Fødselskyrkja AD 1900

Adventsblogg 20. desember

IMG_1800

Adventsbloggen i dag blir enkel; eit gamalt foto av Fødselskyrkja i Betlehem. Eg såg bildet då eg var i Betlehem i haust, og tok bilde av bildet! Kyrkja er svært viktig; tradisjonen seier at den er bygd over Jesu fødestad. Eg kjem tilbake til staden i adventsbloggen i dagane som kjem. I kveld tar eg bare med dette, saman med eit bilde av dei same murane, 100 år seinare. Fortsatt god adventstid!

The Basilica of the Nativity in Bethlehem
Fødselskyrkja, Betlehem. Foto: Arne Berge 2005

Englesong utanfor Betlehem

Adventsblogg 18. desember

001 Gloria
Frå Hyrdemarkene. Foto: Arne Berge 2006

Gloria in excelsis Deo. Den latinske teksten er svært godt kjent. Det dreier seg om englesongen frå Betlehemsmarkene, tatt vare på i vår kultur gjennom musikkverk og annan kunst og kultur. I norsk omsetjing syng me dette i kyrkja sin liturgi kvar søndag: Ære vere Gud i det høgste og fred på jorda blant menneske Gud har glede i!

Lovsongen ser slik ut i den greske grunnteksten til NT: Δόξα ἐν ὑψίστοις θεῷ καὶ ἐπὶ γῆς εἰρήνη ἐν ἀνθρώποις εὐδοκίας. Men englane song sjølvsagt ikkje på gresk. Gjetarane har nok oppfatta songen på sitt eige morsmål som eg reknar med var arameisk.

Den nøyaktige staden der møtet mellom gjetarar og englar fann stad, kan av naturlege grunnar ikkje påvisast. Men tradisjonen om englane som synte seg for gjetarar på nattevakt, har alltid vore knytt til eit dalføre aust for Betlehem der nabobyen Beit Sahour ligg nå.

Drar me til fransiskanarane sin eigedom i Beit Sahour, er det mykje fint å sjå. Dei kallar staden Shepherds Field, på norsk blir dette til vanleg omsett med det litt gamaldagse ordet Hyrdemarkene. Heilt opp til vår tid har det vore beitemarker her, og faktisk ser me framleis ofte ein gjetar som er ute med saueflokken sin i området.

Ein munk viser oss inn i ei stor naturleg grotte som i dag er gjort om til kapell. Det er ikkje så vanskeleg å sjå for seg at denne grotta i tidlegare tider kan ha vore overnattingsstad både for gjetarar og dyr.

Hyrdemarkene
Grottekapell på Hyrdemarkene. Foto: Arne Berge 2006

Her er bibelteksten om møtet med engelen og englekoret (Luk 2,8-14):

 8 Det var nokre gjetarar der i området som var ute på marka og heldt vakt over flokken sin om natta.  9 Med eitt stod ein Herrens engel framfor dei, og Herrens herlegdom lyste kringom dei. Då vart dei gripne av stor redsle. 10 Men engelen sa til dei: «Ver ikkje redde! Sjå, eg kjem til dykk med bod om ei stor glede, ei glede for heile folket: 11 I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by. Han er Messias, Herren. 12 Og det skal de ha til teikn: De skal finna eit barn som er sveipt og ligg i ei krubbe.» 13 Brått var det ein stor himmelhær saman med engelen; dei lova Gud og song:

14 «Ære vere Gud i det høgste,
og fred på jorda
blant menneske Gud har glede i!»

Fortsatt god adventstid!

Inn i Betlehem

Adventsblogg 16. desember

IMG_0913
Informasjonstavle om den gamle byporten i Betlehem.
Foto: Arne Berge 2013

Adventsbloggen vil vera prega av Betlehem dei siste dagane før julehøgtida. Den lokale tradisjonen vil ha det til at Josef og Maria kom til byen gjennom byporten Qoos Az Zarara (eller Qauz Az-Zararah) i den gamle delen av Betlehem.

Det finnes knapt noen flekk i den bibelske geografi som gjennom tidene har talt til den menneskelige fantasi og lengsel som Betlehem, byen fra juleevangeliet.

Slik begynner biskop Per Lønning sitt forord i eit bildeverk om Betlehem som kom ut på Universitetsforlaget i 1981. Boka var skriven av Bargil Pixner og George Hintlian. Les heile forordet her: Per Lønning om Betlehem.

På adventsbloggen vil eg i dagane framover skriva om bibeltekstar og tradisjonar knytt til dei viktigaste pilegrimsmåla i Jesu fødeby.

Å kom, bli med til Davids by
hvor engler synger under sky!
Å la oss gå på marken ut
hvor hyrder hører nytt fra Gud!
(Grundtvig: Det kimer nå til julefest, vers 2. Norsk salmebok nr 44)

Men Betlehem er ikkje bare ein by som taler til vår fantasi og lengsel, for å minna om Lønning sine ord. Byen er ein levande palestinsk by med ein kristen minoritetsbefolkning. Det neste bildet viser kjøpesenteret over buss-stasjonen. Dette er også Betlehem. Og det er via denne bygninga dei fleste tilreisande kjem til byen i dag.

IMG_5973
Betlehem. Foto: Arne Berge 2018

Fortsatt god adventstid!

Om Fødselskyrkja i Betlehem

Stjerna i fodselsgrotta
Sølvstjerna i Fødselsgrotta. Foto: Arne Berge 2005

Fødselskirken i Betlehem 
I nesten 1700 år har Fødselskirken i Betlehem markert stedet for Jesu fødsel. Fødselskirken er et av kristendommens helligste steder og en av verdens eldste kirker i daglig bruk. (Les meir)

Kunsthistorikar Therese Sjøvoll har denne jula skrive ein fin artikkel om Fødselskyrkja i Betlehem, publisert julaftan på katolsk.no. Her er det ein god presentasjon av kyrkja, med mange bilde av interiør og eksteriør. Eg har faktisk gleda av å ha bidratt med eitt av bilda; eit gamalt kalenderbilde av freskoen av St. Olav på ei av søylene i kyrkja.

Artikkelen har også forslag til vidare lesing og lenker til eit par YouTube-filmar med omvisning i kyrkja.

Relatert stoff her på bloggen:

Jul på bloggen

Rembrandt. Adoration of the ShepherdsBildet er The Adoration of the Shepherds av Rembrandt (eller ein av elevane hans). Legg merke til lyset som kjem frå barnet i krybba, – «det sanne lyset» (Joh 1,9).

Her er eit utval tidlegare bloggnotat relatert til jula:

 

Jesus Trail og Jerusalem, oktober 2019

Jesus trail
Frå vandringa på Jesus trail. Foto: Arne Berge 2017

Tre dagars vandring til fots på Jesus Trail i Galilea, frå Nasaret til Gennesaretsjøen. Fleire dagar med mange ulike opplevingar i Jerusalem. Besøk i Nasaret og Betlehem. Og enda mykje meir, f eks å koma til Qumran der Dødehavsrullane blei funne.

Og det at me får med oss Yom Kippur (den store forsoningsdagen, ein viktig jødisk heilagdag) mens me er i Jerusalem, er jo bare bonus!

Les om turen her: Jesus Trail og Jerusalem

Plussreiser arrangerer turen. Eg er reiseleiar saman med Inger, kona mi. Velkommen til å bli med oss på innhaldsrik haustferie i Israel og dei palestinske områda i oktober 2019.

Du kan også finna mykje stoff om Jesus Trail på nettsida deira: jesustrail.com

 

Per Lønning om Betlehem

pixner-og-hintlian-betlehem

Det finnes knapt noen flekk i den bibelske geografi som gjennom tidene har talt til den menneskelige fantasi og lengsel som Betlehem, byen fra juleevangeliet. (…) Med en bok som denne er det som med det palestinske kulturlandskap: man begynner på overflaten for å grave seg ned i grunnen, lag etter lag. En stund med dens vakre og allsidige billedmateriale kan i seg selv være verdifullt. Men, for all del: la oss bruke tid, la oss stille oss åpne for innlevelsen!

Det er Per Lønning som skriv slik i forordet til eit billedverk om Betlehem, utgitt på Universitetsforlaget i 1981.

Boka er skriven av Bargil Pixner og George Hintlian. Pixner (død 2002) var katolsk munk, bibelforskar og arkeolog. Hintlian er armensk historikar. Begge er kjende som markante kristne guidar og historikarar i Jerusalem.

Eg las eit lånt eksemplar av Betlehemsboka deira for nokre år sidan. For eit par månadar sidan kom eg over boka i NMS sin gjenbruksbutikk i Stavanger, og kjøpte den sjølvsagt straks (for kr 10!).

Forordet til den norske utgåva er altså skrive av Per Lønning (1928-2016). Han legg vekt på Betlehem sin plass i kristne menneske sin fantasi og lengsel, og på byen som pilegrimsmål.

Lønning hadde neppe formulert avsnittet om «dagens Betlehem» slik i dag. Nå er det ein høg mur mellom Israel og Vestbreidda i området rundt Betlehem, og både dei politiske og religiøse forholda er endra og forverra sidan 1981.

Her er Lønning sitt forord til den norske utgåva:

Det finnes knapt noen flekk i den bibelske geografi som gjennom tidene har talt til den menneskelige fantasi og lengsel som Betlehem, byen fra juleevangeliet. Stedet dukker opp i beretningene allerede i forbindelse med gjetergutten David, som vokste opp i egnen. David var ikke bare eventyrskikkelsen som ble konge og grunnlegger av en kongeætt. Som dikter og musiker ble han også stående i minnet som grunnleggeren av Israels salmesang, og – i det hele – som idealbildet på en konge, kongen etter Guds hjerte. Dermed ble han gjennom århundrene også forbildet på kongenes konge, Grunnleggeren av det fullkomne gudsrike, Messias. Og profetenes hentydninger til Betlehem, kongebyen, fikk en dobbel bunn, de pekte samtidig mot Ham som skulle komme. Evangelistene Matteus og Lukas beretter at Jesus ble født i Betlehem. Mens Lukas, vår tradisjonelle juleevangelist, skildrer krybben, hyrdene og englene på marken, tegner Matteus stjernen og vismennene fra Østerland.

Helt fra 300-tallet, da interessen for «hellige steder» i Bibelens land våknet for alvor, har såvel Fødselsgrotten som Hyrdegrotten i Betlehem vært utpekt. Helligdommer ble reist på disse stedene, pilegrimer begynte å strømme til. Legendefloraen som spredte seg, førte til at også andre lokaliteter ble påvist der den hellige familie skulle ha søkt ly under sine reiser. I de mange grottene i og omkring byen begynte fromme eneboere å søke tilflukt. Det mest kjente navn er vel Hieronymus, skaperen av den mektige latinske bibeloversettelse. Med tiden skulle et stort antall klostere og kirker følge. Byens pulserende senter gjenno mer enn halvannet tusen år har imidlertid vært Fødselskirken, der krypten hvor Jesu fødselssted og likeså markeringen av krybben er markert. Kirken er utsmykket med altere så pilegrimene kan tilbe og eventuelt motta sakramentet på selve fødestedet.

Nordiske besøkende har ofte vanskelig for å dele sydlendingenes fryd over kirkepryd og alterprakt på de bibelske stedene. Vi ønsker oss heller stall og hyrdemarker slik vi forestiller oss at de må ha vært dengang. Et stykke på vei oppfyller dagens Betlehem også dette ønske: det bølgende landskapet med de vide beitemarkene bretter seg ut for øyet som de gjorde det for 2000 år siden. Gamle hyrdegrotter er bevart, ikke bare som del av det katolske og gresk-ortodokse kirkeanlegg som markerer «Hyrdemarkene», men også i mer opprinnelig, uutsmykket utgave. I tilknytning til et anlegg som tas vare på av det internasjonale KFUM, holdes det hver julenatt friluftsgudstjeneste for dem som måtte ønske en mer «naturlig» ramme.

Billedverket om «det fagre Betlehem» gir et allsidig inntrykk av byen slik den møter sine titusentalls besøkende idag. Det gir også interessante glimt av historien. Dette skjer med stor respekt, ikke bare for den bibelske overlevering, men også for det legendestoff som gjennom tidene har bidratt til å utvikle pilegrimsbyens profil. Boken vender seg ikke først og fremst til dem som ønsker å nærme seg historien på vitenskapelige premisser, men til dem som søker innlevelse – kan hende i forbindelse med besøk på stedet.

Dagens Betlehem er en pulserende by på størrelse med Fredrikstad eller Ålesund. Tilstrømningen av arabiske flyktninger i årene etter 1948 har ført til at byens tradisjonelle kristne preg er blitt noe avstreifet. Men også den muslimske befolkning har for en stor del sitt levebrød av kunsthåndverk og forretning knyttet til byens rolle som kristent pilegrimssentrum. Ikke minst er Betlehem kjent for sitt rike utvalg av produkter i oliventre. Etter den israelske okkupasjonen har byen stort sett unngått de tilspissede konfrontasjoner mellom jøder og arabere som har preget en rekke andre byer i «Vestbredd»-området. Fjerningen av piggtrådsperringene mellom byen og det israelske Jerusalem har bidratt effektivt til turisttilstrømningen.

Betlehem er vel verdt et besøk og vel verdt et studium: et særpreget landskap, en særpreget historie, en serie særpregede kulturminner. Men mest av alt: et sted som rommer avgjørende og dyrebare minner for alle som har opplevd juleevangeliets enestående utstråling. Byen der englesangen om «fred på jorden» først ble hørt, er i all sin rastløse, kommersielle hverdagslighet en vidunderlig påminnelse om at det var på slik en jord – på vår jord – at det skjedde.

Med en bok som denne er det som med det palestinske kulturlandskap: man begynner på overflaten for å grave seg ned i grunnen, lag etter lag. En stund med dens vakre og allsidige billedmateriale kan i seg selv være verdifullt. Men, for all del: la oss bruke tid, la oss stille oss åpne for innlevelsen!