Gamle Jerusalemsbilete

Ein artikkel om ein amerikansk fotoutstilling med gamle Jerusalemsbilete er illustrert med eit par interessante bilete frå tempelhøgda ca 1850. Sjå her.

Bakgrunnen for utstillinga er faktisk eit garasjesal:

Organized by the Israel Museum, Jerusalem, and featuring some of the
earliest known images of Jerusalem, the exhibition is the result of
discovery at a garage sale in St Paul, Minn., in 1989, when an American
photographer came across some dusty boxes of glass plate negatives,
silver prints, notebooks and other photographic material. This will be
the first known exhibition of James Graham’s work since an 1862
exhibition in London.

(via PaleoJudaica)

Norsk doktorgrad om Dødehavsrullane

The_shrine_of_the_book
Ein norsk teologisk doktorgrad om Dødehavsrullane, – det er ganske sjeldan kost! Årstein Justnes disputerer 30. november på MF med ei avhandling der han tolkar tre av tekstane frå Qumran.

Elles skriv denne forskaren óg blogg, og eg vil gjerne anbefala innlegget Om å ta doktorgrad, der han har ei tilnærming til temaet som ikkje akkurat er vitskapleg.

Biletet viser The Shrine of the Book, museet for Dødehavsrullane i Jerusalem.

Eg er ikkje spesialist på Dødehavsrullane, men eg har vore ein del gonger i Qumran og eg er fascinert av staden og historia om dei viktige funna (sjå tidlegare relatert stoff på bloggen her). Derfor syns eg det er flott at forskarar studerer dette materialet. På den måten kan me blant anna få meir kunnskap om jødedomen på Jesu tid. For sjølv om ei doktorgradsavhandling ofte bare er lesbar for dei som har mykje kunnskap om emnet frå før, vil den på sikt kunna generera ny kunnskap ut til oss vanlege interesserte lesarar.

Avhandlinga har dessverre ein tittel som ikkje akkurat inviterer til å få fleire lesarar: The Time of Salvation: An Analysis of 4QApocryphon of Daniel ar (4Q246),4QMessianic Apocalypse (4Q521 2), and 4QTime of Righteousness (4Q215a).

Hald fram med å lese «Norsk doktorgrad om Dødehavsrullane»

For eller mot fred?

Salim J. Munayer, ein kristen palestinar eg har truffe ved eit par høve, skriv i Musalaha sitt nyhetsbrev:

I
recently received an email from a Christian group that was urging all
believers to speak out against the upcoming peace summit to be held in Annapolis in the United States of America.
While it is natural to have a healthy dose of skepticism with regards
to all political maneuvering, and easy to see how some would be
unconvinced that this meeting will lead to true and lasting peace
between the Israelis and the Palestinians, its seems odd to me that
Christians would be against it altogether. (les meir)

I framhaldet skriv han om Bibelen sitt syn på fred i ulike tydingar. Artikkelen er interessant å lesa, og Salim er ein flott representant for dei kristne palestianarane som på mange måtar er ei gløymd gruppe i Midt-Austen. Han er leiar for Musalaha, ei forsoningsrørsle som me i Den Norske Israelsmisjon samarbeider med. Musalaha presenterer seg som "a  non-profit organization that promotes reconciliation between Israelis and  Palestinians."

Sjå óg tidlegare artikkel om Musalaha.

Danmarks beste kyrkjelege heimeside

ReadcropthumbfileKristeligt Dagblad har kvart år ein konkurranse om Danmarks beste kyrkjelege heimeside. Årets vinnar er Den Danske Salmebog Online. Gratulerer!

Andre som gjorde det godt, var

Her er meir stoff om heimesidekonkurransen.

Kven har den beste norske nettsida?

Knud Jørgensen om misjon

Knud Jørgensen er ein interessant dansk-norsk misjonsleiar. Den danske Folkekirkens Mission har samla ein del lenker til artiklar og foredrag om og av han. Knud Jørgensen er leiar (pr 20.11.2007) for Areopagos som igjen er del av nettverket Samarbeidsråd for Menighet og Misjon.

Her er eit utdrag frå eit intervju med Knud Jørgensen:

– Kirken driver ikke misjon. Den er misjon, i ord og gjerning, i livsstil og tiltrekningskraft. Kirken og menigheten er evangeliets middel for at den treenige Gud kan bli kjent, tolket og vitnet om i den verden hvor han allerede finns, noen ganger som en ukjent Gud.
For Gud er ukjent for stadig flere i den vestlige verden, er Knud Jørgensens erfaring. Vi befinner oss i et paradigmeskifte der de gamle velbrukte svarene ikke lenger er gangbare. Dette skyldes sekularisering og økende pluralisme, en grenseløs religiøsitet på vandring i en folkereligiøs forbrukerkultur. I dette samfunnet skal vi være kirke.
Vi utfordres til å være det kirken alltid har vært: mennesker av kjøtt og blod som bærer evangeliet i seg og formidler det gjennom sitt liv. Det er sannsynlig at det berømte, men sjelden realiserte ”almene prestedømme” vil bli den grunnleggende kirke- og misjonsstruktur, sier Knud Jørgensen.
Areopagos har tatt initiativ for å skape misjonerende menigheter i Norge og Danmark. I Danmark skjer det i samarbeid med Folkekirkens Mission, mens man i Norge er blitt en aktiv partner i et prosjekt som kalles Menighet i bevegelse, i regi av Samarbeidsråd for Menighet og Misjon. Målet her er å bidra til å forstå og svare på de utfordringer det er å være misjonerende kirke i en ny tid. Menighet i bevegelse spiller på en dobbelthet: en menighet må etter sitt vesen være i aktiv, misjonerende bevegelse og må, ettersom
samfunnet endrer seg, bevege seg i forhold til tidligere tiders tenkning, praksis og organisering.
Prosjektet ønsker å bære med seg og formidle sentrale verdier som medvandring, og dialog, bevissthet om kontekstualitet, ungt engasjement, det almene prestedømme og Sør som
kilde og kraft, avslutter han.

Romersk gate ved Vestmuren

Denne veka har israelske arkeologar offentleggjort at dei har funne ei romersk gate og eit bad i tilknyting til The Western Wall Tunnels i Jerusalem. Eg gjekk gjennom denne spennande tunnelen då eg var i byen i haustferien. Nå vil det altså bli enda meir som kan visast fram i dette omfattande tunnelsystemet som går langs Vestmuren av tempelplassen.

Arkeologane tidfestar gata til 2. hundreår e. Kr. då romarane bygde byen opp igjen under namnet Aelia Capitolina. Dei meiner at funnet av gata, som er ei tverrgate til Cardo (hovudgata nord-sør gjennom den romerske byen), viser at tempelplassen har hatt ei viktig tyding også i denne fasen av byhistoria, sjølv om tempelet var øydelagt i år 70.

Frå omtalen hos Reuters:

Israeli archaeologists have unearthed the remains of a second
century terraced street and bath house which provide vital clues about
the layout of Roman Jerusalem.
   

The Israel Antiquities Authority said the 30-metre (90-foot) alley
was used by the Romans to link the central Cardo thoroughfare with a
bath house and with a bridge to the Temple Mount, once the site of
Jerusalem’s ancient Jewish temple.

"We find bits of Roman road all the time but this discovery helped
us piece together a picture of Roman Jerusalem," Jon Seligman,
Jerusalem regional archaeologist, told Reuters at the site. "It was a
real Eureka moment." (les meir)

Funnet er også omtalt i Jerusalem Post (via BiblePlaces Blog).

Hustavle

Eg var deltakar på konferansen Håp for en såret jord i Gand kyrkje i går. Fekk høyra mange tankevekkjande foredrag. Dessutan fekk eg med meg den heilt nye boka Grønn kirkebok. Der fann eg denne hustavla, skriven av biskop Finn Wagle og prest/forfattar/bloggar Eyvind Skeie. Den hustavla vil eg gjerne dela med fleire!

HUSTAVLE

Ropet fra en såret jord

Menneske, du som har kunnskap om godt og ondt:
Livet er truet, ta ditt ansvar!

Oppdag helheten

Jorden er en vev uten sømmer
som ingen har rett til å rive i stykker.

Sans helligheten

En hellig duft hviler over alt som er til.
Livet skal verdsettes, vernes og elskes.

Gled deg over skjønnheten

Skaperverket eier sin egen rikdom.
Ingen ting er bare råvarer.
Jordens gaver skal forvaltes med hengivenhet og takk.

Dyrk sammenhengen

Ditt liv er innfelt i jordens liv. Alt er gitt deg til låns.
Alt skal du overlate til dem som følger etter.

Kjem for rettferdigheten

Moder jord har nok til alles behov,
men ikke til alles grådighet.
Misforholdet mellom fattig og rik
er forakt for menneskeverdet.

Lev i forsoningen

Menneske, du som har makt til
å ødelegge jordens vev:
Du er kalt til et liv
i forsoning!

Joels veg til tru

Eg har tidlegare skrive om den messianske jøden Joel som nyleg var i Norge.  I samband med besøket  er det skrive meir om hans spesielle veg til tru på Jesus. Sjå kva han fortel i ein artikkel på return2sender si nettside:

    – Jeg og kona mi, Adel, fulgte alle reglene vi visste om, og gjorde alt vi kunne for å bli rettferdige for Gud. En dag ble vi utfordret av en dame som lurte på om vi noen gang hadde studert Bibelen. Det hadde vi faktisk ikke, og det gikk opp for oss at alt det vi trodde på hadde vi lært fra rabbien vår. Dermed satte vi i gang med å studere Bibelen på egenhånd. Etter hvert som vi leste så vi at det vi hadde lært ikke stemte overens med Bibelen. Da vi var ferdige med Torahen (de fem mosebøkene), forstod vi at den ortodokse jødedommen vi praktiserte, stod så langt fra Bibelen at vi måtte velge hva vi skulle tro på.

   

Det unge ekteparet valgte å følge Bibelen, og fortsatte å lese.

   

– Da jeg kom til Jesaja 53 forstod jeg ingenting. Jeg leste det om og om igjen, men det var akkurat som om jeg hadde et slør foran øynene som hindret meg i å forstå det. Derfor oppsøkte jeg hun som hadde oppfordret oss til å lese i Bibelen, og ba henne forklare dette for meg. Det jeg ikke visste var at hun trodde på Jesus, og at hun hadde bedt i 9 måneder om et tegn om når hun skulle vitne for meg. Så da jeg kom og spurte hva Jesaja 53 betydde forstod hun at jeg var klar til å høre. Hun fortalte meg om Jesus, og hvordan han oppfylte profetiene i dette kapittelet. Jeg ble først sint fordi hun ikke hadde fortalt meg at hun var Messiansk jøde, men etter hvert som hun snakket, bestemte jeg meg for at dette ville jeg tro på. I samme øyeblikk så jeg igjen Jesu ansikt foran meg, og denne kvelden tok jeg imot Jesus som min Messias og frelser. (les meir)

Oppdatering 18.11:

Joel delar her historia si på YouTube.

Messiansk storsamling

Håvard Kleppe, som arbeider for Israelsmisjonen i Israel, skriv interessante nyhetsbrev. Oktoberbrevet hans er nå lagt ut på nettet. Han skriv blant anna om ei storsamling i Galilea, der nærare 1000 messianske jødar nyleg var samla. Men som ei innleiing begynner han på Masada:

”Metusjalah” er ikke noen vanlig daddelpalme. Frøet ble funnet på
Masada og stammer fra tiden under det store jødiske opprøret mot
romerne i 66-73 e.Kr. I to år ble det pleiet i en planteskole for å
verne det mot moderne sykdommer. Etter varme- og gjødselsbehandling i
2005, fikk Dr. Soloway og hennes team oppleve at historien ble nåtid,
da frøet spirte og planten skjøt opp. Daddelfruktene i Judea var viden
kjent for sin søte smak, og hvis ”Metusjalah” er en hunnplante, er det
håp om å kunne tilby morplanter med historisk sus i grenene og original
smak.

Er det fremdeles spirekraft i det gamle evangeliet, en
jamaldring av dette daddelfrøet? Den årlige samlingen for messianske
jøder og arabiske kristne i en skog i Galilea, vitner nettopp om
spirekraft. Nær 1000 mennesker kom sammen til felleskap i troen på
Yeshua. Ei gruppe ungdommer fra Beit Eliahu, under ledelse av Anne
Grete Kristiansen, førte an i lovsangen. Dagens taler, pastor i en
messiansk menighet på Karmel-fjellet, møtte evangeliet i Beit Eliahu
for ca. 20 år siden. (les meir)

Det gamle frøet frå Masada har eg forresten omtalt tidlegare her på bloggen.

Allehelgensdag

Frå Hinna gravlundEg har hatt ein fin og innhaldsrik Allehelgensdag i dag. Fekk med meg Egil Hovlands Allehelgensmesse i Domkyrkja i føremiddag, der Inger var med og song. Det var ei god oppleving. Ein av bibeltekstane i messa var denne bøna frå Jesu munn:

«Far, eg vil at dei du har gjeve meg, skal vera hos
meg der eg er, så dei får sjå min herlegdom, den du har gjeve meg fordi
du elska meg før verda vart grunnlagd.»

(Joh 17,24).

På veg heim var me innom mors og fars grav på kyrkjegarden på Hinna.

Og i kveld var eg på Allehelgenssamling i Hinna kyrkje med blant anna lystenning og opplesing av namn på dei døde det siste året. Deriblant mor som døydde 1. januar i år.

Aftenbladet var på samlinga i Hinna kyrkje. Avisa har også hatt ein samtale med biskopen om slike minnemarkeringar:

– Det er flott at me er opptatt av å visa respekt for dei som har gått føre og viser takksemd for det dei har gitt oss med å tenna lys og minnast. Det er ein fin skikk, seier biskop Ernst Baasland.

Han har opplevd eit stort oppsving i feiring av allehelgensdag i si tid som biskop.

– Det er typisk for vår tid. Me treng symbol. Eg trur lystenning vil koma meir og meir.

Alt har si tid

Denne veka har eg begynt som avdelingsleiar på Stavanger bispedømekontor. Dermed er fjorten års presteteneste i Bryne kyrkjelyd slutt. Det er med blanda kjensler eg skriv dette. Trivselen har vore stor og eg har opplevd at eg var på rett stad. Eg har hatt gleda av å samarbeida med utruleg mange gode medarbeidarar. Eg har fått gå nokre skritt saman med mange flotte medmenneske i ulike situasjonar i livet, både i glede og sorg. Og eg har fått vera med i eit levande gudstenestefellesskap søndag etter søndag i kyrkja vår. Det har vore ”ei rik tid”, for å bruka eit litt gamaldags, men innhaldsrikt og fint kristeleg uttrykk!

Men alt har si tid, står det i Bibelen (Fork 3). Nå kjenner eg at det er tid for endring og for å gå over i ei ny teneste. Derfor har eg søkt, blitt tilsett og har tatt imot stillinga som avdelingsleiar for menighetsutvikling. Og eg har gjort det med glede, trass i dei vemodige kjenslene. Eg har nå i nokre veker vore i eit vikariat som rådgjevar i avdelinga, så eg har kunna lukta litt på kva det dreier seg om. Og eg trur eg kjem til å trivast godt, også i den nye samanhengen.

Eg har mykje å takka min himmelske Far for. Dessutan har eg mykje å takka Bryne kyrkjelyd for; fellesskap og forbøn, latter og tårer, vennskap og godt samarbeid.