Jesu grav opna etter restaureringa


Kapellet over det som truleg er Jesu grav i Gravkyrkja i Jerusalem, blei i går (22.03.2017) opna igjen etter omfattande restaurering.

Det er flott å sjå artiklar med bilde av kapellet, som normalt blir omtalt som The Edicule. Den litle bygningen blei sist bygd opp i 1810, og er altså meir enn 200 år gamal.

Her er eit par lenker til artiklar om opninga:

Jesus» tomb reopens in Jerusalem after multi-million dollar restoration (Haaretz) med mange nye bilde

Tomb of Jesus Reopens to Public After $3 Million Restoration (The New York Times)

National Geographic skriv i samband med opninga at bygningen framleis er i fare:

Exclusive: Tomb of Christ at Risk of «Catastrophic» Collapse
Restoration work at the Church of the Holy Sepulchre in Jerusalem reveals one of world’s holiest sites rests on a precarious earthly foundation.

Det latinske patriarkatet i Jerusalem skreiv slik før opninga:

Completion of work at the Holy Sepulcher: inauguration scheduled for March 22

The restoration work in the Basilica of the Holy Sepulcher is completed.  Pilgrims, visitors and the faithful will soon be able to admire the beauty of the Aedicule that protects the Tomb of  Christ.  An inauguration ceremony will take place in the Basilica  on Wednesday, March 22

Restoration work on the Tomb of Christ began less than a year ago in May 2016. Ten months later, with the help of generous benefactors and thanks to everyone’s patience, the scaffoldings will soon be completely taken down.  At the beginning of March, the work was in its final phase and particularly focused on the non-visible part of the Tomb.   The next few days will be devoted to the consolidation of the whole structure to prevent possible seismic movements and to preserve the Tomb in the event of a powerful earthquake, like the one that struck the country in 1927 that weakened the Aedicule.  The last work of consolidation of the Anastasis dates back to those devised by the British in 1947, who had been unable to complete the restoration because there was no agreement between the three Christian communities: Orthodox, Armenians and Franciscans who share custody of the Basilica.

For the first time since the status quo of 1857, an agreement was finally reached between the three Christian communities, which was essential to commence the restoration work last year.  Father Dobromir Jasztal, Vicar of the Custody of the Holy Land, openly describes this as “an historic moment for the Basilica of the Holy Sepulcher and for our presence in the Holy Land”. (Les meir)

Eg ser fram til å koma tilbake til Jerusalem og besøka Gravkyrkja igjen om eit par månadar, i mai 2017.

Relaterte notat her på bloggen:

Undersøking av Jesu grav 2016Restaureringa av Jesu grav har begynt og  Restaurering av Jesu grav (med historisk skisse for Gravkyrkja).


Undersøking av Jesu grav 2016

IMG_6552 Gravkyrkja, inngangen til grava

Jesu grav i Gravkyrkja. Foto: Arne Berge 2005

Jesu grav i Gravkyrkja i Jerusalem blir nå grundig undersøkt. Dette skjer i samband med at det er sett i gang heilt nødvendig restaurering av The Edicule, den litle bygningen (eit kapell) som står på staden der Jesu grav truleg låg. Bildet viser inngangen til kapellet.

The Edicule blei sist bygd opp i 1810 og er altså 200 år gamal. Nå held den på å falla frå kvarandre. Så vidt eg forstår vil The Edicule meir eller mindre bli bygd opp på nytt etter at undersøkingane på staden er gjort.

National Geographic skreiv 31.10.2016:

Unsealing of Christ’s Reputed Tomb Turns Up New Revelations.
For just 60 hours, researchers had the opportunity to examine the holiest site in Christianity. Here’s what they found.

Få dagar tidlegare skreiv dei denne artikkelen om det pågåande arbeidet:

Exclusive: Christ’s Burial Place Exposed for First Time in Centuries

Restorers working in the Church of the Holy Sepulchre in Israel uncover stone slab venerated as the resting place of Jesus Christ.

For the first time in centuries, scientists have exposed the original surface of what is traditionally considered the tomb of Jesus Christ. Located in the Church of the Holy Sepulchre in the Old City of Jerusalem, the tomb has been covered by marble cladding since at least 1555 A.D., and most likely centuries earlier.


This burial shelf is now enclosed by a small structure known as the Edicule (from the Latin aedicule, or «little house»), which was last reconstructed in 1808-1810 after being destroyed in a fire. The Edicule and the interior tomb are currently undergoing restoration by a team of scientists from the National Technical University of Athens, under the direction of Chief Scientific Supervisor Professor Antonia Moropoulou.


The structural integrity of the early 19th-century Edicule has been a concern for decades. It suffered damage during a 1927 earthquake, and British authorities were forced to shore up the building in 1947 with unsightly exterior girders that remain to this day. Difficulties among the Status Quo representatives and a lack of financial resources have hindered its repair.

(Les meir)

Neste år inviterer Inger og eg på nytt til tur med pilegrimsvandring i Galilea og Jerusalem. Her blir det ein god kombinasjon av kulturhistorie, bibelhistorie og friluftsliv. Og me skal sjølvsagt oppsøka Gravkyrkja med Golgata og Jesu grav: I Jesu fotspor.

Restaureringa av Jesu grav har begynt


Eg har tidlegare skrive om den planlagte restaureringa av The Edicule, det vil seia den litle bygningen (eit kapell) som står inne i Gravkyrkja der Jesu grav truleg låg. Nå har det viktige og interessante arbeidet begynt.

Den britiske nettavisa The Jewish News Online skriv i dag:

Historic renovation begins at Jesus’ Jerusalem tomb
The project focuses on repairing, reinforcing and preserving the Edicule – the ancient chamber in the Church of the Holy Sepulchre.

A team of experts has begun a historic renovation at the spot in Jerusalem where Christians believe Jesus was buried, overcoming longstanding religious rivalries to carry out the first repairs at the site in more than 200 years.

The project, which began on Monday, will focus on repairing, reinforcing and preserving the Edicule – the ancient chamber housing Jesus’ tomb in the Church of the Holy Sepulchre.

It is the first such work at the tomb since 1810, when the shrine was restored and given its current shape following a fire.


Antonia Moropoulou, the scientific co-ordinator of the project, said the tomb is stable but is warped and needs urgent attention after years of exposure to environmental factors such as water, humidity and candle smoke.

“The marble and stone slabs have developed, due to the stresses, some deformations,” said Ms Moropoulou, an architect at the National Technical University of Athens, which is supervising the renovation. In addition, the structure needs to be protected from the risk of earthquake damage.

She said that even an iron cage around the Edicule built by English authorities in 1947 cannot bear the stress. “So another solution is needed,” she said.

The project will bolster the structure by, among other things, replacing the mortars and strengthening the columns. It is expected to take eight to 12 months, experts and church clerics said. During that time, pilgrims will be able to continue visiting the site, they said.

Some of the work is expected to take place early in the morning or late at night, when the church is closed. This quiet atmosphere will make it easier for experts to concentrate on the delicate task and help avoid disruptions for the thousands of pilgrims and tourists who visit each day.

(Les meir)

(via PaleoJudaica)

Restaurering av Jesu grav


Jesu grav skal restaurerast, – eller faktisk: bli bygd opp på nytt!

Jesu grav i Gravkyrkja. Foto: Arne Berge 2005

Jesu grav i Gravkyrkja. Foto: Arne Berge 2005

«Grava» som det her er snakk om er ein liten bygning, på engelsk omtalt som The Edicule, over og rundt det som måtte vera igjen av den eigentlege grava. The Edicule blei sist bygd opp i 1810 og er altså 200 år gamal. Nå held den på å falla frå kvarandre. Denne våren (mai 2016) blir det sett igang ein stor og sikkert heilt nødvendig restaurering.

Bildet viser inngangen til The Edicule, som ligg inne i Gravkyrkja i Jerusalem, under den største kuppelen i kyrkja. Det engelske ordet kjem frå aedicula, lite hus (latin).

Ecumenical News skriv:

Decades on, historic accord reached on renovation of Jerusalem’s Holy Sepulcher Church


The renovation will cost $3.4 million, Christian Today reports noting that the monument, dating back to 1810 in its present form, it to be completely rebuilt.

Marble slabs will be taken off and with repairs to the 12th century Crusader shrine beneath and the cracks in the rock-hewn tomb under that, where many Christians believe Jesus was buried, will be filled.
The Greek Orthodox, Armenian Orthodox and Roman Catholic Churches will each pay a third of the cost.

The renovations will carried out National Technical University of Athens team and work will start May 15, expected to last eight months. The complex will remain open throughout this time.

Eg fann restaureringa først omtalt hos Luke Chandler, som viser til ein tilsvarande artikkel i The New York Times.

Sist The Edicule blei reparert, var i 1947 (altså før staten Israel blei oppretta). Då blei den redda av jernband som blei skrudd fast utanpå bygningen. Vakkert er det ikkje!

Gravkyrkja er styrt av fleire kyrkjesamfunn som har strevd med å samarbeida. Dette har ført til stillstand, også når det gjeld vedlikehald. Det er utruleg bra at dei nå har greidd å samarbeida!


Eg har hatt glede av boka Martin Biddle: The Tomb of Christ.

Using results of an investigation and a collection of illustrations, this book explores the site of the tomb of Christ in Jerusalem. It examines the site in detail, its appearance, and the destruction’s and rebuilding through the years.

I eit tidlegare notat her på bloggen, har eg oppsummert historia til staden slik:

Ca 10 år etter Jesu død og oppstode blei Jerusalem utvida og Golgata og Jesu grav blei då liggjande innanfor bymurene. Staden blei då uaktuell som gravstad (både rettarstad og gravstad skulle vera utanfor byen). Det var godt kjent blant dei første kristne kor Jesu grav var, og det er ikkje urimeleg å tenkja seg at dei heldt staden heilag og nytta den til f.eks. bønesamlingar. Eg vil likevel presisera at dette veit me ingenting om.

Ca 100 år etter Jesu død og oppstode øydela romarane Jerusalem for andre gong på grunn av eit opprør mot det romerske styret (første gong var i år 70). Denne gongen bestemte dei seg for å gjera endeleg slutt på den jødiske motstandsrørsla. Dei bygde då rett og slett ein ny, romersk by på ruinane av det gamle Jerusalem, og kalla byen Aelia Capitolina. I samband med dette la dei ein heidensk heilagdom på staden der Golgata og Jesu grav var, kanskje for å knusa ei gryande tilbeding der. I 200 år var dermed staden merkt for dei kristne. Dei kunne ikkje nå Jesu grav, men dei visste kor den låg skjult.

Ca 325 blei denne heilagdomen fjerna av dei kristne og dei fann det dei var sikre var Jesu grav. Over dette funnet bygde dei ei imponerande kyrkje i åra etterpå. Kyrkja som me finn der idag, Gravkyrkja, er mykje mindre enn kyrkja frå Konstantins tid. Den nåverande kyrkja blei bygd i korsfarartida over restane av kyrkja frå 300-talet.

I år 1009 blei Gravkyrkja frå 325 øydelagt av kalif Hakim. Men Jesu grav blei, som den sentrale kristne heilagdomen, heldigvis rekonstruert i løpet av få år, mens folk ennå huska koss den hadde sett ut. Det er denne rekonstruerte grava som står i Gravkyrkja i dag.

På 1100-talet bygde korsfararane opp kyrkja igjen, og den kyrkja som står der i dag, er i hovudsak frå den tida.

Gravkyrkja er ei merkeleg kyrkje. Den består av mange og mørke kapell, og er ikkje spesielt imponerande. Men den har likevel ei eiga tiltrekningskraft pga at den rommer Golgataklippa og Jesu grav. Du kan lesa om mi oppleving av å besøkja Gravkyrkja her.

Denne avsluttande historiske skissa om Gravkyrkja er henta frå eit tidlegare notat om staden: Golgata og Jesu grav.

Sjå også notatet Gravkyrkja. Jerusalems 10 på topp #2.

Barluzzi-kunst i Gravkyrkja


Arkitekten Antonio Barluzzi laga flott mosaikk-kunst i det latinske kapellet på Golgata i Gravkyrkja då han restaurerte dette kapellet på 1930-talet. Motiva er knytt til at Jesus blir festa til korset. Han viser også til gamaltestamentleg bakgrunnsstoff for dette. Utgangspunktet hans er ein liten medaljong med mosaikk bevart frå korsfarartida.

Barluzzi er kjent som Det heilage landets arkitekt. Han bygde kyrkjer som mange set pris på, f eks Englekapellet på Hyrdemarkene i Beit Sahour utanfor Betlehem, Dominus Flevit på Oljeberget og kyrkja på til minne om saligprisningane i Galilea. For meg var det ukjent at han også hadde arbeidd i Gravkyrkja i Jerusalem.

Nå har den israelske guiden Shira Elazary skrive eit bloggnotat med ein presentasjon av denne mosaikken til Barluzzi: Calvary Hill Mosaics. Neste gong eg kjem til Gravkyrkja, vil eg studera dette kapellet grundigare enn eg har gjort før. Takk for interessant bakgrunnsstoff, Shira!

Golgataklippa er bygd inn i bygningsstrukturen i Gravkyrkja. Over Golgata er det bygd ei plattform som ligg 4,5 meter over golvet i kyrkja. Denne plattforma er delt i to; eit latinsk (dvs romersk-katolsk) kapell og eit gresk-ortodokst kapell. Kapellet med Barluzzi-mosaikken markerer 11. stasjon på Via Dolorosa. Men for den som ikkje grundig følgjer heile Via Dolorosa, er det dessverre lett å oversjå dette kapellet på veg til staden for Jesu korsfesting, som blir markert i det gresk-ortodokse kapellet.

Heilag eld i Gravkyrkja


I dag er det påskeaftan etter den ortodokse kyrkja sin kalender. Dette er dagen for tenninga av den heilage elden i Gravkyrkja i Jerusalem, ein seremoni som har funne stad i påsken i over 1000 år.

Eg har éin gong opplevd å vera i Gravkyrkja i samband med dette, i påsken 2001. Slik skildra eg den gong dette i eit innlegg i Jærbladet:

Påske i byen der det skjedde. Reisebrev IV frå Jerusalem 2001

Påskeaftan er det ei spesiell lystennings-seremoni i Gravkyrkja. Den markerer overgangen frå mørker til lys, frå død til liv. Aldri er trengselen i Gravkyrkja større enn då. Eg tenkte optimistisk at dette skulle eg få med meg. Eg hadde bare ikkje sett for meg kor mange andre som hadde tenkt det same! Vel innanfor Gamlebyen sine murar, møtte eg denne gongen ikkje bare trengsel, men også stengsel. Israelsk politi stengte av heile området rundt kyrkja; dei vurderte det uforsvarleg å ha fleire menneske inn i denne delen av byen. Eg var nære ved å gje opp, men fann ut at eg fekk prøva å nærma meg kyrkja frå dei rolege bakgatene i det kristne kvarteret, der turismen ikkje er så påfallande. Og der såg eg mange menneske med stearinlys i handa, dei forsvann inn ei døropning i det gresk-ortodokse patriarkatet. Eg fylgde straumen, og kom etter kvart fram til ein stor terrasse på taket av Gravkyrkja! Der gjekk folk forventningsfulle rundt med lysa sine, og venta på at elden skulle koma opp frå seremonien nede i kyrkja. Og då dei mektige klokkene begynte å kima like ved, og det kom eld opp til takterrassen, var jubelen stor. Ungdomar dansa med lys og tamburinar. Det var fest og glede, og klokkene ringte påsken inn i ein heil time. Etter ein stund såg eg nokre som gjekk opp ein trapp og inn ei dør langt oppe på den store kuppelen. Eg fylgde naturleg nok etter, inn på eit smalt galleri, høgast oppe i kuppelen over Jesu grav. Det blei ei flott påskeoppleving for meg. Eg såg ned på eit teppe av røykjelse og lys, og høyrde jubelsong frå folket som var samla rundt grava.

(les meir)

Travelujah skriv om seremonien nå i år:

Jerusalem’s Special Event- the Holy Fire Ceremony
Easter in the Holy Land is unique in many ways, but probably the most significant tradition that occurs only in the Holy Land is the widely awaited tradition, the Holy Fire ceremony. The special ceremony takes place on the Saturday before Orthodox Easter, and captures center stage once again during this holiday’s season in Jerusalem for local Christians plus the thousands of believers who make a special pilgrimage to the Holy Land for Easter.

The Holy Fire Ceremony is the culmination of Lenten and Easter event, as it represents the moment when the spirit of Jesus fills the tomb site in the Holy Sepulchre. According to beliefs of many, a flame appears in the tomb and is caught by the Greek patriarch and an Armenian Orthodox priest and is then shared with congregants holding candles in the church who then pass this flame from one person to another.

Because this event is specific to Jerusalem geographically, it is not celebrated anywhere else in the world. Many Orthodox pilgrims from Greece, Russia, Armenia, Eastern Europe and the United States, line up beginning day before. Even tourists beyond Christians as well as locals will often join those in an effort to get inside the Holy Sepulchre for the very special cereimony

(les meir)



Jerusalems 10 på topp #2

Gravkyrkja er meir fascinerande enn inspirerande, skriv Jerome Murphy-O’Connor i det han plasserer den viktige kyrkja på andreplassen på lista over The Top Ten Sites in the Holy City.

Gravkyrkja i Gamlebyen i Jerusalem er relativt sikkert bygd over Golgata og Jesu grav. For den som er opptatt av heilage stadar, må dette vera den viktigaste kristne heilagstaden i verda. Men sjølv om kyrkja er spesiell, er den verken spesielt stor eller spesielt vakker. Innvendig er den mørk, utvendig er den innebygd i ein uoversiktleg bygningsmasse. Den har ikkje eitt samlande kyrkjerom, men består av mange små kapell. Prestane og munkane som gjer teneste i kyrkja, har det oftast travelt. Og dei er ikkje spesielt imøtekomande.

Det er mange som har skrive om Gravkyrkja. Det er gjennomgåande at menneske frå vesten gjerne ville at kyrkja skulle vore annleis. Den skulle vore slik me meiner ei kyrkje skal vera. Mange har blitt skuffa, støtte eller provoserte over koss kyrkja som er bygd over Golgata og Jesu grav, tar seg ut.

Den skildringa som har gjort sterkast inntrykk på meg, har Sven Kærup Bjørneboe skrive i boka Jerusalem. En sentimental reise (som er alt anna enn sentimental). Han skriv først eit kapittel der han utbroderer alt det negative. Deretter skriv han eit kapittel som er heilt annleis. Det begynner slik:

Førsteinntrykket av en helligdom, det første møtet når du trer inn fylt av forventning, betyr alt. Om positivt eller negativt er det dette du tar med deg, det gror eller visner i ditt sinn.

Men i Gravkirken opplever jeg noe annet. Jeg går dit flere ganger og for hver gang mildnes skuffelsen; jeg er forberedt, mine forventninger små. Litt etter litt endrer stedet karakter.

Kan det være slik at dette helligste sted i kristenheten på en måte beskytter seg mot førsteinntrykket? Ved hjelp av glitteret og det heslige? Et sterkere og sterkere nærvær gror opp i meg. Jeg er på stedet, jeg ser ikke hesligheten mer. En ”fettet”, ”geskjeftig”, ”intrigant” prestemunk slår korsets tegn idet han går forbi – han sletter mine skjellsord.


I ettertid er det som om jeg førte meg selv bak lyset. Jeg glemte dette ene: Stedet, åstedet. La så være at slik stedets helligdom fremstår i dag, må troen på Kristi oppstandelse bli desto mer absurd. Men det absurde har ingen grader. Da korsfestelsen fant sted, kan en oppstandelse neppe ha virket mindre absurd. Og mindre absurd bør det heller ikke være for oss.

Sven Kærup Bjørneboe fekk Brageprisen for boka (i 1996). Eg gjer ikkje noko forsøk på å gjera hans ord til mine. Men eg registrerer at eg som han, etter mange besøk i kyrkja, ser forbi det forstyrrande og opplever at eg er på heilag grunn.

Då eg var på ferie i Jerusalem tidlegare i sommar, hadde eg ei flott oppleving i Gravkyrkja. Eg kom åleine dit ei tidleg morgonstund. Framfor Jesu grav var menneske samla til gudsteneste. Dei feira Jesu oppstode på staden der det skjedde. Eg stilte meg først forsiktig i bakgrunnen ved ei søyle, for å sjå på. Etter ei tid blei lengselen etter å delta ganske sterk. Då dei andre knelte, knelte eg óg.

Dette notatet er ein del av ein serie om Jerusalems 10 på topp. Gravkyrkja er altså rangert som nr 2.

Oppdatering: Her er lenker til heile serien over Jerusalems 10 på topp:

%d bloggarar likar dette: