Flukta til Egypt

Bibelforteljinga om Den heilage familie (Maria og Josef med barnet Jesus) si flukt til Egypt, har blitt ny og levande for meg i 2008. Eg  var med på ein studietur til Kairo for snart eit år sidan og opplevde då kor mykje denne teksten faktisk betyr for egyptiske kristne i dag.

For oss kan denne teksten vera ei påminning om at forteljingane om Jesu barndom ikkje bare handlar om eit barn i ei krubbe, men også om ei dramatisk flukt.

Her er dei aktuelle versa i Matteus-evangeliet:

Då dei var farne, synte Herrens engel seg for Josef i ein draum og sa: «Stå opp, ta barnet og mora med deg og røm til Egypt, og bli der til eg seier frå! For Herodes kjem til å leita etter barnet og vil drepa det.» Han stod opp, tok barnet og mora og drog til Egypt same natta. Der vart han verande til Herodes døydde. Slik skulle det oppfyllast, det Herren har tala gjennom profeten: Frå Egypt kalla eg son min.

(…)

Etter at Herodes var død, synte Herrens engel seg i ein draum for Josef i Egypt og sa: «Stå opp, ta barnet og mora og dra til Israelslandet! For no er dei døde, dei som ville ta livet av barnet.» Då stod han opp, tok barnet og mora og fór til Israelslandet. Men då han fekk høyra at Arkelaos hadde vorte konge i Judea etter Herodes, far sin, torde han ikkje fara dit. Han vart varsla i ein draum og fór til Galilea. Då han kom dit, busette han seg i ein by som heiter Nasaret. Slik skulle det oppfyllast, det som er tala gjennom profetane, at han skulle kallast nasarear. (Matt 2,13-15 og 19-23)

Teksten seier ikkje noko om kor lenge den heilage familie var i Egypt, heller ikkje noko om kvar i Egypt dei søkte tilflukt. Men her har det vakse fram ein rik tradisjon blant egyptiske kristne. Tradisjonen fortel at dei var i Egypt i tre år og seks månadar, vidare at dei reiste rundt i Nildeltaet og opp til Øvre Egypt. Delar av turen gjekk i båt på Nilen. Det finst mange forteljingar om underfulle ting som skjedde på reisa deira rundt i landet. Desse forteljingane blir knytt til spesielle stadar, som dermed har blitt heilage og utgangspunkt for pilegrimstradisjonar.

old-cairo1Biletet viser eit skilt ved nedgangen til Abu Serga (St. Sergiuskyrkja) i Koptisk Kairo. Under altaret i denne kyrkja er det ei krypt der den heilage familie i følgje tradisjonen budde ein periode.

Tilbake til bibelteksten frå Matteusevangeliet. Professor Stephen J. Davis ved det evangeliske teologiske seminaret i Kairo peiker på to viktige observasjonar i denne teksten:

  • Forteljinga om flukta er nøye knytt til evangelisten sin bruk av GT. Flukta og tilbakereisa blir forstått som ei oppfylling av profetiar frå GT. Nøkkelteksten er sitatet frå Hos 11,1:  Frå Egypt kalla eg son min. I den opphavlege konteksten hos profeten, er dette ei utsegn om exodus, utferda frå Egypt under Moses. Men evangelisten nytolkar teksten, og let den vera ein profeti om at Jesus, Guds Son, måtte flykta til Egypt og koma tilbake derifrå.
  • Forteljinga om flukta legg vidare stor vekt på geografi. Matt 2 er fylt av geografiske namn: Betlehem, Egypt, Israelslandet, Galilea og Nasaret. Kapittelet tar oss med på ei reise til kjente geografiske stadar. Egypt får eit viktig fokus knytt til den gamaltestamentlege tradisjonen om at landet både var ein stad for eksil og for tilflukt.

Me kan også ta med oss ei bøn, skriven av den danske presten Holger Lissner med utgangspunkt i bibelteksten om flukta til Egypt:

Herre Jesus Kristus! Vi takker deg for at du ikke forble i din himmelske urørlighet, men gikk inn i vår sårbarhet og kom oss til hjelp i vår angst og smerte. Vær hos oss når vi trues av mørke makter og ikke vet hvor vi skal flykte hen. Vis oss at for deg er natten klar som dagen, og at du har veier der vi ingen sti kan se. Herre, du er vårt håp. For deg er alt mulig, du som er ett med din himmelske Far i kraft og ånd fra evighet og til evighet. (frå Svein Ellingsen: Og lyset skinner i mørket. Juletiden dag for dag)

Oppdatering: Les meir om kjeldene til kunnskap om flukta i notatet Theophilus» openberring.

Jesus trail

Notatet er oppdatert i april 2019

Bli med på vandretur på The Jesus Trail i oktober 2019.

Her er eit notat eg skreiv i 2008. Eg ser nå at dette var første gongen eg høyrde om Jesus Trail. Sidan har det blitt mange vandreturar i Galilea!

Caspari Center Media Review har i dag (29.12.2008) med ein notis (her) frå avisa Ma’ariv som skriv om «the Jesus trail», ei vandring i Jesu fotspor i området mellom Nasaret og Gennesaretsjøen.

Ma’ariv (December 19) recommended a visit to the church which, according to Christian tradition, commemorates the house of Anna and Jehoiakin, «Yeshua’s (Yeshu’s) grandmother and grandfather.» «Here, it transpires, Miriam, Yeshu’s mother, was born to barren parents.» The Byzantine church, which is almost completely preserved, is located close to Tzippori (Sepphoris) in central Galilee. «The courtyard and beautiful church are one of the points of the walking tour in the footsteps of the life of Yeshu, the project known as the «Jesus trail» – a walking tour of around 60 km and 3-5 days» walk beginning in Nazareth and ending at the Mount of Beatitudes.»

Eg har vore i dette området fleire gonger, men ikkje sett denne kyrkja og heller ikkje vandra langs denne ruta. Dette må eg finna ut meir om!

Oppdatering 2019:

Eg kom tilfeldig over dette gamle bloggnotatet frå desember 2008, og ser nå at dette truleg var første gong eg høyrde om The Jesus Trail. Notisen i Media Review skapte interesse hos eg, og eg begynte å samla stoff om turen. Eg fann sjølvsagt fort fram til nettsida JesusTrail. Der bestilte eg guideboka som dei har gitt ut. Og i 2012 reiste Inger og eg på ferie for å gå turen for første gong.

Sidan har det som nemnt blitt mange vandreturar i Galilea. Eg har også lagt ut ein del notat og bilde her på bloggen. Her kan du sjå det eg har merka med kategorien Jesus Trail.

Bøn om fred

I samband med aktuelle situasjonen på Gazastripa denne helga, har Norges Kristne Råd sendt ut følgjande oppfordring til bøn om fred. Eg sender den gjerne vidare til lesarane av bloggen.

Israel og Palestina – bønn om fred

Brutale krigshandlinger rammer igjen sivile på Gazastripen. Som kristne i Norge og som fellesskap av kirker vil Norges Kristne Råd oppfordre til bønn for alle de som er rammet av de senere dagers krigshandlinger. La oss be om slutt på krigen når vi samles til gudstjenester i nyttårshelgen. La oss be for alle de som rammes og lider, både barn og voksne. Uansett oppfatning av forholdet mellom Israel og Palestina ber vi om at spiralen av hat og gjengjeldelse må vike plass for fred med rettferdighet. I denne vanskelige tiden ber vi også for kirkene og deres ledere, om at de kan være brobyggere og troverdige vitner om fred.

Svein Jacobsen Veland
Styreleder i Norges Kristne Råd

Ørnulf Steen
Generalsekretær i Norges Kristne Råd

Paulus sitt juleevangelium

Notat til søndagens tekst: Gal 4,4-7

Denne teksten er på ein måte Paulus sin versjon av juleevangeliet! Det handlar om at Gud på ei bestemt tid sendte Sonen sin som eit menneske i ein bestemt menneskeleg samanheng og med ein bestemt hensikt.

Paulus skriv:

Men då tida var fullkomen, sende Gud sin eigen Son, fødd av ei kvinne, fødd under lova. Han skulle kjøpa fri dei som var under lova, så vi kunne få retten til å vera Guds born. (v 4-5)

Eg merkar meg at Paulus tar med to spesielle uttrykk som forklarer ulike sider ved Jesu kome:

  • fødd av ei kvinne, det vil seia at Guds Son kom som eit menneske
  • fødd under lova, det vil seia at han kom som jøde

Desse to versa frå Galatarbrevet er blitt kalla «den fortellingsmessige grunnstrukturen i Paulus» teologi»:

Når vi skal se nærmere på hva grunnstrukturen i apostelens teologi er, tar vi utgangspunkt i en iakttagelse som vi henter fra tekstene ovenfor: Vi finner biter av en fortelling: Jesus som døde, ble oppreist fra de døde, Gud står bak det hele. Alt dette er elementer i en fortelling. Det dreier seg om biter av grunnfortellingen som representerer det univers som all Paulus» teologi utfolder seg i rammen av: det er fortellingen om Guds handling til frelse i Jesus Kristus. Den fortellingsmessige grunnstrukturen i Paulus» teologi kommer klart frem i Gal 4,4-5. I denne teksten finner vi de elementer som skal til for å tale om en fortelling. Her er ulike aktører. Scenen settes ved en tidsangivelse, og fortellingen har et klart mål eller hensikt. Det samme kan vi si om Rom 8,3: «For syndens skyld sendte han (Gud) sin egen Sønn i syndige mennesker skikkelse og holdt dom over synden i vår natur». Vi er så fortrolige med dette som tunge teologiske utsagn, at vi knapt legger merke til at det er grunntrekkene i en fortelling Paulus gjengir: Fortellingen om hvordan Gud gjorde opp med synden. (…) Paulus gjengir aldri denne fortellingen in extenso, det vil si i sin helhet. Men han siterer stadig deler av den, og viser til den som basis og utgangspunkt for det han skriver.»  (Karl Olav Sandnes: I tidens fylde. En innføring i Paulus» teologi. Oslo 1996, side 82-83)

Eg merkar meg også at professor Sandnes faktisk brukar eit uttrykk frå desse versa som tittel på boka si.

Eg vil seia at eg undrar meg litt over bibelomsetjinga på akkurat dette punktet. Der den nynorske teksten har uttrykket «då tida var fullkomen», blir bokmålsteksten omsett «i tidens fylde». Har ikkje eigentleg desse to uttrykka litt ulik valør?

Men då tida var fullkomen, sende Gud sin eigen Son, fødd av ei kvinne, fødd under lova. Han skulle kjøpa fri dei som var under lova, så vi kunne få retten til å vera Guds born.


Bonden og Herodes den store

Fartein Valen-Sendstad har skrive ein interessant artikkel med bakgrunnsstoff for juleevangeliet. Han skriv godt om levekåra i Betlehem på tida då Jesus blei født og samanliknar med det lukseriøse livet til Herodes den store på borga Herodion like utanfor Betlehem.

Bonden og Herodes den store

Englene kom ikke til de rike ved bassengkanten.

Julefortellingene i Lukas-evangeliet fører oss til Betlehem mot slutten av kong Herodes» regjeringstid. Kanskje er det år 7 før Kristus.

På den tiden var Betlehem ei lita bygd med noen få hundre innbyggere stablet tett sammen på et høydedrag. Bygda manglet permanent vannkilde og hadde derfor ikke ressurser til å bli noe av betydning. Bonden måtte samle alt han kunne av regnvann og lagre det i huler og sisterner i den porøse fjellmassen. Det kunne regne ganske bra, men bare fra desember til mars.

De fleste bodde i hus bygd av naturstein, noen også i huler i fjellet. Synagogen i datidens Betlehem var ikke en egen bygning, men et steinlagt gårdsrom eller et stort rom i det største huset.

(Les meir i Stavanger Aftenblad)

Om Betlehemsstjerna

Det har kome ein kommentar på den gamle bloggen min. Tar ein kopi og legg det inn her som eit eige notat. Kommentaren er skriven av Eivind Lundager.

Hei.

Ros til Arne for en artig hjemmeside som inneholder mye interessant og tankevekkende stoff, blant annet over bibelsk akreologi.

Jeg ønsker bare å gjøre oppmerksom på en annen nettside som berører dette emnet i omfattende grad, nemlig http://www.bethlehemstar.net.
Der ligger det en solid og velbegrunnet studie over Betlehemsstjernen. Forskningen er basert på både bibelske og profane kilder kombinert med data-assistert astro-arkeologi. Undertegnede har for øvrig hatt god kontakt med The Star Project i USA som er eier av nettstedet – i forbindelse med at innholdet ble oversatt til norsk.

De som lurer på hva denne myteomspundne stjernen var, anbefales å finne norsk-knappen og lese seg opp på resten. Kom gjerne med kommentarer!

Riktig god fornøyelse!

Hilsen Eivind

Meir om Herodes» grav

Denne veka har Herodes» grav på Herodion dukka opp i media igjen. Professor Ehud Netzer, som fann grava i mai 2007 (her), har uttalt seg om funnet. Her er eit utdrag av Vårt Land si melding, som også har eit bilete av Netzer saman med to sarkofagar:

Han mener funnene passer som hånd i hanske med opplysningene etter den jødiske historikeren Josefus.

Etter halvannet års studium av de arkeologiske funnene, mener professoren de nå er i stand til «akademisk å rekonstruere» det 25 meter høye monumentet som ble reist over graven.

Han tror det fortsatt skal være mulig å finne deler av selve sarkofagen, som kongen ble gravlagt i. Han opplyser at fragmenter er funnet fra to andre sarkofager, som han tror har tilhørt medlemmer i den kongelige familien. (les meir)

Den sjuarma lysestaken

den-sjuarma-lysestaken-2Det er mange som har lysestake med sju lys i vinduet nå i adventstida. Eg syns det er ein flott tradisjon.

Heime hos meg står den elektriske lysestaken i kjøkkenvinduet. Der viser den best frå vegen utanfor. Inne i stua har me i tillegg ei sjuarma lysestake for levande lys (biletet). Dette er ein jødisk menorah som me har kjøpt i Jerusalem.

Ein slik sjuarma lysestake er i dag eit heilt vanleg jødisk symbol, faktisk eit av dei viktigaste symbola i jødisk samanheng. Men dei fleste jødar vil aldri tenna staken, slik me kristne gjer! I tradisjonell jødisk kultur skal lysestaken stå utent inntil den messianske tida kjem. For Jesus-truande jødar og for kristne av alle andre folkeslag, er derimot den tente sjuarma lysestaken eit frimodig teikn på at Messias har kome og at han er nær.

Det er mange flotte Messiasprofetiar i GT, f eks denne frå profeten Jesaia:

For eit barn er oss født, ein son er oss gjeven. Herreveldet kviler på hans aksler, og han skal kallast: Underfull Rådgjevar, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. (Jes 9,2)

Den sjuarma lysestaken har bakgrunn i GT. Det var Moses som fekk beskjed om å laga ein lysestake etter at han hadde motteke dei ti boda på Sinai. I 2. Mos 25,31-40 kan me lesa klare instruksjonar til Moses om koss lysestaken skulle sjå ut. Gjennom jødane si historie i gamaltestamentleg tid var denne lysestaken («Guds lampe») alltid brennande, først i tabernaklet, seinare i templet.

detalj-fra-titusbuen-foto-wikipediaMen i år 70, då Jerusalem blei øydelagt av romarane, blei lysestaken tatt som krigsbytte med til Roma. Den som har sett Titusbuen på Forum Romanum i Roma, har sett eit gamalt romersk relieff som viser dette, sett med romerske auge (foto: Wikipedia). Sidan har den sjuarma lysestaken som brann i tempelet i Jerusalem vore borte.

På denne bakgrunn er det forståeleg at ein tent sjuarma lysestake skapar meir undring i Israel enn her i vår kultur. I Immanuelkyrkja i Tel Aviv har dei ein slik menorah ståande som det sentrale symbolet på altaret. Dei tente lysa vitnar om trua på Jesus som kom som Messias for det jødiske folk og for alle folkeslag på jord. Dei skapar undring for jødar som kjem innom, og fungerer i denne samanhengen betre som symbol på Jesus enn eit kors ville ha gjort.

For oss som trur på Jesus, kan lysestaken vera eit godt symbol på at Han er den Messias som GT vitnar om. I kyrkja vår her på Bryne tenner me derfor den sjuarma lysestaken mens me les profetiar frå GT, når me har lysmesse i adventstida.

Den sjuarma lysestaken er med og framhever den kristne trua sine jødiske røter. For meg peiker den på Jesus. Derfor gleder eg meg over at det lyser sjuarma lysestakar i vindua i mange heimar i desse dagane. Om ikkje folk veit sikkert korfor dei har tent desse stakane, vitnar dei likevel om Han me feirar i jula!

Dette notatet er skrive i adventstida 2008 

Biblical Studies Carnival 36

Biblical Studies Carnival 36 har blitt publisert hos Dr Jim West. Dette er ein gjennomgang av utvalde artiklar frå ulike bibliobloggar i november. Eg merka meg spesielt ein omfattande artikkel om Synagogen i Gamla hos Ben Witherington.

Menneskerettane

Det er 60 år sidan Verdenserklæringen om menneskerettighetene blei vedtatt i FN. Eg markerer dette med å peika på artikkelen som handlar om religionsfridomen:

Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer. (Artikkel 18).

Eg vil gjerne retta fokus på denne erklæringa. For menneskerettane er slett ikkje gjeldande overalt. Tanke-, samvits- og religionsfridomen blir dagleg trakka på i mange delar av verda. Og mange av dei andre rettane som er nemnte i erklæringa, er slikt som menneske mange stadar bare kan drøyma om. Kampen for menneskerettane er ein viktig kamp for vår tid!

I engasjementet for menneskerettane er det naturleg å ha det globale perspektive tydeleg. Men også i vår eigen kultur, der me gjerne tenkjer at dette er sjølvsagt, er det viktig å slå fast at desse rettane er grunnleggjande. Derfor er det bra at menneskerettane nå har kome med i den nye formålsparagrafen for skulen, saman med grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon:

(…) Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som óg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. (…)

For nokre dagar sidan fann eg fram erklæringa og las gjennom dei 30 artiklane for første gong på mange år. Nokre overraskingar fekk eg under lesinga. Innhaldet var meir omfattande enn eg var klar over. Eg kunne f eks ikkje huska at retten til å nyta kunst var nemnt. Heller ikkje at retten til kvile og fritid («herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn») var med blant menneskerettane. Dette er vel ikkje av det mest sentrale innhaldet i erklæringa, men eg må jo innrømma at dette er rettar eg sjølv set stor pris på og som eg gjerne unnar alle andre menneske.

Erklæringa om menneskerettane blei i 1948 vedtatt av 48 land. Nå er det 162 land som har slutta seg til konvensjonen om sivile og politiske rettar, og erklæringa er visstnok omsett til ca 330 språk. I innleiinga står det at innhaldet er eit felles mål for alle folk og alle nasjonar. Eg syns det er ein god tanke!

To store skattkammer

Dagens sitat:

«Barndommen og Bibelen er dei to store skattkammera i mitt liv, og det finst ei dør mellom dei. Barndommen er ein dimensjon inni oss som det vaksne mennesket kan ha tilgang til, og Bibelen er ei forunderleg verd som eg kan gå inn i enda ein gong.»

(Edvard Hoem i Kristusfigurasjonar, s 21)

Klimaet på Jesu tid II

Kva veit eg eigentleg om klimaet på Jesu tid? Dette spørsmålet stilte eg meg i eit tidlegare notat her på bloggen i samband med at ein forskar kom med den festlege teorien at Jesus ikkje gjekk på vatnet, men på isen.

I dag kom eg over informasjon om eit anna (og truleg meir seriøst) forskingsprosjekt som undersøkjer klimaendringar med utgangspunkt i stalagmittane i grotta Soreq Cave nær Jerusalem. Ved målingar av stalagmittane kartlegg desse forskarane utviklinga i klimaet i perioden frå 200 f Kr til 1100 e Kr. Artikkelen som fortel om prosjektet, gjer eit nummer av ein mogleg samanheng mellom klimaendringar og Romarriket (og seinare det bysantinske riket) sitt fall.

Sjølv blei eg meir nysgjerrig på kva denne forskinga kan seia oss om klimaet i regionen på Jesu tid.

PhysOrg.com skriv:

The decline of the Roman and Byzantine empires in the Eastern Mediterranean more than 1,400 years ago may have been driven by unfavorable climate changes.

Based on chemical signatures in a piece of calcite from a cave near Jerusalem, a team of American and Israeli geologists pieced together a detailed record of the area’s climate from roughly 200 B.C. to 1100 A.D. Their analysis, to be reported in an upcoming issue of the journal Quaternary Research, reveals increasingly dry weather from 100 A.D. to 700 A.D. that coincided with the fall of both Roman and Byzantine rule in the region.

The researchers, led by University of Wisconsin-Madison geology graduate student Ian Orland and professor John Valley, reconstructed the high-resolution climate record based on geochemical analysis of a stalagmite from Soreq Cave, located in the Stalactite Cave Nature Reserve near Jerusalem.

«It looks sort of like tree rings in cross-section. You have many concentric rings and you can analyze across these rings, but instead of looking at the ring widths, we’re looking at the geochemical composition of each ring,» says Orland. (Les meir)

(via PaleoJudaica)