches will each pay a third of the cost.

The renovations will carried out National Technical University of Athens team and work will start May 15, expected to last eight months. The complex will remain open throughout this time.

Eg fann restaureringa først omtalt hos Luke Chandler, som viser til ein tilsvarande artikkel i The New York Times.

Sist The Edicule blei reparert, var i 1947 (altså før staten Israel blei oppretta). Då blei den redda av jernband som blei skrudd fast utanpå bygningen. Vakkert er det ikkje!

Gravkyrkja er styrt av fleire kyrkjesamfunn som har strevd med å samarbeida. Dette har ført til stillstand, også når det gjeld vedlikehald. Det er utruleg bra at dei nå har greidd å samarbeida!

51TMGXX6E7L

Eg har hatt glede av boka Martin Biddle: The Tomb of Christ.

Using results of an investigation and a collection of illustrations, this book explores the site of the tomb of Christ in Jerusalem. It examines the site in detail, its appearance, and the destruction’s and rebuilding through the years.

I eit tidlegare notat her på bloggen, har eg oppsummert historia til staden slik:

Ca 10 år etter Jesu død og oppstode blei Jerusalem utvida og Golgata og Jesu grav blei då liggjande innanfor bymurene. Staden blei då uaktuell som gravstad (både rettarstad og gravstad skulle vera utanfor byen). Det var godt kjent blant dei første kristne kor Jesu grav var, og det er ikkje urimeleg å tenkja seg at dei heldt staden heilag og nytta den til f.eks. bønesamlingar. Eg vil likevel presisera at dette veit me ingenting om.

Ca 100 år etter Jesu død og oppstode øydela romarane Jerusalem for andre gong på grunn av eit opprør mot det romerske styret (første gong var i år 70). Denne gongen bestemte dei seg for å gjera endeleg slutt på den jødiske motstandsrørsla. Dei bygde då rett og slett ein ny, romersk by på ruinane av det gamle Jerusalem, og kalla byen Aelia Capitolina. I samband med dette la dei ein heidensk heilagdom på staden der Golgata og Jesu grav var, kanskje for å knusa ei gryande tilbeding der. I 200 år var dermed staden merkt for dei kristne. Dei kunne ikkje nå Jesu grav, men dei visste kor den låg skjult.

Ca 325 blei denne heilagdomen fjerna av dei kristne og dei fann det dei var sikre var Jesu grav. Over dette funnet bygde dei ei imponerande kyrkje i åra etterpå. Kyrkja som me finn der idag, Gravkyrkja, er mykje mindre enn kyrkja frå Konstantins tid. Den nåverande kyrkja blei bygd i korsfarartida over restane av kyrkja frå 300-talet.

I år 1009 blei Gravkyrkja frå 325 øydelagt av kalif Hakim. Men Jesu grav blei, som den sentrale kristne heilagdomen, heldigvis rekonstruert i løpet av få år, mens folk ennå huska koss den hadde sett ut. Det er denne rekonstruerte grava som står i Gravkyrkja i dag.

På 1100-talet bygde korsfararane opp kyrkja igjen, og den kyrkja som står der i dag, er i hovudsak frå den tida.

Gravkyrkja er ei merkeleg kyrkje. Den består av mange og mørke kapell, og er ikkje spesielt imponerande. Men den har likevel ei eiga tiltrekningskraft pga at den rommer Golgataklippa og Jesu grav. Du kan lesa om mi oppleving av å besøkja Gravkyrkja her.

Denne avsluttande historiske skissa om Gravkyrkja er henta frå eit tidlegare notat om staden: Golgata og Jesu grav.

Sjå også notatet Gravkyrkja. Jerusalems 10 på topp #2.


Luftskip over Jerusalem

05/04/2016

Det tyske luftskipet Graf Zeppelin var i 1931 på tur med luksusturistar over Jerusalem. Turen var ein dagstur med utgangspunkt i Kairo.

Tom Powers har ein interessant artikkel om besøket: Through the American Colony Lens: GRAF ZEPPELIN OVER JERUSALEM.

Oppdatering 11.04.2016: Det er i dag nøyaktig 85 år sidan luftskipet hang over Gravkyrkja i Jerusalem. Denne dagen var påskeaftan i 1931, og dei som var på tur fekk sjå seremonien med Den heilage elden ovanfrå. Sjå det tidlegare notatet Heilag eld i Gravkyrkja.

Tom Power har også lenker til meir stoff om The American Colony. Eg har tidlegare skrive litt om denne grupperinga her på bloggen: (The American Colony og The American Colony II)

04721v

Bildet er henta frå Library of Congress: Matson (G. Eric and Edith) Photograph Collection.

(via BiblePlaces Blog)

 


Hiskias dam, Jerusalem

06/02/2016

nypl.digitalcollections.510d47d9-646d-a3d9-e040-e00a18064a99.001.w

Hiskias dam ligg midt inne i Gamlebyen i Jerusalem. Bildet er frå 1865. Bygningane rundt den nå tørre dammen inneheld i dag små butikkar ut mot gatene og bustadar i etasjane over.

Eg er relativt godt kjent i den uoversiktelege (og fascinerande) Gamlebyen, men har aldri vore på denne staden. Hiakias dam er normalt ikkje open for besøk. Første gong eg såg namnet, stussa eg, og begynte å gjera litt research. Det viser seg at staden ligg sentralt i det kristne kvarteret, bak butikkane som vender ut mot David Street og Christian Quarter Road, altså mellom Jaffaporten og Gravkyrkja. Då eg nå såg det gamle og flotte bildet Views within the city : Pool of Hezekiah, fann eg fram igjen det eg tidlegare hadde lese om staden.

Kanskje det skulle vera eit mål for meg å identifisera Hiskias dam på neste tur til Jerusalem? Enten ved å finna ein eventuell inngang eller ved å sjå staden frå toppen av tårnet i Citadellet og frå taket på Petra Hostel. Det skal vera mogleg.

Namnet Hiskias dam går visstnok ikkje lenger tilbake enn til 1800-talet og er eit namn brukt først og fremst av tilreisande frå vesten. Truleg har ein identifisert staden med Øvredammen på kong Hiskias tid (2. Kong 18,17). Frå korsfarartida har staden vore kjent som Patriarkane sin dam (fullt namn på engelsk: Pool of the Patriarch´s Bath). Men staden har truleg ei historie tilbake til herodiansk tid og bygginga av «den andre muren», og då under enda eit anna namn.

Arkeologen Dan Bahat skriv i ein gjennomgang av dammane i Jerusalem:

Another pool, the Tower´s Pool, was identified with what is known as Hezekiah´s Pool. This identification is generally accepted, as the only reference to it is found in Josephus (Wars 5, 11, 4). He states that the Romans set up a siege ramp at the site called the Tower´s Pool (…) This pool underwent numerous transformations, but no vestiges from the Second Temple period have been found. As its eastern boundary, remains of a broad wall have been found, which in the opinion of scholars are remains of the Second Wall. However, they could be the vestiges of a broad wall hat encompassed the pool itself. (Dan Bahat: The Illustrated Altas of Jerusalem. Carta 1996. Side 48).

Uttrykket the Tower´s Pool er her ei omsetjing av det greske namnet Amygdalon, som kanskje kan koplast til det hebraiske ordet migdal (tårn).

Staden er som nemnt, normalt ikkje open. Men i 4. oktober 2012 blei det faktisk halde ein konsert der, i regi av Al-Quds University College of Music.

Guiden Tom Powers skriv i bloggnotatet Down in the Patriarch’s Pool om opplevinga ved å vera til stades på denne konserten. Då hadde han tidlegare skrive om eit oppryddingsprosjekt på staden: Clean-up / fix-up time at Hezekiah’s PoolClean-up at Hezekiah’s Pool, Part 2 — NEW PHOTOS og Old City Odds ‘n Ends 2011-2012 — PHOTOS & UPDATES.

Bildet frå 1865 fann eg i The New York Public Library´s Digital Collections. Dette er ei stor bildesamling som er digitalisert og blitt offentleg nå i januar 2016. Eg kom dit via BiblePlaces Blog der det er gjort eit flott registreringsarbeid: Images Related to the Bible from the New York Public Library.


Ny guidebok om tempelhøgda

28/03/2015

jerusalem-the-temple-mount-a-carta-field-guide

Denne veka fekk eg tilsendt den rykande ferske guideboka om tempelhøgda i Jerusalem. Eg hadde bestilt boka frå forlaget, slik at eg skulle få den så snart som mogleg. Boka blir omtalt slik:

JERUSALEM—THE TEMPLE MOUNT is the first modern guide  to the Temple Mount for visitors of all religions. (…) The authoritative text of JERUSALEM: THE TEMPLE MOUNT contains priceless information and is richly documented with detailed maps, plans and stunningly evocative reconstructive illustrations. An artistic masterpiece in itself, this important addition to the scant literature on the Temple Mount will be equally appreciated by Jerusalem residents, tourists and armchair travellers.

Eg har så vidt begynt å bla i boka. Ho ser svært interessant ut. Her er mykje informasjon, gode foto og ikkje minst: flotte teikningar i kjent Ritmeyer-stil. Den som vil gjera seg kjent med teikningane hans, kan følga bloggen Ritmeyer Archaeological Design. Eg ser fram til å lesa boka, og ikkje minst til å ha den med meg neste gong eg skal til Jerusalem!

Sist gong eg var oppe på tempelplassen, var på ein studietur i 2013. Då var eg med i ei gruppe som fekk omvisning av ein muslimsk guide, faktisk også inne i Al-Aqsa-moskéen og Klippedomen. Det var ei spesiell oppleving; omvisninga handla bare om islam og muslimsk kulturhistorie, og guiden gav ikkje uttrykk for at han kjente til noko jødisk tempel på staden! Det er i den samanhengen interessant at den forrige guideboka til tempelhøgda, gitt ut av The Supreme Moslim Council i 1925, visstnok tydeleg stadfesta samanhengen tilbake til Salomos tempel (her).

Tempelhøgda er viktig for tre religionar; jødedomen, islam og kristendomen. Her stod Salomos tempel i kongetida (Det gamle testamentet). Her stod Det andre tempelet (Herodes´ tempel) på Jesu tid. Og her var det naturlege sentrum i Jerusalem for Jesus og disiplane, når dei var i byen i samband med dei store høgtidene. I dag er staden prega av muslimsk kultur og arkitektur. Erling Rimehaug skreiv nyleg om staden i Vårt Land, i ein serie om viktige stadar der religionar møter kvarandre: Steiner med hellige spor.

Det er mange kjente bibeltekstar som viser til at Jesus ofte heldt seg på tempelplassen når han var i Jerusalem. Men det er også mange mindre kjente «overgangsavsnitt» som ikkje blir lagt merke til på same måte. Eg skriv dette laurdag før palmesøndag. Derfor tar eg med eit slikt avsnitt som høver godt nå i tida før påske:

Dei leita etter Jesus, og medan dei stod på tempelplassen, sa dei til kvarandre: «Kva trur de? Kjem han ikkje til høgtida?» Overprestane og farisearane hadde gjeve påbod om at den som fekk vita kvar han var, skulle seia frå, så dei kunne gripa han. (Joh 11,56-57)

Sjå også tidlegare notat om staden, for eksempel desse: Klippedomen og Vestmuren.


Vatn i Jerusalem i GTs tid

07/09/2012

Det er nyleg funne store reservoar for vatn frå gamaltestamentleg tid like ved tempelhøgda i Jerusalem. Funna blei presenterte på ein konferanse i byen i går kveld.

Vatn er viktig. Jerusalem ligg høgt oppe i fjella i ein region med varmt klima. Sikker tilgang på vatn har alltid vore heilt avgjerande. Det har lenge vore kjent at Gihonkjelda i gamal tid var sentral for forsyninga av vatn, både i krig og i fred. Nå er det altså gjort arkeologiske funn som viser at også andre «kjelder» har vore viktige i byen sitt liv.

Funna er gjort i samband med det arkeologiske arbeidet i det gamle avløpssystemet. Det har dei siste åra blitt arbeidd mykje med «hovudvegen» med tilhøyrande avløpstunnel som gjekk ned Tyropoiondalen frå tempelhøgda til Siloadammen. Både vegen (trappa) og avløpstunnelen ligg i dag under bakkenivå.

IAA har lagt ut ei pressemelding om saka:

A Public Water Reservoir Dating to the First Temple Period has been Exposed for the First Time next to the Western Wall (September 2012)

According to Eli Shukron, excavation director on behalf of the Israel Antiquities Authority, “It is now absolutely clear that the Jerusalem’s water consumption during the First Temple period was not solely based on the output of the Gihon Spring, but that it also relied on public reservoirs

(…)

The excavation, during the course of which the reservoir was discovered, is part of an archaeological project whereby the entire drainage channel of Jerusalem dating to the Second Temple period is being exposed. The channel runs north along the City of David spur, from the Siloam Pool to a point beneath Robinson’s Arch. The route of the channel was fixed in the center of the main valley that extends from north to south the length of the ancient city, parallel to the Temple Mount. In his description of Jerusalem in the Second Temple period, Josephus refers to the valley by its Greek name “Tyropoeon”, which scholars believe means “Valley of the Cheese-makers”. Another interpretation identifies the valley with the “Valley of the Decision”, mentioned in the Book of Joel.

It became apparent while excavating the channel that during the construction of this enormous engineering enterprise its builders had to remove earlier structures that were situated along the route of the channel and “pass through” existing rock-hewn installations that were located along it. An extraordinary installation that was exposed in recent weeks is a large water reservoir treated with several layers of plaster, which probably dates to the First Temple period.

The reservoir has an approximate capacity of 250 cubic meters and is therefore one of the largest water reservoirs from the First Temple period to be discovered so far in Jerusalem, and this was presumably a reservoir that was used by the general public

(…)

According to Dr. Yuval Baruch, archaeologist in charge of the Jerusalem Region of the Israel Antiquities Authority, “Upon completion of the excavations along the route of the drainage channel, the IAA will examine possibilities of incorporating the impressive water reservoir in the planned visitors’ path.

Les meir


%d bloggarar likar dette: