Paulus kjem til Makedonia

17/11/2019
IMG_1968

Kavala. Foto: Arne Berge 2019

Apostelen Paulus kom til Makedonia ca år 50. Han kom då med båt frå Troas i Lilleasia, ei sjøreise han brukte to dagar på. Paulus og reisefølget hans gjekk i land i Neapolis, byen som i dag heiter Kavala.

Dette er omtalt slik i Apostelgjerningane (Apg):

Vi la ut frå Troas og segla beint til Samotrake, og dagen etter kom vi til Neapolis. (Apg 16,11)

Eg var innom Kavala då eg tidlegare i haust reiste i Paulus´ fotspor. Kavala ligg nordaust i Hellas, i den greske regionen Makedonia.

Paulus reiste frå Troas i Lilleasia til Neapolis i Makedonia og han kom dermed for første gong til det me kallar Europa. Det er slett ikkje sikkert at dette blei opplevd grensesprengande på Paulus si tid. Både Troas og Neapolis låg jo i Romarriket. Samtidig: Apg fortel faktisk at Paulus drog til Makedonia på bakgrunn av ei spesiell openberring, eit syn, som formidla nettopp denne reisa som eit kall:

8 Så drog dei gjennom Mysia og kom ned til Troas.  9 Om natta hadde Paulus eit syn. Han såg ein makedonar som stod og kalla på han og bad: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» 10 Då han hadde hatt dette synet, prøvde vi straks å fara til Makedonia, for vi skjøna at Gud hadde kalla oss til å forkynna evangeliet der. (Apg 16,8-10)

Var Paulus si forkynning i Makedonia den første forkynninga av det kristne evangeliet «på europeisk jord»? Det veit me ikkje. Men det var i alle høve første gong Paulus sjølv var på det me i dag kallar det europeiske kontinentet. Det er elles ikkje kjent når det for første gang kom kristne til Roma. Paulus skreiv få år seinare (ca år 57) Romarbrevet til ei allereie etablert kristen forsamling som ikkje hadde utgangspunkt i verksemda hans.

Tilbake til synet som blei opplevd som eit kall til å forkynna i Makedonia. Det neste bildet viser eit Paulusmonument utanfor ei kyrkje i sentrum av Kavala. Mosaikken framstillar den sovande Paulus (til venstre), synet av makedonaren (i midten) og Paulus som går i land på eit nytt kontinent (til høgre). Makedonaren er framstilt i romerske klede.

Teksten om då Paulus følgte kallet og reiste til Makedonia, er det første av fleire «vi-avsnitt» i Apostelgjerningane, sjå Apg 16,10 i det siterte avsnittet. Betyr det at Lukas, som truleg skreiv Apg, her skriv om ei reise han sjølv var med på? Er det mogleg å tenka seg at Lukas, som var grekar, har skrive seg sjølv inn i teksten her?

IMG_1971

Paulus-monumentet i Kavala. Foto:Arne Berge 2019

Kavala er ein flott by med ei god hamn. Byen kan blant anna visa fram ein gamal og imponerande akvedukt som går rett gjennom sentrum. Men obs: akvedukten er ikkje frå romersk tid, slik det står i nokre oppslagsverk. Den blei bygd under sultanen Suleiman den store på 1500-talet. Byen er elles mest kjent for sin omfattande tobakk-produksjon og for å vera heimstaden til Mohammed Ali (1769-1849) som grunnla eit dynasti i Egypt på 1800-talet.

IMG_1973

Akvedukten i Kavala. Foto: Arne Berge 2019

Hamna i Kavala. Foto: Arne Berge 2008


Filips grav i Hierapolis

27/09/2019
IMG_1529

Apostelen Filips grav. Foto: Arne Berge 2019

Eg var nyleg på studietur i Vest-Tyrkia, og ein av stadane me besøkte, var Hierapolis / Pamukkale. Eg hadde vore her eit par gonger før, men det var så langt tilbake som i 2005. Etter den tid er det her gjort eit arkeologisk funn som eg syns er svært interessant; i 2011 blei apostelen Filips grav funnen i ein kyrkjeruin nær Filips martyrium, staden der han etter tradisjonen blei korsfesta.

Filips martyrium og gravkyrkje ligg i bakkane ovanfor det romerske teateret i den gamle byen Hierapolis.

Den kristne misjonen nådde tidleg fram til Lykosdalen med dei tre nabobyane Hierapolis, Laodikea og Kolossai. Allereie på 50-talet, ca 25 år etter Jesu død og oppstode, er byane omtalt i Kolossarbrevet (Kol 4,12-13). Epafras hadde truleg møtt den kristne trua hos Paulus i Tyrannusskulen i Efesos (Apg 19,8-10). Epafras blir av nokre kalla Lykosdalens «apostel».

Det er likevel apostelen Filip som først og fremst blir knytt til den tidlege kyrkja i Hierapolis. Han kom kanskje hit på slutten av 60-talet eller på 70-talet, og tradisjonen seier at han blei martyr ved å bli korsfesta opp-ned i år 80.

Ruinane etter bygningen som blir kalla Filips martyrium, har lenge vore kjent. Fagfolk rekna også med at sjølve grava var innanfor denne ruinen. Men i 2011 fann arkeologer grava i ein kyrkjeruin like nedanfor martyriet.

Les Biblical Archaeology Society sin omtale av funnet og staden: Tomb of Apostle Philip Found.

NRK viste i desember 2011 ein dokumentar om funnet av grava. Her kjem det fram at norske arkeologar var aktivt med i utgravingane. Les NRKs omtale av programmet: Se NRKs unike bilder fra apostelen Filips grav.

For dei spesielt interesserte: Det omtalte seglet med bilde av Filip mellom grava og martyriet, er interessant. På informasjonstavla på staden (på eitt av bilda under) og i Biblical Archaelogy Society sin omtale av funnet, blir det oppgitt at det er frå 6. hundreår. Men Virginia Museum of Fine Arts, som har originalen, oppgir at det er koptisk og frå 8. hundreår! Her er det noko eg ikkje forstår!

IMG_1515

Steinbenkane i gravkammeret. Foto: Arne Berge 2019

 

IMG_1527

Apostelen Filips martyrium. Foto: Arne Berge 2019

Eg tar også med teksten på eit par av informasjonstavlene på staden, med omtale gravkyrkja og martyriet.

IMG_1513

Informasjonstavle, Filips gravkyrkje. Foto: Arne Berge 2019

IMG_1519

Informasjonstavle, Filips martyrium. Foto: Arne Berge 2019


Megiddo-mosaikken skal bli tilgjengeleg

04/03/2018
1.5866475.1557383653

Foto: Dr. Yotam Tepper

Megiddo-fengselet i Galilea skal avviklast. Dette opnar for at staden kan bli gjort om til ein arkeologisk park. Her er det funne ein stor golvmosaikk som skal vera frå ca år 230, med tekst som omtalar Jesus som Gud.

Det var avisa Haaretz som denne veka kom med nyheita om at Megiddo-mosaikken skal bli gjort tilgjengeleg. Eg ser fram til å kunna reisa innom denne staden!

Funnet av mosaikken er svært interessant sett frå kristent perspektiv. Kanskje dreier det seg om eit tidleg kristent kyrkjebygg. Kanskje dreier det seg heller om ei såkalla huskyrkje, eit rom for kristen tilbeding i eit privathus. Og ikkje nok med det; funnet skal i følgje skribenten også visa at romerske soldatar eller offiserar her kanskje kan ha vore opne kristne allereie på 200-talet.

A Jew, an Early Christian and a Roman Meet in Archaeological Park to Be Built on Evacuated Prison

‘God Jesus Christ’ mosaic, ancient Jewish-Samaritan village of Othnay and Roman command center in Galilee park replacing Megiddo Prison; inmates to move to huge new facility

A prison built by the British on an archaeological site in northern Israel in the 1940s is finally going to be evacuated. The walls and barbed wire of Megiddo Prison will be replaced with an archaeological park featuring one of the earliest-known houses of Christian worship, which was found in the ancient Jewish village of Kefar Othnay (a.k.a. Kfar Otnai), as well as the remains of a vast Roman army base across the Qeni river, Megiddo Regional Council announced this week.

(…)

The salvage excavation, following earlier surveys and conducted from 2003 by Tepper (then affiliated with Tel Aviv University) and the Israel Antiquities Authority – identified ruins in the prison grounds as the Jewish and Samaritan village of Othnay, mentioned in Jewish sources as existing from the first to the fourth centuries, and a large structure that seems to have been a pre-church house of Christian worship, as well as unexpected clues about the complicated nature of early Christianity. Such as, maybe the Roman army wasn’t entirely negative about the upstart religion after all.

(…)

Dated to the year 230, very early in the Christian era, the mosaic bears three inscriptions in ancient Greek – one explicitly calling Jesus a deity.

The god-loving Akeptous has offered the table to God Jesus Christ as a memorial,” the writing says, in black tesserae letters 7.5 to 9 centimeters in height. Akeptous is believed to be the name of a woman who paid for a communion table that probably served for the Eucharist ceremony.

Les meir

Eg har tidlegare skrive om funnet, men ikkje hatt håp om at det skulle bli gjort tilgjengeleg. Sjå notatet Kyrkjefunnet ved Megiddo frå 2009, med lenker til tidlegare notat.

Oppdatert 04.03.2018


Filippi – gresk by og romersk koloni

07/11/2017

Forum i Filippi. Foto: Arne Berge 2008

Eg har nettopp lese artikkelen How “Roman” Was First Century Philippi? på bloggen Reading Acts. Phil Long som skriv bloggen, gir eit nyansert svar på spørsmålet og konkluderer slik:

At the time of Paul’s visit to the city, Philippi was a moderately sized Greek city with a strong Roman influence.

Eg syns det er interessant å arbeida med Paulus sin misjonsverksemd i Filippi, der han grunnla den første kristne forsamlinga i Europa ca år 50 (Apg 16,11 ff), og med brevet til filipparane, skrive nokre få år seinare. Eit av dei første notata her på bloggen (datert januar 2005) handla om inntrykk frå ein tur til Filippi.

Eg fann fram Phil Longs artikkel då eg i dag kikka gjennom Biblical Studies Carnival for October 2017 på bloggen Doug Chaplin. Musings of a Christian humanist.

Bildet over er frå det romerske torget (Forum) der Paulus og Silas blei ført fram for dei romerske domarane (Apg 16,20). Torget er ein stor hellelagt plass på ca 100 x 50 meter. Bak torget ligg dei mektige ruinane etter ei kyrkje frå ca 550 (Basilika B).

Eg tar også med nokre fleire bilde frå Filippi. Det neste bildet viser den steinsette romerske hovudvegen Via Egnatia som går langs torget (til venstre i bildet).

Via Egnatia, ved Forum i Filippi. Foto: Arne Berge 2008

Så tar eg med eit par bilde frå «Lydias dåpsplass» vest for ruinane etter byen, der Via Egnatia kryssa Gangites-elva. Her kom Paulus til ein bønestad (evt ein synagoge), jfr Apg 16,13 ff. Nå er det laga ein fin dåpsstad med amfi på staden, og det er også eit dåpskapell like ved.

Lydias dåpsplass, Filippi. Foto: Arne Berge 2008.

Lydias dåpskapell, Filippi. Foto: Arne Berge 2008

Sjå óg notatet Paulus som misjonær.


Ein «ny» Titusbue i Roma

20/03/2017

Arkeologar har funne restar etter ein annan og større Titusbue enn den kjente Titusbuen som står på Forum Romanum i Roma. Funnet er gjort ved Circus Maximus. Buen blei bygd som minnesmerke etter sigeren over jødane og øydelegginga av Jerusalem i år 70.

Det er Haaretz som skriv om dette i dag:

Second Monumental Arch of Titus Celebrating Victory over Jews Found in Rome. 

Arch unearthed at the entrance of the Circus Maximus was built by Titus» brother Domitian, boasting of how the Romans had done the undoable and «subdued the Jews».
read more: http://www.haaretz.com/archaeology/1.778103

Her er eit lite utdrag:

Actually, scholars had long suspected the existence of the second Arch of Titus, from depictions in ancient maps and Roman art, but its remains only came to light over a decade-long archaeological dig at the southern end of the Circus Maximus, which reopened to the public late last year.

Experts now have a good idea of how the arch would have looked like. At a width of 17 meters and a height of more than 10 meters, the massive triple arch was much larger than its single-gated counterpart on the Palatine. Decorated with a bronze statue of Titus driving a four-horse chariot, just like the ones that raced in the circus, it was the first major sight for visitors entering the city from the south, and a key landmark under which military parades and religious processions would pass.

The two arches would have had slightly different purposes, says Buonfiglio: The one on the Palatine was more a monument to Titus, marking his post-mortem deification. The arch in the circus “was a proper triumphal arch” commemorating his victory over the Jews, the archaeologist explains.
read more: http://www.haaretz.com/archaeology/1.778103

(via PaleoJudaica)


Golvfliser frå tempelplassen

14/09/2016

Restar av farga golvfliser frå tempelplassen i Jerusalem er nå sett saman til fascinerande eksempel på koss eit flislagt golv i eller ved tempelet på Jesu tid, kan ha sett ut.

Herodes sitt tempel og tempelplassen i Jerusalem var eit av dei største praktbygg i Romarriket. Staden er også sentral i Det nye testamentet. Eg syns at alt som kan kasta lys over koss det såg ut der, er av stor interesse.

Dei farga flisene med geometriske mønster blei presenterte på ein konferanse i forrige veke. Her er eit utdrag frå pressemeldinga som blei sendt ut i forkant av konferansen:

For the First Time, Archeologists Restore Flooring from Second Temple Courtyard in Jerusalem

Tiles uncovered during sifting of earth originating on Temple Mount (…)

To date, approximately 600 colored stone floor tile segments have been uncovered, with more than 100 of them definitively dated to the Herodian Second Temple period. This style of flooring is consistent with those found in Herod’s palaces at Masada, Herodian, and Jericho among others, as well as in majestic palaces and villas in Italy, also attributed to the time of Herod. The tile segments, mostly imported from Asia Minor, Greece, Tunisia and Egypt, were created from polished multicolored stones cut in a variety of geometric shapes. A key characteristic of the Herodian tiles is their size, which corresponds to the Roman foot, approximately 29.6 cm.

Nå skriv Dr. Leen Ritmeyer ei vurdering og viser interessante bilde på bloggen sin:

Flooring from the Temple Mount in Jerusalem

(…)

The question that remains unanswered is, where on the Temple Mount were such floors laid? The description of Josephus in War 5.193 was quoted: “The open court was from end to end variegated with paving of all manner of stones.” Does this refer to these opus sectile floors?

(…)

All the known opus sectile floors were laid indoors and not outdoors. These delicately constructed floors would not have survived long outside in the sometimes harsh Mediterranean climate. We suggest therefore that they came from the interior of some of the many buildings that surrounded the Temple and/or from under the colonnades around the smaller courts.

 


Mosaikken frå Lod

20/01/2011

I 1996 blei det funne nokre flotte romerske mosaikkbilete i Lod nær Tel Aviv. I desse dagar skal noko av dette visast fram på utstillingar i USA, og kritikaren James Gardner skriv i den samanheng om mosaikken frå Lod i The Wall Street Journal.

Lod er kjent frå bibelsk tid. I Apg 9,32-35 blir det fortalt om at Peter gjorde eit under her og at dette førte til at folket i byen vende om til Herren. Dette var før byen blei øydelagt i år 66 under Den jødiske krigen. Dei omtalte mosaikkfunna er frå ei seinare tid, ca år 300.

Her er eit utdrag frå artikkelen i The Wall Street Journal:

A Dining Room’s Feast for the Eyes

In 1996 a highway was being constructed in Lod, a town 10 miles southeast of Tel Aviv, when, as so often happens in those parts, the workers came upon an ancient and heretofore unknown archaeological site. Naturally all work stopped at once, a bevy of specialists, led by Dr. Miriam Avissar, was called in and, a few months later, a wonder was announced to the world.

The most conspicuous component of the excavations was a merchant’s house from about A.D. 300. Discovered therein was the nearly intact mosaic floor of a dining room.

(…)

Anciently known as Lydda, Lod was destroyed by Roman soldiers during the Jewish Wars in A.D. 66. Refounded by the emperor Hadrian as Diospolis some 60 years later, it fell to Muslim invaders in A.D. 636. Probably we will never know anything about the owner of the house in Lod. Whether he was a Roman or a native of Roman- occupied Judaea is unclear. It is equally uncertain whether he was Christian, Jewish or pagan. What is evident is that, at a time when Christianity was becoming the dominant creed of the Roman Empire, there is nothing visibly religious about the recently unearthed floor.

(les meir)

(via PaleoJudaica)


%d bloggarar likar dette: