Nye funn av NT-manuskript

Det skal nyleg vera funne nokre svært gamle fragment av tekstavsnitt frå NT på papyrus (februar 2012). Denne nyheita har vore kommentert av mange på nettet gjennom heile februar etter at bibelforskaren Daniel B. Wallace offentleggjorde funnet i eit debattmøte 1. februar.

Wallace hevda at eitt av sju fragment som er funne, eit fragment av Markusevangeliet, er frå det første hundreåret. Dette er det i etterkant mange som har sett spørjeteikn ved. Men også dersom papyrane er frå det andre eller tredje hundreåret, er dei blant dei aller eldste kjente nytestamentlege handskrifta.

Det kan sjå ut til at me må venta eit år før funnet blir publisert. Ei alment akseptert datering er vel neppe mogleg før fragmenta er gjort offentleg tilgjengelege og fleire uavhengige forskarar har kunna vurdera dei.

Her er ein oversiktsartikkel hos Forbes 27.02.2012: Fragments of Mark’s Gospel May Date to 1st Century. Det norske (og seriøse) Forum for hellige skrifter kommenterer artikkelen slik:

Interessant artikkel om de ny manuskriptene som er funnet. På dette tidspunkt mener noen forskere at fragmentene fra Markusevangeliet kan dateres tilbake til ca. 100-150 e. Kr. Det eldste manuskriptet fra Markusevangeliet som hittil har vært kjent stammer fra P45 (ca. 200-250 e. Kr.). Store nyheter altså!

(via facebooksida til Forum for hellige skrifter)

Eldre enn Bibelen

Eg følgjer forskingsprosjektet  “‘Biblical’ Texts Older than the Bible” med interesse.

Eg set pris på at dei som står bak prosjektet, veit å bruka nettet til å skapa interesse for forskinga. Les meir på facebook og på bloggen deira. Sjå også nettsida til Torleif Elgvin.

NRK hadde nyleg eit oppslag om prosjektet:

Forsker på Dødehavsrullene

Et forskingsteam fra Universitet i Agder skal forske på upubliserte bibeltekster, som viser seg å være eldre enn Bibelen selv. (Les meir)

Lukke til, Årstein og Torleif!

Omsetjaren Hulda Garborg

Frå bokhylla

Hulda Garborg sin 150-års dag 22. februar 2012 blir sjølvsagt markert på Bryne.

Eg markerer dagen her på bloggen med å fokusera på at ho i tillegg til mykje anna, også omsette bøker til norsk.

I bokhylla mi står denne boka:

Lou Andreas-Salomé:

Henrik Ibsens kvindeskikkelser

Autoriseret oversættelse ved Hulda Garborg

Med et forord af Arne Garborg

Kristiania og Kjøbenhavn

Alb. Cammermeyers forlag 1893

Her er eit utdrag frå Arne Garborg sitt forord, skrive i Kolbotnen juni 1893:

Den Bog, som her fremlægges, er ikke en «Kritik», men en digterisk fortolkende Gjenfremstilling, gjennem hvilken de Ibsenske Skikkelser faar Liv paany samtidig med, at man virkelig lærer at forstaa dem.

Ialfald har jeg havt Udbytte af at læse Fru ANDREAS-SALOMÉ’s Bog. Jeg syntes den gav mig Ibsen engang til; – oprigtig talt havde jeg i det senere begyndt at finde ham temmelig ufattelig.

(…)

Forfatterinden, der ogsaa selv har optraadt digtende (Romanen: «Im Kampf um Gott»), er en af det moderne Tysklands aandfuldeste Kvinder, en mangeaarig Veninde af Digter-Tænkeren FRIEDRICH NIETZSCHE, om hvem hun med det første skal udgive en Bog, der imødeses med særlig Interesse. Hendes skjønne, schwungvolle Tysk har ikke været let at gjengive i vort nøgterne, rationalistiske Sprog; jeg tror dog, man vil finde Oversættelsen passabel.

Hulda Garborg (1862-1934) var ei allsidig kvinne. Her kan du lesa om henne:

Modell av tempelhøgda

Tempelhøgda i Jerusalem er viktig både i historisk og aktuelt perspektiv. Eg blir derfor interessert når eg les at ein gamal og interessant modell av tempelhøgda nå er utstilt i Christ Church, sentralt i Gamlebyen i Jerusalem.

Modellen, som er fire meter lang og tre meter brei, blei laga på 1800-talet av arkeologen Conrad Schick, ein av pionerane i arbeidet med Jerusalems arkeologi. Han kunne på den tida undersøkja delar av området som ikkje er tilgjengelege i dag.

Sjå bilete av modellen her: Friends of Conrad Schick

Haaretz skriv om saka:

Tiny model of Temple Mount returns to Jerusalem
140-year-old model on display near Jerusalem’s Jaffa Gate, after spending 138 in Basel, Switzerland.

(…) That’s because since Sunday, Christ Church has been displaying a model of the contentious sacred mount. The work has returned home after nearly a century and a half in Switzerland. (…)

«Every time they dug a hole in the Temple Mount, he ran there to examine it,» said Prof. Haim Goren of Tel Hai Academic College, an expert on Schick’s work. (…)

Like many of Schick’s models, this one had dozens of parts that could be dismantled to show inner, underground areas.

«It’s not only beautiful, it’s also an important research tool, because it was built by a man who visited every pit and understood the topography in a way we can’t fathom,» Gibson said.

Les meir

Eg er ikkje i tvil; neste gong eg er i Jerusalem veit eg kvar eg skal gå!

(via PaleoJudaica)

Korleis kan dei tru på ein som dei ikkje har høyrt om?

Notat til søndagens episteltekst: Rom 10,13-17

Teksten er henta frå eit større avsnitt der Paulus skriv om Guds veg med Israel, det vil i denne samanhengen seia det jødiske folket (Romarbrevet kap 9-11). Paulus fortel om korfor det er så viktig for han å forkynna evangeliet om Jesus for sine «sysken som er av same folket som eg» (9,3).

Paulus sine ord blir ofte i kristen forkynning brukt generelt om vitneteneste og misjon. Det er greitt. Men me skal ikkje gløyma at orda er skrive inn i ein samanheng og at Paulus allereie i innleiinga til brevet skriv at evangeliet er «ei Guds kraft til frelse for kvar den som trur, jøde først og så grekar» (1,16).

I samanheng med dette tar eg med eit innlegg eg nyleg har skrive for Helgedagen nr 1/2012, kyrkjelydsblad for Bryne, Time og Undheim sokn:

Immanuelkyrkja i Tel Aviv

Eg har besøkt Immanuelkyrkja i Jaffa, den gamle bydelen i Tel Aviv, fleire gonger. Men korfor har eg, og fleire med meg på Bryne, ein relasjon til denne kyrkja?

Det dreier seg om eit misjonsengasjement. Bryne kyrkjelyd har valt eit misjonsprosjekt der me vil vera med og bringa evangeliet om Jesus tilbake til folket og landet evangeliet opprinneleg kom frå. I dag er den kristne trua dessverre i liten grad kjent blant jødar i Israel. Gjennom misjonsprosjektet støttar me Israelsmisjonen sitt arbeide, konkretisert til kyrkjelyden i Immanuelkyrkja og return2sender, som er organisasjonen sitt arbeid med å skapa engasjement for misjon og forsoningsarbeid blant unge.

Det er mange som blir usikre når dei høyrer om Israelsmisjonen, for det er fleire norske organisasjonar som har ”Israel” med i namnet sitt og desse organsasjonane er ganske ulike. Nokre kallar seg profetiske, andre humanitære eller politiske organisasjonar. Støttar Bryne kyrkjelyd verkeleg ein slik organisasjon?

Det er viktig å seia at Den Norske Israelsmisjon ikkje har ei slik sjølvforståing. Dette er ein misjons-organisasjon som arbeider i samarbeid med Den norske kyrkja og som har fokus på det jødiske folket, hovudsakleg i Israel, men også i fleire andre land. Dessutan har organisasjonen eit spennande engasjement for forsoningsarbeid i den vanskelege konflikten i Midt-Austen.

Immanuelkyrkja verkar faktisk som ein magnet på mange jødar i Tel Aviv i dag. Dei veit ofte lite om den kristne trua, men dei er nysgjerrige på denne kyrkja som ligg i eit spesielt nabolag med historiske bygningar. Gjennom ei vanleg veke kjem mange menneske innom for å oppleva ”noko annleis”. Og kyrkja inviterer også til månadlege konsertar som interesserer mange. Immanuelkyrkja er open og tar i mot alle som kjem, uavhengig av tru og bakgrunn. Og i helga samlar ei samansett forsamling seg til gudsteneste; det dreier seg faktisk om menneske frå alle kontinent og frå ulike sosiale miljø, både jødar og ikkje-jødar. Sjølv om dei er ulike, har dei éin viktig ting felles; trua på Jesus som Messias.

Paulus skriv: ”Men korleis kan dei kalla på ein som dei ikkje trur på? Og korleis kan dei tru på ein som dei ikkje har høyrt om? Og korleis kan dei høyra utan at nokon forkynner?” (Rom 10,14). Desse orda er skrive i eit avsnitt der Paulus set fokus på det jødiske folket sitt behov for å kjenna Jesus (Rom 9-11).

 

Bibeldagen 2012

Såmannsøndagen 5. februar / Bibeldagen 

Bibelselskapet skriv:

Det er lange tradisjoner i de fleste kirkesamfunn og menigheter for å feire Såmannssøndagen eller lørdagen (sabbaten) som bibeldag i Norge. Bibeldagen 2012 har fokus på Etiopia.

Bibeltekstene som leses handler om Guds ord og hele gudstjenesten kan preges av vår takknemlighet til Gud for at vi gjennom mange hundre år har kunnet bruke Bibelen. Det er ingen selvfølge i andre deler av verden.  Derfor bruker vi også bibeldagen til å gi vår offergave til bibelarbeidet i andre land. For Bibelselskapet er det videre viktig å utfordre menighetene til å hjelpe folk i vårt eget land til å bruke Bibelen i hjem og familieliv. Dermed får vi tre konkrete målsettinger for bibeldagen:

• Takke for at vi har Bibelen
• Gi andre folk samme mulighet til å få bibler
• Hjelpe hverandre til å bruke Guds ord

Les meir om Bibeldagen og prosjektet i Etiopia her.

Bøker i Jerusalem

Eg interesserer meg for bøker. Gamle og nye bøker. Ser eg ein bokhandel eller eit antikvariat når eg er ute og reiser, kan du vera trygg på at eg gjer det eg kan for å gå inn og bruka tid der. Det gjeld også når eg er i Jerusalem.

Derfor likte eg artikkelen Top 5 Jerusalem bookstores som stod i Jerusalem Post sist veke. Skribenten rangerte butikkane slik:

  1. Book Gallery
  2. Steimatsky
  3. M. Pomeranz Bookseller
  4. Munther’s Book Shop
  5. Olam Qatan

Då eg var i Jerusalem i haustferien i fjor, budde eg på eit hotell like ved Book Gallery. Dermed fekk eg mitt første, men neppe det siste, besøk i denne butikken. Dette var verkeleg ein stad med atmosfære. Sjå nettsida deira her (også for online handel).

Besøket i Book Gallery førte elles til at eg hadde med meg ein godbit heim; George Adam Smith si Historical Geography of Jerusalem (bd 1) og  History of Jerusalem (bd 2) i eit opptrykk av originalutgåva frå 1907. Eit klassisk Jerusalemsverk!

(via BiblePlaces Blog)